motehysteri!

[Gjest mjaow]

(Dette innlegget kan nok hørest litt surt ut, jeg er irritert på dagens samfunn, og det må jeg få lov til å være.)

Det er dager der jeg ikke orker å gå så spesiellt fint kledd og ha på meg mye sminke offentlig. Jeg kan gå ut på shopping i joggebukse og hettegenser og jeg har kun et lite lag med maskara på.

Det jeg har merket er at jeg blir dårligere behandlet når jeg går kledd sånn, og med lite sminke.

Sist gang jeg var ute å shoppet fikk jeg så utrolig falske smil av folk som gikk forbi, og spesiellt jenter/damer som stod bak kassen i klesbutikker.

Hva er det som skjer? Det virker som om jeg må være en jævla motedronning hver gang jeg går ut døra for å ikke bli ledd av. 90% av menneskene jeg møter på utendørs har pyntet seg noe voldsomt og det ser ut som om de skal i et veldig fint selskap..

Dette skjer hver gang jeg går på shopping i joggebukse og med lite sminke på! Kan man ikke være seg selv lenger? Føler at de tenker inni seg "haha! hvem tror du at du er! ..Jeg er bedre enn deg, jeg ser bedre ut" osv...

Hvor enn jeg ser så er det damer med falske negler, hårforlengelser, oversminket til de grader .. Blir jo sett på som et utskudd nærmest, om man ikke tar på seg en maske og allslags duppeditter før man går ut.

Jeg gidder faktisk ikke å dolle meg opp hver gang jeg må være utendørs. Jeg gidder ikke å være en levende barbiedukke. Jeg gidder ikke å gå til innkjøp av den nyeste moten hele tiden. Jeg driter i moter! Jeg går med det som passer meg, og det som er behagelig. Ikke det som andre forventer å se meg i. Stygge samfunn. Så overfladisk! Er så lei!

Hva mener DU?

[pinar]

At det du sier ikke samsvarer med hva jeg opplever. Går ofte ut i joggebukse og hettegenser. Ingen ser stygt på meg forde. Det er ikke det at du er mer oppmerksom på andres blikk da? Når du ikke er "fint" kledd?

[Gjest mjaow]

Nei, jeg er alltid veldig oppmerksom på hvordan mennesker oppfører seg, og dette har jeg opplevd mange ganger..

[Binta Ba]

Skjønner hva du mener.

Jeg fikk alltid dårligere service i sagge-bukse enn i kjole. Nå får jeg dårligere service når man ser dreadlocksene, fremfor når de er oppe i et sjal.

Men, angående pynting..jeg ser poenget ditt, og er forsåvidt enig, men; Jeg får til stadighet spørsmål om hvorfor jeg pynter meg så mye, men sannheten er at jeg føler meg like slækk i en fantastisk, nydelig maxi-kjole, som i joggebuksa. Jeg bare SER finere ut..

[Gjest Lille-pus]

Jeg tenker slik når jeg en meget sjelden gang møtes med 'uproffesjonell kundebehandling': "Her gidder jeg ikke bruke en krone !", og går ut døren med et overbærende smil (jada... jeg vet det er stygt gjort av meg).

Ikke alle dager er man stylet fra topp til tå, men må innom et eller annet sted på veien hjem (etter typisk å ha vært ute på en skipsinspeksjon hele dagen. Og det er iallefall ikke stedet og tiden for høye hæler, smale skjørt, silkebluse, Hermes skjerf og posch sminke)

Jeg tenker at betjeningen i en foretning tjener ikke all verdens med penger, så vil de ikke 'gjøre butikk' så skal ikke jeg tvinge dem.

Det er flere butikker å velge mellom

Kommer jeg tilbake til et slikt sted ? Nei.

[Gjest Cuntzilla]

Jeg er relativt jålete og går ikke i byen i joggebukse, så jeg har ingen personlig erfaring med det.

Men det er vel ikke noe nytt under solen at klær skaper inntrykk?

Man kler seg fint på jobbintervju, om man møter kunder i jobbsammenheng, om man skal på date osv.

Kler du deg pent når du flyr så er det visst høyere odds for å bli plukket ut for eventuell oppgradering. Man gir vel gjerne inntrykk av å være en ryddigere person.

Kanskje det ikke "burde" være sånn, samtidig så er det nå sånn menneskehjernen fungerer. Alle dømmer etter det man ser.

