Økonomi etter bryllupet

[AnonymBruker]

Vi skal snart gifte oss og har nettopp vært i banken for å ta opp lån på min bolig sammen. I forbindelse med dette har vi også snakket om økonomien og hvordan vi gjør dette. Vi skal forøvrig ha særeie når vi gifter oss, og ingen av oss har barn (og vil skal heller ikke ha det).

Jeg eier mitt hus og har nedbetalt ca 70% av lånet med arv jeg har mottatt. Vi låner derfor med sikkerhet i mitt hus og han kjøper seg ikke inn før vi er gift for å unngå dokumentavgiften.

Vi fikk vite at det vi tar med inn i ekteskapet skal vi også ta med ut, og det vi skaffer etter at vi har giftet oss skal deles 50/50.

Siden jeg har nedbetalt huset med egne penger + arv så er jeg naturligvis ikke interessert i å gi bort deler av huset mitt til han, så om han kjøper seg inn så gjør han det, og jeg/vi får da mer penger å rutte med hvis han kjøper seg inn med mer enn 30%.

I samtale med banken ble vi også fortalt at det da er naturlig at han blir med på verdiøkningen for de prosentene han har kjøpt seg inn med, men vi deler naturligvis ikke likt på hverken låneutgiftene eller evt gevinst på salg senere. Det fastsettes etter hvor mye han kjøper seg inn med.

Jeg (og han) synes jo dette er bare rett og rimelig, og jeg ser heller ingen grunn til at det ikke skal være det for dere. Jeg forstår godt at din samboer ikke vil dele alt 50/50 hvis han har betalt mer på boligen før du kom inn i bildet. Som sagt over, så må man ta konsekvensene av hva man har gjort tidligere. Min tilkommende eier ikke bolig men leier. Det har vært hans valg, og jeg har ingen interesse av å gi bort deler av det jeg har betalt for før jeg møtte han, bare fordi han har prioritert/tatt andre valg enn det jeg har gjort tidligere i livet.

Anonym poster: 94de1a3e3bc41bf76646343c5a8644ec

[Ms. Peanut]

Vi skal snart gifte oss og har nettopp vært i banken for å ta opp lån på min bolig sammen. I forbindelse med dette har vi også snakket om økonomien og hvordan vi gjør dette. Vi skal forøvrig ha særeie når vi gifter oss, og ingen av oss har barn (og vil skal heller ikke ha det).

Jeg eier mitt hus og har nedbetalt ca 70% av lånet med arv jeg har mottatt. Vi låner derfor med sikkerhet i mitt hus og han kjøper seg ikke inn før vi er gift for å unngå dokumentavgiften.

Vi fikk vite at det vi tar med inn i ekteskapet skal vi også ta med ut, og det vi skaffer etter at vi har giftet oss skal deles 50/50.

Siden jeg har nedbetalt huset med egne penger + arv så er jeg naturligvis ikke interessert i å gi bort deler av huset mitt til han, så om han kjøper seg inn så gjør han det, og jeg/vi får da mer penger å rutte med hvis han kjøper seg inn med mer enn 30%.

I samtale med banken ble vi også fortalt at det da er naturlig at han blir med på verdiøkningen for de prosentene han har kjøpt seg inn med, men vi deler naturligvis ikke likt på hverken låneutgiftene eller evt gevinst på salg senere. Det fastsettes etter hvor mye han kjøper seg inn med.

Jeg (og han) synes jo dette er bare rett og rimelig, og jeg ser heller ingen grunn til at det ikke skal være det for dere. Jeg forstår godt at din samboer ikke vil dele alt 50/50 hvis han har betalt mer på boligen før du kom inn i bildet. Som sagt over, så må man ta konsekvensene av hva man har gjort tidligere. Min tilkommende eier ikke bolig men leier. Det har vært hans valg, og jeg har ingen interesse av å gi bort deler av det jeg har betalt for før jeg møtte han, bare fordi han har prioritert/tatt andre valg enn det jeg har gjort tidligere i livet.

Anonym poster: 94de1a3e3bc41bf76646343c5a8644ec

Jeg skjønner hva du mener.

Leste en artikkel igår om at kvinner er generelt litt dumme i et forhold. De (som meg) er den som eier alt av løsøre. Jeg hadde mer penger da jeg flyttet inn, men det slo meg ikke engang å putte det inn i leiligheten. Vi trengte jo møbler og sånn... Så nå eier jeg masse greier som taper seg i verdi, mens hans verdier bare øker. Men skulle det skje noe mellom oss sitter han med en utrolig tom leilighet...

Etterpåklokskap er noe dritt!

[liv]

Om ikke dere har felles barn vil du tape ca 10000 i året (skatteklasseforskjellen) på å være gift

[Eudyptula]

Veldig sant! Nei, jeg tror ikke han kommer til å boltre seg vilt, men litt ja..

