svigermor

[terri]

dette blir langt og muligens litt inviklet, men nå må jeg bare få det ut!

Jeg trodde jeg hadde funnet verdens beste svigermor.

Etter en tid ble jeg gravid, og alle gledet seg til første barnebarnet.

De besøkte oss på sykehuset når gutten ble født, og var her nesten hver dag første uka vi hadde hjemme.

Etter det har det vert stille.

Svigers bor 10 minutt unna (fra jobben er det bare 5 min), men likevel har de bare vert innom 3 ganger siden han var født.

Ene gangen var bursdagen min, de 2 andre gangene har vert lynvisitter på 1 time.

Før sendte hun meldinger ofte, inviterte oss på middag osv.. Samboeren min er borte hele uken, så hun vet godt at jeg liker å bli invitert på middag, siden vi er så nære og jeg er alene med veslegutt.

Plutselig en dag, sluttet hun med alt. Virket irritert og kverulerte meg på det meste...

Jeg ble skikkelig lei meg, og holdt litt avstand... samboer ble irritert på hele greia, og ba henne behandle meg skikkelig.

Etter noen dager kom hun å ba om unskyldning, og fortalte at hun var så glad i meg osv... hun ble lei seg når jeg trodde at hun ikke likte meg og blablabla...

trodde alt var i orden, men så var det en episode der de skulle passe gutten 2 timer, også valgte de å reise med han i bil, uten bilstol. (da var han 7 mnd) jeg var rett i nærheten, så om de hadde ringt kunne de ha fått bilstolen, eller brukt bilen min i stedet.

Jeg ble så oppskaket og redd av hele situasjonen at jeg ganske nøyaktig fortalte henne rett ut at gutten vår SKULLE vere sikret i bil, og det var ikke opp til henne å avgjøre va som var trygt eller ikke..

Hun argumenterte med at jeg overreagerte og prøvde å gjøre meg til syndebukken. trua med å aldri ville passe gutten mer.

kan legge til at jeg hadde rolig stemme hele tiden.

Dette gjor meg kjempe lei, og jeg har slitt med å forholde meg til henne siden, selv om vi har skværa opp.

vet at hun ikke liker meg innerst inne.

Jeg blir helt sliten av å bare tenke på svigermor!

[Gjest kittycat]

gærning. snakk mer med mannen din, du blir urettferdig behandlet

[Testosteron]

Hvis personkjemien ikke stemmer, så vil ikke samværet oppleves positivt, og da er det best å ikke ha så mye kontakt

[Gjest Gjest]

Hvordan kan de kjøre med et så lite barn i bilen uten å sikre det? Hadde de barnet i fanget da eller hva gjorde de? Jeg hadde blitt aldeles rasende, og hadde spurt de hva de hadde gjort dersom det hadde skjedd en ulykke hvor barnet ble hardt skadet eller verre fordi de ikke hadde sikret det, da hadde jeg aldri tilgit de.

Hvor har de vært de siste ti årene som ikke har fått med seg hvor viktig det er å sikre barn i bilen? Jeg blir så sinna på folk som tror det er ok å kjøre med barn usikret fordi "de skal bare". Ulykker tar ikke hensyn til om det er en engangshendelse....

[lillevill]

Noen ganger er gamlingene sta og rett og slett uvitne..og ikke tale på at de skal innrømme en feil.

"det går jo bra, vi er jo så gode å kjøre, og har aldri hatt noen ulykker"

Ja men hva med alle andre gærninger som er ute å kjører?

Jeg forstår deg godt TS men du får prøve å legge det bak deg, og heller være litt obs.

[StjernePerle]

Tenk om de hadde krasjet! Da hadde det ikke gått bra med gutten din! Huff, skjønner ikke at voksne folk kan være så ufornuftige! Det er vanskelig når det blir sånn som du beskriver mellom nære relasjoner, osm for eks familie. Familie er jo det værste fordi det er vanskelgere å unngå de. I familieselskaper ol vil man jo alltids møtes. Jeg har det på lik linje med tanten min som jeg ikke kan fordra pga oppførsel mot resten av familien. Henne er såpass "langt unna" i familie at jeg klarer nogenlunde å unngå. Men skjønner det er væree for deg Og du skulle vel sikkert ikke ønske å unngå dem heller men at forholdet var bra.

