NAV-snylteren i nabolaget

[AnonymBruker]

En kvinne i nabolaget vårt lever på NAV. Hun er visstnok ikke frisk nok til å jobbe, ifølge henne selv. Likevel ser vi henne henge opp tepper til lufting, riste dyner, klippe plen osv. Hun er ofte på farta, og iblant ser vi henne pakke tursekken og gå til fjells. Hun og mannen har snekret veranda sammen, DET er hun frisk nok til. Når hun er frisk nok til å gjøre de tingene så er hun sannelig frisk nok til å jobbe også!

Eller kanskje ikke?

Den kvinnen er nemlig meg selv. Jeg går på AAP og har prøvd meg i arbeidspraksis. Nå har jeg en rolig periode fordi jeg ble sykere av å være i arbeid, og verken jeg eller NAV klarer akkurat nå å se hva slags type jobb jeg kan ha der arbeidsgiver kan leve med mitt ustabile oppmøte og innsats (det er som å spille bingo, aner aldri hvordan form jeg er i de neste timene) og som samtidig passer mine evner og kompetanse. Jeg håper fortsatt på å bli friskere og jobber med saken, men det ser ikke lovende ut. Sjansen er stor for at jeg ender opp som ufør.

Jeg har dager der jeg er i "superform", eller det føles i hvertfall sånn sammenlignet med de dårlige dagene. På slike dager kan jeg gjøre unna husarbeid som har vært neglisjert lenge. Eller jeg kan være med på å snekre veranda sammen med samboeren min. Eller jeg kan pakke sekken og dra på tur på fjellet. Men jeg må alltid planlegge ting sånn at jeg har en reserveløsning. Når jeg går tur på fjellet må jeg passe på å gå langs en grusvei der det er mulig å hente meg med bil om jeg skulle bli brått dårlig.

Noen mener at på de gode dagene burde jeg jobbe. Den saken har en todelt problemstilling:

1) Jeg vet aldri på forhånd når de gode dagene kommer, så ingen arbeidsgiver jeg har møtt er villig eller i stand til å ha meg ansatt på et så tynt grunnlag.

2) Når jeg har så få gode dager som nå (5-6 dager pr mnd) så trenger jeg å få lov til å bruke disse dagene på å pleie meg selv for min mentale helses skyld. Jeg trenger å få lov til å nyte naturen, treffe venner, avlaste mannen med husarbeid som han ellers gjør for mye av alene, være kjæreste osv.

Likevel lurer jeg på om naboene ser meg som en snylter, for de gangene de ser meg er jeg jo stort sett i full aktivitet. De dagene jeg er dårlig (de fleste dagene) er jeg enten innendørs og ingen ser meg, eller jeg slapper av på en stol på verandaen eller man kan se meg gå til og fra bilen utenfor her.

Og etter å ha lest en del tråder på KG om synet på uføre og tilsvarende så begynner jeg å føle meg uglesett. Ingen har sagt noe til meg, men det virker det jo ikke som om noen her på KG gjør heller IRL. Dumt av meg å la meg påvirke av det fremmede skriver på nett, jeg vet det. Men jeg er et menneske, og som menneske bryr jeg meg om hva andre mennesker mener og tenker. Det er vel ganske naturlig for oss flokkdyr?

Hva er det som gjør at enkelte føler seg allvitende nok til å dømme andre?

PS: Dette er ikke en tråd for å diskutere hvordan jeg skal bli frisk eller hvilken type jobb jeg kan ha. Jeg har vært gjennom den runden mange ganger med helsevesen og NAV. Jeg ville bare belyse ting fra "NAV-snylterens" side. Ting er ikke alltid som de ser ut som.

Anonym poster: 76ed0d8e673d3b2e4593dcd0037f4edb

[Gjest Uanonymbruker]

Mange av de som er dømmende her inne er folk som liker å provosere og vet at den beste måten å lage litt liv er å blåse på uføreersnyltere-flammen.

