barn som er transgender

[^me^]

etter å ha sett en dokumentar om transgender barn (finnes det et bedre norskt begrep om dette forresten?) som foreldrene lar leve som det barna føler seg som, og ser at datteren Shiloh til Angelina Jolie også bare vil gå i gutteklær fordi at hun ikke føler seg som noen jente, så har jeg lurt flere ganger på "hva som min sønn eller datter er trangender?hva ville jeg gjort da?"

jeg vet sannelig ikke...men jeg heller mer mot det å la barnet gå i de klerne h*n vil, fordi at det er sånn h*n er. Jeg kan jo ikke tvinge han/henne til å være noen h*n ikke er?h*n er jo mitt barn, jeg kommer jo til å elske dette barnet uansett hvilket kjønn h*n er?

men hva med andre rundt oss?hva vil de si og tenke?jeg tror og håper jeg hadde gitt f**n. hvordan blir det praktisk med toaletter og skole da?vil jeg at barnet mitt skal gå igjennom mobbing og baksnakking pga sin diagnose?

hva tenker du om dette med å ha et barn som ikke føler at de er det kjønnet de er og bare vil kle seg og oppføre seg som det motsatte kjønn?

hva ville du gjort?

Endret 23. juni 2012 av ^me^

[Gjest Hannee]

Dette er veldig store spørsmål. Jeg tenker veldig likt som deg. At hadde jeg hatt ei datter, og hun ville kle seg som en gutt, så hadde jeg latt henne gjøre det.

Og jeg vil legge til et spørsmål til, hvis det er greit for TS.

Hva ville du gjort om barnet ditt ville skifte kjønn?

Her er en blogg om emnet: http://mysecretliiife.blogg.no/

[Gjest O___o]

Jeg ville tilrettelagt for at han/hun fikk utfolde seg så langt det var mulig.

Og jeg ville nok iverksatt et støtteapparat rundt barnet, sånn at han/hun fikk hjelp til å håndtere tankene.

Men jeg ville nok ikke støttet en kjønnsskifteoperasjon før barnet var myndig og gammel nok til å bestemme selv.

[Gjest Purple Haze]

Jeg så en dokumentar om dette for en stund tilbake. Det var om ei norsk jente, tror hun var 12-13 år, som ville skifte skjønn. Hun har en usedvanlig klok, reflektert og omsorgsfull mor, som har støttet barnet sitt hele veien i prosessen med å være i tvil om egen kjønnsidentitet og ønske om å skifte kjønn.

Selv om det er smertefullt og utfordrende, velger jeg å tenke at jeg hadde støttet barnet mitt uansett.

[Gjest Yellow Taxi]

Når det ble "avdekket" hadde jeg sendt ungen til frisøren for å bytte til en hårfrisyre som var typisk for det kjønnet ungen ønsket å være. Deretter hadde jeg handlet inn tilhørende klær og gjennomført "make-over". Deretter hadde jeg ordnet så ungen fikk bytte skole og begynne på den nye skolen som det "riktige kjønnet". Her hadde jeg bedt om fritak fra gym og svømming og sagt til barnet mitt at om noen spør så si at det er på grunn av religion. Hadde også satt ungen på hormondempende for å forhindre pubertet og aventet enn fremtidig kjønnsopperasjon.

[Gjest Hannee]

Når det ble "avdekket" hadde jeg sendt ungen til frisøren for å bytte til en hårfrisyre som var typisk for det kjønnet ungen ønsket å være. Deretter hadde jeg handlet inn tilhørende klær og gjennomført "make-over". Deretter hadde jeg ordnet så ungen fikk bytte skole og begynne på den nye skolen som det "riktige kjønnet". Her hadde jeg bedt om fritak fra gym og svømming og sagt til barnet mitt at om noen spør så si at det er på grunn av religion. Hadde også satt ungen på hormondempende for å forhindre pubertet og aventet enn fremtidig kjønnsopperasjon.

Jeg hadde likt å vært barnet ditt i en slik situasjon!

Hva ville du gjort for å være sikker på at barnet vil endre kjønn?

[Citha]

.

Endret 24. februar 2019 av Citha

[Papirbit]

Kunne ikke brydd meg mindre om barnet mitt gikk i kjole eller bukser, om den hadde langt eller kort hår,det forandrer ikke på hva barnet er i innsiden.

Jeg hadde gjort alt for at barnet mitt skal trives,men hadde vært redd for mobbing. Hadde sikkert snakket med læreren og sånt.

