motehysteri!

[Gjest Bella90]

Nei, det trenger ikke være motehysteri. Jeg satt det litt på spissen. Det jeg ville frem til var at når jeg går ut, så kommer jeg som jeg er. Og jeg har lyst til å bli like bra behandlet som de som har dollet seg opp før de går ut.

Om jeg trekker ei dongeribukse over ræva, eller om jeg tar på meg ei joggebukse skal vel ikke ha noe å si? Jeg synes at det er mye mer behagelig å gå i joggebukse enn noe annet. Burde jeg få dårligere behandling fordi jeg ikke "orker" å gå litt penere kledd?

Fortjener ikke jeg et ektefølt smil og et "velkommen tilbake!" fra jenta bak kassa som alle de andre?

Du fortjener selvfølgelig ikke å bli behandlet dårligere fordi du går i joggebukse. Synes det er veldig uprofesjonelt av de som jobber i butikken.

[Gjest Koala Lompa]

Mulig det er noe i det du sier. Jeg ser ganske jævlig ut hele tiden og opplever aldri ekstremt hyggelige smil og imøtekommenhet.

[Gjest BabyBlue]

Jeg merker det jeg også og har hatt noen sånne opplevelser. Jeg tittet innom en annen butikk i sentrum etter å ha vært på skolen og ble unngått som pesten selv. Ikke rart da jeg var trøtt i trynet og hadde en sekk slengt over ryggen, men da jeg dro frem en lommebok som var på den dyrere siden for å sjekke hvor mange kontanter jeg hadde lyste øynene til ekspeditrisen opp og hun praktisk talt jogget bort til meg på sine louboutins og lurte på om det var noe hun kunne gjøre for meg. Vet ikke helt hva jeg synes om dette, men er litt kjipt at jeg ikke blir møtt på en hyggelig måte på mer eksklusive butikker med mindre jeg kler meg i prisklassen til klærne de selger der. Jeg interesserer meg for mote, men på samme tid er jeg ikke den typen som tripper rundt i sko og jakker til flere tusen hver dag, og gidder ikke anstrenge meg for deres skyld heller. Kanskje litt naivt da hva man kler seg i sier en del om personen og ofte hvor mye penger de planlegger å bruke, men allikevel...

[Gjest Cuntzilla]

For å sette ting veldig på spissen (og da mener jeg VELDIG): Går du i byen er du en del av bybildet, ser du ut som en dass så er det en form for estetisk forsøpling av sentrum.

Det er mye hyggeligere å gå rundt i Paris blant fin arkitektur, nydelige parker og velkledde mennesker enn det er å gå rundt i Sandnes blant stygge hus i alle slags stilarter, nitriste betongplasser og folk som ser enda tristere ut.

Alle må jo få lov til å gå i akkurat det de vil, samtidig så er det en del av meg som er glad for at ikke hele Oslo subber rundt i klær jeg bruker når jeg skal rense takrenna. Så jeg setter faktisk pris på de som orker å bruke noen kalorier på å se freshe ut.

Det tar forøvrig ikke lengre tid å dra på seg en dongeribukse enn en joggebukse, og en kjole er jo enda mer behagelig enn det igjen. Så det er ingen andre "unnskyldninger" enn at du går i akkurat hva du vil og driter i hva andre skulle mene. Men da må du også drite i hva andre skulle mene.

For mene noe, det gjør de.

[Majott]

Nei, det trenger ikke være motehysteri. Jeg satt det litt på spissen. Det jeg ville frem til var at når jeg går ut, så kommer jeg som jeg er. Og jeg har lyst til å bli like bra behandlet som de som har dollet seg opp før de går ut.

Om jeg trekker ei dongeribukse over ræva, eller om jeg tar på meg ei joggebukse skal vel ikke ha noe å si? Jeg synes at det er mye mer behagelig å gå i joggebukse enn noe annet. Burde jeg få dårligere behandling fordi jeg ikke "orker" å gå litt penere kledd?

Fortjener ikke jeg et ektefølt smil og et "velkommen tilbake!" fra jenta bak kassa som alle de andre?

Du burde slett ikke få dårligere behandling enn andre, og du burde i samme grad som andre få smil osv.

Men det er vel sånn at det du uttrykker gjenspeiles hos andre.

En blir jo lagt merke til på en helt annen måte om man kler seg opp litt enn når man daffer rundt i en joggebukse. Du ser jo sikkert også at f.eks menn gir deg mer positiv oppmerksomhet om du kler deg litt pent og steller deg litt? Så hvorfor skal det være annerledes med andre?

[kills]

Vel, på mine slappe dager opplever jeg også dårligere kundebehandling men tror nok det har mer å gjøre med at jeg ikke har særlig lyst til å snakke med noen når jeg kommer og ser ut som et takras.