[Thalassos]

Det første jeg tenkte etter første avsnitt var "hold kjeft og ikke døm, du vet aldri hva som ligger bak".

Mamma går selv på NAV, men hun er ute hver dag, rydder og vasket huset, lager middag og er ganske aktiv. Mange vil nok tro hun er en snylter, men ingen vet hva som foregår oppi hodet hennes.

Ønsker deg all mulig lykke videre i livet!

[AnonymBruker]

En kvinne i nabolaget vårt lever på NAV. Hun er visstnok ikke frisk nok til å jobbe, ifølge henne selv. Likevel ser vi henne henge opp tepper til lufting, riste dyner, klippe plen osv. Hun er ofte på farta, og iblant ser vi henne pakke tursekken og gå til fjells. Hun og mannen har snekret veranda sammen, DET er hun frisk nok til. Når hun er frisk nok til å gjøre de tingene så er hun sannelig frisk nok til å jobbe også!

Eller kanskje ikke?

Den kvinnen er nemlig meg selv. Jeg går på AAP og har prøvd meg i arbeidspraksis. Nå har jeg en rolig periode fordi jeg ble sykere av å være i arbeid, og verken jeg eller NAV klarer akkurat nå å se hva slags type jobb jeg kan ha der arbeidsgiver kan leve med mitt ustabile oppmøte og innsats (det er som å spille bingo, aner aldri hvordan form jeg er i de neste timene) og som samtidig passer mine evner og kompetanse. Jeg håper fortsatt på å bli friskere og jobber med saken, men det ser ikke lovende ut. Sjansen er stor for at jeg ender opp som ufør.

Jeg har dager der jeg er i "superform", eller det føles i hvertfall sånn sammenlignet med de dårlige dagene. På slike dager kan jeg gjøre unna husarbeid som har vært neglisjert lenge. Eller jeg kan være med på å snekre veranda sammen med samboeren min. Eller jeg kan pakke sekken og dra på tur på fjellet. Men jeg må alltid planlegge ting sånn at jeg har en reserveløsning. Når jeg går tur på fjellet må jeg passe på å gå langs en grusvei der det er mulig å hente meg med bil om jeg skulle bli brått dårlig.

Noen mener at på de gode dagene burde jeg jobbe. Den saken har en todelt problemstilling:

1) Jeg vet aldri på forhånd når de gode dagene kommer, så ingen arbeidsgiver jeg har møtt er villig eller i stand til å ha meg ansatt på et så tynt grunnlag.

2) Når jeg har så få gode dager som nå (5-6 dager pr mnd) så trenger jeg å få lov til å bruke disse dagene på å pleie meg selv for min mentale helses skyld. Jeg trenger å få lov til å nyte naturen, treffe venner, avlaste mannen med husarbeid som han ellers gjør for mye av alene, være kjæreste osv.

Likevel lurer jeg på om naboene ser meg som en snylter, for de gangene de ser meg er jeg jo stort sett i full aktivitet. De dagene jeg er dårlig (de fleste dagene) er jeg enten innendørs og ingen ser meg, eller jeg slapper av på en stol på verandaen eller man kan se meg gå til og fra bilen utenfor her.

Og etter å ha lest en del tråder på KG om synet på uføre og tilsvarende så begynner jeg å føle meg uglesett. Ingen har sagt noe til meg, men det virker det jo ikke som om noen her på KG gjør heller IRL. Dumt av meg å la meg påvirke av det fremmede skriver på nett, jeg vet det. Men jeg er et menneske, og som menneske bryr jeg meg om hva andre mennesker mener og tenker. Det er vel ganske naturlig for oss flokkdyr?

Hva er det som gjør at enkelte føler seg allvitende nok til å dømme andre?

PS: Dette er ikke en tråd for å diskutere hvordan jeg skal bli frisk eller hvilken type jobb jeg kan ha. Jeg har vært gjennom den runden mange ganger med helsevesen og NAV. Jeg ville bare belyse ting fra "NAV-snylterens" side. Ting er ikke alltid som de ser ut som.

