Et spørsmål om etternavn

[AnonymBruker]

Jeg postet egentlig denne midt inni en annen tråd, men lager likevel en ny tråd med samme spørsmål.

Jeg valgte å beholde mitt eget, selv om jeg vet at mannen min ble skuffet over det valget. Svigers mener at jeg er barnslig og at det nå bare blir tull med etternavnene på fremtidige barn. Jeg har flere ganger fått invitasjoner med mannens etternavn og har ved flere anledninger blitt presentert skriftlig med hans etternavn. I diskusjoner blir folk overrasket over at jeg beholdt mitt eget navn, og de lurer på hvorfor.

Hvorfor er det slik?

Ps. Min mann beholdt også sitt eget etternavn. Han har aldri fått spørsmål om dette.

Anonym poster: df0300a0a406d9afc3191c032aed638e

[AnonymBruker]

Trodde det var relativt vanlig å ikke ta mannens etternavn? Både min mor og min søster er gifte, og de har beholdt sine egne etternavn begge to.

Anonym poster: f9ad9ad632af436bdda465b048f5430b

[~white lady~]

Fordi det fremdeles er "tradisjon" å ta mannens etternavn. Dog, mange kvinner beholder sitt eget etternavn som mellomnavn.

Da jeg gifta meg beholdt jeg mitt eget, mannen beholdt sitt eget, og barnet vårt har begges med bindestrek.

Jeg tror dette er en ting som er i ferd med å endre seg, det må bare blir større bevissthet rundt det.

Man skal likevel ikke bli uglesett om man faktisk tar mannens navn- så lenge det er et gjennomtenkt valg og ikke fordi det er forventet- men jeg håper og tror det blir såpass vanlig at kvinnen beholder sitt eget/ andre kombinasjoner at andre ikke reagerer på det.

De reaksjonene jeg fikk var overraskelse (spesielt fra min mor og søster) og "kult!" ifra venninner.

Svigerfamilien har vært uvanlig tause rundt dette, men der har alle kvinnene tatt mannens navn så jeg skiller meg helt klart ut der.

Ved å beholde mitt eget etternavn håper jeg også å stå frem som et eksempel for yngre, kvinnelige slektninger om at det går an å velge annerledes i 2012

[AnonymBruker]

Er du fra et lite, litt gammeldags sted, kanskje? Jeg har ihvertfall ikke opplevd noe lignende. Det er veldig vanlig å beholde sitt eget.

Og dette med å ta mannens navn: det er IKKE en gammel, ærverdig tradisjon, men noe som oppsto for knappe århundret siden, og som heldigvis nå er på vei ut.

Anonym poster: 256a3d10d088e88aef81dce4732890ef

[Anglofil]

Det handler om tradisjon. Men selv om det er en tradisjon så betyr ikke det at det er noe positivt i seg selv. Selv har min mann og jeg forskjellige etternavn, vi ser rett og slett ikke vitsen med å skifte. Kan hende vi skifter for enkelhetens skyld hvis vi får barn, men da er det ikke nødvendigvis jeg som tar hans navn.

Mvh Yvonne

[Gjest tursiopsen]

Min kommende man skal ta mitt etternavn, noe han fant ut selv etter en spøk fra min far. Jeg har alltid tenkt at jeg skal ta mannen sitt etternavn, men har nå vendt meg til tanken på å beholde mitt etternavn. Vi vil ha samme etternavn, for føler at det hører hjemme som en familie. Samtidig har søsteren min beholdt sitt navn, mens mannen beholdt sitt. Andre søsteren min har tatt mannen sitt etternavn, men beholdt sitt som mellomnavn. Så her finnes alle versjoner, og jeg ser ikke noe galt med noen av de!!

[Thomasine]

Dette må være opp til hvert enkelt par, mener jeg.

Selv beholdt jeg mitt navn - det har jo vært meg i alle år!!

Svigerfar nevnte at min mann kunne tatt mitt etternavn, men det kom ikke på tale!!

Kom ikke på tale for meg å ta hans heller...

Barna våre har begges etternavn og det funker bra!

Det viktigste er at barna har det samme synes jeg.

Vet om tilfeller der barna har fått f.eks

Hansen-Olsen og Olsen-Hansen...

Bare tull og ekstra krøll, synes jeg...

[FruN]

Her er det ""navn" "mitt etternavn" "hans etternavn" for oss begge.

Jeg ville ikke gi opp mitt etternavn, og var innstilt på at jeg alene skulle ha to etternavn. Så spurte mannen en dag om jeg hadde likt at han tok mitt og, og selvfølgelig svarte jeg ja. Så da ble det sånn

Men hadde jeg beholdt mitt etternavn, hadde jeg ikke reagert på om noen tiltale meg mef "fru "hans etternavn" - for det er det jeg da er! Jeg er ikke "tilgiftet" mitt eget etternavn!

[Surriball]

Jeg syns ikke det er merkelig å beholde sitt eget navn i det hele tatt! Vi lever jo ikke på 50-tallet lenger, så vi har mye større frihet når det gjelder hvilke navn vi vil ha.

Hvis jeg og samboeren gifter oss, kommer jeg nok til å ta hans navn i tillegg til mitt navn. Jeg håper også at han vil ha mitt som mellomnavn også, slik at vi heter det samme og er en enhet. Vi kunne sikkert hatt mitt etternavn til slutt også, men det klinger mye bedre med hans til sist. Dessuten synes jeg det er en fin tradisjon med hans etternavn til slutt, så lenge det er et bevisst, gjennomtenkt valg som er tatt.

