Oppdatering

[Gjest Elses]

Jeg la ut et innlegg i slutten av mai angående eksen min som begynte å ta kontakt med meg, her er innlegget hvis noen vil lese; http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=662406.

Uansett. Etter mye om og men så valgte jeg å gi han en sjangse. Jeg har selv gjort mye feil i livet mitt, og vet hvor uendelig godt det er å få en ny sjangse til å ordne opp. Jeg satte ganske strenge krav til meg selv, og var veldig bestemt på at denne gangen var det JEG som skulle ha overtaket. Jeg skulle ikke la meg overkjøre av denne gutten engang til, og om det skulle gå til helvette denne gangen skulle det ikke være meg som satt igjen knust og deprimert. Jeg bestemte meg for å ikke sende han meldinger, spørre han om vi skulle finne på noe eller virke så interessert. Dette er snart 1,5 mnd siden og hittil har jeg klart meg utmerket. Jeg har ALDRI før følt at jeg har hatt så kontroll som det jeg har nå. Jeg trenger ikke sende noen meldinger for han sender meg alltid meldinger, jeg trenger ikke spørre om vi skal finne på noe for det gjør han og han viser masse av interesse uten at jeg gjør noe som helst.

Jeg har alltid gitt han skylden for hvordan ting endte sist gang, men nå i ettertid kan jeg se at det kan ha vært noe med meg også. Jeg har, som jeg nevnte i forrige innlegg, hatt en veldig trøblete oppvekst med omsorgssvikt og er derfor veldig sårbar av meg. Jeg takler ikke ting på en bra måte, og tar ting tyngre enn hva andre ville gjort. Jeg synes fremdeles måten han endte alt på var fryktelig råttent gjort, og jeg har enda ikke klart å tilgi han for at han fikk meg så langt ned at jeg vurderte å velge bort livet mitt. Men jeg ser nå at min oppførsel, og det at jeg hele tiden ville ha konstantert hva han følte, og sendte meldinger på meldinger var en faktor for at ting gikk dårlig. Dette er noe vi har snakket om i ettertid, og jeg har fått flere unskyldninger av han. Han fortalte meg også at han vet han var en drittsekk, og at måten han endte ting på var forferdelig urettferdig og slemt gjort mot meg. Han angret veldig, og håpet virkelig at jeg kunne se at han hadde forandret seg. Svarte vel noe sånn som at jeg merket at han hadde forandret seg, men jeg håpet bare at det vedvarte da fikk jeg i svar "selvfølgelig". Dette er vel et par uker siden.

Jeg ville vel egentlig bare si at nå den siste mnd har ting gått utrolig bra (til tross for at jeg ble gravid, men mistet dessverre nå i uken som var) Vi har det kjempe bra sammen, og jeg føler for en gangs skyld at jeg har kontroll. Jeg har ikke det behovet jeg hadde før om å få konstantert ting hele tiden og har heller ikke det behovet for å sende sms. Jeg føler virkelig at han liker meg mye bedre denne gangen, og det har han vel forsåvidt konstantert selv også. I går lå vi i 5 timer å pratet om alt og ingen ting, og han fortalte meg hemmeligheter, ting om seg selv jeg ikke visste og avsluttet det hele med "du er så ufattelig søt". Jeg føler virkelig jeg har klart det denne gangen, og at jeg har skjerpet meg betraktelig. Jeg er faktisk stolt over meg selv. Jeg er rett og slett skikkelig stolt over å ha klart det, og stolt over at jeg har kommet meg over den kneiken og blitt ett "bedre" menneske. Jeg viste jo ikke hva som kom til å skje når jeg gikk inn i dette, men gud så deilig det føles å ha overtaket og virkelig klart det. Nå drar jeg forøvrig bort 1,5 uker på ferie, og han blir borte 1 av de ukene han også, så blir jo litt spennende å se hvordan ting går da, men for å være helt ærlig tror jeg ikke det skal være ett problem, spesielt ikke når jeg kjørte han på jobb i stad og han avsluttet med å si "Ikke gjør noe dumt når du er borte. Håper du vet at jeg ikke kommer til å gjøre det, og at jeg er her når du kommer hjem"

[Gjest Tidssone]

Synes du skal lese den tråden du linket til.