Anonym poster: 76ed0d8e673d3b2e4593dcd0037f4edb

Jøsss. Er det flere av meg altså. Jeg opplever det på nøyaktig samme måte. Nå ser ikke naboene så veødig mye til meg, men jeg har ikke tenkt på at de skulle tro jeg var en nav-snylter..

Anonym poster: 18405635c27919d02592cac2d91cd005

[Ambivalent]

Likte vrien i innlegget ditt TS, du fikk frem poenget ditt veldig bra.

[Lumê]

Da jeg leste første avsnitt kjente jeg at jeg fyrte meg opp, og skulle til å kjefte litt. Men så kom jeg til neste avsnitt, og vil heller si: Amen, sister! Jeg er 70% ufør, og jobber 30%. Jeg gjør så godt jeg kan, noen perioder er jeg i fin form, og da benytter jeg anledningen til å trene for å "ha litt å gå på" når jeg blir syk igjen. Folk som ikke kjenner meg ser nok at jeg er mye ute på tur, de ser kanskje at jeg henger ut tepper til lufting og ellers ikke ser "syk nok ut". For i manges øyne er man ikke syk nok før man ligger lenket til ei sykeseng.

Men da har de ikke sett meg på dårlige dager. Når jeg ikke kommer meg opp av senga fordi smertene er for store og energien er borte. Når jeg er innlagt på sykehuset og det bare er flaks som gjør at jeg lever.

Man skal ikke dømme før man har sett alle sidene...

[AnonymBruker]

De få dagene i måneden jeg klarer å gå til postkassen orker jeg ikke å kle på meg og går derfor i morgenkåpe og tøfler. Har da gjerne ikke dusjet heller. En skulle tro at det er ganske tydelig at jeg er syk. Men neida. Folk påpeker at jeg må då kunne se å skaffe meg en jobb og slutte å syte!

Anonym poster: 55ab5a226fd1a6232a2f7eb797aa8be9

[Gjest J.Bourne]

Det finnes en jobb for alle.. Hva slags sykdom har du egentlig?

[AnonymBruker]

Det har da for f meg ikke du noe med, hva ts sliter med er ikke relevant i det hele tatt. Det er feil at det finnes jobb for alle. Hvem tror du vil ha en ansatt som kun kan komme når man selv føler seg frisk til det? For det slik mange sliter med, og da er det ikke bare bare. Jeg sliter utrolig pykisk, jeg har en sperre mot jobb, pga. ting i fortiden.

Det er kun en jeg kjenner som ikke klarer å skjønne det, og får hele tiden "hvordan går det med jobb nå da". Jeg blir så kvalm av sånne som deg.

Anonym poster: f2a923e8a2c3309dc49fcfa989efa531

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at enkelte føler seg allvitende nok til å dømme andre?

Anonym poster: 76ed0d8e673d3b2e4593dcd0037f4edb

Kjære deg! Det er fordi de må ha noen å tråkke på. For selv å føle seg bedre. De er ikke allvitende, men uvitende!

Stå på med alt det gode du gjør for helsa di! En dag vil du sikkert få gjøre nytte for deg i arbeidslivet igjen!

Anonym poster: ec2a9f9a1e2450b058dd64d144710e62

[AnonymBruker]

Blant alt lavmål på KG er det sjelden man ser et innlegg som faktisk kunne vært en velskrevet leder i en seriøs avis. Gratulerer, TS.

Anonym poster: 2e7f20c87807a8320b2e62cdf7d8f898

[Brimi]

Det finnes en jobb for alle.. Hva slags sykdom har du egentlig?

Å? Hvem jobb kan " vi" ha hvor vi kan være på jobb 70% den ene uka, 50% den neste, så 20% og så være borte noen uker for så å komme tilbake ? Den jobben vil jeg ha!