Personlig føler jeg meg mer vel når jeg er stelt og har ingen problemer med å stå opp 20 minutter tidligere for å rekke sminke og hår, særlig når gevinsten er en mye bedre selvfølelse gjennom hele dagen.

[Gjest Lille-pus]

Jeg burde egentlig slippe denne tråden nå, men klarer ikke helt å dy meg for å fortelle en liten historie som sette disse tingene i perspektiv;

Ute på jobb (hjemmefra). Representasjonsmiddag på kvelden. Kvelden i forveien oppdaget jeg at jeg hadde glemt å ta med et kjede.

Dumt, men alt kan fixes.

Stakk innom en helt ok gullsmed på vei fra kaien (hvor skipet lå). Hensikt; bare få med meg en pent kjede.

Svært laber respons fra personalet (et par unge damer i slutten av 20 årene et sted), de var mest opptatt med å underholde hverandre og leke med mobilene sine.

Nei, nei. Da var det ikke der jeg fikk lyst til å dra noe kort.

Svinger rundt hjørnet og går inn i en av de bedre gullsmedbutikkene, en av dem som fører litt mer spesielle ting. Praktfull mottagelse. Vedlig god service og kundebehandling.

Resultat: Jeg la igjen 15.000,- der.

[Berit]

Jeg er enig i mye av det du sier Berit, og jeg kan nok se for meg at mange tenker at de ikke gidder å hive seg over en person som ser likegyldig ut osv. Du har jo også fått et førsteinntrykk av meg igjennom mitt innlegg. Og det førsteinntrykket var kanskje ikke så bra?

Jeg er en person som prøver å møte alle mennesker med et smil. De som går forbi, de som betjener meg i kassen, bussjåføren og så videre. Men så blir jeg møtt av falske smil og dårlig behandling tilbake. Jeg møter mennesker med et åpent, positivt sinn uansett om de går kledd i joggebukse eller gallakjole. Fordi at det som betyr mest, er hvordan du er som person, ikke hvordan du kler deg. Synes at du er litt rask til å forhåndsdømme meg og alle andre som går med joggebukse Berit

Det som jeg skrev i mitt innlegg har jeg opplevd mange ganger, det er ikke sånn at dette er første gangen jeg har opplevd dette. Jeg har begynt å irritere meg over det i det siste og valgte derfor å skrive ett innlegg her på KG for å høre deres meninger, og om dere kanskje opplever dette selv.

Nå måtte jeg se over svaret mitt igjen. Jeg mener jeg ikke dømte deg eller noen, men bare at jeg tror at det generelt gir et første inntrykk av likegyldighet å gå i joggebukse. Men utstråling, smil teller mest. Jeg kjenner ikke deg, men forstår jo nå at du selv er smilende og imøtekommende, og det er flott

[AnonymBruker]

Jeg jobber i T-banen, og noen ganger stikker jeg innom for å handle et eller annet på vei hjem fra jobb, og da uniformert. Jeg merker meg at jeg alltid får annen service når jeg går i uniform. Det virker litt som de ansatte synes jeg er litt skummel, og de er forsiktige med å ta kontakt for å spørre om jeg trenger hjelp.

Anonym poster: e70ddad4e4c0ee567c8a0367e382be3b

[Berit]

For å sette ting veldig på spissen (og da mener jeg VELDIG): Går du i byen er du en del av bybildet, ser du ut som en dass så er det en form for estetisk forsøpling av sentrum.

Det er mye hyggeligere å gå rundt i Paris blant fin arkitektur, nydelige parker og velkledde mennesker enn det er å gå rundt i Sandnes blant stygge hus i alle slags stilarter, nitriste betongplasser og folk som ser enda tristere ut.

Alle må jo få lov til å gå i akkurat det de vil, samtidig så er det en del av meg som er glad for at ikke hele Oslo subber rundt i klær jeg bruker når jeg skal rense takrenna. Så jeg setter faktisk pris på de som orker å bruke noen kalorier på å se freshe ut.

Det tar forøvrig ikke lengre tid å dra på seg en dongeribukse enn en joggebukse, og en kjole er jo enda mer behagelig enn det igjen. Så det er ingen andre "unnskyldninger" enn at du går i akkurat hva du vil og driter i hva andre skulle mene. Men da må du også drite i hva andre skulle mene.

For mene noe, det gjør de.

Jeg er veldig enig. Jeg synes det er hyggelig å se mennesker som har pyntet seg. Da tenker ikke jeg nødvendigvis på det som er moteriktig. Gjerne forskjellige stiler selvfølgelig

Husker jeg hadde pyntet meg med en blomst i håret en gang. En jente sa til meg at det var så kjekt å se at jeg hadde pyntet meg, og hun hadde tenkt at det betød at jeg var glad. Og det stemmer faktisk. Når man føler for å pynte seg, være fin, så er man glad, og det skaper også glede

[AnonymBruker]

(Dette innlegget kan nok hørest litt surt ut, jeg er irritert på dagens samfunn, og det må jeg få lov til å være.)