Du får be mannen din snake til svigemora di siden det er hans mor. Kanksje best å la noen andre passe sønnen deres og heller klare deg litt mer uten svigers? hmm.. var vanskelig det her...

[StjernePerle]

PS: sorry alle skrive feil! Ødelagt tastatur :/

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert du og svigermor er såpass kompatible at dere er har potensiale som bestevenner, rett og slett. Dere er jo to forskjellige personligheter, og av to forskjellige generasjoner. Jeg tror du må skru ned forventningene dine, og heller basere deg på andre personer rundt deg, som egne foreldre, søsken, venner.

Svigermor og jeg er som natt og dag, og jeg er veldig ofte uenig i hvordan hun håndterer ting og hva hun mener, men det er helt greit, for jeg har henne ikke på brødskiva 24/7, vi har vår egen lille familie, og gjør tingene på vår måte.

Anonym poster: a043a1bec9dbea712d8685e59be6c342

[Jinx82]

Hun ble sikkert snurt da du sa ifra ang. manglende bilsikring,

men det får ikke hjelpe - dere bestemmer!

Og så vidt jeg vet er det påbudt å sikre barn i bil, så dette har jo lite

med hysteri å gjøre.

Men, du skriver at hun ofte inviterte til middag tidligere, og at hun etter

fødselen kun har vært på besøk 3 ganger.

Hva om du inviterer henne på middag/kaffe da? Eller at du drar på besøk evt.?

Det er jo ikke bare svigermors ansvar å pleie kontakten, tenker jeg

[AnonymBruker]

trua med å aldri ville passe gutten mer.

Det er kanskje det greieste det, om de insisterer på å la gutten sitte usikret i bilen.

For alt du vet kan hun ta med gutten til løvene i Kristiansand dyrepark, kaste ham over gjerdet inn i innhegningen og si "Nå kan du klappe og kose med de store kattene".

Hun høres uintelligent nok ut til å kunne gjøre noe slikt. I hennes hode er nok et barberblad, et ladd skytevåpen og en flaske saltsyre ypperlige leketøy for en liten gutt.

Og ja, jeg overdriver en smule, til alle dere som skulle føle dere fristet til å påpeke det.

Anonym poster: 684b9fc83262aed46f8552d934532c04

[terri]

vi har invitert de på besøk hit, ja.. sikkert hundre ganger.

alltid en unnskyldning om at tiden ikke strekker til, mens de tidligre ble fornærmet for at jeg ikke alltid orket ta turen på besøk til dem til en hver tid, for at de skulle få treffe barnebarnet..

før den bilepisoden reiste jeg på besøk ca 1 gang i uka, + at hun har en jobb man kan besøke i arbeidstiden. noe vi har brukt å gjort et par ganger i uka også. (vi er jo fortsatt på besøk, men mye sjeldnere. møter hun på jobben kanskje en gang i uka for å hilse på)

tror problemet ligger i at jeg på en måte har tatt over sønnen hennes. Nå er det jeg som har blitt den viktigste personen i livet hans, og sønnen vår selvfølgelig.

I tillegg er hun vandt til å vere sjefen, og folk har normalt respekt for henne. Hun er ikke vandt til å bli satt på plass på en så direkte måte som jeg gjorde..

men det som såret mest var jo at hun nektet noe skyld, og mente det var jeg som var problemet.

ble helt dårlig av å tenke på hva som kunne ha skjedd med han!!

