Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Men dette er jo enkeltindivider du snakker om. Synes det er trist at dette skal prege din oppfatning av kvinner i den grad det gjør.

Selv har jeg vært i to forhold hvor jeg ble regelmessig mishandlet både fysisk og psykisk, én ekskjæreste voldtok meg og jeg har vært borti en mann som i fylla klinte til meg fordi jeg sa noe stygt til en annen jente (som jeg fortsatt mener fortjente å høre det jeg hadde å si).

Og for å ikke nevne faren min som har vært en udugelig far. Jeg kunne nevnt mange flere tilfeller hvor menn har såret meg dypt.

Men poenget er at jeg langt i fra har mistet troen på menn. Jeg er kanskje litt mer skeptisk enn jeg var tidligere, men jeg innser at det er enkeltmennesker som har gjort disse tingene mot meg.

Ikke minst har jeg ikke mistet troen på kjærligheten :)

Det positive man kan ta med seg ut av alle erfaringer - gode som dårlige - er lærdom.

Jeg antar at du har lært hvilke gode egenskaper du skal se etter i menn etter dine erfaringer?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men jeg er målbevisst og ambisiøs... Jobb og karriere er viktig for meg, og til tider blir det mye jobb. Når jeg har barna er det ofte opp med laptopen når de har lagt seg, når jeg ikke har barna er det lange dager på jobb. Jobben gir meg mye energi, og er viktig for meg som person.

Kunne faktisk ikke tenke meg å være sammen med noen som ikke har det på samme måte eller har forståelse for hvordan jeg har det. Han må forstå at jeg svarer viktige mail og telefoner på kvelder og helger, han må forstå at jeg kan sitte oppe til langt på natt for å få ferdig en presentasjon, eller feks må på reise når jeg egentlig hadde fri. Det er også fint å kunne snakke om jobbutfordringer med kjæresten, og ikke minst litt sympati og støtte i hektiske perioder. Antagelig ville jeg nok jobbe litt mindre hvis jeg hadde en kjæreste, men tror definitivt at en mann som ikke hadde hadde ambisjoner og mål ville blitt gal av å være sammen med meg.

Skrevet

Jeg tror jeg hadde blitt gal av å ikke ha et liv.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tror jeg hadde blitt gal av å ikke ha et liv.

Men jeg har jo et liv, og poenget mitt er at de som er i samme situasjon som meg forstår det.

Har hovedansvar for 2 barn som selvfølgelig krever mye oppfølging. Ok kan innrømme at jeg ikke alltid har middag på bordet før etter kl 18, eller at jeg begynte å lage bursdagskake kun 30 min før bursdagsfesten til 8 åringen (kom ikke fra jobb så tidlig som jeg hadde planlagt den dagen), leiligheten er ikke alltid strøken og jeg stresser med kjøring til og fra deres fritidsaktiviteter (er veldig god på å samarbeide med andre foreldre). Men jeg er alltid der på skolearrangementer, både barna og jeg har ofte gjester, vi finner på mye spennende i helger og ferier, jeg får tid til trening (når jeg er motivert ;-))og får realisert meg masse igjennom jobb. Nå skal vi på hytta i tre uker, det blir bading, fisking, lese bøker, spille brettspill, se filmer, gå turer, ut med båt etc - og det er da definitivt ferie selv om jeg antagelig får noen telefoner og må svare noen mail.

Dette er mitt valg, og jeg syns jeg har et rikt liv og får tid til det jeg vil. Selvfølgelig skulle jeg gjerne ha hatt en kjæreste, men det kommer når det kommer (forhåpentligvis ;-))

Skrevet

Men dette er jo enkeltindivider du snakker om. Synes det er trist at dette skal prege din oppfatning av kvinner i den grad det gjør.