+ Alt Yellow Taxi sa!

Kan ikke se for meg å trykke ned mitt egen barn pga noe sånt..

Hva er vitsen? Tilfredsstille sine egne fordømmer? Ende opp med et barn som hater deg? Nei takk,trenger ikke det:)

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg hadde likt å vært barnet ditt i en slik situasjon!

Hva ville du gjort for å være sikker på at barnet vil endre kjønn?

I teorien er det vel leger i det offentlige helseapparatet som er kvalifisert til, og vant med, å diagnostisere denne lidelsen. Jeg husker blant annet at de i en episode av hjernevask intervjuet en overlege på rikshospitalet (tror jeg) som jobbet med dette. Jeg ville nok ikke gjort noe før det ble bekreftet her (men prøvd å få time så fort som mulig). Rett og slett for at uten bekreftet diagnose fra lege får man ikke medisiner for å forhindre pubertet uansett.

[Gjest Hannee]

Takk for svar Yellow Taxi. Jeg berømmer at du er åpen, omsorgsfull og reflektert.

[SmallTalk]

Foruten å la barnet kle seg som det ville, så må jeg jo si at jeg hadde gjort mitt beste for å få profesjonell hjelp så fort som mulig. Det finnes jo ekspertise på transseksualitet her i landet, og da vil jeg jo si at det beste må jo være å starte der for å få den oppfølgingen som er nødvendig.

[Gjest Gjest]

Når det ble "avdekket" hadde jeg sendt ungen til frisøren for å bytte til en hårfrisyre som var typisk for det kjønnet ungen ønsket å være. Deretter hadde jeg handlet inn tilhørende klær og gjennomført "make-over". Deretter hadde jeg ordnet så ungen fikk bytte skole og begynne på den nye skolen som det "riktige kjønnet". Her hadde jeg bedt om fritak fra gym og svømming og sagt til barnet mitt at om noen spør så si at det er på grunn av religion. Hadde også satt ungen på hormondempende for å forhindre pubertet og aventet enn fremtidig kjønnsopperasjon.

Ekstremt drastiske tiltak. Vedkommende ville nok blitt gjennomskua/avslørt uansett. Stå over gym pga religion: hva slags religion skulle det vært? Folk / barn er jo ikke idioter..,

[AnonymBruker]

Åpenhet lønner seg. Fordommene kommer i hovedsak fra voksne, barn har mye lettere for å "skjønne det", helt til de hører en voksen slenge med leppa.

Jeg tenker som så at det er greit å ha is i magen i starten. For noen vil det være en fase de vokser ut av, for andre er det ikke det. Uansett bør man støtte barnet, og tilrettelegge slik at de kan få ha det godt der de er nå. Hår kan klippes/få vokse ut, så det skulløe bare mangle at ikke barnet skulle få råderetten over det, samt å få bruke de klær som barnet er komfortabel i osv. I stedet for å kjøre hemmelighetskremmerier og bytte skole (vi bor i et lite land..), så ville jeg informert på et foreldremøte, slik at foreldre var beredt om deres barn skulle ta det opp.

Hva legevesenet angår, så er det henvisning til psykiatrien, og så videre til Seksjon For Transeksualisme ved Rikshospitalet for samtaler. Reell behandling i form av hormoner vil ikke være aktuelt før tenårene uansett. Kirurgi enda senere.

Anonym poster: a1df1070ea9358b65a0f90429c4b087d

[Gjest Yellow Taxi]

Ekstremt drastiske tiltak. Vedkommende ville nok blitt gjennomskua/avslørt uansett. Stå over gym pga religion: hva slags religion skulle det vært? Folk / barn er jo ikke idioter..,

Det er ganske vanlig at barn får fritak på grunn av at de enten er omskjært (da sier de "pga religion") eller fordi de ikke får lov å være så lettkledde blant det motsatte kjønn (religion).

Det handler da heller ikke om å være idiot. De færreste voksne vil klare å gjennomskue et barn som kler seg som det motsatte kjønn, for før puberteten (eller også senere ved hormondempende medisiner) så er det faktisk en svært liten forskjell sett bort i fra selve kjønnsorganene. Små barn har i tillegg en svært dårlig kjønnsforståelse og det er ikke før i midten av barneskolen at de fleste har det man kaller en biologisk forståelse av kjønn. Nemlig at det handler om en faktisk fysisk forskjell. Så at barn skal gjennomskue det er helt usannsynlig.