Til vanlig er svigermor en skikkelig hønemor, og har som motto "familien først".. i starten følte jeg meg skikkelig velkommen, og hun tok meg mer eller mindre for sin egen datter, men nå føler jeg meg mer som en inntrenger.

skal vere den første til å innrømme at jeg er en person som går å gnager litt på ting og tang, og tenker mye på hvorfor og hvordan osv

synest det er trist siden alt gikk så bra i starten.. men det er ikke svigers jeg lever for hater alt som har med konflikter og krangling å gjøre, men kan liksom ikke la alt passere i stillhet. Enkelte ting er for alvorlige til å overse! (eks. bilsikring) jeg må kunne stole på de, skal de forvente å vere sammen med gutten. De maser jo om overnatting osv.. Da får de gjøre som de vil, uten at jeg er der å følger med

Takk for kommentarer!! trenger å høre andre sine synspunkt også.

[Majott]

Jeg ser ikke hva det er som skjer her. Svigermor burde skjønne dette med bilsikring, og det å følge det som er fastsatt av mor. Bilsikring handler om at barnet skal ha en sjanse til å overleve ved en trafikkulykke, så det burde være en selvfølge å sikre.

Er det noe annet som har skjedd som gjør at hun er fornærmet?

Jeg tror ikke at det er at hun vil være sjef som er tilfelle. De færreste tenker og agerer i de baner. De fleste tenker ikke over at sønnen har fått en dame, og barn, og derfor har sitt å styre med. De fleste vil helst ta den dama inn i familien, ikke utelukke henne.

Så dette er merkelig? Og jeg tror ikke bare svigermor har skylda.

[Gjest anonym]

Flott at mannen din sa i fra at hun skulle behandle deg pent.For jeg har en annen oppfatning at der er ikke mannfolka så flinke.

Hatt selv en opplevelse med noe tull med svigermor uten og gå innpå hva.Ikke mye koselig.Men frustrerende er det.

Jeg hadde blitt rimelig sinna om jeg hadde funnet ut av noen hadde kjørt med barnet mitt usikret i bilen.

Håper mannen din tar tak i dette da hun tok han i bilen uten sete.Jeg hadde aldri tort og latt hun passe han igjen i alle fall.Det kan jeg si med sikkerhet.Skal kunne stole på de som skal passe barna!

Trist når folhold med svigerforeldre blir på den måten.Håper det ordner seg igjen

[Gjest anonym]

Men hva med og ta en prat med hun og spør om du har gjort noe galt?

Jeg gjorde det selv med svigerfar engang da jeg følte vi ikke hadde noe og si til hver andre osv.

Det hjelper i alle fall og løsne på de problemene som evt er.

Og ja,kanskej du da samtidig ber henne på en kopp kaffi eller annet og tar det oppe

[Katniss]

Jeg ville blåst en lang marsj i hele kvinnfolket. Hvis hun vil passe barnebarnet så får hun slutte og skape seg sånn.

[AnonymBruker]

dette blir langt og muligens litt inviklet, men nå må jeg bare få det ut!

Jeg trodde jeg hadde funnet verdens beste svigermor.

Etter en tid ble jeg gravid, og alle gledet seg til første barnebarnet.

De besøkte oss på sykehuset når gutten ble født, og var her nesten hver dag første uka vi hadde hjemme.

Etter det har det vert stille.

Svigers bor 10 minutt unna (fra jobben er det bare 5 min), men likevel har de bare vert innom 3 ganger siden han var født.

Ene gangen var bursdagen min, de 2 andre gangene har vert lynvisitter på 1 time.

Før sendte hun meldinger ofte, inviterte oss på middag osv.. Samboeren min er borte hele uken, så hun vet godt at jeg liker å bli invitert på middag, siden vi er så nære og jeg er alene med veslegutt.

Plutselig en dag, sluttet hun med alt. Virket irritert og kverulerte meg på det meste...

Jeg ble skikkelig lei meg, og holdt litt avstand... samboer ble irritert på hele greia, og ba henne behandle meg skikkelig.