Selv har jeg vært i to forhold hvor jeg ble regelmessig mishandlet både fysisk og psykisk, én ekskjæreste voldtok meg og jeg har vært borti en mann som i fylla klinte til meg fordi jeg sa noe stygt til en annen jente (som jeg fortsatt mener fortjente å høre det jeg hadde å si).

Og for å ikke nevne faren min som har vært en udugelig far. Jeg kunne nevnt mange flere tilfeller hvor menn har såret meg dypt.

Men poenget er at jeg langt i fra har mistet troen på menn. Jeg er kanskje litt mer skeptisk enn jeg var tidligere, men jeg innser at det er enkeltmennesker som har gjort disse tingene mot meg.

Ikke minst har jeg ikke mistet troen på kjærligheten :)

Siste setningen mistet jeg nok troen på som barn, håpet forsvant som voksen.

Det er bra at du klarer å ha en ukuelig optimistisk innstilling til både kjærlighet og menn :) For min del er det nok mangelende tro på det gode i mennesket som er mest ødeleggende. Slik som dagens reportasje i VG om barnesoldater i Syria. Jeg har ikke ord på hvor forbannet, fortvilet og dessillusjonert jeg blir av slik. Det var nok til at jeg mistet troen på Syrere som folk fult og helt. Assad er en ubrukelig jævel, opposisjonen kyniske rasshøl som ikke fortjener den friheten de påstår de kjemper for.

Det er meg og mitt vesen å reagere slik i ett og alt her i livet. Jeg er rett og slett ingen troende person på noe som helst vis.

Gjest Lurifix
Skrevet

men tror definitivt at en mann som ikke hadde hadde ambisjoner og mål ville blitt gal av å være sammen med meg.

Jeg hadde ikke blitt gal. Men du hadde vel blitt gal over hvor lite mål og ambisjoner jeg hadde hatt.

Jeg begynte å titte innom KG for å få et lite innblikk siden jeg er så håpløs med kvinner. Ser jo nå hvorfor jeg ikke kommer noen vei med damer.

AnonymBruker
Skrevet

Helt greit det. Men hvorfor møter en stadig på krav om å ha MYE mer i inntekt? Og, når en holder seg selv og unger med mat og klær, men er leieboer, hvorfor kastes en "på dør" da?

Da må du finne damer med mindre inntekt enn deg? Det finnes helt klart søte, snille, ikke ambisiøse og ikke materialistiske kvinner som tjener mindre enn deg.

Selv er jeg typen du skisserer. For jeg vil selvfølgelig treffe menn som tjener minst like mye eller mer enn meg, eller i det minste har utsikt til å tjene greit i relativt nær fremtid. Må skal det ikke så mye til å tjene mer enn meg (vil nok heldigivs øke i fremtiden), så minimum 500.000. Hadde jeg imidertid tjent 1 mill hadde det selvsagt ikke gjort noe om han tjente 800.000, eller 600.000 hvis jeg tjente 700.000. Hvorfor? Jeg vil jo ha en partner som vil ha samme livsstil som jeg vil ha. Da jeg var gift hadde mannen min dobbelt så høy inntekt som meg og vi hadde råd til det meste vi ville, reise på ferier etc. Etter skilsmissen har det vært en brå økonomisk overgang for meg, og selv om jeg klarer meg fint, savner den økonomiske friheten jeg hadde tidligere. Nå må jeg priortiere på mat, klær, barnas fritidsaktivteter, ferier ol. Noen ganger har jeg nesten ikke forstått hvordan jeg får det til å gå rundt, og ønsker ikke å ha det slik i fremtiden. Heldigvis kommer mine inntekter til å øke fremover.

Om han eier bolig er ikke så viktig, men begynner å lure på hvorfor han ikke eier. Hvis det skyldes at han er rett ut av skilsmisse eller har investert i eget firma eller annet kan jeg forstå. Selv eide jeg leilighet før jeg ble sammen med eksmannen så for meg er det helt naturlig at man eier. Men som sagt det kan være ulike grunner at at man ikke eier, så det er ikke avgjørende.

