100 kilo tung jente :O

[AnonymBruker]

Hvor skal dette ende..

- Er 27 år

- Nesten 100 kilo

- 166 cm høy

- bestevennina mi og jeg har hele tiden snakka om å slanke oss i sammen. Hun er 78 kilo og 178 høy. Nå har hun gått ned 10 kilo.

Jeg kjente jeg ble glad på hennes vegne, men mest trist. Jeg klarer det ikke :(

(Vi bor forresten i forskjellige byer, så å trene sammen går dessverre ut)

Kan noen komme med tips og triks jeg faktisk kan følge ?

Har det ikke bra nå

Anonym poster: 2164e7f82ed837b9138b47fd6fb53209

[AnonymBruker]

Veier det samme som deg, men er litt lavere. Jeg trener 5-6 ganger i uka. 4 av treningene er kondisjonstrening. Er ikke superstreng med kostholdet, men forsøker å spise riktig og mer (heller 5 måltider enn 3 store). Tenker langsiktig, og har ikke forventing om å gå ned 30 kilo i en fei. Har satt meg som mål å gå ned 20 kilo på 12 måneder. Dette for at jeg ikke skal gå på en smell. Har også et mål om å bli i bedre form, noe jeg har blitt etter treningen. Har også blitt sterkere.

Mitt beste tips er at du trener og at du har et mål (eller flere) med treningen. Og bruk tid.

Anonym poster: 7fdf7161a2c5a51a6cd12a20c080544b

[elwira]

Kjenner meg igjen i det der. Jeg er nesten 100 kilo tung og 163 cm. høy. Jeg er straks 32 år og jeg har prøvd å gå ned i flere år uten å få til. Hvis jeg får til å gå ned litt går jeg bare enda mere opp enn vekta var. Jeg går tur med bikkja mi hver dag og det er den eneste trimmen jeg har. Pga. angsten så tør jeg ikke å gå på treningsstudio eller organisert trening sammen med andre folk da jeg får sånn presentasjonsangst og føler meg bare keitete og dum i forhold til de andre. Vekta mi vil ikke ned og jeg hater den store kroppen min og meg selv og jeg føler meg misslykka og udugelig siden jeg ikke klarer å gå ned i vekt når andre får det til. Da blir jeg bare enda mere lei meg Det er jo helt umulig å gå ned i vekt jo nesten da...

[Gjest foremma]

20 kilo på et år kan lett bli en smell det også .. Den tunge, harde, langsomme veien er alltid best, desverre.

Lykke til !

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen!

Hva har du prøvd så langt?

Det første du må gjøre er å finne ut hvorfor du vil ned i vekt. Motivasjon er det viktigste av alt når du skal ned så mye.

Så må du finne ut hvordan du skal gjøre det. Det er viktig å på en måte gjøre slankingen til en "hobby", for i begynnelsen vil det ta en del tid og tankekraft. Du må finne tid til å bevege deg bl.a., men det er helt greit å begynne med å gå turer. Ikke begynn med for mye trening. Trapp opp etter hvert.

Du må tenke gjennom hvordan du skal takle sprekker og spesielle situasjoner som du ofte havner i. Jeg liker f.eks. veldig godt å drikke øl med venner. Det kan jeg fint gjøre et par-tre ganger i mnd dersom jeg passer på å spise litt mindre den dagen og trene inn litt kalorier. Kanskje går jeg ned litt mindre den uka, men for min del er det greit fordi jeg ikke ønsker å ofre det sosiale. Sånne ting er det lurt å ha tenkt gjennom! Når det gjelder sprekker så er det bare å innse at de garantert kommer flere ganger, og finne din måte å komme over det og fortsette på.

Og sist, men ikke minst, ikke tenk på det som en slankekur, men som en livsstilsendring! Jeg vet at jeg helst ønsker å være en sporty og aktiv jente. Jeg ønsker å være lettere både i kroppen og til sinns. DET FINNES INGEN QUICK FIX dessverre. Det kommer til å være sommer igjen før du har nådd målet ditt og det er det like greit å innse. Men det er mange gode stunder på veien dit etter som du kjenner at kroppen blir lettere og klærne sitter løsere! :D

Det finnes mange nettressurser du kan benytte deg av. Føler du at du trenger mer oppfølging vil jeg anbefale å ta en prat med fastlegen din eller f.eks. følge et Grete Roede-kurs.

Anonym poster: 3f966817a3cd6f1922207e637a37ab4f

[AnonymBruker]

Bare en måte å gjøre det på, telle kalorier og mer aktivitet. 100 kilo er svært mye, håper for din del du klarer det!