[Gjest Gjest]

Det er ganske vanlig at barn får fritak på grunn av at de enten er omskjært (da sier de "pga religion") eller fordi de ikke får lov å være så lettkledde blant det motsatte kjønn (religion).

Er det vanlig? Kan du dokumentere det?

Jeg har flere barn selv, og dette har adri vært et tema blant foreldre eller på foreldremøter. Og at man er omskjært er selvsagt ingen relevant grunn til ikke å ha gym. og man kan godt ha gym i treningsbukse og langermet treningsjumper, så det med lettkleddhet er heller ikke et argument.

[AnonymBruker]

YT: du må også huske det at unger kan stole blindt på bestevenen sin og dele hemmeligheter, som bestevenen da deler med en annen bestevenn, og pluteslig vet alle det.

Jeg har jobbet ved en skole der det var et barn som ikke var "kjønnskonform". Alle i klassen visste det (og, det du sier om utseendet før tenårene stemmer ikke alltid, på dette barnet kune man se det), og alle i klassen aksepterte det, for det var bare slik det var, og nåde den som prøvde seg med kommentarer. Åpenhet kan også føre til samhold.

Anonym poster: a1df1070ea9358b65a0f90429c4b087d

[Gjest Yellow Taxi]

Er det vanlig? Kan du dokumentere det?

Jeg har flere barn selv, og dette har adri vært et tema blant foreldre eller på foreldremøter. Og at man er omskjært er selvsagt ingen relevant grunn til ikke å ha gym. og man kan godt ha gym i treningsbukse og langermet treningsjumper, så det med lettkleddhet er heller ikke et argument.

Det er svært vanlig i områder med mye innvandring ja. Om du bor i en bygd i Finnmark så skal jeg ikke si at det er vanlig for det vet jeg ingenting om. Men i stor-Oslo området er det vanlig. Om du tviler så kan du jo søke opp statistikken på svømme-ferdigheter hos andre generasjons innvandrere. Det handler jo selvfølgelig ikke om at det er et problem å ha gym når man er omskjært eller ha på en burka for den saks skyld, men det handler om at gymmer man så må man DUSJE.

Endret 23. juni 2012 av Yellow Taxi

[^me^]

Er det vanlig? Kan du dokumentere det?

Jeg har flere barn selv, og dette har adri vært et tema blant foreldre eller på foreldremøter. Og at man er omskjært er selvsagt ingen relevant grunn til ikke å ha gym. og man kan godt ha gym i treningsbukse og langermet treningsjumper, så det med lettkleddhet er heller ikke et argument.

men med gym følger også dusjing, og det er vel det yellow taxi sikter til?ikke selve gymen?

[Gjest Yellow Taxi]

YT: du må også huske det at unger kan stole blindt på bestevenen sin og dele hemmeligheter, som bestevenen da deler med en annen bestevenn, og pluteslig vet alle det.

Jeg har jobbet ved en skole der det var et barn som ikke var "kjønnskonform". Alle i klassen visste det (og, det du sier om utseendet før tenårene stemmer ikke alltid, på dette barnet kune man se det), og alle i klassen aksepterte det, for det var bare slik det var, og nåde den som prøvde seg med kommentarer. Åpenhet kan også føre til samhold.

Anonym poster: a1df1070ea9358b65a0f90429c4b087d

Åpenhet kan slå begge veier. Jeg tror ikke at det alltid er det beste, selvom vi voksne liker å late som. Det at du har jobbet et sted hvor alle fikk vite det kan ikke tas som en indikator på at det er vanskelig å holde det skjult, nettopp fordi ingen får vite om alle de tilfellene hvor det ikke blir oppdaget.

[AnonymBruker]

Åpenhet kan slå begge veier. Jeg tror ikke at det alltid er det beste, selvom vi voksne liker å late som. Det at du har jobbet et sted hvor alle fikk vite det kan ikke tas som en indikator på at det er vanskelig å holde det skjult, nettopp fordi ingen får vite om alle de tilfellene hvor det ikke blir oppdaget.

Dette var et sted hvor åpenheten var valgt.

Jeg er selv transkjønnet, selv om jeg ikke tok tak i det før jeg ble voksen. Men jeg vet likevel at selv om det er snakk om et barn, så er det å skulle flytte og "skjule det for alle" noe som er lite gjennomførbart, om en ikke flytter ut av landet. Du ville nok også fått erfare at de som jobber med dette ikke ville anbefalt din valgte fremgangsmåte.

Anonym poster: a1df1070ea9358b65a0f90429c4b087d