straamann Skrevet 1. juli 2012 #1 Skrevet 1. juli 2012 Breiviks smil er ikke malplassert Jeg synes overnevnte artikkel (og en rekke andre den siste tiden) tar opp en rekke interessante spørsmål som jeg selv har stilt meg under rettsaken. Tilfeldighetene ville det slik at jeg var influensasyk de ukene da rettspsykiaterne og andre psykiatere vitnet i retten, og jeg fikk derfor med meg store deler av de intense forsøkene på å diagnostisere Breivik i ulike retninger. Den ene psykiateren fremsto som mer troverdig enn den andre, samtidig som de alle var med på å undergrave hverandres troverdighet. De som gjorde meg mest opprørt, var alle begrunnelsene psykiaterene brukte for å underbygge sin påstand om at Breivik er enten personlighetsforstyrret, psykotisk eller har et syndrom. Følgende punkter gikk bl.a. igjen: 1) Har ikke jobb, har ikke "lykkes i livet" i jobbsammenheng 2) Flytter hjem til mor 3) Har ingen varige forhold til kvinner 4) Har ikke anskaffet seg ny garderobe de siste år 5) Ingen utdannelse, ikke fullført videregående 6) Isolerer seg fra venner i en periode 7) Har tics 8) Spiller WOW 9) etc Alle slike påstander som kan være med å underbygge psykisk sykdom, faller på en måte til jorden når man tenker litt nøyere over dem. Er det ikke mange menn som ikke har lange forhold til kvinner bak seg? Statistisk er det et kvinneoverkudd i den norske befolkning på 20.000. Det er også en kjent sak at økonomisk ressurssterke menn ofte gifter seg både to og tre ganger i løpet av livet med ulike kvinner. Og disse kvinnene gifter seg ikke på nytt, de lever som single og tar vare på barna til sin eksmann. I og med likestillingen, er kvinner heller ikke økonomisk avhengig av mannen, men de vil heller ikke være sammen med en mann som tjener vesetnlig mindre enn dem. (finnes unntak, men..)Dette tatt i betraktning er det ikke mulig at alle norske menn kan forvente å være i et langvarig forhold med en kvinne i løpet av livet, men betyr det at de er psykisk syke? Så på punktet om at Breivik ikke har skaffet seg ny garderobe, og at dette er et tegn på manglende initativ og evne til å ta vare på seg selv. Vel, det er ikke lett å kjøpe seg ny garderobe når man ikke har penger. Er alle fattige i norge uten initativ fordi de ikke har råd til å kjøpe seg nye klær? Og motsatt, hva skal man da si om kjendispsykiaterne som stiller på TV i ny outfit med tilhørende juveler dag ut og dag inn og synser om rettsaken i hytt og pine? Narsissisme? Hvis man faller ut av videregående, er man da psykisk syk? Er alle gutter som faller fra i videregående skole i Norge, psykisk syke, men ikke jentene som klarer seg langt bedre? Er alle aksjespekulanter som går på trynet psykisk syke, men ikke de som lykkes? Burde Øystein Stray Spetalen legges inn til observasjon? Det er mange mennesker i alle sosiale lag som spiller Wow. Hvis man er advokat, holder jobben sin men likevel spiller WoW 8 timer hver dag, er man frisk. Hvis man ikke er advokat, men uføretrygdet og spiller like mye Wow, da er man syk. Det ligner litt positivistisk tankegang fra psykiaterne dette. 3
Tabris Skrevet 1. juli 2012 #2 Skrevet 1. juli 2012 Jeg regner med at det er ikke disse elementene isolert sett som er grunnlaget for diagnosesettingen. Det er kombinasjonen av alle samtidig, i tillegg til de mer tyngre psykologiske trekkene de mener og ha funnet. 1
straamann Skrevet 1. juli 2012 Forfatter #3 Skrevet 1. juli 2012 Jeg regner med at det er ikke disse elementene isolert sett som er grunnlaget for diagnosesettingen. Det er kombinasjonen av alle samtidig, i tillegg til de mer tyngre psykologiske trekkene de mener og ha funnet. Det er klart, og det tenker vel jeg også. Men det problematiske er at advokater og aktoratet i tilknytning til hver enkelt av disse beskrivelsene påpeker at "dette er ikke normalt for en frisk mann på 32 år" etc. Dette gir et inntrykk av at de mener at alle menn på 32 år som f.eks ikke har hatt et langvarig forhold eller en solid utdanning som de selv har, er avvikende.