Ser blant annet hvor forskjell det blir på barna våre (vi har en hver). Hun får nye klær mm, og det har ikke jeg alltid råd til til min... Heldigvis merker ikke de forskjell.

Når det gjelder barna, må de bare lære seg at ikke alle kan ha like mye. Dog ville jeg synes det var litt merkelig om en steforelder gjorde veldig stor forskjell på dem, særlig om de bor sammen.

Din tilkommende høres kanskje litt knipen ut, mens du kanskje er litt for "snill"? Således burde dere kanskje møtes et sted i mellom?

[AnonymBruker]

Om ikke dere har felles barn vil du tape ca 10000 i året (skatteklasseforskjellen) på å være gift

Hva? På hvilken måt? Vi har lik inntekt - vil vi da tape 10.000 i året på å være gifte?

Anonym poster: 94de1a3e3bc41bf76646343c5a8644ec

[Sola^]

Me fordeler prosentvis etter inntekt. Dvs. at ein betaler meir enn den andre, men prosentvis betaler me likt på faste utgifter. Personlige hobbyer og slikt betaler me sjølv. Den med minst lønn sitter igjen med mindre enn den med mest, men den med mest penger må betale mest. Er ikkje veldig nøye på det så innimellom blir det ikkje heilt "riktig", som t.d. viss det kjem ei uforutsett utgift og ein av oss bruker av sparepengene sine.

[AnonymBruker]

Me fordeler prosentvis etter inntekt. Dvs. at ein betaler meir enn den andre, men prosentvis betaler me likt på faste utgifter. Personlige hobbyer og slikt betaler me sjølv. Den med minst lønn sitter igjen med mindre enn den med mest, men den med mest penger må betale mest. Er ikkje veldig nøye på det så innimellom blir det ikkje heilt "riktig", som t.d. viss det kjem ei uforutsett utgift og ein av oss bruker av sparepengene sine.

Høres ut som en veldig smart og demokratisk løsning :-)

Anonym poster: 94de1a3e3bc41bf76646343c5a8644ec

[messy]

Du må huske at dersom han faller fra, og dere er gift arver du 50% av hans del dersom ikke annet er oppstilt i testamentet. da vil hans datter ha 30% mot dine 70%. ellers går du vel sørge for en forholdsmessig deling. eier han mest- må han også bekoste huset mest...

[AnonymBruker]

Du må huske at dersom han faller fra, og dere er gift arver du 50% av hans del dersom ikke annet er oppstilt i testamentet. da vil hans datter ha 30% mot dine 70%. ellers går du vel sørge for en forholdsmessig deling. eier han mest- må han også bekoste huset mest...

Selvfølgelig. Man betaler ettersom hvor høy prosentandel man eier. Sier seg jo selv.

Anonym poster: 94de1a3e3bc41bf76646343c5a8644ec

[Britt Banditt]

Hva? På hvilken måt? Vi har lik inntekt - vil vi da tape 10.000 i året på å være gifte?

Anonym poster: 94de1a3e3bc41bf76646343c5a8644ec

Vil tippe det liv snakker om er tap av skatteklasse 2.

[liv]

Ja om du har barn, som du bor sammen med, vil du ha skatteklasse to til det er ferdig med videregående, det vil gi ca 10 000 i året i skattefradrag. Dette faller bort når en gifter seg, men en kan være samboere så lenge en vil....

[AnonymBruker]

Utgifter til huset som oppgradering, oppussing og lån mm betales etter eierandel. Blir det solgt så får dere gevinst etter eierandel.

Når han har særkullsbarn så bør du ta livsforsikring på ham slik at du kan kjøpe ut datteren hans og sitte med felles bolig dersom han dør.

Det er noe med at se litt framover og ta sine forholdsregler.

Anonym poster: 67a3bde2a653d2eeb941193a9f3a3455

[AnonymBruker]

Ja om du har barn, som du bor sammen med, vil du ha skatteklasse to til det er ferdig med videregående, det vil gi ca 10 000 i året i skattefradrag. Dette faller bort når en gifter seg, men en kan være samboere så lenge en vil....

Å ja, det er hvis det er barn med i bildet? For det er vel ikke skattemessig ugunstig å være gift dersom ingen av oss har barn? Har aldri hørt at det er dyrere å være gift sånn skattemessig?

Anonym poster: 94de1a3e3bc41bf76646343c5a8644ec

[Ms. Peanut]

Tusen takk for alle innspill!

Status pr nå er at vi fryser hans egenkapital, men fordeler gevinst etter at jeg kjøpte meg inn med 50/50. Faller han fra gjelder ikke egenkapitalfordelen - kun ved skilsmisse.

Vi har ingen barn boende hos oss - de bor 70% hos sine andre foreldre, men takk for tipset.

Jeg hadde nok ikke latt skatten ombestemme meg på ekteskapsdelen...