Anonym poster: ea9d558ff8c9e3753ec68eb9ff5f3b78

[AnonymBruker]

Vær nøye med hva du spiser, kutt ut sukker, snacks og godterier til vanlig.

Spis ofte og lite.

Beveg deg når du kan (f.eks trapp i stedet for rulletrapp).

Er det vanskelig å komme seg ut for å trene, så vurder hjemmetrening (har positiv erfaring med 30 day shred).

Ikke sammenligne deg med andre.

Ta evt en sjekk hos lege for å utelukke sykdom.

Anonym poster: 9fe27e5626de5c4d29d7d4c242ea517c

[Inwe]

Ta trappene istedet for heisen, uansett! Er mye skult trening der.

Og bare kom deg på treningsstudioet. Jeg begynte så smått med timer som zumba og trappa oppover. Nå er styrketrening det jeg liker best, og jeg er også på mølla en gang i blant (noe jeg trodde jeg aldri skulle gidde). Nå har trening blitt den største hobbyen jeg har.

Når det gjelder maten har jeg bare spist grovere og sunnere. Fullkornspasta, grovbrød, fullkornsris, mer grønnsaker, kylling, egg osv.. Omtrent det samme som før bare i sunnere varianter.

Jeg har fortsatt en vei og gå, men er i god gang og ser resultater

[Marsipan]

Jeg har gått ned ti kilo, sakte men sikkert over 14 måneder. Løsningen for meg var rett og slett å slutte å stresse sånn med det. Ta et skritt av gangen, og si takk og farvel til dårlig samvittighet.

Dersom jeg først faller for fristelsen og kjøper meg en sjokolade, så skal den jammen nytes også!! Kaloriene blir ikke borte av å ha dårlig samvittighet.

10 kilo på over et år er ikke mye, og jeg kunne sikkert ha klart det dobbelte dersom jeg presset meg hardere. Det er bare det at da hadde jeg antakelig gått på en smell eller tre, følt at det gikk på bekostning av trivsel, og gitt opp et sted underveis...

Nå har jeg en livsstil jeg kan leve med, uten strengt regime verken på trening eller kosthold. Jeg trener når jeg har lyst, ikke når jeg føler jeg må, (og lysta steg betraktelig idet tvangsmomentet ble borte) og jeg spiser alt jeg har lyst på, men ikke alt på en gang.

Denne "metoden" fungerer nok ikke for alle, men jeg har funnet min vei. Så må du finne din! Lykke til

[Cherie]

Jeg har slitt med vekta så lenge jeg kan huske. Jeg var størst i klassen på barneskolen og sånn har det egentlig fortsatt. Jeg kunne være flink en stund, men så tok jeg en sjokoladebit fordi jeg glemte meg og da var jo alt ødelagt og jeg kunne like godt spise det jeg ville. Det er et helt sykt forhold til mat. Jeg spiste når jeg var nedfor, stressa etc. Trøstespising og stresspising. Gudene vet jeg hadde faktorer i livet mitt som gjorde det lett å finne trøst i mat. Turbulent familieliv for å nevne noe.

Jeg prøvd reductil via min fastlege. En kjempedyr medisin som resulterte i at jeg gikk OPP... I etterkant av dette begynte jeg å røre meg noe mer og i 2007-2008 gikk jeg ned 30kg på omtrent et halvt år. Hvordan jeg gjorde det? Trening så og si hver eneste dag og nøye overvåking av hva jeg spiste. Veldig mye Grete R mat og litt lørdagsgodt. Da 30kg var borte traff jeg en terskelverdi og vekta NEKTA å flytte på seg. Motivasjonen forsvant, jeg ble syk slik at jeg ikke kunne trene OG jeg havnet i en jobb jeg mistrivdes max i. Nesten hver dag på vei hjem var det innom butikken for å kjøpe seg en hobby og en new energy og disse ble borte på det kvarteret det tok å kjøre hjem. Jobben var også svært stillesittende. Familielivet var også stadig noe turbuent. Vekta rant på igjen....20kg av dem

Så 3.januar i år var jeg plutselig klar. Det var ikke noe jeg bestemte meg for. Hvor rart det enn høres ut så falt liksom bare en brikke på plass. Jeg kutta ut alt som heter snop, kaker,kjeks, brus, is, lyst brød og pasta. Er også forsiktig med potet, men spiser litt av det. Jeg tok også opp treningen igjen. Siden 3 januar i år har jeg tatt av 42,7kg. Jeg er like sosial som før, men er mye gladere. Jeg har hatt perioder denne gangen også hvor jeg har stått stille lenge, men denne gangen visste jeg at de kom og bare kjørte på videre ( grinete som fy selvsagt, men ikke motløs). Denne gangen føler jeg at det vil være varig. Jeg skal være en av de 3% som går ned og blir der. Aldri mer tykk.