Tabris Skrevet 1. juli 2012 #4 Skrevet 1. juli 2012 Vel, det er vel ikke normalt i den forstand at menn flest i en alder av 32 år har fullført videregående, har et forhold, en jobb og lever ikke isolert. Normalt betyr bare hva som er vanlig og typisk, ikke at man lider av en psykisk lidelse om man på et eller flere av disse punktene ikke lever som normalt.
straamann Skrevet 1. juli 2012 Forfatter #5 Skrevet 1. juli 2012 Vel, det er vel ikke normalt i den forstand at menn flest i en alder av 32 år har fullført videregående, har et forhold, en jobb og lever ikke isolert. Normalt betyr bare hva som er vanlig og typisk, ikke at man lider av en psykisk lidelse om man på et eller flere av disse punktene ikke lever som normalt. Joda. Men for å kverulere litt til: Mange av norges rikeste menn har ikke fullført videregående eller annen utdanning. Er man ikke avvikende hvis man har suksess uavhengig av sitt avvik? Hva om man er gift, men er utro - er det et stabilt forhold til en enkelt kvinne? Hva er definert som en jobb - må man ha en arbeidsgiver? Er menneskene som er potrettert i "der ingen skulle tru at nokon skulle bu" isolerte, avvikende mennekser fordi de ikke har noen naboer? 1
Tabris Skrevet 1. juli 2012 #6 Skrevet 1. juli 2012 Jeg tror du legger mer i dette enn hva som var ment fra psykologenes side.
Gjest Yellow Taxi Skrevet 1. juli 2012 #7 Skrevet 1. juli 2012 Flere av de tingene du nevner er klare tegn på en funksjonsnedsettelse. Det er høyst relevant da en funksjonsnedsettelse er et krav for å bli diagnostisert med en psykisk sykdom. Men ingen har sagt at alle med en funksjonsnedsettelse har en psykisk sykdom.
straamann Skrevet 1. juli 2012 Forfatter #8 Skrevet 1. juli 2012 (endret) Flere av de tingene du nevner er klare tegn på en funksjonsnedsettelse. Det er høyst relevant da en funksjonsnedsettelse er et krav for å bli diagnostisert med en psykisk sykdom. Men ingen har sagt at alle med en funksjonsnedsettelse har en psykisk sykdom. Men hvordan kan det være en funksjonsnedsettelse at menn ikke har varige (seksuelle) forhold til kvinner? Kan det ikke være andre årsaker enn psykiske til at en mann ikke har fast sengepartner? Hvorfor er det å ikke ha en utdannelse et tegn på funksjonsnedsettelse i seg selv, når det finnes mange eksempler på folk som greier seg fint uten utdannelse, evt lykkes i et fag som er annet enn det de har utdannet seg i? Hvordan er det funksjonsnedsettelse å ikke ha et godt forhold til sin familie? Om man har blitt mishandlet eller undertrykt av sine egne i oppveksten, er det vel ikke sykelig å ta avstand fra dem i voksen alder? "Tenk positivt, så ordner alt seg!" "Om du er ulykkelig, er det bare din egen feil!" = massive overforenklinger. Endret 1. juli 2012 av straamann 2
Gjest Yellow Taxi Skrevet 1. juli 2012 #9 Skrevet 1. juli 2012 Men hvordan kan det være en funksjonsnedsettelse at menn ikke har varige (seksuelle) forhold til kvinner? Kan det ikke være andre årsaker enn psykiske til at en mann ikke har fast sengepartner? Det kan være et tegn på en sosial funksjonsnedsettelse. At man ikke klarer å opprettholde forhold. Alt fra autismespekter til narsisisme, obsessiv, antisosial, borderline eller rett og slett en generell læringsforstyrrelse. Men igjen som jeg sa at dette er tegn på funksjonsnedsettelse betyr ikke at man ikke kan være fullstendig frisk å ha den samme atferden. Det samme kan sies om de andre eksemplene dine. Feks manglende utdannelse kan være på grunn av personlighetsproblematikk eller en kognitiv svikt. Selvfølgelig er det mange mennesker uten utdannelse som ikke har noen slike problemer, men det kan være verdt å utelukke det i en slik klinisk situasjon. Det blir jo særlig relevant når man har mange slike tegn på potensiell funksjonsnedsettelse hos et individ. "Tenk positivt, så ordner alt seg!" "Om du er ulykkelig, er det bare din egen feil!" = massive overforenklinger. Denne sammenligningen forstår jeg ingenting av. Heller ikke dette med å tenke på det som funksjonsnedsettelser den andre retningen? - Altså at det ikke er individets feil? Det er jo en relativt vanlig kritikk mot diagnoser. At de visstnok potensielt kan ta ansvaret vekk fra individet og fjerne motivasjon til forbedring. 1
Gjest Gjest Skrevet 1. juli 2012 #10 Skrevet 1. juli 2012 Feks manglende utdannelse kan være på grunn av personlighetsproblematikk eller en kognitiv svikt. Selvfølgelig er det mange mennesker uten utdannelse som ikke har noen slike problemer, men det kan være verdt å utelukke det i en slik klinisk situasjon. Det blir jo særlig relevant når man har mange slike tegn på potensiell funksjonsnedsettelse hos et individ Hvilke forhold er det som spiller inn hos de med asperger som, til tross for normal intelligens, ikke er i stand til å gjennomføre f.eks. videregående? Er det konsentrasjonsproblemer det handler om?