Etter en lang prat med både venninner og samboer igår gikk det forsåvidt opp for meg at jeg syns litt av romantikken i ekteskapet er litt borte. Det er blitt veldig forretningsmessig! Jeg ser at alle basert på dagen skilsmissestatestikk og sånn ønsker å sikre seg best mulig, men er det ikke en mulighet for at denne noe "egoistiske" tankegangen faktisk kan bidra til den samme statestikken. Norske par krangler ihht mer statestikk mest om penger og husarbeid.

Min søster går nå ifra mannen sin fordi han i 8 år har brukt sin høyere inntekt som trumfkort gjennom forholdet dems - når avgjørelser om bil, bolig og barn skal tas f. eks.

Min samboer nevnte dog utro-aspektet. det er klart flere er utro idag enn før - eller så er vi mer åpne om det. Hvorfor har ikke vi den utro-klausulen man hører om fra Statene i Norge? Jeg hadde skrevet under på den: Dersom jeg er utro får jeg ingen verden ting fra hans del! Rettferdig i mine ører... Så kunne vi gått tilbake til dette med å ta så godt vare på hverandre imens. Er ikke prisen man betaler for å elske noen at man innimellom må ofre litt - inngå kompremisser - gi og ta?

Hva hadde de fleste av oss valgt dersom man måtte velge mellom å elske hverandre betingelsesløst eller være alene resten av livet men med mektig høy rente på investeringene sine?

[Athene]

Etter en lang prat med både venninner og samboer igår gikk det forsåvidt opp for meg at jeg syns litt av romantikken i ekteskapet er litt borte. Det er blitt veldig forretningsmessig! Jeg ser at alle basert på dagen skilsmissestatestikk og sånn ønsker å sikre seg best mulig, men er det ikke en mulighet for at denne noe "egoistiske" tankegangen faktisk kan bidra til den samme statestikken. Norske par krangler ihht mer statestikk mest om penger og husarbeid.

Jeg synes det er fornuftig å ta seg en "pause" i romantikken, og se forretningsmessig på forholdet. Ikke forretningsmessig i den forstand at man skal grabbe til seg mest mulig, men at man sammen legger ned retningslinjene for økonomi og andre praktiske forhold.

Jeg og mannen satt tidlig opp samboerkontrakt og gjensidig testamente, og satt oss ned innimellom og tok en seriøs prat om hva vi var fornøyd og missfornøyd med når det kom til økonomi, husarbeid og så videre. Og så satt vi oppfelles retningslinjer som tok hensyn til begges ønsker i størst mulig grad. Det at vi har hatt klare avtaler og en åpen dialog føler til at vi ikke har hatt en eneste krangel om økonomi på 11 års samliv. Og gangene vi har kranglet om husarbeid kan jeg telle på en hand.

Så mitt syn er at det å ha en felles avtale bidrar til å styrke forholdet.

[Gjest Iah]

Jeg synes det er veldig spesielt å komme så langt i forholdet som forlovelse uten å ha snakket om økonomi. De viktige temaene bør snakkes om før man flytter sammen/forlover seg.

Men det virker som om dere har kommet frem til en løsning TS, det er fint.

[Ms. Peanut]

Jeg synes det er veldig spesielt å komme så langt i forholdet som forlovelse uten å ha snakket om økonomi. De viktige temaene bør snakkes om før man flytter sammen/forlover seg.

Men det virker som om dere har kommet frem til en løsning TS, det er fint.

Det må vel nesten jeg ta på min kappe - vi hadde en avtale for ett samboerforhold. Jeg er nok litt gammeldags av meg og antok at det var en sånn "mitt er vårt" filosofi etter inngåelse av ekteskap. Men så viste det seg at han antok at det skulle fortsette som nå... Misforståelser er roten til alt ondt! :S

[Ms. Peanut]

Jeg synes det er fornuftig å ta seg en "pause" i romantikken, og se forretningsmessig på forholdet. Ikke forretningsmessig i den forstand at man skal grabbe til seg mest mulig, men at man sammen legger ned retningslinjene for økonomi og andre praktiske forhold.

Jeg og mannen satt tidlig opp samboerkontrakt og gjensidig testamente, og satt oss ned innimellom og tok en seriøs prat om hva vi var fornøyd og missfornøyd med når det kom til økonomi, husarbeid og så videre. Og så satt vi oppfelles retningslinjer som tok hensyn til begges ønsker i størst mulig grad. Det at vi har hatt klare avtaler og en åpen dialog føler til at vi ikke har hatt en eneste krangel om økonomi på 11 års samliv. Og gangene vi har kranglet om husarbeid kan jeg telle på en hand.

Så mitt syn er at det å ha en felles avtale bidrar til å styrke forholdet.

Enig med du! Og gratulerer med foreløpig 11 års samliv uten sånne problemer - ikke alle som kan si det! Håper jeg får det samme som deg der...