Hvor mye skal "kjærligheten" få bestemme?

[AnonymBruker]

Alle sier at man må ha "de riktige følelsene" for noen, men hva gjør man når "de riktige følelsene" er det eneste som mangler?

Jeg har møtt den perfekte mann. Han er snill, omtenksom, trofast, kjærlig, tålmodig. Han er absolutt alt man kan drømme om i en mann, men jeg bare er ikke forelsket i ham. På den ene siden føles det som jeg burde dumpe ham, siden jeg faktisk ikke er forelsket, men på den annen side synes jeg det virker helt sinnsykt å skulle dumpe denne mannen. Det er ingenting som mangler, ingenting jeg trenger eller vil ha som han ikke innehar.

Er det egentlig den riktige avgjørelsen å avslutte dette?

Anonym poster: efa25e56ebc96e50e8256d1475008c8f

[Guybrush]

Erfaringsmessig, er du en av de som får følelser med en gang? Eller over tid? Har du gitt deg selv muligheten til å utvikle følelser? Og hva legger du egentlig i følelser? Ser noen søker etter den betattheten/forelskelsen med voldsomme følelser og hormoner som man kan oppleve i begynnelsen og tror denne vil vare evig

Har du hatt gode erfaringer fra tidligere forhold? Hva var det som funka/ikke funka de gangene?

Poenget er vel at det må du finne ut selv, men at man kan bruke erfaring på godt og vondt fra tidligere. Hvis du nå har begynt å tvile og grubler fælt på dette kan du være sikker på at han merker dette og kan oppleve dette negativt om du bruker for lang tid.

[Gjest Svampebob1]

Alle sier at man må ha "de riktige følelsene" for noen, men hva gjør man når "de riktige følelsene" er det eneste som mangler?

Anonym poster: efa25e56ebc96e50e8256d1475008c8f

Det er jo noen som starter forhold med folk av praktiske grunner i stedet for følelsesmessige også.

Det er kun du som vet svaret på dette. Velg det som er mest viktig for deg.

Jeg har ikke sex med noen engang med mindre det er bra med følelser til stede. Men det er meg da..

Endret 9. juli 2012 av Svampebob1

[AnonymBruker]

Takk for gode råd Guybrush, du sier mye klokt. Jeg tror nok dessverre han har merket det ja, for jeg synes det virker som han klamrer seg fast litt, men det er også noe av grunnen til at jeg føler at jeg må finne ut av dette nå. Jeg må enten slippe taket og la ham slutte å lure, eller faktisk bestemme meg for at det skal være oss og da la ham slippe å være usikker mer.

Jeg kan faktisk ikke svare på hva det er som funket tidligere. På mange måter er han veldig lik min ex, bare at jeg i mitt forrige forhold var hodestups forelsket. Jeg var ganske interessert i han her på starten, men det har liksom dabbet av litt og ikke kommet tilbake. Dette er forholdsvis nytt også, hvis det er relevant, har kun datet i et par måneder.

Anonym poster: 576bad742c76956caa1c79a014be7904

[Guybrush]

Takk for gode råd Guybrush, du sier mye klokt. Jeg tror nok dessverre han har merket det ja, for jeg synes det virker som han klamrer seg fast litt, men det er også noe av grunnen til at jeg føler at jeg må finne ut av dette nå. Jeg må enten slippe taket og la ham slutte å lure, eller faktisk bestemme meg for at det skal være oss og da la ham slippe å være usikker mer.

Jeg kan faktisk ikke svare på hva det er som funket tidligere. På mange måter er han veldig lik min ex, bare at jeg i mitt forrige forhold var hodestups forelsket. Jeg var ganske interessert i han her på starten, men det har liksom dabbet av litt og ikke kommet tilbake. Dette er forholdsvis nytt også, hvis det er relevant, har kun datet i et par måneder.

Anonym poster: 576bad742c76956caa1c79a014be7904

Fra en som har vært litt der selv, altså vært den andre parten i en tilsvarende situasjon - kan jeg nok si at det er mye som farer gjennom hodet hans nå. Er man i noe som virker bra og ting går flott så er det lett å få noia og lettere panikk når man merker den andre helt plutselig virker å trekke seg. Uansett hvordan man vrir og vender pådet - om du ikke finner disse følelsene og bestemmer deg for å trekke deg så blir det kjipt uansett.

[Knirke]

Han må bare spille litt kostbar først, så vips er du forelsket Sånn funker det for meg ihvertfall. Er fyren for lett tilgjengelig så blir det bare mas

På godt norsk: The thrill of the hunt

[AnonymBruker]

Han må bare spille litt kostbar først, så vips er du forelsket Sånn funker det for meg ihvertfall. Er fyren for lett tilgjengelig så blir det bare mas

På godt norsk: The thrill of the hunt

En velkjent teori, men det er ikke sånn jeg pleier å være. Jeg liger trygghet og stabilitet, jeg, så å gjøre seg kostbar fører nok ikke til noe sterkere følelser fra min side..