[Tjuagutten]

Det jeg iallfall kan si meg enig i, er at det er alt for mange gretne og sure folk gående i Oslos gater og butikker..

[Berit]

Jeg tror hvordan man blir behandlet/imøtekommet har mye å si på hvilken utstråling man generelt gir uttrykk for. Føler man seg litt sur og likegyldig, blir man ikke imøtekommet med begeistring og stor entusiasme, og man føler ikke så veldig for å være så behjelpelig med denne personen.

Jeg mener at det er riktig å være like hyggelige og behjelpelige med alle. Men man føler likevel ikke for å være like utadvendt og like lyst til å snakke med alle.

Som en annen sa her; man får et inntrykk av folk måten de går kledd, men mest måten de utstråler på, synes jeg. Og utstråling og spesielt første inntrykk får man av hvordan du går kledd. Tror nok at de ansatte i en motebutikk som hadde kjent deg, og visst at du "brydde deg", var en glad og utadvendt person, ikke hadde reagert negativt eller behandlet deg noe dårlig fordi om du en gang innimellom gikk kledd i joggebukse (hvis du selv er glad, behjelpelig, smilende).

Jeg synes å gå ut i joggebukse uttrykker et likegyldig, litt slapp holdning, eller at vedkommende ikke føler seg så oppegående den dagen, og helst vil være i fred. Og en som jeg tenker vil være i fred, vil jeg ikke akkurat hive meg over.

Som du selv sier: du gidder ikke, du hater, du er lei, stygge samfunn. Det er ikke så veldig tiltalende å være smilende og behjelpelig med en slik person, er det vel?

Endret 25. juni 2012 av Berit

[Pene sko...]

Det jeg iallfall kan si meg enig i, er at det er alt for mange gretne og sure folk gående i Oslos gater og butikker..

Ja. Alle vil være bedre enn sidemannen. Du kan aldri være pen nok, smart nok eller rik nok. : /

[Gjest mjaow]

Som du selv sier: du gidder ikke, du hater, du er lei, stygge samfunn. Det er ikke så veldig tiltalende å være smilende og behjelpelig med en slik person, er det vel?

Jeg er enig i mye av det du sier Berit, og jeg kan nok se for meg at mange tenker at de ikke gidder å hive seg over en person som ser likegyldig ut osv. Du har jo også fått et førsteinntrykk av meg igjennom mitt innlegg. Og det førsteinntrykket var kanskje ikke så bra?

Jeg er en person som prøver å møte alle mennesker med et smil. De som går forbi, de som betjener meg i kassen, bussjåføren og så videre. Men så blir jeg møtt av falske smil og dårlig behandling tilbake. Jeg møter mennesker med et åpent, positivt sinn uansett om de går kledd i joggebukse eller gallakjole. Fordi at det som betyr mest, er hvordan du er som person, ikke hvordan du kler deg. Synes at du er litt rask til å forhåndsdømme meg og alle andre som går med joggebukse Berit

Det som jeg skrev i mitt innlegg har jeg opplevd mange ganger, det er ikke sånn at dette er første gangen jeg har opplevd dette. Jeg har begynt å irritere meg over det i det siste og valgte derfor å skrive ett innlegg her på KG for å høre deres meninger, og om dere kanskje opplever dette selv.

[hermoine]

Er litt enig. På studiet mitt arbeider vi mye med henda og man kan fort skitne seg til. Men det vanlige for de aller fleste er å dukke opp på verkstedene med høyhelede sko, bluser, skjørt, pent hår og masse sminke. Og herregud, krise hvis du blir skitten!

Eh...

Jeg tar på meg klær jeg ikke er så redd for, og jeg husker ei anna møtte opp i snekkerbukse, fordi hun visste hun kom til å bli skitten, og den er grei med lommer og sånn når man skal jobbe med verktøy. HUN ble sett rart på og kommentert. Men ikke jentene som møtte opp i penklær... på et verksted...

[Gjest Bella90]

Herregud la folk gå kledd slik de ønsker.

[Majott]

Herregud la folk gå kledd slik de ønsker.

Man gjør da det...det er jo ikke det det er snakk om her.

[Gjest Bella90]

Man gjør da det...det er jo ikke det det er snakk om her.

Nei, men pynter man seg så er det galt. Pynter man seg ikke og går i joggeklær er det også galt. Kan ikke folk bare la det ligge.

