Et spørsmål om etternavn

[AnonymBruker]

jeg synes det er en uting av man nekter å ta navnet til sin kommende ektemann.

når man inngår et ekteskap så blir man en familie og jeg synes det er fint og dele etternavn.

dele etternavn viser også at man er gift og ikke bare samboere eller kjærester.

synes dessuten Herr og Fru Larsen feks er meget bedre enn Herr Karlsen og Fru Larsen. høres mer ut som naboer enn et ektepar.

Anonym poster: fd54462ef83867654fd2bf49f53a757b

[Gjest Doh]

Men da er det jo en uting at mannen nekter å ta konas etternavn også. Kan ikke skille mellom det.

Dessuten er jeg i familie med foreldrene mine, besteforeldrene mine og søsknene mine selv om vi ikke har samme etternavn. Ser derfor ikke helt problemet

[Berit]

Hvorfor er det noen av dere som håper at det vil bli mer vanlig å beholde sitt eget etternavn? Det viktigste er vel at man kan velge selv?

Jeg likte ikke så godt mitt etternavn, og jeg synes min manns etternavn var mye enklere og kortere, og jeg synes vi hører mer sammen om vi bare har det samme etternavnet.

Et vennepar har tatt kvinnen sitt etternavn og mannen har ikke beholdt sitt eget. Selvfølgelig like greit, synes jeg.

Vi har ikke giftering. Ingen av oss liker å gå med ringer, så det er derfor. Noen har stilt oss spørsmål hvorfor vi ikke bruker giftering. Jeg har spurt igjen hvorfor de bruker giftering, og da har de svart at de synes giftering er et symbol på at de to hører sammen. Da synes jeg det å ha felles etternavn viser mer at vi to hører sammen. En giftering sier nå egentlig bare at man er gift.

Endret 19. juli 2012 av Berit

[AnonymBruker]

Men da er det jo en uting at mannen nekter å ta konas etternavn også. Kan ikke skille mellom det.

Dessuten er jeg i familie med foreldrene mine, besteforeldrene mine og søsknene mine selv om vi ikke har samme etternavn. Ser derfor ikke helt problemet

jo det kan man absolutt. jeg er ikke for likestilling!og jeg mener kvinner burde ta mannens navn når dem gifter seg. men nå til dags skal man jo være så selvstendig og ikke dele etternavn med mannen i huset engang.

Anonym poster: fd54462ef83867654fd2bf49f53a757b

[Berit]

Men da er det jo en uting at mannen nekter å ta konas etternavn også.

Ja, det er like galt som at kvinnen nekter. Man bør få velge selv. Selv synes jeg det er mest praktisk og finest å ha et felles etternavn Men synes det er helt greit at andre velger å beholde sitt eget etternavn i tillegg til et felles, fordi de da tenker på at det betyr mye å beholde sitt familienavn, men selv kjønner jeg ikke at det er så viktig.

Endret 19. juli 2012 av Berit

[Anglofil]

jo det kan man absolutt. jeg er ikke for likestilling!og jeg mener kvinner burde ta mannens navn når dem gifter seg. men nå til dags skal man jo være så selvstendig og ikke dele etternavn med mannen i huset engang.

Anonym poster: fd54462ef83867654fd2bf49f53a757b

Hvorfor bør kvinnen gjøre det? Hvorfor bør ikke mannen ta kvinnens navn i såfall?

Mvh Yvonne

[Jenta1980]

Både meg og min mann skiftet etternavn. Nå har vi begge etternavnene. Synes det var den mest diplomatiske løsningen. Selv mener jeg at det er opptil hver enkelt om man ønsker å skifte navn. Grunnen til at jeg valgte å beholde mitt eget etternavn og ta hans navn var at barna våre ikke skulle bli forvirret når de vokste opp med enten eller.

[Nerdemamma]

Jeg tok min manns etternavn. Så på det som den naturligste ting i verden. Samme har alle i vår omgangskrets gjort. Har ikke vært diskusjoner engang. Vi bor på sørlandet, så vet ikke om det er mer vanlig her enn andre plasser kanskje?

Jeg forstår ikke hvorfor folk blir hissige over det. Jeg blir ikke hissig over at andre velger å gjøre det annerledes. Jeg føler meg absolutt ikke undertrykt av min mann fordi jeg har tatt hans etternavn.