Anonym poster: 41da02438aa15737ddb86a7e69bf3e17

Skrevet

Da må du finne damer med mindre inntekt enn deg? Det finnes helt klart søte, snille, ikke ambisiøse og ikke materialistiske kvinner som tjener mindre enn deg.

Selv er jeg typen du skisserer. For jeg vil selvfølgelig treffe menn som tjener minst like mye eller mer enn meg, eller i det minste har utsikt til å tjene greit i relativt nær fremtid. Må skal det ikke så mye til å tjene mer enn meg (vil nok heldigivs øke i fremtiden), så minimum 500.000. Hadde jeg imidertid tjent 1 mill hadde det selvsagt ikke gjort noe om han tjente 800.000, eller 600.000 hvis jeg tjente 700.000. Hvorfor? Jeg vil jo ha en partner som vil ha samme livsstil som jeg vil ha. Da jeg var gift hadde mannen min dobbelt så høy inntekt som meg og vi hadde råd til det meste vi ville, reise på ferier etc. Etter skilsmissen har det vært en brå økonomisk overgang for meg, og selv om jeg klarer meg fint, savner den økonomiske friheten jeg hadde tidligere. Nå må jeg priortiere på mat, klær, barnas fritidsaktivteter, ferier ol. Noen ganger har jeg nesten ikke forstått hvordan jeg får det til å gå rundt, og ønsker ikke å ha det slik i fremtiden. Heldigvis kommer mine inntekter til å øke fremover.

Om han eier bolig er ikke så viktig, men begynner å lure på hvorfor han ikke eier. Hvis det skyldes at han er rett ut av skilsmisse eller har investert i eget firma eller annet kan jeg forstå. Selv eide jeg leilighet før jeg ble sammen med eksmannen så for meg er det helt naturlig at man eier. Men som sagt det kan være ulike grunner at at man ikke eier, så det er ikke avgjørende.

Anonym poster: 41da02438aa15737ddb86a7e69bf3e17

Fordi jeg satte ungene fremfor meg selv. Noe jeg har fått MYE kjeft for av ALLE. Så jeg snakker ikke om det lenger. Jeg bare sparer penger og "holder pusten" til jeg kan flykte fra dette landet fyllt til randen av materialistiske og empatiløse kvinner.

Skrevet

Jeg hadde ikke blitt gal. Men du hadde vel blitt gal over hvor lite mål og ambisjoner jeg hadde hatt.

Jeg begynte å titte innom KG for å få et lite innblikk siden jeg er så håpløs med kvinner. Ser jo nå hvorfor jeg ikke kommer noen vei med damer.

Fordi? Alle kvinner er jo ikke like? Det er da på langt nær alle mine venninner som liker å jobbe like mye som meg? Jeg forventer ikke at en mann gjør det heller, men han må forstå mine valg og støtte meg.

Like singel jeg altså, om det er noen trøst ;-) (skremmer åpenbart vettet av menn)

AnonymBruker
Skrevet

Fordi jeg satte ungene fremfor meg selv. Noe jeg har fått MYE kjeft for av ALLE. Så jeg snakker ikke om det lenger. Jeg bare sparer penger og "holder pusten" til jeg kan flykte fra dette landet fyllt til randen av materialistiske og empatiløse kvinner.

Men det er jo sympatisk, du satte barna foran deg selv. Det gjorde faktisk min eksmann også, han ville at jeg skulle beholde huset så barna beholdt stabiliteten (jeg hadde også mest av egenkapitalen). Han og hans nye samboer bor i en liten leilighet og han sparer opp til noe større. Hvis du forklarer dette til damene så vil de jo forstå, for barna dine er det viktigste.

Det finnes garantert kvinner som ikke er like materialistiske og empatiløse som meg :klemmer:

Anonym poster: 41da02438aa15737ddb86a7e69bf3e17

Gjest Lurifix
Skrevet

Fordi?

