Et spørsmål om etternavn

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg kommer nok ikke til å ta min manns etternavn om jeg noen gang gifter meg, ser ikke helt poenget. Meg og mamma og pappa og søsteren min har forskjellige etternavn alle fire, men vi vet vi er i familie fordet

Men klart, har mannen et superfint etternavn eller et gårdsnavn og vi skal ta over gården, så kan jeg vurdere det.

[AnonymBruker]

Den navnekabalen...

I vår familie har jeg beholdt mitt, mannen sitt, og så har vi en kanskje spesiell ordning på de fire barna: nr. 1 og 3 har hans etternavn, mens 2 og 4 har mitt etternavn.

Dette ble den mest demokratiske løsningen for oss.

Anonym poster: 7cebf844b54b47fe3a3f8d8677868a1a

[AnonymBruker]

Den navnekabalen...

I vår familie har jeg beholdt mitt, mannen sitt, og så har vi en kanskje spesiell ordning på de fire barna: nr. 1 og 3 har hans etternavn, mens 2 og 4 har mitt etternavn.

Dette ble den mest demokratiske løsningen for oss.

Anonym poster: 7cebf844b54b47fe3a3f8d8677868a1a

Postet før jeg egentlig hadde svart.

Det er jo selvfølgelig denne evindelige tradisjonen som gjør at folk reagerer. For vår del var det ingen som reagerte, men når det kom til ordningen med barna - vel, den var verre å svelge. Og selvfølgelig var det jeg som burde være rundere, jeg som ble sett på som den vanskelige - mannen fikk aldri noen negative kommentarer...

Anonym poster: 7cebf844b54b47fe3a3f8d8677868a1a

[Gjest Magdalene]

Må si jeg synes synd på alle ungene med "bindestrek-etternavn". Tenk den dagen to slike møtes, og får barn, også må man jo holde på sitt eget navn, og barnet ha begges med bindestrek mellom.

Elise Hansen-Kristiansen møter Hans Fransen-Olsen. Hva blir barna dems hetende da? Ole Hansen-Kristiansen-Fransen-Olsen?

Nei, etternavn med bindestrek er en egoistisk greie fra foreldrenes side.

[Gjest GirlDreamer]

Jeg synes folk må gjøre som de selv vil, uavhengig av tradisjoner. Personlig synes jeg det er fint å dele navn med den jeg skal dele livet mitt med. Jeg har ikke helt bestemt meg om jeg kun vil ta hans navn eller om jeg også vil beholde mitt eget som mellom navn. Jeg heller litt mot å bare ta hans navn siden jeg bor i England og har et veldig norsk navn, og det da blir lettere å ha et engelsk navn. Mens en liten del av meg vil også beholde mitt nåværende navn.

Men er enig i at hvis alle skal ha dobbelt etternavn, så blir det vanskelig når barna igjen skal begynne å gifte seg og få egne barn.

Endret 29. juli 2012 av GirlDreamer

[AnonymBruker]

Jeg har mors etternavn som mellomnavn, og fars etternavn som etternavn, det har aldri vært noe problem. Den dagen jeg får barn skal ha den ene foreldrens etternavn som mellomnavn, og den andre foreldrens etternavn som etternavn.

Jeg synes det er en langt bedre løsning enn å kutte ut etternavnet til den ene forelderen + jeg synes det er bedre enn bindestreketternavn (men hos meg er ikke bindestreketternavn så ille, da).

Anonym poster: d2fce2655a01c4d7a38a3930f045efdc

[Portvinpiken]

Må si jeg synes synd på alle ungene med "bindestrek-etternavn". Tenk den dagen to slike møtes, og får barn, også må man jo holde på sitt eget navn, og barnet ha begges med bindestrek mellom.

Elise Hansen-Kristiansen møter Hans Fransen-Olsen. Hva blir barna dems hetende da? Ole Hansen-Kristiansen-Fransen-Olsen?

Nei, etternavn med bindestrek er en egoistisk greie fra foreldrenes side.

Godt jeg ikke har barn da :-)

[AnonymBruker]

Postet før jeg egentlig hadde svart.