Jeg syntes det er fint jeg, at jeg, min mann og barna har samme etternavn. Og jeg skal være ærlig i at jeg stusser litt med andre gifte par som har hvert sitt etternavn. Blir litt overasket i starten, men tenker ikke noe annerledes om de av den grunn.

[plix]

Det kommer også litt an på hvor "fine" etternavnene er Moren min valgte glatt å skifte ut sitt for å ta pappas etternavn, enda ingen av etternavnene endte på -sen som blir sett på som veldig vanlig

Her ble det foreslått fra forloveden min at han tar mitt etternavn, men der var det jeg som ikke var helt enig- vi har flere i slekten som har samme fornavn som ham- med akkurat dette etternavnet. Men om han insisterte så hadde jo ikke det gjort så mye, men det var helt nøytralt for ham sålenge vi har samme etternavnet Veldig greit. Da gjenstår det om jeg personlig vil ha to eller ett etternavn..

[Karmosin]

Jeg hisser meg ikke opp over at en kvinne velger å skifte ut sitt eget etternavn med mannens, selv om jeg personlig ikke forstår hvorfor det gjøres når etternavnet hans ikke er videre kult.

Det jeg hisser meg opp over er manglende bevissthet rundt foreldede mønstre (absolutt ikke bare når det gjelder kjønnsroller), manglende kunnskap om opprinnelsen for disse mønstrene, og ikke minst manglende vilje til å tilegne seg denne kunnskapen og ideelt sett til å bryte opp slike mønstre. Jeg har imidlertid mer respekt for et informert og begrunnet valg som følger et slikt mønster enn jeg har for bevisstløs "sånn er det jo bare" og "det er jo tradisjon".

Å ikke være for likestilling er for eksempel ikke på langt nær tilstrekkelig begrunnelse, men det er faktisk det første skrittet mot nettopp et informert og begrunnet valg.

[AnonymBruker]

Jeg bytta ikke. Er omtrent den eneste i familien og vennekretsen som ikke har bytta til mannens etternavn. Det manglet ikke på negative reaksjoner, faktisk både fra mannens og min familie. Snart 15 år etter snakker min mor fremdeles om at "du kan jo bare bytte til hans etternavn". Mange i den litt mer perifere svigerfamilien insisterer på å benevne meg med hans etternavn - verre er det at vi hvert år får julekort der jeg har feil fornavn - og vi hvert år sender julekort til dem med riktig fornavn...

Mannen min var ikke spesielt opptatt av det. Han hadde ikke hatt noe imot det, hvis jeg hadde tatt hans etternavn, men han savner det heller ikke.

Anonym poster: 12bee06dfb9d9074219d2edc49316f4f

[ofelia]

Jeg har mitt etternavn

Mannen har sitt etternavn

Barnet har mitt etternavn

Svigerfar er skikkelig fornermet

[marimia]

Dersom vi gifter oss vil jeg tra min manns navn. Jeg synes det er en fin tradisjon. Jeg mener det er en tradisjon selv om det tidligere var en annen tradisjon. Å ta navnet på gården man kom til var tradisjonen før dette, men i dag er det færre som bor på gårder. Jeg har flyttet til min manns hjemsted, og vil gjerne være en del av hans familie. Derfor ønsker jeg å ta hans etternavn. Jeg synes også at en familie med barn bør ha samme etternavn, og at to etternavn blir for rotete uansett.

Men det er jo blitt veldig vanlig at kvinnen ikke tar mannens navn i dag, og det synes jeg er helt greit. At mannen tar kvinnens navn synes jeg er rart, men har ingen gode argumenter for synet mitt. Sikkert noe med tradisjon det også.... Altså å bryte en tradisjon.. Jeg liker tradisjoner..

[Alice123]

Jeg trodde ikke det var så vanlig å ta partnerens navn, lenger? Må si jeg blir mer overasket når jeg hører om damer som har tatt mannens navn, enn damer som ikke har gjort det.

Selv har jeg mitt navn, for det er meg. Min mann har sitt eget navn.