Mente egentlig ikke spesifikt pga det du skrev. Men nok en ting på en lang liste. ;)

Skrevet

Men det er jo sympatisk, du satte barna foran deg selv. Det gjorde faktisk min eksmann også, han ville at jeg skulle beholde huset så barna beholdt stabiliteten (jeg hadde også mest av egenkapitalen). Han og hans nye samboer bor i en liten leilighet og han sparer opp til noe større. Hvis du forklarer dette til damene så vil de jo forstå, for barna dine er det viktigste.

Det finnes garantert kvinner som ikke er like materialistiske og empatiløse som meg :klemmer:

Anonym poster: 41da02438aa15737ddb86a7e69bf3e17

:skratte: :skratte: :skratte:

Nå er du så naiv at det nesten er søtt :) Grov kjeft, nedrakking og Hasta Lavista er det som har kommet hver eneste gang. Ja, jeg har blitt direkte skjelt ut for dette av ei jeg datet for noen år tilbake. Andre har holdt seg til ordbruk som "idiot, tøffel, dust, og taper".

Tro meg, jeg snakekr ikke om dette IRL elnger. Har ikek gjort på mange år. Det er rett og slett for ydmykende å få huden full av mennesker en så vidt kjenner.

Skrevet

Mente egentlig ikke spesifikt pga det du skrev. Men nok en ting på en lang liste. ;)

Men jeg lurer fortsatt på fordi? :-)

AnonymBruker
Skrevet

:skratte: :skratte: :skratte:

Nå er du så naiv at det nesten er søtt :) Grov kjeft, nedrakking og Hasta Lavista er det som har kommet hver eneste gang. Ja, jeg har blitt direkte skjelt ut for dette av ei jeg datet for noen år tilbake. Andre har holdt seg til ordbruk som "idiot, tøffel, dust, og taper".

Tro meg, jeg snakekr ikke om dette IRL elnger. Har ikek gjort på mange år. Det er rett og slett for ydmykende å få huden full av mennesker en så vidt kjenner.

Men jeg er søt :rodmer:

Tror du overdriver litt. Men ser jo at nye sambo til eksen og deler av vennene hans syns han ga for mye fra seg for at jeg skulle beholde huset.

Dine valg har ikke andre noe med, gjort er gjort. Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg vært ærlig, og også fokusert på at du har mål om å få deg en egen leilighet (da viser du målbevissthet). Det er vel ikke så lett å komme inn på boligmarkedet i feks Oslo hvis du skal han noe av størrelse, så kan faktisk være mer fornuftig å leie og heller ha økonomi til å gjøre litt. Eller finne dame som eier bolig, men da bør du vel kompensere med å tjene ganske bra....

Anonym poster: 41da02438aa15737ddb86a7e69bf3e17

Skrevet

Jøss BM2, er damer sånn? Må leve i en boble jeg her utpå landet. En mann som setter barna sine først, det er jo positivt! Men kanskje jeg bare tenker sånn fordi jeg er en barnehagetante... *mulig miljøskadd*

Skrevet

Men jeg er søt :rodmer:

Tror du overdriver litt. Men ser jo at nye sambo til eksen og deler av vennene hans syns han ga for mye fra seg for at jeg skulle beholde huset.

Dine valg har ikke andre noe med, gjort er gjort. Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg vært ærlig, og også fokusert på at du har mål om å få deg en egen leilighet (da viser du målbevissthet). Det er vel ikke så lett å komme inn på boligmarkedet i feks Oslo hvis du skal han noe av størrelse, så kan faktisk være mer fornuftig å leie og heller ha økonomi til å gjøre litt. Eller finne dame som eier bolig, men da bør du vel kompensere med å tjene ganske bra....

