Har du lett for å hate / lett for å tilgi?

[Gjest Carolinka]

Bare noen tanker...

Synes mennesker hater for mye...

For mye hat og for lite kjærlighet, forståelse og aksept. Kanskje spesielt vanskelig er det å "ha forståelse" for ting man ikke forstår. F.eks. drapsterrorister og pedofile etc.

Er du en av dem som ønsker en person grusomt vondt når du hører om en grusom handling personen har gjort?

På Facebook og i div. medier hagler det gjerne groteske slengkommentarer om skade og død, når det henvises til en nyhetssak der noen har gjort en stygg ugjerning. Synes slikt er trist, jeg...:\

Forståelig er det, men hvem er vi til å dømme andre mennesker som udyr? Hvorfor mener vi at folk som gjør handlinger så grusomme som vi selv ikke har gjort, er udyr og fortjener henging og lemlestelse? Er ikke alle en del av naturen og evt. et produkt av den verden og kulturen dem lever i?

Folks seksuelle legning f.eks.... Det kan ikke kontrolleres. Hvordan skal en pedofil person søke hjelp om alle hater ham/henne? Har tenkt på det flere ganger, hva samfunnets fordommer gjør med en pedofil. Det må være helt grusomt å erkjenne med seg selv at man er pedofil. Kanskje flere av dem har tatt selvmord.

De fleste pedofile er jo ikke overgripere, og vil aldri i sitt liv røre et barn. Og jeg tror mange overgrip kunne vært unngått om bare de pedofile fikk løst opp i følelsene sine og kunne hatt noen å snakke med, istedet for å tulle seg ned i et ensomt mørke hvor farlige ting kan skje... De tør ikke henvende seg til venner, familie og psykologer i frykt for hvordan de vil bli møtt.

Hvordan ville du reagert hvis en venn eller familiemedlem kom til deg i tristhet å ba om å få åpne hjertet sitt til deg om sin pedofili? Jeg ville tatt i mot personen med åpent hjerte, jeg <3. Selv om jeg forakter overgrip. For alt vi vet kan vi kjenne slike personer.

Om man blir vitne til en grusom handling der og da, så vil mange av oss forsvare den forsvarsløse. Bra det.

Men hva hjelper det å hevne seg på personen i ettertid? Hva hjelper det om vi hadde hatt dødssstraff eller hadde hatt lov til å "knuse kneskålene" på noen vi fant oss følelsesmessig støtt av pga deres handlinger?

[Gjest Corto Maltese]

Jeg tilgir så og så aldri.

[AnonymBruker]

Jeg forsøker etter beste evne å tilgi og elske (disse to tror jeg går mye for det samme) alle mennesker. Jeg tenker som så:

Ingen mennesker velger å bli født, ingen velger sine foreldre eller familie, hvilket samfunn og hvor på kloden de skal bli til. Ingen velger genetikken som skal kode for hjernen og dens funksjoner og personlighetstrekk. Ingen velger hvilke ytre omstendigheter som skal forme denne hjernen fra begynnelsen av. Når hjernen er moden til å ta sine egne valg, er alle valgene et produkt av disse tidligere faktorene (genetikk og omgivelser). Derfor stiller jeg ingen mennesker ansvarlig for sine handlinger. Oppsummert: Alle valg er et resultat av et individs hjerne. Individets hjerne er et resultat av omgivelser individet ikke har hatt noen kontroll over. Ergo blir det vanskelig for meg å stille mennesker ansvarlige for valgene de tar.

Det høres fullstendig absurd ut for noen som aldri har vært inne på denne tankegangen før, men dette hjelper meg faktisk til å kunne tilgi og elske mennesker til tross for deres "defekter".

Men. Selvsagt kan vi ikke bygge et samfunn på det å tilgi og elske mennesker for at "de i grunn ikke kan gjøre noe fra eller til". Vi har nødt til å ha et rettssystem som er til det beste for alle: En form for straff som skal avskrekke mennesker fra å krenke andre menneskers rettigheter. Så rent juridisk må vi holde mennesker ansvarlig for sine handlinger hvis vi skal skape et stabilt samfunn. Straffelov og fengsler må vi ha, for å: Avskrekke mennesker fra å gjøre kriminalitet, adskille kriminelle fra samfunnet, og for å tilfredsstille ofrenes ønsker om hevn (dette er en instinktiv lyst hos alle mennesker). Håper dere ser forskjellen på dette og det å "gjøre vondt mot den som har gjort vondt fordi h*n fortjener å lide".