Det er dager der jeg ikke orker å gå så spesiellt fint kledd og ha på meg mye sminke offentlig. Jeg kan gå ut på shopping i joggebukse og hettegenser og jeg har kun et lite lag med maskara på.

Det jeg har merket er at jeg blir dårligere behandlet når jeg går kledd sånn, og med lite sminke.

Sist gang jeg var ute å shoppet fikk jeg så utrolig falske smil av folk som gikk forbi, og spesiellt jenter/damer som stod bak kassen i klesbutikker.

Hva er det som skjer? Det virker som om jeg må være en jævla motedronning hver gang jeg går ut døra for å ikke bli ledd av. 90% av menneskene jeg møter på utendørs har pyntet seg noe voldsomt og det ser ut som om de skal i et veldig fint selskap..

Dette skjer hver gang jeg går p

å shopping i joggebukse og med lite sminke på! Kan man ikke være seg selv lenger? Føler at de tenker inni seg "haha! hvem tror du at du er! ..Jeg er bedre enn deg, jeg ser bedre ut" osv...

Hvor enn jeg ser så er det damer med falske negler, hårforlengelser, oversminket til de grader .. Blir jo sett på som et utskudd nærmest, om man ikke tar på seg en maske og allslags duppeditter før man går ut.

Jeg gidder faktisk ikke å dolle meg opp hver gang jeg må være utendørs. Jeg gidder ikke å være en levende barbiedukke. Jeg gidder ikke å gå til innkjøp av den nyeste moten hele tiden. Jeg driter i moter! Jeg går med det som passer meg, og det som er behagelig. Ikke det som andre forventer å se meg i. Stygge samfunn. Så overfladisk! Er så lei!

Hva mener DU?

Var syk en gang, og skulle til spesialist i drøbak. Gikk innom Brocca for å kjøpe med en liten ting til datteren min sitt rom. Jeg smilte og var den samme som jeg alltid er når jeg møter mennesker, men hun som jobbet der var helt gal, og fulgte stresset og irritert etter meg i den lille butikken. Hun spurtet bort når jeg løftet opp noe, og stirret på lommene mine. Hjelpes!

Før så jeg alltid potensiale i alt. Jeg retusjerte bilder, så hva folk burde hatt på seg, hvor fine de kunne blitt med litt sminke, hvitere tenner, nappet øyenbryn, en freshere frisyre, hvor fine furumøblene kunne blitt om de var hvite, og hvordan stuen kunne blitt så mye penere uten border, og grønn sofa (begynnelsen av 2000-tallet). Nå får jeg helt hetta av at man blir sett på som mislykket om ikke møblene i stua passer perfekt sammen, men akkurat som antrekket, som må det ikke bli FOR gjennomtenkt! Det skal ligge mye arbeid bak å få det til å se perfekt ut! Vi skal være rynkefrie og se mest mulig ut som Barbie.. Og hennes plettfrie hjem og morsomme Hollywoodliv.

Nå eskalerte det merket jeg, men YIKES!!

Anonym poster: e5e8369e556e4d7f1bd541ea7535f3aa

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig. Jeg synes det er hyggelig å se mennesker som har pyntet seg. Da tenker ikke jeg nødvendigvis på det som er moteriktig. Gjerne forskjellige stiler selvfølgelig

Husker jeg hadde pyntet meg med en blomst i håret en gang. En jente sa til meg at det var så kjekt å se at jeg hadde pyntet meg, og hun hadde tenkt at det betød at jeg var glad. Og det stemmer faktisk. Når man føler for å pynte seg, være fin, så er man glad, og det skaper også glede

Så rart da at de som er mest pyntet, gjerne er de sureste. Tror du meg ikke? Se på alle de "sprudlende" menneskene på Nordstrand og Majorstuen. Jeg orket ikke bo der lenger og har flyttet ut på landet. Her sitter både klærne og smilene løsere

Anonym poster: e5e8369e556e4d7f1bd541ea7535f3aa

[Fr.Ikke]

Ja, ikke bare hvordan "penger ser ut", men også om man er særlig interessert i f.eks klær eller ikke. Ei dame som kler seg bra er nok lettere og kanskje mer inspirerende å finne klær til enn ei som går i joggebukse.

Joggebukse gir etter min mening et helt annet inntrykk enn både turklær og jeans (sammen med lave hæler). Det finnes ikke noe som ser slappere ut enn ei usminka jente i joggebukse. Beklager, men sånn er det mange ser det.

Til ts, det er opptil flere mellomting mellom det å være usminka joggebuksedame og det å være sminkedukkebarbie. Det er ikke motehysteri fordi folk gjerne går litt penere kledd ute enn de gjør når de daffer i sofaen.