Anonym poster: 576bad742c76956caa1c79a014be7904

[Sweet77]

Om du ikke er forelsket i ham, så vil han etter hvert føle at noe mangler, selv om du blir.

Om han er så ålreit som du sier, bør du gjøre opp med deg selv om du ønsker en slik framtid for ham. Han kan helt sikkert finne seg en dame som ogdå vil være forelsket i ham, jeg syns det er ganske egoistisk å "velge bort" dette for ham.

[Gjest Janus]

Hvor lenge har du kjent mannen? Jeg har lest om historier her inne hvor det tok tid før følelsene kom, men jeg mistenker at dette ikke er noe som skjer veldig ofte.

Om du nettop har møtt han, så kan du vel gi det litt tid og se hva som skjer?

Men om du virkelig ikke føler noen tiltrekning, selv om han er bra på "papiret", så er det kanskje ikke noen vits.

Ellers:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=674001

[Elizia]

Må si jeg kjenner igjen med i det ts skriver. Har også møtt en på papiret fantastisk mann med alle de kvalitetene som jeg lenge har lett etter. Men er ikke hals over hodet forelska i han. Er usikker og forvirret over det. Men har bestemt meg for å gi det litt mere tid og føler jeg det slik også om et par mnd, må jeg bare la han gå. Han vet at jeg er usikker, og han presser meg ikke. Men det kan være at han fortjener ei som er bedre enn meg...

[AnonymBruker]

Før var jeg sånn at jeg ble lett hodestups forelsket og forelskelsene var veldig altoppslukende. Så var jeg i et veldig vanskelig ekteskap, der jeg til slutt innså at det mannen min drev med var vold. Etter dette føler jeg selv at jeg har forandret meg. Jeg er kommet meg ut av ekteskapet, og har nå ny kjæreste.

Det tok en god stund før jeg forelsket meg, men jeg har alltid likt å være sammen med ham, og følte i begynnelsen mer på følelsen av å ha kommet "hjem" enn forelskelse. Nå som vi er kjærester, føler jeg forelskelse, men fremdeles ikke den altoppslukende, intense forelskelsen jeg hadde før.

Jeg følte dog hele tiden at jeg kunne bli forelsket, om jeg bare tok meg tiden til det og turde. Føler du noe sånt?

Ellers vil jeg si at et par måneder er ganske kort tid. Jeg ville nok gitt det mer tid i hvert fall.

Anonym poster: f02984c7bdad11b4c9737c57711a2b9b

[AnonymBruker]

Før var jeg sånn at jeg ble lett hodestups forelsket og forelskelsene var veldig altoppslukende. Så var jeg i et veldig vanskelig ekteskap, der jeg til slutt innså at det mannen min drev med var vold. Etter dette føler jeg selv at jeg har forandret meg. Jeg er kommet meg ut av ekteskapet, og har nå ny kjæreste.

Det tok en god stund før jeg forelsket meg, men jeg har alltid likt å være sammen med ham, og følte i begynnelsen mer på følelsen av å ha kommet "hjem" enn forelskelse. Nå som vi er kjærester, føler jeg forelskelse, men fremdeles ikke den altoppslukende, intense forelskelsen jeg hadde før.

Jeg følte dog hele tiden at jeg kunne bli forelsket, om jeg bare tok meg tiden til det og turde. Føler du noe sånt?

Ellers vil jeg si at et par måneder er ganske kort tid. Jeg ville nok gitt det mer tid i hvert fall.

Anonym poster: f02984c7bdad11b4c9737c57711a2b9b

Tror mange blir slik. Man blir eldre og man har opplevd ting som gjør at denne altoppsluktende "greia" man følte før ikke blir helt på samme viset. Mye kanskje fordi man oppdaget at det var delvis bullshit? Bedre å føle noe kraftig over tid enn et bluss som bare forsvinner. Men selvsagt - alle må finne det som er rett for seg selv.

Anonym poster: 643a55c7c8eee120adffbc8fba5ac3ca

[AnonymBruker]

Han er nok rett og slett for snill og forutsigbar for deg ts. Jeg kjenner meg litt igjen i han, for det er slik jeg pleie å oppføre meg før (som mann), men det fungerer dårlig i lengden. Nå har jeg blitt mer kompromissløs i dating/forhold, og jeg merker mye større interesse nå enn tidligere

Nei, jeg mener du bør la han gå, han fortjener å finne seg noen som er interessert i han. Jeg hadde hvertfall avsluttet for lenge siden om jeg hadde vært han.

Anonym poster: f65106ce18f2848924e7f95d71b9daf8