Det går ikke an å velge å elske eller velge å tilgi, disse følelsene må lokkes frem via funksjoner som ligger dypere i hjernen (eller hjertet, som noen vil kalle det). Jeg tror empati er et nøkkelord her. Det å sette seg inn i andre menneskers situasjon og faktisk forstå at det ikke er et eneske menneske på denne kloden som i bunn og grunn kan stilles ansvarlig for sine valg og handlinger. Vi er alle velsignet eller forbannet av våre omgivelser.

Anonym poster: 988ac0e2d8d326ef243744a938c02a31

[AnonymBruker]

Bare noen tanker...

Synes mennesker hater for mye...

For mye hat og for lite kjærlighet, forståelse og aksept. Kanskje spesielt vanskelig er det å "ha forståelse" for ting man ikke forstår. F.eks. drapsterrorister og pedofile etc.

Er du en av dem som ønsker en person grusomt vondt når du hører om en grusom handling personen har gjort?

På Facebook og i div. medier hagler det gjerne groteske slengkommentarer om skade og død, når det henvises til en nyhetssak der noen har gjort en stygg ugjerning. Synes slikt er trist, jeg...:\

Forståelig er det, men hvem er vi til å dømme andre mennesker som udyr? Hvorfor mener vi at folk som gjør handlinger så grusomme som vi selv ikke har gjort, er udyr og fortjener henging og lemlestelse? Er ikke alle en del av naturen og evt. et produkt av den verden og kulturen dem lever i?

Folks seksuelle legning f.eks.... Det kan ikke kontrolleres. Hvordan skal en pedofil person søke hjelp om alle hater ham/henne? Har tenkt på det flere ganger, hva samfunnets fordommer gjør med en pedofil. Det må være helt grusomt å erkjenne med seg selv at man er pedofil. Kanskje flere av dem har tatt selvmord.

De fleste pedofile er jo ikke overgripere, og vil aldri i sitt liv røre et barn. Og jeg tror mange overgrip kunne vært unngått om bare de pedofile fikk løst opp i følelsene sine og kunne hatt noen å snakke med, istedet for å tulle seg ned i et ensomt mørke hvor farlige ting kan skje... De tør ikke henvende seg til venner, familie og psykologer i frykt for hvordan de vil bli møtt.

Hvordan ville du reagert hvis en venn eller familiemedlem kom til deg i tristhet å ba om å få åpne hjertet sitt til deg om sin pedofili? Jeg ville tatt i mot personen med åpent hjerte, jeg <3. Selv om jeg forakter overgrip. For alt vi vet kan vi kjenne slike personer.

Om man blir vitne til en grusom handling der og da, så vil mange av oss forsvare den forsvarsløse. Bra det.

Men hva hjelper det å hevne seg på personen i ettertid? Hva hjelper det om vi hadde hatt dødssstraff eller hadde hatt lov til å "knuse kneskålene" på noen vi fant oss følelsesmessig støtt av pga deres handlinger?

Jeg lar rettsvesenet ordne opp i staffen de skal ha. Det er demokratiet vi har.

Om det var en i fam. som kom til meg og fortalte at han var tiltrukket av barn,men ikke hadde gjort noe, så ville jeg bedt innstendig om at personen søker hjelp. Gjerne med bistand av meg.

Nei, mange har ikke gjort noe,men de fleste vil det en dag.

Jeg har ikke villet tilgitt en pedofol etter et overgrep.

Hva syns du om en pedofil forgrep seg på din 4 årige datter,og han er en lekning av deg?

Ødelagt en unge. Det kan være din bror, din far, din samboer.

Jeg har kuttet kontakten,latt rettsvesenet ordnet opp i det, men han skulle aldri fått frem for å flytte tilbake.

Anonym poster: 401c6856db4055b7562a10b599037618

[AnonymBruker]

Bare noen tanker...

Synes mennesker hater for mye...

For mye hat og for lite kjærlighet, forståelse og aksept. Kanskje spesielt vanskelig er det å "ha forståelse" for ting man ikke forstår. F.eks. drapsterrorister og pedofile etc.