Er sjokkert over at så mange har en så sterk holdning til at "hvis man går i joggebukse, så bryr man seg ikke om seg selv eller andre". Eller "forsøpler byen".

Er skremmende hvor overfladiske vi er. Og dumme egentlig. Skulle ønske alle disse sure selvhøytidlige folka i byen heller gikk i joggebukse, hadde en positiv utstråling og var høflige!!!!!!

Hele samfunnet består av spisse albuer, og jeg er lei av å bli sett på som en idiot og bli tråkket på fordi jeg er blid og høflig. Sårlig hvis jeg har på "feil" klær. Når jeg ser helt riktig ut, så har jeg jo tross alt en grunn til å smile, for DA er jeg jo tross alt velykket..

Dere som oppriktig talt mener at det er så viktig hva man har på seg -stikk en tur til Etiopia og jobb på sykehus i et halvt år. Da vil dere kanskje se hva følelser er, hvordan man møter mennesker og hva som er viktig i livet!

[Fr.Ikke]

Og hvis man er nydusjet, går i rene klær uten hull, og har børstet håret.

Er man ustelt da, hvis man ikke har på sminke?

[Grønt blad]

Og hvis man er nydusjet, går i rene klær uten hull, og har børstet håret.

Er man ustelt da, hvis man ikke har på sminke?

Man er vel ikke ustelt, men man er sikkert ikke "stelt" heller, i alle fall ikk nok stelt.

[Gjest Corto Maltese]

Mote ?..................Hva er det ?

[AnonymBruker]

Man er vel ikke ustelt, men man er sikkert ikke "stelt" heller, i alle fall ikk nok stelt.

Så man må være sminket for å være stelt?

Det kan forklare reaksjoner jeg har fått av og til, jeg er ikke "stelt" nok...

Jeg er i følge deg, og sikkert en del andre, aldri "stelt", unntatt når jeg skal i selskap, for jeg bruker ikke sminke til hverdags.

Det hjelper altså ikke at jeg er ren, har rene og hele, men umoderne, klær, velstelte negler, lange svarte øyevipper, "naturlig eyeliner", jevn/ren hud osv, jeg må ha på sminke for å være "stelt nok".

Ja,ja *rusler en tur til byen for å kjøpe sminke jeg føler at jeg ikke har behov for, for jeg må jo for all del være "stelt nok". Jeg kan jo ikke være en som driver med "estetisk forsøpling av bybildet"*

Anonym poster: b6eedcbf6b31d1faa66ad81bb1c1ae10

[Berit]

Og hvis man er nydusjet, går i rene klær uten hull, og har børstet håret.

Er man ustelt da, hvis man ikke har på sminke?

Jo absolutt

Jeg utrykker meg vist ikke helt som jeg mener å uttrykke meg. Jeg mener ikke at å pynte seg er det samme som å være veldig sminket, fjollete og overlegen. Jeg mener alle er like bra uansett, men jeg synes det er kjekt at man er ren, blid, pynter seg litt (da mener jeg noe annet enn joggebukse som man går med hjemme)hvis man skal ut på byen, inn i butikker, offentlige steder.

Jeg går nesten alltid med hestehale, har ingen eller litt sminke, går i forskjellige klær, ikke nødvendigvis det som er på mote. Vil gjerne føle meg ren og elkledd når jeg går ut blandt folk. Jeg elsker å gå med kose bukse hjemme, men går aldri med kosebukse eller joggebukse når jeg går ut. Synes ikke det er passende.

Jeg synes absolutt alle bør bli behandlet likt, og jeg gjør det i hvert fall. Har bare sagt at jeg tror det gir et første inntrykk at man er litt likeglad med seg selv om man går med joggebukse

Endret 26. juni 2012 av Berit

[Berit]

Så rart da at de som er mest pyntet, gjerne er de sureste. Tror du meg ikke? Se på alle de "sprudlende" menneskene på Nordstrand og Majorstuen. Jeg orket ikke bo der lenger og har flyttet ut på landet. Her sitter både klærne og smilene løsere

Anonym poster: e5e8369e556e4d7f1bd541ea7535f3aa

Jeg bor langt fra. Jeg enig med deg på den måten hvis det er snakk om folk som går veldig opp i å se moteriktig ut, bruke mye sminke, prøve å se best ut, ser derfor litt ned på andre, at de gjerne virke som de sureste. Da tror jeg egentlig de har et problem. Nei, det er ikke hyggelig.

Men jeg tenkte mer på det å bry seg litt og ta seg selv litt høytidelig

Endret 26. juni 2012 av Berit

[AnonymBruker]

Berit, jente på rundt 20 som ikke bruker sminke når hun bare skal på butikken, er hun ustelt?

Anonym poster: 0fff27e9b2c8636c32e5dce99b5b2987