Det er jo selvfølgelig denne evindelige tradisjonen som gjør at folk reagerer. For vår del var det ingen som reagerte, men når det kom til ordningen med barna - vel, den var verre å svelge. Og selvfølgelig var det jeg som burde være rundere, jeg som ble sett på som den vanskelige - mannen fikk aldri noen negative kommentarer...

Anonym poster: 7cebf844b54b47fe3a3f8d8677868a1a

Det er akkurat det jeg reagerer på. Hvis paret ikke blir enige om etternavn så er det automatisk kvinnen som er vanskelig.

Jeg er den som får negative kommentarer på at vi ikke heter det samme. Jeg er den som får beskjed om å skjerpe meg slik at våre barn kan hete det samme. Jeg må legge fra meg disse tankene om likestilling og ta til fornuft og innse at det er hans navn som skal føres videre...<br /><br /> Anonym poster: df0300a0a406d9afc3191c032aed638e

[Alice123]

Det er akkurat det jeg reagerer på. Hvis paret ikke blir enige om etternavn så er det automatisk kvinnen som er vanskelig.

Jeg er den som får negative kommentarer på at vi ikke heter det samme. Jeg er den som får beskjed om å skjerpe meg slik at våre barn kan hete det samme. Jeg må legge fra meg disse tankene om likestilling og ta til fornuft og innse at det er hans navn som skal føres videre...<br /><br /> Anonym poster: df0300a0a406d9afc3191c032aed638e

Hva? Finnes det slike folk? Hvem sier slik?

[AnonymBruker]

AB 22:10 her.

Om det finnes slike folk? Ja, overraskende mange - i alle aldre og av begge kjønn.

Mange av disse ser jo også på seg selv som mennesker som er åpne for forandring, har respekt for andres valg osv. Jeg opplever imidlertid at når det faktisk kommer til stykket, så skal man ikke bevege seg langt bort fra det tradisjonelle før de mener de har rett til å kommentere, gjerne negativt eller med en kritisk undertone. F.eks. Er det nå virkelig nødvendig å gjøre det så komplisert? Og som TS (?) over her sier: når det kommer til tingene som har med familieliv å gjøre, ja, det er det alltid kvinnen som har skylda. Det er i hvert fall min erfaring. Jeg blir sett på som et rivjern, mannen som en tøffel...

Argh, det irriterer meg sånn at ikke enkelte folk ser sin egen sneversynthet.. Kan de ikke forstå at slike avgjørelser tar faktisk mange par i fellesskap? Og kan de ikke forstå at tradisjoner ikke er tradisjoner fordi det bare er sånn - det ligger faktisk alltid årsaker og grunner bak en tradisjon, ting jeg selv ikke vil støtte opp om - og ting mannen min heller ikke vil støtte opp om!

(Sikter ikke til noen i denne tråden, bare så det er sagt.)

Anonym poster: 7cebf844b54b47fe3a3f8d8677868a1a

[Alice123]

En kommentar til dere som tar navnet til mannen deres fordi barna ikke skal bli "forvirret":

Jeg har kun hatt min fars etternavn, og min mor har hatt sitt eget etternavn. Som barn stusset jeg aldri på at min mor hadde et annet etternavn enn meg. Jeg var mer forundret over at hun snakket annerledes (hun er fra en annen kant av landet, og har en ganske annen dialekt enn jeg).

[AnonymBruker]

Min mor beholdt sitt etternavn og min far sitt etternavn da de giftet seg på begynnelsen av 70-tallet. Jeg fikk mors etternavn + fars etternavn og min søster fars etternavn+ mors etternavn. På den måten kunne begge navna "gis videre".

Min mann har også to etternavn, og vi begge har beholdt det slik de er. Våre barn har også omvendt etternavn slik jeg og min søster har. Synes det er mest rettferdig og en koselig tradisjon.

Så alle i vår familie har ulike etternavn, et herlig kaos. Og barna våre er ikke det minste forvirret. Men nå er de ganske gløgge, da.

Anonym poster: e2334f657bf7f94efffb169c4a3993cd