Hvem har "rett", mamma eller pappa?

[AnonymBruker]

Det er familieselskap, med 10 - 15 gjester med stort og smått. Alderen på gjestene spenner fra 0 - 86 år, alle barna er under 6 år (5 stk). To av gjestene er over 80 år, og har dårlig helse og generelt liten kapasitet.

Et av barna, 5 år, tar en babyleke og underholder seg selv ved å få den til å lage en gjentagende, relativt høy lyd. Støynivået er allerede høyt av de voksnes samtaler, barnelek og babygråt. Det er slitsom akustikk i rommet pga lite møbler og nytt hus.

To av de voksne, ikke foreldre, ber barnet vennlig om å legge fra seg leken. Far får det med seg, og ber barnet stoppe, eller gå til et annet rom med leken. Barnet fortsetter. Da far blir streng i stemmen, får mor med seg hva som skjer. Hun sier at barnet må få leke seg, og at man som voksen kan velge hva man skal la seg plage av. Det endte med at barnet fikk lage lyd med leken til h*n selv ble trett av det, og la den fra seg.

Hva syns dere om far og mors tilnærming til situasjonen? Ville du grepet inn og bedt barnet ditt (eller andres) være stille(re) - eller må barn få leke seg som de vil?

Anonym poster: d84874b97e343f9626b30519538bfeeb

Anonym poster: d84874b97e343f9626b30519538bfeeb

[Wednesday]

for det første burde ikke far og mor snakke "over hverandre" på den måten der

[Gjest Trio]

Det som er mest feil her er vel at mor motsier det far akkurat sa. Det er vel det verste man kan gjøre om man ønsker et barn som hører på begge foreldrene og ikke ser mot mor når h*n ikke får det som h*n vil.

Ellers så synes jeg barn bare har godt av å ta hensyn til andre under slike omstendigheter. Barnet fikk mulighet til å gå til et annet rom. At andre familiemedlemer ber et barn om å slutte med noe er ganske vanlig i min familie, så lenge det er noe som plager de rundt. Vi blander oss altså ikke i foreldrenes oppdragelse, men om et barn klatrer på meg, lager irriterende lyder, slår eller er generelt plagsomt vil jeg be det slutte og gi et alternativ. Ingen barn jeg har sagt fra til har tatt skade av det og ingen foreldre har hatt noe i mot det.

[Marsipan]

Barn skal ha lov til å leke, men de skal også lære seg å ta hensyn til mennesker rundt seg! Barnet fikk valget mellom å legge fra seg leken, eller ta den med til et annet rom, noe jeg syns er helt ok.

At mor er uenig får så være, men å undergrave fars autoritet på denne måten syns jeg uansett ikke er greit.

[AnonymBruker]

Jeg synes far har "rett". Både av hensyn til gjester og det at han irettesatte barnet først. At mor i etterkant sier og mener noen annet er ikke på sin plass. Den diskusjonen får foreldrene ta på kammerset. For å presiere så synes jeg far denne gangen taklet situasjonen "riktig".

Anonym poster: 1ab529abda8f8611da16f39441847619

[charactouy]

Far gjorde det slik jeg selv ville gjort det. At mor motsa far foran barnet over en filleting (som dette jo er), var lite gjennomtenkt. Om jeg var mor, ville jeg backet opp far og så heller tatt diskusjonen senere om hvor grensa skal gå for hva som er greit.

[kaprifolen]

Jeg synes far har rett, og at mor er godt i gang med listen over "ting å gjøre for å få bortskjemte unger som blåser i autoriteter".

[Redbull]

Jeg synes far har "rett". Både av hensyn til gjester og det at han irettesatte barnet først. At mor i etterkant sier og mener noen annet er ikke på sin plass. Den diskusjonen får foreldrene ta på kammerset. For å presiere så synes jeg far denne gangen taklet situasjonen "riktig".

Anonym poster: 1ab529abda8f8611da16f39441847619

Enig

[Tullepia]

Det er familieselskap, med 10 - 15 gjester med stort og smått. Alderen på gjestene spenner fra 0 - 86 år, alle barna er under 6 år (5 stk). To av gjestene er over 80 år, og har dårlig helse og generelt liten kapasitet.

Et av barna, 5 år, tar en babyleke og underholder seg selv ved å få den til å lage en gjentagende, relativt høy lyd. Støynivået er allerede høyt av de voksnes samtaler, barnelek og babygråt. Det er slitsom akustikk i rommet pga lite møbler og nytt hus.

To av de voksne, ikke foreldre, ber barnet vennlig om å legge fra seg leken. Far får det med seg, og ber barnet stoppe, eller gå til et annet rom med leken. Barnet fortsetter. Da far blir streng i stemmen, får mor med seg hva som skjer. Hun sier at barnet må få leke seg, og at man som voksen kan velge hva man skal la seg plage av. Det endte med at barnet fikk lage lyd med leken til h*n selv ble trett av det, og la den fra seg.

Hva syns dere om far og mors tilnærming til situasjonen? Ville du grepet inn og bedt barnet ditt (eller andres) være stille(re) - eller må barn få leke seg som de vil?

Anonym poster: d84874b97e343f9626b30519538bfeeb

Anonym poster: d84874b97e343f9626b30519538bfeeb

Det er synd at foreldrene ikke klarer å være enige om prinsipper omkring barneoppdragelsen. Det vil skape problemer. Når det er sagt, vil jeg si at man skal lære barnet å ta hensyn til andre. Det innebærer å si at barnet skal slutte å lage unødvendig støy, eller gå utendørs og lage støy. Å la barnet bråke uforstyrret er respektløst overfor andre og bidrar ikke til at barnet lærer omsorg for andre. Når barnet er 5 år kan det forstå dette med å ta hensyn.

[effy]

Det største feilen er selvfølgelig at mor motsier far. Ellers er jeg enig med far. Barn skal få være barn, men de har da godt av å lære å ta hensyn. Ungen er tross alt 5 år.

[Gjest _Blomsten_]

Far har rett, mor tar feil. Hvis en gjest plages skal man ta hensyn til det. Noen foreldre er imunn mot bråk fra egne barn og forstår ikke at andre kan være plaget. Bra barnet har en litt mer oppegående far.