Er du en av dem som ønsker en person grusomt vondt når du hører om en grusom handling personen har gjort?

På Facebook og i div. medier hagler det gjerne groteske slengkommentarer om skade og død, når det henvises til en nyhetssak der noen har gjort en stygg ugjerning. Synes slikt er trist, jeg...:\

Forståelig er det, men hvem er vi til å dømme andre mennesker som udyr? Hvorfor mener vi at folk som gjør handlinger så grusomme som vi selv ikke har gjort, er udyr og fortjener henging og lemlestelse? Er ikke alle en del av naturen og evt. et produkt av den verden og kulturen dem lever i?

Folks seksuelle legning f.eks.... Det kan ikke kontrolleres. Hvordan skal en pedofil person søke hjelp om alle hater ham/henne? Har tenkt på det flere ganger, hva samfunnets fordommer gjør med en pedofil. Det må være helt grusomt å erkjenne med seg selv at man er pedofil. Kanskje flere av dem har tatt selvmord.

De fleste pedofile er jo ikke overgripere, og vil aldri i sitt liv røre et barn. Og jeg tror mange overgrip kunne vært unngått om bare de pedofile fikk løst opp i følelsene sine og kunne hatt noen å snakke med, istedet for å tulle seg ned i et ensomt mørke hvor farlige ting kan skje... De tør ikke henvende seg til venner, familie og psykologer i frykt for hvordan de vil bli møtt.

Hvordan ville du reagert hvis en venn eller familiemedlem kom til deg i tristhet å ba om å få åpne hjertet sitt til deg om sin pedofili? Jeg ville tatt i mot personen med åpent hjerte, jeg <3. Selv om jeg forakter overgrip. For alt vi vet kan vi kjenne slike personer.

Om man blir vitne til en grusom handling der og da, så vil mange av oss forsvare den forsvarsløse. Bra det.

Men hva hjelper det å hevne seg på personen i ettertid? Hva hjelper det om vi hadde hatt dødssstraff eller hadde hatt lov til å "knuse kneskålene" på noen vi fant oss følelsesmessig støtt av pga deres handlinger?

Anonym poster: 401c6856db4055b7562a10b599037618

[Gjest Starlit]

Jeg har vansker for å tilgi noen som har gjort noe vondt og sårende med vitende og vilje

Føler ikke at de fortjener min tilgivelse, så slik er det bare.

Jeg har sett deres sanne jeg, og da kan man jo ikke stole på dem.

[Gjest foremma]

"forgive them, but never forget"

Lever litt etter den, jeg

[Honnikorn]

Husk at man kan godt være pedofil uten å utføre pedofile handlinger. Bare som et lite apropos.

[Braindead]

Jeg er såpass ufullkommen selv, at jeg tilgir litt for lett.

[Slimda]

Ser dere nevner Pedofili her.

Husk at kriteriet for å være pedofil, er å bli tent av barn. Det har absolutt ingenting med overgrep å gjøre.

Kort fortalt. En pedofil trenger ikke nødvendigvis å ha begått overgrep for å være pedofil, på lik linje med en heterofil trenger ikke nødvendigvis å ha hatt sex for å være heterofil.

[Gjest Carolinka]

Til innlegg nr. 3 AnonymBruker.

Bra innlegg, Anonym.

Ja, om vi er ansvarlig for våre handlinger er vel et filosofisk spm. med delte meninger. Vi er vel ansvarlige på en måte, så lenge vi forstår forskjellen på rett og galt, men oppbyggelsene og tilbøyelighetene i hjernen har vi jo ikke bygget selv.

Men jeg tror på rett og galt, og at der finnes en "sann" menneskelig moral og essens som er riktig for alle. Det som går på å behage seg selv og den sosiale gruppen man er en del av. Alle vet jo at f.eks. å være sint er en ubehagelig ting - og å utvikle seg fra å være en sinnatagg til å beherske sinnet er en *god* ting / noe som skjer i riktig retning. Så jeg tror på rett og galt, og at derfor fengsel- og straffesystem kan ha noe for seg, så klart. -Men det burde være mye fokus på forbedring av enkeltpersonene i fengslene, og ikke straffe dem bare for hevnens skyld, liksom...