[Majott]

Jeg tror hvordan man blir behandlet/imøtekommet har mye å si på hvilken utstråling man generelt gir uttrykk for. Føler man seg litt sur og likegyldig, blir man ikke imøtekommet med begeistring og stor entusiasme, og man føler ikke så veldig for å være så behjelpelig med denne personen.

Jeg mener at det er riktig å være like hyggelige og behjelpelige med alle. Men man føler likevel ikke for å være like utadvendt og like lyst til å snakke med alle.

Som en annen sa her; man får et inntrykk av folk måten de går kledd, men mest måten de utstråler på, synes jeg. Og utstråling og spesielt første inntrykk får man av hvordan du går kledd. Tror nok at de ansatte i en motebutikk som hadde kjent deg, og visst at du "brydde deg", var en glad og utadvendt person, ikke hadde reagert negativt eller behandlet deg noe dårlig fordi om du en gang innimellom gikk kledd i joggebukse (hvis du selv er glad, behjelpelig, smilende).

Jeg synes å gå ut i joggebukse uttrykker et likegyldig, litt slapp holdning, eller at vedkommende ikke føler seg så oppegående den dagen, og helst vil være i fred. Og en som jeg tenker vil være i fred, vil jeg ikke akkurat hive meg over.

Som du selv sier: du gidder ikke, du hater, du er lei, stygge samfunn. Det er ikke så veldig tiltalende å være smilende og behjelpelig med en slik person, er det vel?

Er enig med deg. Hvordan man kler seg, gir et inntrykk av hvem man er. Det er helt sikkert mange hyggelige, blide og fine mennesker som går rundt i joggebukse og uten sminke, og de møter kanskje litt andre holdninger når de IKKE er på shopping.

Er man på shopping i et slikt antrekk, viser det faktisk likegyldighet i forhold til hvordan man kler seg.

[Gjest Lille-pus]

Er enig med deg. Hvordan man kler seg, gir et inntrykk av hvem man er. Det er helt sikkert mange hyggelige, blide og fine mennesker som går rundt i joggebukse og uten sminke, og de møter kanskje litt andre holdninger når de IKKE er på shopping.

Er man på shopping i et slikt antrekk, viser det faktisk likegyldighet i forhold til hvordan man kler seg.

Det er en mellomting mellom joggebukse og full styling

Du endter ikke landgangen opp til et borefartøy i spikes, samme hvor mye du bruker det til daglig.

Du skal uansett bytte skoene til vernesko, ha hjelm (og den skal ikke falle av om du bøyer hodet, og det må du), vernebriller og øreklokker, kjeledress og hansker (som ofte blir ganske oljemøkkete).

Et par helt ok jeans, flate sko, kun litt maskara (liten anledning til å stadig sjekke lebestiften ombord i et boreskip som skal ut så fort du er ferdig og har godkjent skipet). En tynn eller tykk ullgenser/t-shirt (avhengig av årstid) og en jakke/kåpe.

Kun øredobber og en ring (fagringen), alle andre smykker kan sette seg fast og ta livet av deg i et ekstremt tilfelle.

Har du da et noen få timer før du skal ut og spise middag så rekker du ikke hjem eller til hotellet for å ta full shining før du stikker innom et eller annet sted for å fiske med deg et par nye Wolford for rep. middagen.

Det er disse tilfellene jeg tenker på, og så synes jeg nesten litt synd på dem som står bak disken (med en ikke så altfor høy lønn) når det er 'dukke-faktoren' der og da som avgjør om de skal gi kunden oppmerksomhet og tjene noen kroner

"Don't judge the book by the cover" er det noe som heter.

[Majott]

Det er en mellomting mellom joggebukse og full styling

Du endter ikke landgangen opp til et borefartøy i spikes, samme hvor mye du bruker det til daglig.

Du skal uansett bytte skoene til vernesko, ha hjelm (og den skal ikke falle av om du bøyer hodet, og det må du), vernebriller og øreklokker, kjeledress og hansker (som ofte blir ganske oljemøkkete).

Et par helt ok jeans, flate sko, kun litt maskara (liten anledning til å stadig sjekke lebestiften ombord i et boreskip som skal ut så fort du er ferdig og har godkjent skipet). En tynn eller tykk ullgenser/t-shirt (avhengig av årstid) og en jakke/kåpe.

Kun øredobber og en ring (fagringen), alle andre smykker kan sette seg fast og ta livet av deg i et ekstremt tilfelle.