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig dette har blitt litt av en hallelujatråd for uføre. Selvfølgelig er det forferdelig om folk kommer opp til noen som er ufør og spyr ut av seg gørr fordi de ikke kan se at noen er syke og derfor velger å tro at det er snakk om trygdesvindel. Det er uhøflig og fullstendig uhørt.

Men å være bekymret for hva naboene tenker og å føle seg uglesett på bakgrunn av det man leser på nett, når man ikke har fått høre noe direkte rettet mot seg sevl? Det er ikke akkurat noe som er forbeholdt dem som lever på diverse stønader. Jeg har lang utdannelse og god jobb med lange arbeidstider og tilsvarende lønn. Synes jeg det er kult å lese på nett om Tårnfrid og mødre som ikke tar vare på barna sine? Nei, selv om jeg godt vet at det ikke gjelder meg og min familie. Men jeg skjønner da såpass som at det er noe alle opplever (alenemødre, unge mødre, punkere, emo-kids, arbeidsledige, folk i arbeid, dem uten barn, dem med mange barn, de fattige, de rike, etc.) og at det primært er i mitt eget hode problemet er når jeg lar meg påvirke. Folk flest, og det gjelder også meg og de fleste i denne tråden, tenker jeg, tenker bare ikke så mye på andre at de gidder bry seg mer enn en tanke som er kjapt tenkt, kjapt borte. Så er spørsmålet hvor mye man selv skal bry seg.

Et viktig poeng som ofte overses i slike tråder, er at velferdsstaten er avhengig av legitimitet blant bidragsyterne, altså dem som er i arbeid. Hvis det er en økende tendens til at stønadsbrukere mistenkeliggjøres, er det et muligens et tegn på at legitimiteten er i ferd med å forsvinne. Hva tenker dere om det? Hva tenker dere om at man bare skal til Danmark før så mange føler at det faktisk ikke lønner seg for dem å være i arbeid, at man nå kutter ned på velferdsytelser? Er ikke det en mye mer skremmende trussel og mer verdt å fokusere på enn om naboen bruker et halvt sekund på å tenke at du jammen ser overraskende frisk og fin ut?

Anonym poster: abdb6f627fa10b1d04b98764d5a74330

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig dette har blitt litt av en hallelujatråd for uføre. Anonym poster: abdb6f627fa10b1d04b98764d5a74330

Dette var en tråd om AAP, ikke uføre. Skillet er mindre i dag enn for noen år siden, men skillet er fremdeles relativt stort.

Anonym poster: ec2a9f9a1e2450b058dd64d144710e62

[AnonymBruker]

Dette var en tråd om AAP, ikke uføre. Skillet er mindre i dag enn for noen år siden, men skillet er fremdeles relativt stort.

Anonym poster: ec2a9f9a1e2450b058dd64d144710e62

TS bruker selv uttrykket uføre i innlegget sitt, så det er vel litt flisespikkeri? Jeg kunne heller ha skrevet "dem som lever på offentlige stønader på grunn av helsesituasjonen sin", men poenget mitt er det samme: Hvorfor fokusere på egen selvmedlidenhet og på hva man tror naboen kanskje tenker og hva idioter på nett skriver når realiteten er at det skjæres ned på velferdsordninger over hele Europa, til dels på grunn av den økonomiske situasjonen, men til dels også fordi systemet mister legitimitet? Det er da en mye større og skremmende trussel, spør du meg.

Anonym poster: abdb6f627fa10b1d04b98764d5a74330

[Gjest Corto Maltese]

Pass dine egen saker.

[AnonymBruker]

TS bruker selv uttrykket uføre i innlegget sitt, så det er vel litt flisespikkeri? Jeg kunne heller ha skrevet "dem som lever på offentlige stønader på grunn av helsesituasjonen sin", men poenget mitt er det samme: Hvorfor fokusere på egen selvmedlidenhet og på hva man tror naboen kanskje tenker og hva idioter på nett skriver når realiteten er at det skjæres ned på velferdsordninger over hele Europa, til dels på grunn av den økonomiske situasjonen, men til dels også fordi systemet mister legitimitet? Det er da en mye større og skremmende trussel, spør du meg.