Hevnlyst sitter ikke i alle. Det er, slik jeg ser det, noe man kan vokse seg i fra. Husker jo hvor jeg hatet ungdomsskjæresten min når jeg fikk vite at han hadde vært utro. Men ettersom årene går og man begynner å tenke over ting fra den motsatte parts side, hvor komplisert følelser, tanker og handlinger kan være, så vet jeg at jeg "hater" ingen. Dem er jo bare mennesker alle sammen!

Jeg blir småprovosert når jeg ser når folk spyr ut kommentarer hvor de ønsker å skade f.eks. pedofile eller Anders BB. Selv om jeg forstår at slike handlinger er grusomme og at det trigger folks følelser, så går det faktisk an å tenke på en annen måte. Og det tror jeg man må gjøre for å i det hele tatt klare å forstå "ondskap" og dermed få bukt på en god del ting med tiden.

Du sier noe om empati. Har funnet en beskrivelse for empati jeg liker veldig godt. "Empati er ikke bare å sette seg inn i andre menneskers følelser og situasjoner, men å kunne gjøre det i situasjonene også der du ikke ville tenkt og handlet på samme måte selv."

Altså, ikke alle kunne vært "psykologen" for en pedofil. Noen vil latt hans tanker evt. handlinger stå i veien for deres hjerte for ham/henne. Man ser til tider hvor begrenset enkeltes hjerter er, og det sårer meg litt at noen mennesker blir holdt utenfor pga fordommer.

Tenk på alle de pedofile som ikke tør å si noe til noen. Hvor i alle dager skal man hendvende seg for å si at man har hjerte for dem og ønsker å hjelpe dem? Tror ikke en slik utlysning egner seg på FB eller med fullt navn i avisen. Man risikerer jo å bli uglesett og misforstått av "de som ikke forstår". Men jeg skulle så ønske at alle dem som sitter inne med noe som dem ikke takler, skjønner at der FINS folk som vil hjelpe dem. <3

Endret 8. juli 2012 av Carolinka

[Gjest Carolinka]

Å tilgi og å akseptere at her finnes ondskap, og lage seg en filosofi rundt det som man forholder seg til, er jo ikke ensbetydende med at man må ha alle som har såret en i livet sitt.

Man velger jo selv hvilke armlengder man vil ha folk på, og man er fri til å kutte ut dem som gjør en vondt.

Endret 8. juli 2012 av Carolinka

[Alice123]

Never forget what they did to you

and never let them know you remember

[AnonymBruker]

Og jeg tror mange overgrip kunne vært unngått om bare de pedofile fikk løst opp i følelsene sine og kunne hatt noen å snakke med, istedet for å tulle seg ned i et ensomt mørke hvor farlige ting kan skje... De tør ikke henvende seg til venner, familie og psykologer i frykt for hvordan de vil bli møtt.

Det er jeg enig med deg i.

Hvordan ville du reagert hvis en venn eller familiemedlem kom til deg i tristhet å ba om å få åpne hjertet sitt til deg om sin pedofili?

Jeg ville hørt på hva han/hun hadde og si og prøvd å finne ut hvordan jeg kunne hjelpe.

Det handler jo ikke om å tilgi eller ikke tilgi, da personen ikke har gjort noe galt (siden pedofil ikke er synonymt med overgriper)

Anonym poster: 0c14c5baae7a6c2ce7c6dc2b555c7335

[QueenOfTheSidewalk]

Pedofil? Jeg hadde aldri snakket med personen igjen.

Jeg har tilgitt mye fra venninner, men jeg glemmer det aldri, så har dem på avstand inne i meg. De når aldri hjerte mitt igjen, så om det skjer noe med dem, så er det ikke trist. Det er ulempen de får når de svikter meg og ber på knær om å komme tilbake.

[AnonymBruker]

Å tilgi og å akseptere at her finnes ondskap, og lage seg en filosofi rundt det som man forholder seg til, er jo ikke ensbetydende med at man må ha alle som har såret en i livet sitt.

Man velger jo selv hvilke armlengder man vil ha folk på, og man er fri til å kutte ut dem som gjør en vondt.

Tilgi og ikke tilgi,men hva tror du selv om ditt barn ble misbrukt av en pedofil?