Etter noen dager kom hun å ba om unskyldning, og fortalte at hun var så glad i meg osv... hun ble lei seg når jeg trodde at hun ikke likte meg og blablabla...

trodde alt var i orden, men så var det en episode der de skulle passe gutten 2 timer, også valgte de å reise med han i bil, uten bilstol. (da var han 7 mnd) jeg var rett i nærheten, så om de hadde ringt kunne de ha fått bilstolen, eller brukt bilen min i stedet.

Jeg ble så oppskaket og redd av hele situasjonen at jeg ganske nøyaktig fortalte henne rett ut at gutten vår SKULLE vere sikret i bil, og det var ikke opp til henne å avgjøre va som var trygt eller ikke..

Hun argumenterte med at jeg overreagerte og prøvde å gjøre meg til syndebukken. trua med å aldri ville passe gutten mer.

kan legge til at jeg hadde rolig stemme hele tiden.

Dette gjor meg kjempe lei, og jeg har slitt med å forholde meg til henne siden, selv om vi har skværa opp.

vet at hun ikke liker meg innerst inne.

Jeg blir helt sliten av å bare tenke på svigermor!

Sliten av å tenke på svigermor....hmmm,men du liker å bli invitert på middag. hahah

Alene om barnet....du, det er ingen handicap å bli mor. Det skal ensvigerdatter til for å være svigermor. Skulle likt å hørt hva din svigermor sier.

Bli voksen....en dag tenker du tilbake på denne tiden...den dagen du blir svigers selv.

Anonym poster: dfbd4a7ee1788b9cb77d1bffcfe2ddd1

[AnonymBruker]

dette blir langt og muligens litt inviklet, men nå må jeg bare få det ut!

Jeg trodde jeg hadde funnet verdens beste svigermor.

Etter en tid ble jeg gravid, og alle gledet seg til første barnebarnet.

De besøkte oss på sykehuset når gutten ble født, og var her nesten hver dag første uka vi hadde hjemme.

Etter det har det vert stille.

Svigers bor 10 minutt unna (fra jobben er det bare 5 min), men likevel har de bare vert innom 3 ganger siden han var født.

Ene gangen var bursdagen min, de 2 andre gangene har vert lynvisitter på 1 time.

Før sendte hun meldinger ofte, inviterte oss på middag osv.. Samboeren min er borte hele uken, så hun vet godt at jeg liker å bli invitert på middag, siden vi er så nære og jeg er alene med veslegutt.

Plutselig en dag, sluttet hun med alt. Virket irritert og kverulerte meg på det meste...

Jeg ble skikkelig lei meg, og holdt litt avstand... samboer ble irritert på hele greia, og ba henne behandle meg skikkelig.

Etter noen dager kom hun å ba om unskyldning, og fortalte at hun var så glad i meg osv... hun ble lei seg når jeg trodde at hun ikke likte meg og blablabla...

trodde alt var i orden, men så var det en episode der de skulle passe gutten 2 timer, også valgte de å reise med han i bil, uten bilstol. (da var han 7 mnd) jeg var rett i nærheten, så om de hadde ringt kunne de ha fått bilstolen, eller brukt bilen min i stedet.

Jeg ble så oppskaket og redd av hele situasjonen at jeg ganske nøyaktig fortalte henne rett ut at gutten vår SKULLE vere sikret i bil, og det var ikke opp til henne å avgjøre va som var trygt eller ikke..

Hun argumenterte med at jeg overreagerte og prøvde å gjøre meg til syndebukken. trua med å aldri ville passe gutten mer.

kan legge til at jeg hadde rolig stemme hele tiden.

Dette gjor meg kjempe lei, og jeg har slitt med å forholde meg til henne siden, selv om vi har skværa opp.

vet at hun ikke liker meg innerst inne.

Jeg blir helt sliten av å bare tenke på svigermor!

Det er ikke ensvigersmor jobb å invitere på middag,det går begge veier. Hvorfor lager ikke du middag og inviterer. Kansje hun er lei av enveiskjøring.

Anonym poster: dfbd4a7ee1788b9cb77d1bffcfe2ddd1