Anonym poster: abdb6f627fa10b1d04b98764d5a74330

Jeg vil nok si at det å fokusere på hvordan folk reagerer og at systemet mister legitimitet er to sider av samme sak. Det at folk forhåndsdømmer de som går på ulike typer stønader og alt for raskt hopper rett til konklusjoner kan være en indikasjon på at velferdsstaten har blitt mindre legitim. Og jeg er enig i at det er alvorlig, men det er heldigvis ikke slik at alle grupper av samfunnet ikke ønsker en velferdsstat. Jeg vil nok si det er tålelig god støtte blant middelklassen ennå, mens de aller rikeste og de som ikke har så mye ofte ønsker den avskaffet. Sistnevnte kan nok fremstå som et paradoks, men det er jo faktisk tilfelle. Hører enkelte bekjente som ikke har spesielt gode utsikter til god jobb, som er avhengig av lege og/eller trygdetjenester svartmale hvor dyrt det er i Norge og hvor mye de ønsker at FRP kommer til makta slik at de kan få betale mindre skatt. Snakk om å skyte seg selv i foten...

Den dagen Norge avskaffer velferdsstaten så flytter hvertfall jeg og fortsetter for meg selv i f. eks USA, for da er vi hverken bedre eller verre enn mange andre land. Men da ønsker jeg i det minste å kunne tilby mine tjenester for et langt større marked enn her

Anonym poster: 97508a4a13f30f122523706d4d433e29

[AnonymBruker]

Jeg vil nok si at det å fokusere på hvordan folk reagerer og at systemet mister legitimitet er to sider av samme sak. Det at folk forhåndsdømmer de som går på ulike typer stønader og alt for raskt hopper rett til konklusjoner kan være en indikasjon på at velferdsstaten har blitt mindre legitim. Og jeg er enig i at det er alvorlig, men det er heldigvis ikke slik at alle grupper av samfunnet ikke ønsker en velferdsstat. Jeg vil nok si det er tålelig god støtte blant middelklassen ennå, mens de aller rikeste og de som ikke har så mye ofte ønsker den avskaffet. Sistnevnte kan nok fremstå som et paradoks, men det er jo faktisk tilfelle. Hører enkelte bekjente som ikke har spesielt gode utsikter til god jobb, som er avhengig av lege og/eller trygdetjenester svartmale hvor dyrt det er i Norge og hvor mye de ønsker at FRP kommer til makta slik at de kan få betale mindre skatt. Snakk om å skyte seg selv i foten...

Den dagen Norge avskaffer velferdsstaten så flytter hvertfall jeg og fortsetter for meg selv i f. eks USA, for da er vi hverken bedre eller verre enn mange andre land. Men da ønsker jeg i det minste å kunne tilby mine tjenester for et langt større marked enn her

Anonym poster: 97508a4a13f30f122523706d4d433e29

Jeg er både enig og uenig med deg. Jeg synes det er forskjell på å si "naboen tenker sikkert sånn og sånn, stakkars meg, lurer på hvorfor han er så slem?" og "naboen tenker sikkert sånn og sånn, lurer på hvorfor det virker som om jeg i større grad ser det andre steder også?". Til gjengjeld er jeg enig i at middelklassen, som jo spytter i mesteparten av finansieringen, foreløpig virker å stå relativt samlet bak velferdsstaten. Men det er ikke gitt at det fortsetter sånn (jeg tror ikke det blir snakk om å avskaffe noe, men om å redusere statens ansvar og forpliktelser), og som jeg har nevnt flere ganger, det ser man allerede i land ikke særlig langt fra Norge. Det hjelper ikke om man har bestemt seg for at alle andre er uvitende og dumme, når alle andre bestemmer seg for å halvere offentlige stønader, for eksempel. Dessverre virker det, med deg som hederlig unntak, til at ingen i denne tråden er interesserte i å løfte blikket fra seg selv og tenke over det.