Gjest Yellow Taxi Skrevet 1. juli 2012 #11 Skrevet 1. juli 2012 (endret) Hvilke forhold er det som spiller inn hos de med asperger som, til tross for normal intelligens, ikke er i stand til å gjennomføre f.eks. videregående? Er det konsentrasjonsproblemer det handler om? Det kan være det, men hvis de var konsentrasjonsproblemer i så stor grad ville det vært nærliggende med en ADD (ADHD) diagnose i tillegg. Man kan jo selvfølgelig se på det som konsentrasjonsproblemer om man ikke klarer å fokusere på arbeidet på grunn av sosial distraksjon eller sansemessig overbelastning, men da er det jo egentlig nettopp det; sosiale og sansemessige problemer. Det vanligste i disse tilfellene med Asperger er nok sosiale problemer i den grad at de ikke fungerer i en klasseroms situasjon og/eller rutine-relaterte problemer. Det er heller ikke til å legge under en stol at skolen i dag krever enormt mye mer sosiale ferdigheter enn for bare noen tiår siden. En Asperger ville neppe hatt noen problemer med en typisk gammeldags skolehverdag bestående av en stille disiplinert klasse som fokuserte på klassiske akademiske fag. Nå er det muntlige presentasjoner og gruppearbeid i samtlige fag i tillegg til at en rekke nye u-akademiske fag har fått stadig større plass. Endret 1. juli 2012 av Yellow Taxi 1
straamann Skrevet 2. juli 2012 Forfatter #12 Skrevet 2. juli 2012 (endret) Det kan være et tegn på en sosial funksjonsnedsettelse. At man ikke klarer å opprettholde forhold. Alt fra autismespekter til narsisisme, obsessiv, antisosial, borderline eller rett og slett en generell læringsforstyrrelse. Men igjen som jeg sa at dette er tegn på funksjonsnedsettelse betyr ikke at man ikke kan være fullstendig frisk å ha den samme atferden. Det samme kan sies om de andre eksemplene dine. Feks manglende utdannelse kan være på grunn av personlighetsproblematikk eller en kognitiv svikt. Selvfølgelig er det mange mennesker uten utdannelse som ikke har noen slike problemer, men det kan være verdt å utelukke det i en slik klinisk situasjon. Det blir jo særlig relevant når man har mange slike tegn på potensiell funksjonsnedsettelse hos et individ. Denne sammenligningen forstår jeg ingenting av. Heller ikke dette med å tenke på det som funksjonsnedsettelser den andre retningen? - Altså at det ikke er individets feil? Det er jo en relativt vanlig kritikk mot diagnoser. At de visstnok potensielt kan ta ansvaret vekk fra individet og fjerne motivasjon til forbedring. Jeg er enig i at det kan være tegn på funksjonsnedsettelse, men det trenger absoulutt ikke å være det. På samme måte som det finnes dysfunksjonelle mennekser både av narsissistiske og schizoide varianter som er både gift og lever i samboerskap. Parforholdet eller mangelen på sådan gjør dem ikke i seg selv velfungerende eller psyke. Det jeg mente med "tenke positivt, så ordner alt seg = massive overforenklinger", er: man antar at de fleste mennesker egentlig ønsker å leve i et parforhold. Av ulike årsaker er det ikke alle som får det til. En ting er å klare å opprettholde et forhold, en annen ting er å møte den den rette og innlede et forhold. Jeg mener at det at en mann er singel i seg selv, ikke kan sies å være et tegn på funksjonsnedsettelse. Kanskje jobber han så mye at det ikke er tid til forhold, kanskje bor han på et gudsforlatt sted der det ikke er noe utvalg i kvinner, eller kanskje er han ikke verdens mest sosiale fyr og har rett og slett ikke møtt den rette? Nå kan man si at hvis årsaken til singellivet er karriere, så bortforklarer dette funskjonssvikt fordi man er velfungerende på andre områder. Men er det ikke like velfungerende å svindle kredittkortselskap, selge falske vitnemål og skru sammen en 900 kg bombe som å sitte som "kontor-ingenør" hos Statoil og stemple de samme dokumentene dag ut og dag inn? Er det funksjonsnedsettende å være litt beskjeden, noe som ofte minsker omfanget av potensielle kvinner man kommer i kontakt med? For meg kan det fremstå som at den "vellykede" delen av folkeopinionen mener at "bare disse mennene tar tak i seg selv, så kan de få et helt annet liv over natta, de velger selv". Jeg mener det blir for enkelt. På samme måte som det blir for enkelt å si at alle som er fattige har valgt det selv. Selvfølgelig må man si at folk har en viss mengde ansvar for livet de lever, fordi konsekvensene av å tro på determinisme er så store. Det er ikke riktig at alle som har hatt en vond oppvekst, kommer til å slite vesentlig som voksne. Men barn tåler ulike mengder belastning, noen blir VELDIG preget av mishandling i barndommen. Og da er spørsmålet; for disse barna som har en genetisk sårbarhet for å bli skadet av omsorgssvikt, kan det være sant at disse på visse områder aldri vil kunne bli helt "friske", uansett hvor hardt de måtte ønske å forandre seg selv? Endret 2. juli 2012 av straamann
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå