Har du noengang fått sparken

[AnonymBruker]

En gang i min ungdom jobbet jeg på en luguber bar. En dag nektet jeg å servere en veldig beruset kunde som hadde vært voldelig mot meg tidligere. Men der serverte de alle, så jeg fikk valget mellom å servere eller gå. Så jeg gikk.

Jeg regner med at du ikke hadde så veldig lyst til å fortsette der, men dette var helt klart en usaklig oppsigelse. Du ville brutt loven ved å servere en for beruset person.

Anonym poster: 2f8a96cbd392855519fb13defd31d54f

[AnonymBruker]

En venn fikk sparken etter brudd på taushetsplikt (ikke et så alvorlig tilfelle at det gikk utover noen). Han ble vel litt i sjokk, lærte leksen sin og skrev seg opp hos et bemanningsbyrå. Fikk etterhvert jobb i kassa og et par år senere fikk han ny sjangse i et firma innen det samme han fikk sparken fra. Etter flere år har han nå kommet tilbake til det opprinnelige firmaet, og tar taushetsplikten sin veldig alvorlig.

Det er bare å holde motet oppe!

Anonym poster: 0055a9a06cca3b014a11d235f24363ee

[tingeling]

Ble nedbemannet for fem år siden. Veldig kjipt da, men klarte å forhandle meg til et par ekstra månedslønner ( de var på tynn grunn) og fikk gå på dagen. Ska fikk meg jobb gjennom vikarbyrå med en gang og jobbet der i tre - fire måneder (= lønn fra gammel arbeidsgiver+ vikarbyrå) før jeg fikk ny jobb med nesten 100.000 mer i årslønn.

Nå har jeg jobbet på det nye stedet i fem år og tjener det dobbelte av hva jeg tjente i den første jobben

Så glad jeg ble nedbemannet!

Endret 9. juli 2012 av tingeling

[Britt Banditt]

Ja, da jeg var 16-17 og jobbet på et gatekjøkken. De hadde to stillinger, men hadde tydeligvis ansatt åtte(!) for å se hvem som passet best. Jeg var en av de som ikke passet best

[amonyn]

Det skal faktisk veldig mye til for å kunne sparke noen lovlig. Vi har en person som ikke jobber noe særlig når hun er på jobb, har lyst til å kvitte meg med henne, men det skal mye til.

Hadde en kamerat i ungdommen som røyket hasj. Sjefen hørte rykter om dette og spurte ham. Han sa at det stemte, og fikk sparken. Kameraten min studerte på den tiden jus, og tok saken videre. Og vant. Fikk alternativet mellom å få erstatning eller jobben tilbake. Han valgte økonomisk erstatning, og fikk utbetalt lønnen han skulle hatt den tiden han ikke var på jobb + en erstatningssum.

[Knirke]

Har fått sparken to ganger. Den ene gangen fullstendig usaklig med en skyllebøtte utav en annen verden, fra en sjef som bla. nektet meg arbeidskontrakt..

Burde jo selvfølgelig aldri jobbet der i utgangspunktet. Sa noen ung og dum?

Den andre gangen var på grunn av "nedbemanning", der den egentlige grunnen var at de ikke var fornøyde med meg (ikke flink nok til å lyve til kunder på telefonen)

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke sparken sånn egentlig, men ble vel trygt sagt presset ut. Da jeg gikk gravid og akuratt hadde fortalt om graviditeten fikk jeg en advarsel fordi jeg hadde vært borte pga at jeg var syk, jeg brukte egenmelding men skjefen mente at "graviditet" ikke er en sykdom (noe det ikke er, men det var influensa jeg var syk med, men det forandret ikke noe, hun hadde skrevet en skriftlig advarsel som jeg måtte signere). Advarselen gikk også på at hun mente at jeg ikke hadde meldt ifra på den rette måten, selv om jeg ringte flere ganger, men telefonen ble aldri tatt så da sendte jeg sms til slutt (der jeg sa ifra og forklarte at jeg hadde ring og ba dem ringe hvis de trengte det). Jeg ser i ettertid at jeg fant meg i for mye da jeg gikk gravid.

Etter som tiden gikk, hørte jeg plutselig mange uhyggelige rykter om meg og situasjonen med bf, som ikke stemte.

I løpet av permisjonstiden var jeg på jobben og viste frem barnet noen ganger, men hørte ingenting fra dem da permisjonen gikk ut. Så da sendte jeg en oppsigelse.

Det var ei annen også som ble gravid litt før meg, og hun ble sykemeldt veldig tidlig i graviditeten, det var ikke spesielt populært der, og jeg ville gjøre best mulig inntrykk på sjefen. Da jeg hadde vært syk den gangen jeg fortalte om over her hadde hun klagd over at jeg tydeligvis hadde dårlig arbeidsmoral og ettersom hun tydeligvis ikke likte meg noe særlig ville jeg holde ut lengst mulig til tross for bekkenløsning. To uker før permstart ble jeg sykemeldt etter å ha blitt sendt hjem fra jobben fordi jeg såvidt kunne gå..

Nå har jeg heldigvis ny jobb, kunne aldri jobbd for en slik sjef igjen! (det var andre ting hun gjorde og sa til noen andre det var tydelig at hun ikke likte).

Anonym poster: b18a24601758d5b1b8d2c262e3bb9a5d

[Gjest Adeline*Jouvin]

Jeg var 16 og hadde min første sommerjobb i en butikk med mye ting og tang. Jobbet rævva av meg hver dag for veldig lite og fikk aldri,aldri,aldri hvile beina.

En varm sommerdag jeg hadde fri, slang jeg meg på min gamle sykkel for å kjøpe badetøy,siden jeg skulle på stranden.

Det gikk litt ført ned i en gate og plutselig kom det en bil som la seg veldig ut på "min" side av gaten. Dette var altså ikke en trafikkert bilvei,men en gate:)

Jeg sto på bremsene,men de sviktet og bilen klarte så vidt å stoppe. Det var en ganske gammel dame som kjørte,stakkar..

Så jeg føk rett i fronten på bilen, ble slengt opp på bilruten og med hodet først i bakken.

Var helt siuker på at jeg skulle dø,men jeg havnet bare på legevakten. Uten en skamme på kroppen. Både innvendig og utvendig.

Så da jeg lå på legevakten,ganske mørbanket, ringte jeg

til sjefen og så at jeg ikke kunne komme på jobb dagen etter,fordi jeg hadde vært i en ulykke. Hadde jo sykemelding og alt. Og så han måtte ringe meg når min neste vakt var, da han ikke hadde skrevet ny liste.

Det eneste han så var: ok. Hade.

Ikke en gang "god bedring".

Så... Jeg hørte jo aldri noe mer fra den jobben. Så jeg er ganske sikker på at jeg ikke jobber der lenger...