Anonym poster: abdb6f627fa10b1d04b98764d5a74330

[AnonymBruker]

Takk for mange fine tilbakemeldinger. Det varmer.

Til dere som er kritiske og mener dette har blitt en "halleluja-tråd for uføre": Det er vel nok av eksempler på det motsatt på KG, så hvorfor ikke? Litt balanse i regnskapet gjør vel ikke noe?

Jeg vil tro (ut fra egne erfaringer, ingen dokumentasjon på dette) at 99% av de som rettmessig mottar AAP, uføretrygd eller tilsvarende har et inderlig ønske om å bli frisk sånn at de kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Noen få føler seg nok tilfreds med situasjonen sin, men de aller fleste ønsker å bli friske. Da er det en ekstra belastning at mange ser på trygdemottakere som snyltere/latsekker.

Om det plager noen at vi har en tråd på KG som støtter og forsvarer trygdemottakere så har jeg vel egentlig ganske liten forståelse for det. Men værsågod, engasjement er jo en fin ting.

TS

Anonym poster: 76ed0d8e673d3b2e4593dcd0037f4edb

[AnonymBruker]

Takk for mange fine tilbakemeldinger. Det varmer.

Til dere som er kritiske og mener dette har blitt en "halleluja-tråd for uføre": Det er vel nok av eksempler på det motsatt på KG, så hvorfor ikke? Litt balanse i regnskapet gjør vel ikke noe?

Jeg vil tro (ut fra egne erfaringer, ingen dokumentasjon på dette) at 99% av de som rettmessig mottar AAP, uføretrygd eller tilsvarende har et inderlig ønske om å bli frisk sånn at de kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Noen få føler seg nok tilfreds med situasjonen sin, men de aller fleste ønsker å bli friske. Da er det en ekstra belastning at mange ser på trygdemottakere som snyltere/latsekker.

Om det plager noen at vi har en tråd på KG som støtter og forsvarer trygdemottakere så har jeg vel egentlig ganske liten forståelse for det. Men værsågod, engasjement er jo en fin ting.

TS

Anonym poster: 76ed0d8e673d3b2e4593dcd0037f4edb

Det plager meg absolutt ikke at du lager en tråd om stakkars trygdemottakere (selv om jeg lurer på hva den gjør på forum for økonomi når du ikke vil diskutere noe). Hadde du lest litt mer grundig det jeg skrev, hadde du også sett at jeg ikke er negativ mot dem som lever på offentlig støtte, jeg synes det er flott at vi har en fungerende velferdsstat. Men jeg stusser over fokuset deres i denne tråden. Jeg tror nemlig også at du har rett i at de aller, aller fleste helst vil arbeide, og at det er vanskelig å føle at andre tenker ting om en som ikke stemmer. Det er det jo for alle, det er ikke noe spesielt for trygdede.

Men jeg kommer nok aldri til å forstå hvorfor dere ikke er de første til å spørre hva som egentlig foregår i samfunnet, hva en evt. holdningsendring skyldes og hva man kan gjøre for å endre holdningen til trygdede, i stedet for å klappe hverandre på skulderen fordi det er så synd på dere og naboen er slem. Det er jo dere som vil merke nedskjæringer, ikke dem i arbeid. Det er dere som vil få dårligere ordninger, høyere egenandelsbetalinger og dårligere levestandard. Det er deres barn som vil oppleve å ha dårligere økonomi enn kompisene, det er deres levealder som statistisk sett vil bli kortere enn for dem i arbeid, også justert for sykdommen som gjorde at man ble ufør. Dere er utrolig sårbare for alt av endringer i konjunkturer og samfunnsstemninger, og så bruker dere tiden på å gnåle over hva naboen kanskje synes? Man kan si mye om selvmedlidenhet, men særlig konstruktivt har det aldri vært.

Anonym poster: abdb6f627fa10b1d04b98764d5a74330