Har du da et noen få timer før du skal ut og spise middag så rekker du ikke hjem eller til hotellet for å ta full shining før du stikker innom et eller annet sted for å fiske med deg et par nye Wolford for rep. middagen.

Det er disse tilfellene jeg tenker på, og så synes jeg nesten litt synd på dem som står bak disken (med en ikke så altfor høy lønn) når det er 'dukke-faktoren' der og da som avgjør om de skal gi kunden oppmerksomhet og tjene noen kroner

"Don't judge the book by the cover" er det noe som heter.

Nå snakker vi vel ikke om borefartøy her? Og hva man spesifikt kan kle seg i eller ha på av smykker da? Vi snakker om ei helt vanlig jente som går i joggebukser på shopping. Selv har jeg ikke noe i mot det, men tror nok ikke det vekker den helt store entusiasmen hos de som er ansatt i klesbutikker.

Selv går jeg av og til i turklær på shopping. Fordi jeg har to hunder, og fine turområder før jeg kommer inn til byen, kombinerer jeg av og til shopping med tur i skog og mark. Istedet for å kjøre hjem en mil for å skifte, og deretter kjøre to mil til byen igjen. Så det er ikke mye "dukke-faktor" her heller.

Men dette med å kle seg i joggebukser når man likevel ikke skal annet enn å dra på shopping, det er etter mitt syn et tegn på at man ikke bryr seg om hva man kler seg i og hvilket inntrykk man gir. Slapt og daffete. Det er mange som gjør det, men for meg er det et hjemmeantrekk, og knapt nok det.

[Gjest Lille-pus]

Vi snakker vel helt generelt om hvorledes kunder behandles eller ikke behandles utifra hva hvorledes de ser ut i klesveien der og da.

Vi snakker vel om enkelte butikkansattes oppfatning/fordommer om 'hvorledes penger ser ut'.

Forøvrig er de ansatte i beste og dyreste butikkene veldig bra på dette.

Det er de butikkene midt på treet, de som ikke er spesielle på noe vis, men som forsøker å være finere enn de egentlig er, som virkelig kan 'klinke til' i så henseende.

[Majott]

Vi snakker vel helt generelt om hvorledes kunder behandles eller ikke behandles utifra hva hvorledes de ser ut i klesveien der og da.

Vi snakker vel om enkelte butikkansattes oppfatning/fordommer om 'hvorledes penger ser ut'.

Forøvrig er de ansatte i beste og dyreste butikkene veldig bra på dette.

Det er de butikkene midt på treet, de som ikke er spesielle på noe vis, men som forsøker å være finere enn de egentlig er, som virkelig kan 'klinke til' i så henseende.

Ja, ikke bare hvordan "penger ser ut", men også om man er særlig interessert i f.eks klær eller ikke. Ei dame som kler seg bra er nok lettere og kanskje mer inspirerende å finne klær til enn ei som går i joggebukse.

Joggebukse gir etter min mening et helt annet inntrykk enn både turklær og jeans (sammen med lave hæler). Det finnes ikke noe som ser slappere ut enn ei usminka jente i joggebukse. Beklager, men sånn er det mange ser det.

Til ts, det er opptil flere mellomting mellom det å være usminka joggebuksedame og det å være sminkedukkebarbie. Det er ikke motehysteri fordi folk gjerne går litt penere kledd ute enn de gjør når de daffer i sofaen.

Endret 25. juni 2012 av Majott

[Gjest mjaow]

Til ts, det er opptil flere mellomting mellom det å være usminka joggebuksedame og det å være sminkedukkebarbie. Det er ikke motehysteri fordi folk gjerne går litt penere kledd ute enn de gjør når de daffer i sofaen.

Nei, det trenger ikke være motehysteri. Jeg satt det litt på spissen. Det jeg ville frem til var at når jeg går ut, så kommer jeg som jeg er. Og jeg har lyst til å bli like bra behandlet som de som har dollet seg opp før de går ut.

Om jeg trekker ei dongeribukse over ræva, eller om jeg tar på meg ei joggebukse skal vel ikke ha noe å si? Jeg synes at det er mye mer behagelig å gå i joggebukse enn noe annet. Burde jeg få dårligere behandling fordi jeg ikke "orker" å gå litt penere kledd?

Fortjener ikke jeg et ektefølt smil og et "velkommen tilbake!" fra jenta bak kassa som alle de andre?