Anonym poster: 41da02438aa15737ddb86a7e69bf3e17

Det hender jeg spissformulerer. Dessverre så gjør jeg ikke det i dette tilfellet. Første gangen dette skjedde ble jeg bare helt stum og klarte ikek å si neo på flere minutter. Så etter en del runder til med forskjellige mennesker så innså jeg at ros var ikke å hente her uansett.

Joda, jeg har endelig kommet der at jeg kan legge meg opp penger til å bo, men så fant AP på at de skulle sørge for å holde folk ende laenger utenfor boligmarkedet og innførte 15% regelen... Det er så meningsløst når folk betaler mer for å leie enn for å eie, men nektes å eie...

Det som antagelig skjer er at når jeg om en +- ti år endelgi har min egen bolig blir poppulær og attraktiv hos damene. Men innen den tid, det vil si allerede nå, så er resignasjonen så omfattende at en er ute av stand til å tro at en kan elskes for den en er. Så da er hele ideen om et samliv eller annen dypere relasjon til en dame totalt fremmed. Det SVIR å bli avvist på grunnlag av økonomi når eneste feilen en har økonomisk er at en ikke eier.

Skrevet

Jøss BM2, er damer sånn? Må leve i en boble jeg her utpå landet. En mann som setter barna sine først, det er jo positivt! Men kanskje jeg bare tenker sånn fordi jeg er en barnehagetante... *mulig miljøskadd*

Jeg har levd i samme bobblen :gjeiper: Ssmalt godt da det endelig gikk opp for meg at en ble tilhørende en pariakaste ved å melde seg ut av boligmarkedet for at ungene skulle slippe å flytte etter et samlivsbrudd.(En konsekvens av egne sår etter å ha flyttet flere ganger som barn).

AnonymBruker
Skrevet

:skratte: :skratte: :skratte:

Nå er du så naiv at det nesten er søtt :) Grov kjeft, nedrakking og Hasta Lavista er det som har kommet hver eneste gang. Ja, jeg har blitt direkte skjelt ut for dette av ei jeg datet for noen år tilbake. Andre har holdt seg til ordbruk som "idiot, tøffel, dust, og taper".

Tro meg, jeg snakekr ikke om dette IRL elnger. Har ikek gjort på mange år. Det er rett og slett for ydmykende å få huden full av mennesker en så vidt kjenner.

Hvor finner du disse "damene" egentlig som behandler deg sånn?? Og dette fordi du setter dine barn i første rekke?! Du gjør jo det absolutt riktige her, og disse kvinnfolkene høres ut som hekser i en film. Ingen i min omganskrets eller noen andre jeg kjenner heller oppfører seg sånn.

Anonym poster: e9a968cc5b50e11e21a98c00c33b0fa2

Skrevet

Jeg stiller nok i samme underkaste jeg da, som leier hus og attpåtil ikke har unger eller noen ting.

Meeen, jeg gir beng. Har bestemt meg for å bo alene da jeg ikke orker drama og usikkerhet rundt forhold og alt mulig styr.

Så jeg kan gjøre hva jeg vil når jeg vil. Nå f.eks, drikker jeg vin og ser på elendige TV program. *slurp*

Skrevet

Hvor finner du disse "damene" egentlig som behandler deg sånn?? Og dette fordi du setter dine barn i første rekke?! Du gjør jo det absolutt riktige her, og disse kvinnfolkene høres ut som hekser i en film. Ingen i min omganskrets eller noen andre jeg kjenner heller oppfører seg sånn.

Anonym poster: e9a968cc5b50e11e21a98c00c33b0fa2

For det meste via Sukker. Ellers via jobb, venners venner o.l. Helt vanlige gjennomsnittelige damer. Nå har ikek ALLE jeg har mått her i verden skjelt meg ut for dette, men definitivt majoriteten av de jeg har "datet" og andre damer jeg har diskutert temaet med. Så alt i alt en 10-15 forskjellige damer? Pluss to tre menn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...