Pedofile har lett for å komme inn på barn,barn er tillitsfull.

Pedofile tenner på alt fra babyer til unge jenter.

Hva om ditt på 2,3,4,5,6.....ble misbrukt?

La oss si det var en i familien, du stolte på. En nær venn.

Ved å tilgi noe sånt, så vil jeg si det er å " ofre sitt eget barn"

La oss si mannen kom tilbake der dere bodde, etter endt soning. Hva da?

Sitter tilgivelsen løst?

Pedofile er meget vanskelig å kurere.

Sinne vi føler mot Breivik som du nevner,er noe vi alle har følt etter 22. juli.

Han har drept uskyldige,og der var mange barn. Du kan jo spørre om foreldrene deres tilgir.

At vi ville gi han en kule, eller råtne i fengsel er manges spontane reaksjon på den tiden som har gått.

Tror ikke du skal snakke om tilgivele i denne sammenhengen, men at folk vil glemme og komme seg videre.

Det er mye folk har vært igjennom av tap. tap på grusomme måter. Når tiden går, så er der ikke hevn som opptar folk,men å komme seg videre i livet med den sorgen de bærer.

Anonym poster: 401c6856db4055b7562a10b599037618

[Gjest Carolinka]

Til 'AnonymBruker'

Nei, det passer vel ikke alltid å bruke begrepet "tilgi" i denne sammeneheng. En ting er om venner og kjærester sårer og gjør dumme ting og ber om tilgivelse, men om min datter hadde blitt drept eller misbrukt av noen jeg ikke kjente, så kan jeg jo ikke tilgi ham, for jeg kjenner ham ikke, liksom... Men om han ba om tilgivelse, en kjenning eller ikke, så går det jo at å skille på at jeg tilgir han som Menneske, og som en person jeg fortsatt vil ha kontakt med. For kontakt ville jeg nok ikke hatt. Selv om jeg har forstand til å snakke med slike folk og hjelpe dem, så vil nok følelsene stå i veien om de drog ut mitt eget hjerte - barnet mitt.

[AnonymBruker]

Til 'AnonymBruker'

Nei, det passer vel ikke alltid å bruke begrepet "tilgi" i denne sammeneheng. En ting er om venner og kjærester sårer og gjør dumme ting og ber om tilgivelse, men om min datter hadde blitt drept eller misbrukt av noen jeg ikke kjente, så kan jeg jo ikke tilgi ham, for jeg kjenner ham ikke, liksom... Men om han ba om tilgivelse, en kjenning eller ikke, så går det jo at å skille på at jeg tilgir han som Menneske, og som en person jeg fortsatt vil ha kontakt med. For kontakt ville jeg nok ikke hatt. Selv om jeg har forstand til å snakke med slike folk og hjelpe dem, så vil nok følelsene stå i veien om de drog ut mitt eget hjerte - barnet mitt.

Jeg kan tilgi mye, men ikke en pedofil som har ødelagt mitt barn. Verre er slike saker om det er kjenninger.

Tror mange av oss har opplevd ting, som vi tror at vi har tilgitt,men når jeg kjenner etter så er det vel at jeg har gått videre.

Joda, det fins saker jeg har tilgitt,men de blir aldri glemt.

Anonym poster: 401c6856db4055b7562a10b599037618

[Honnikorn]

Tilgir sjeldent og glemmer aldri. Det betyr ikke at jeg ikke kan la ting fare.

[Thalassos]

Tilgir dessverre veldig raskt. Jeg er sjelden langsint, men det skal sies at jeg ikke alltid glemmer. Dersom kjæresten min hadde vært utro hadde jeg muligens tilgitt det, men A-L-D-R-I glemt, selvom jeg ikke hadde vært sint. Og det er kanskje lurt også.

Jeg ønsker få mennesker noe vondt, men dyremishandlere og de som behandler familien min (og kjæreste/venner) vondt, de tror jeg at jeg kunne funnet på å torturere.

Dersom en som er pedofil hadde kommet til meg hadde jeg selvfølgelig støttet den personen så godt jeg kunne, men en pedofil OVERGRIPER hadde jeg nok ikke hatt så mye til overs for.

Edit: Siste avsnitt lagt på.

Endret 9. juli 2012 av Adegami