Hva grunnen er til at jeg denne gangen tror det holder? Det har skjedd noe oppi hue mitt. Noen brikker er falt på plass og sist men ikke minst er jeg blitt endorfinjunkie og må ha minst en trening dagen.

I skrivende stund har jeg 9,2kg igjen til bmi'en min vil vise meg som normalvektig ( jeg har vært DIGER!) Jeg vil nok egentlig være noe slankere da en bmi'en skulle tilsi for den tar ikke hensyn til musklene jeg bygger og som nå begynner å vises....

Hvorfor forteller jeg dette? Jo, for om dere som nå skal gå ned mye ønsker råd fra en som vet akkurat hvordan det er å gå i butikken og være henvist til BB, XLNT osv hjørnene av butikken, en som vet hvordan det føles å skulle sette seg på en tynn stol du er nervøs for om holder deg, en som vet hvor deprimerende det er å se bilder av seg selv, hvor tungt alt er når man drar på mange kg for mye..

Jeg kan hjelpe med kostholdstips, treningstips og generelt bare være en samtalepartner om dere ønsker det

Du skal ikke være redd for å gå på treningsenter. De andre som er der for å trene bryr seg katta i hvordan du ser ut og om du får noen som helst reaksjoner så er de positive. Alle som trener liker å se at også andre tar tak i livet sitt.

Lykke til!

[LilleMy84]

Jeg er i samme situasjon som deg!

Har vært stor hele livet og gått opp og ned i vekt!

Min motivasjon er sønnen min på snart 2 år! Vil være med å leke med ham og vil han skal være stolt av mamman sin!

Hvor er du fra?

Hvis det er noen flere av "oss" så kunne vi jo ha begynt sammen? Skrivd råd og tips og motivasjonsråd!

Jeg er fra Sandefjord og er også 27!

Har forresten meldt med inn i vektklubb.no og også kjøpt meg 30 days for å kanskje få en liten boost!

Jeg har eleeendig tålmodighet når det kommer til dette,så jeg kunne fint trengt litt ekstra motivasjon innimellom!

Jeg har forresten også lasta ned en app som heter Easy Abs Free! Den følger jeg to ganger daglig:)

Endret 1. juli 2012 av LilleMy84

[AnonymBruker]

Jeg er 161 cm og veier mer enn 100 kg... Skammer meg sånn, men jobber med at vekten skal gå nedover.

Det beste jeg kan råde deg til er å trene med Personlig trener. Det er ikke til å komme bort fra at når man veier så mye og er i dårlig form, så tar man ikke på langt nær så hardt i som man burde under trening. Når jeg begynte å trene med personlig trener så spydde jeg flere ganger under trening i begynnelsen og jeg gjør det fremdeles av og til. Jeg var så sliten etterpå at jeg var svimmel og gråt. Og jeg gruet meg sånn før trenng. Men jeg har fått kjemperesultater på tre måneder og treningen er ikke så forferdelig lenger. Og dette er første gang jeg faktisk har fått resultater av trening fordi jeg har trent feil og forlite instenst tidligere.

Jeg er også en stor fan av Grete Roede. Der er det fokus på sunn og god og variert mat og ingenting er totalt forbudt. Slik det skal være. Da har du også noen du kan støtte deg til og som følger med slik at det er lettere å være streng med seg selv

Og husk at de første ukene er verst! Da har du omtrent abstinenser av mangel på sukker osv, så vær bevisst på at det blir bedre og hold ut!

Anonym poster: f847b96cad026dee6e9811a3dc618204

[Alina X]

MIRAKELKUR!!!

Hold deg unna junkfood, halvfabrikata mat, søtsaker, chips, cola og kaker.

Spis hjemmelaget mat, begynn å prøve ut sunne oppskrifter som også er enkle og gode, bruk mye grønnsaker i matrettene, spis frukt, nøtter, bær, melkeprodukter som er "lette" dvs letmelk, creme fraiche, kefir, yoghurt, oster IKKE fløte,h-melk og krem.

drikk mye juice, og ikke cola og søte drikker, få i deg noe søtt når du craver det, men la det være i form av en juice, frukt e.l

begynn å trene: gå laaaange turer, gå sakte i begynnelsen og trapp opp, prøv deg på flest mulig oppoverbakker. tren hjemme via youtube, kjøp kun yogamatte, lette vekter o.l og søk opp diverse teknikker for trening av kroppen, og press deg selv!!!

dette er det eneste som hjelper, ikke å finne på unnskyldninger, gi opp når det blir for tungt, eller å løpe til butikken å kjøpe en grandiosa når du er sulten:-)

[AnonymBruker]

Det beste jeg kan råde deg til er å trene med Personlig trener. Det er ikke til å komme bort fra at når man veier så mye og er i dårlig form, så tar man ikke på langt nær så hardt i som man burde under trening. Når jeg begynte å trene med personlig trener så spydde jeg flere ganger under trening i begynnelsen og jeg gjør det fremdeles av og til. Jeg var så sliten etterpå at jeg var svimmel og gråt. Og jeg gruet meg sånn før trenng. Men jeg har fått kjemperesultater på tre måneder og treningen er ikke så forferdelig lenger. Og dette er første gang jeg faktisk har fått resultater av trening fordi jeg har trent feil og forlite instenst tidligere.