[Amens]

Jeg gifter meg snart og skal ikke ta min fremtidige mann sitt etternavn som mitt etternavn. Jeg tar hans navn som mitt mellomnavn og han skal ta mitt etternavn som sitt mellomnavn. Jeg har faktisk fått noen reaksjoner på det, noen menr faktisk at jeg bør ta min manns etternavn. Jeg synes det er ganske rart. Dette er jo 2012. ikke 1952...

Mamma tok heller ikke min fars etternavn.

[kaprifolen]

Jeg har beholdt mitt mellomnavn og tatt mannens etternavn. Men hadde ikke navnet hans vært fint, hadde jeg ikke byttet. Ser ikke poenget med å bytte fra f.eks ett -sen navn til et annet, spesielt ikke siden jeg hadde et av de "bedre" -sen navnene!

Hadde han ønsket å ta mitt mellomnavn, skulle han fått liv til det. Men da fortrinnsvis med bindestrek. Jeg synes det er litt "klamt" når begge heter Brudenavn Brudgomnavn... Mens bindestreknavn ikke kan splittes, og dermed ikke sier noe om hvem som het hva før.

[AnonymBruker]

Vi har laget et nytt etternavn med mitt mellomnavn og hans etternavn. Jeg har fremdeles mitt gamle etternavn, men nå skjøvet tilbake til mellomnavn. Dette fordi kombinasjonen med mitt og hans etternavn var mye mer komplisert enn med mitt mellomnavn og hans etternavn. Dessuten har jeg like sterk tilknytning til både mitt mellom og etternavn.

Puh... dette hørtes komplisert ut, men egentlig er det ikke det :-). Vi ønsket å ha samme etternavn så derfor på denne måten.

Enkelte har vanskelig for å komme seg ut av gamle tradisjoner, så det er nok derfor TS opplever det hun gjør. Jeg ville ikke brydd meg om det.

Anonym poster: 7088110f4e9ea9cc6ed1470530d9e948

[fridr]

Jeg har flere ganger fått invitasjoner med mannens etternavn og har ved flere anledninger blitt presentert skriftlig med hans etternavn.

Anonym poster: df0300a0a406d9afc3191c032aed638e

Gud, så frekt...

[Gjest Doh]

Jeg tok mannen min sitt etternavn da han er den siste i slekta som heter dette og kan føre navnet videre. Jeg hadde et -sen-navn som nesten 40.000 andre heter, og det var ikke viktig for meg å beholde dette (hadde et mellomnavn også som var litt sjeldnere men det passa ikke til). Mamma beholdt sitt etternavn da hun giftet seg for andre gang. Svigerinna mi beholdt også sitt etternavn. Bestevenninna mi og mannen har hennes navn som etternavn. Har ikke reagert på noe av det. Skjønner at andre har et sterkere forhold til etternavnet sitt enn jeg har

[Lillemams]

Her fikk vi reaksjoner på at mannen tok mitt mellomnavn som mellomnavn...

Men at jeg bytta til hans navn som etternavn, det var det ingen som reagerte på...

Dette valgte vi å gjøre for vi ville ha samme etternavn som vi gav barna.

(Nå har han ett etternavn som ikke er så vanlig, hadde det vært Olsen/Larsen, så vet jeg ikke om jeg hadde byttet. Mellomnavnet mitt er også knyttet til slekta, mens etternavnet mitt var ganske godt brukt, så hadde ingen følelse av tilhørighet til det.... :-p )

Ble litt rotete forklart dette her, men orker ikke skrive det om på en bedre måte

[Gjest Pheel]

Min kjære har et veldig spesielt etternavn, så det ønsker jeg å "stjele" selv.

Vil dessuten at vi skal hete det samme, ikke grunnet forventninger, men synes tanken er koselig.

Føler ingen stor grunn til å ta vare på mitt etternavn jeg har i dag, det er kun besteforeldrene mine som skapte det, så har ikke gått lang tid i slekten.

[Arkana]

Jeg og mannen har også beholdt hver våre etternavn. Det har vi aldri fått noen kommentarer på. Det hender en sjelden gang jeg får en telefon eller et brev hvor jeg står som Fru [hans navn],men det er da ingen stor sak. Barna har hans navn som mellomnavn og mitt som etternavn. Det har vi derimot fått reaksjoner på. Enkelte familiemedlemmer sender fremdeles kort eller gaver til dem i mannens etternavn fordi de har gått ut fra at barna har hans navn. Valg av etternavn for barna var ikke noe vi hverken diskuterte med familien eller annonserte, så noen ble faktisk overrasket da de fant det ut.

[AnonymBruker]

Jeg tar hans navn som mitt mellomnavn og han skal ta mitt etternavn som sitt mellomnavn.

Det synes jeg er et fint valg!

Jeg har ingen planer om å gifte meg, men om jeg gjør det vil jeg beholde etternavnet mitt. Det er jo identiteten min. Kan godt ta etternavnet til mannen i tillegg da.. Eventuelle barn ville jeg også at skulle ha begges etternavn.

Anonym poster: 6dc40154294128bc1463474babd4bb2d

[Amarinda]

Jeg gifter meg snart og skal ikke ta min fremtidige mann sitt etternavn som mitt etternavn. Jeg tar hans navn som mitt mellomnavn og han skal ta mitt etternavn som sitt mellomnavn.

Vi gjorde det samme. Våre barn vil da få samme navn som min mann (mitt etternavn som mellomnavn og hans som etternavn). Noen synes nok dette ble litt rotete, men for oss var dette det riktige å gjøre.

[wilmap]

jeg tok selv mannens etternavn , men jeg skjønner jo hvorfor man beholder sitt etternavn og jeg menner det bør være opp til vær enkelt, tok kanskje mannes sitt fordi jeg synes mitt fulle navn da hørtes kult ut( Wilma Pauline Paulsen)