Deprimert, jeg?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne.

Har vel prøvd å takle ting på egenhånd, altfor lenge. Jeg er ikke typen til å si ifra og snakke om følelser i tide og utide.

Jeg anser meg selv som en ganske normal jente i 20-årene. Har utdannelse, jobb, familie, venner og kjæreste. Alt som tilsier at jeg burde vært den lykkeligste i verden. Og det er jeg og. Men tunge tanker sniker seg på bakfra og tar overhånd.

Tanker om at jeg er mindreverdig. At jeg er kjedelig, dum og lat. Skumle tanker om at jeg mister alle jeg er glad i og blir stående alene i verden. Tanker som forteller meg at jeg ikke er mye verdt, selv om jeg vet jeg er det.

Jeg føler meg så kjedelig og dum i møte med andre mennesker. I tillegg sliter jeg med dårlig samvittighet og skyldfølelse, uten å vite hvorfor. ingenting tilsier at jeg skal ha det.

Humøret mitt svinger veldig. Når jeg er på jobb stenger jeg av følelsene og blir anonym og distansert. Jeg fungerer. Jeg tør aldri helt å slippe frem den jeg er og vise folk min personlighet. Hva jeg er redd for vet jeg ikke. Hvorfor er jeg redd?

Jeg kjenner ikke meg selv igjen fra den jeg pleide å være før da jeg var yngre. Jeg er redd meg selv. Jeg er redd tankene og følelsene mine.

For noen dager siden var jeg på topp. Nå er jeg sliten, lei, redd og liten. Jeg føler meg så veldig liten. Jeg er redd for å leve. Redd for å elske, le, leke, tape, sørge. Jeg er redd for livet, selv om jeg lever det så godt jeg kan. Dette føles ikke ut som meg. Har jeg mistet meg selv på veien?

Anonym poster: 29615dec8bd2232fa83ab0cb233242f6

[AnonymBruker]

Er du meg?

Anonym poster: 7524a1b70cc14695faf78cd1c50ed8c6

[AnonymBruker]

Er så mange i vesten som sliter med sånne plager de har alt så da begynner de og tenke sånn. Kanskje du skal flytte til afrika der folk leter etter rent drikkevann mat., kanskje en tullete kommentar men det kan få øynene opp. få noget annet og tenke på. im just sayin

Anonym poster: de3fea625b33aaecef5d716ba3c4e467

[AnonymBruker]

Er du meg?

Anonym poster: 7524a1b70cc14695faf78cd1c50ed8c6

Har du det sånn også?

I dag har jeg bare grått og grått og har problemer med å samle tankene mine. Det er så slitsomt. Satser på at morgendagen blir bedre.

Anonym poster: a8a8847037b820c7f595e005f64e6cdd

[Lucid]

Har du det sånn også?

I dag har jeg bare grått og grått og har problemer med å samle tankene mine. Det er så slitsomt. Satser på at morgendagen blir bedre.

Anonym poster: a8a8847037b820c7f595e005f64e6cdd

Dette blir sikkert veldig klisjé, men klisjéer er nettop det av en grunn.

Oppsøk psykolog, kjære deg. ingen skal behøve å ha det sånn i dagens "opplyste" samfunn. Jeg gjorde det. I dag har jeg ikke lenger akutt behov for en psykolog, men går likefullt regelmessig en gang i mnd. Ikke fordi jeg er veldig deprimert lenger, men fordi noen ganger har man bare behov for at noen skal lytte. En utenforstående, en person du ikke møter til vanlig, og ikkeminst en person med taushetsplikt. Hvis du ikke finner deg psykolog på egenhånd kan du snakke med fastlegen din, og få han/hun til å henvise deg til noen.