Jeg er også en stor fan av Grete Roede. Der er det fokus på sunn og god og variert mat og ingenting er totalt forbudt. Slik det skal være. Da har du også noen du kan støtte deg til og som følger med slik at det er lettere å være streng med seg selv

Og husk at de første ukene er verst! Da har du omtrent abstinenser av mangel på sukker osv, så vær bevisst på at det blir bedre og hold ut!

Anonym poster: f847b96cad026dee6e9811a3dc618204

Jeg er ikke helt enig i at det er lurt å begynne med så har trening hvis du er lite motivert. Det er kostholdet som er viktigst og bevegelse bør man trappe opp gradvis. Fint hvis det fungerer, sånn som for deg, men det kan fort ta motivasjonen fra de fleste.

Grete Roede er jeg enig med!

drikk mye juice

Litt juice er bra, men det er mye kalorier/fruktsukker så man skal ikke drikke for mye. Jeg liker bedre å spise frukten min. Det gir mer metthetsfølelse hvis man i utgangspunktet synes man får lite mat.

Anonym poster: 3f966817a3cd6f1922207e637a37ab4f

[Cherie]

Juice inneholder mye sukker.

PT er gjerne dyrt og ikke nødvendig. Dersom du starter på et treningsenter vil de hjelpe deg i gang med et program både for styrke og kondis som du kan følge om du ønsker dette.

[AnonymBruker]

For all del, tell kaloriene! Det gjør jeg, og tro meg, man får så mye mer oversikt over ting og tang.

Anonym poster: 6829a9cf871a933964cf3a949cf192ec

[AnonymBruker]

Søstra mi veide 80-ish kilo en periode, og hun ble drittlei. Nå skal jeg ikke si dette fungerer for alle, men det fungerte for henne hvertfall. Hun gikk ned rundt 25 kilo på ett år. Hun drakk omtrent bare sånn pulver (jeg husker ikke hva slags pulver det var. En sånn svær bøtte. Proteinpulver? slankepulver av noe slag? noen andre vet sikkert hva jeg snakker om) og små måltider. Ikke noe søtt eller usunt. Så trente hun ganske ofte, dro på treningsstudio. Hun sa det var veldig hardt til tider, men hun er frisk og rask og fin nå, og har gått opp noen kilo til da hun syns rundt 55 var litt lite. Men hun sa at stå-på viljen var det viktigste.

Anonym poster: bc1f6cfd75116377434f0f36976c72ce

[AnonymBruker]

Jeg sliter på samme måte som dere.. Trenger motivasjon og litt dytt! hva med en egen tråd hvor vi kan presentere oss selv med feks vekt/cm, grunner, delmål/mål osv for så å dele fremgang, oppturer og nedturer og støtter hverandre fremover?

Anonym poster: e5e1d3d5df4649986824e5c0eaadba66

[Hjernesurr]

Du klarer det.

Det hjelper ikke å lese x-antall motivasjonssitater på nettet, kostholdstips eller treningstips.

Sett deg ned og kjenn etter. Vil du virkelig dette? Hvorfor/hvorfor ikke? Vil man noe nok, så klarer man det. Det kan være vanskelig i begynnelsen, men du må være viljesterk.

Ingen utsettelser, ingen unnskyldninger, ingen lettvinte løsninger.

Det er aldri gøy å slanke seg. Aldri. Du må bite i det sure eplet, og du må gjøre det nå. Ikke i morgen, ikke neste uke, ikke etter ferien. NÅ.

Du vet hva som skal til. Finn et opplegg som passer for deg.

Lykke til

[AnonymBruker]

Så 3.januar i år var jeg plutselig klar. Det var ikke noe jeg bestemte meg for. Hvor rart det enn høres ut så falt liksom bare en brikke på plass. Jeg kutta ut alt som heter snop, kaker,kjeks, brus, is, lyst brød og pasta. Er også forsiktig med potet, men spiser litt av det. Jeg tok også opp treningen igjen. Siden 3 januar i år har jeg tatt av 42,7kg.