Om vi mot formodning skulle få barn, så er det en slags enighet om at de da vil ta mitt etternavn. Min mann har et hansen/olsen-navn som egentlig ikke betyr noe, mens mitt navn er et stedsnavn hvor familien min har rik historie og eier eiendommer, og vi har i generasjoner hatt glede av stedet.

Edit:

Jeg er overasket over at folk fortsatt bytter etternavn, fordi i dette i mitt hode er noe min besteforeldregenerasjon gjorde. Jeg ser ikke noe galt i det, jeg trodde bare ikke det er så vanlig som det tydeigvis er!

Når det er sagt, så er folk mer tradisjonelle enn jeg tror. For ikke så lenge siden snakket jeg med en bekjent som jeg har ansett for ganske "moderne" og selvstendig. Hun ville gifte seg slik at hun endelig kunne begynne å få barn. At man må være gift for å få barn har jeg aldri tenkt over.

Endret 27. juli 2012 av Alice123

[Portvinpiken]

Vi lager nytt navn av begges etternavn fordi vi har lyst :-).

Forøvrig er jeg meg uansett hvilket navn jeg har. Jeg skifter ikke personlighet eller føler meg annerledes selvom navnet mitt endres. Jeg er meg uavnehgig om jeg heter Guri, Ellen, Kari eller Hansen, Olsen eller Pettersen.

[Charleene]

Jeg bruker mitt nye etternavn, om en ukes tid når jeg signerer vigselspapirene! Og jeg har kvittet meg med begge etternavnene mine og tatt min manns, korte, enkle etternavn som og er ett sterkt familienavn. Så da går jeg i fra Fornavn Fornavn Mellomnavn Etternavn til Fornavn Bokstav Etternavn

(Feks.Kari A. Knutsen, istedenfor Kari Anne Hansen Olsen.) Gleder meg jeg, til å kutte det laaaaaaaaaaaaaaange navnet mitt.

[AnonymBruker]

Hvorfor bør kvinnen gjøre det? Hvorfor bør ikke mannen ta kvinnens navn i såfall?

Mvh Yvonne

det er sånn det alltid har vært ¨å slik burde det fortsette . det er sånn jeg ser på saken.

Anonym poster: fd54462ef83867654fd2bf49f53a757b

[SmallTalk]

det er sånn det alltid har vært ¨å slik burde det fortsette . det er sånn jeg ser på saken.

Anonym poster: fd54462ef83867654fd2bf49f53a757b

Og heldigvis så går verden videre slik at man blir kvitt denne typen holdninger.

Den dagen jeg og samboeren gifter oss så beholder jeg mitt navn og han sitt. Og den poden vi har på vei får både mitt og samboeren sitt etternavn.

[louisefa]

Selvom det kanskje er tradisjon og ta mannens etternavn, så lever vi jo i 2012, og mye har forandret seg.

Synes det tøft av kvinner som står på sitt og velger å bare ha sitt eget.

Selv er jeg usikker, men vet hvis jeg tar hans etternavn så skal mitt etternavn stå sist.

[AnonymBruker]

Jeg har store deler av livet mitt tenkt at jeg ikke ville bytte etternavn, men etterhvert som jeg har blitt voksen har jeg blitt noe rundere i kantene. Jeg har min mors etternavn som mellomnavn, og jeg deler etternavn med min far.

Den dagen vi får barn ønsker jeg at vi skal ha felles etternavn alle sammen, bl.a. som et symbol på at vi er en familie og hører sammen. Mannen er krystallklar på at han ikke vil bytte etternavn, bl.a. fordi det kun er 20-30 personer som heter det. Mitt mellomnavn og etternavn "eies" av 110-130 personer hver, og er dermed ikke så sjeldent.

Jeg tror at jeg kommer til å ta hans etternavn, på den betingelse av at han skal ta mitt etternavn som mellomnavn. Får vi barn før vi er gift skal de ha mitt etternavn, og heller bytte navn etter vi er gift.

Bytting av etternavn er egentlig en viktig sak for meg, og jeg mener det ikke skal være noen automatikk i at hun skal ta hans etternavn. Det som er viktig er at man valget man tar er gjennomtenkt, uavhengig av om ingen bytter etternavn, han tar hennes, hun tar hans eller de velger å lage et nytt felles etternavn.

Anonym poster: d2fce2655a01c4d7a38a3930f045efdc