Tragisk liv

[Gjest villrev]

kan ikke skrive noe som ikke er lov å skrive her. Men kan hvertfall skrive at livet mitt ikke er bra i det hele tatt og jeg har det ikke bra. og jeg lurer på hva jeg skal gjøre nå. hva skal jeg gjøre?

[Gjest kittycat]

hva vil du gjøre? går du til psykolog? legen kan henvise deg send meg en mld om anything hvis du vil <3

[Gjest villrev]

jeg får ikke til noen ting. Vil bare jobbe denne sommeren men jeg fikk meg ikke sommerjobb enda jeg søkte på over 30 jobber. føler jeg ikke er verdt noe. jeg funker ikke i sosiale settinger og klarer ikke få meg venner, får ikke reist noe og får ikke levd livet mens jeg enda er ung. Har en kjæreste som får meg til å hate kroppen min selv om jeg ikke er så misfornøyd i utgangspunktet.

[Gjest villrev]

og jeg får ikke studert til høsten så jeg må jobbe i den byen jeg bor i nå og jeg hater å bo i denne byen for det er så mange folk jeg misliker og er redd for å møte på her. Og jeg vil bare studere egentlig. og nå bor jeg hjemme og jeg holder på å bli gal, for mamma har masse problemer og hun er ikke helt god i hodet.

[Gjest kittycat]

Okei, mye å tenke på skjønner jeg. Når det gjelder sommerjobb har du jo vært uheldig, men samtidig er det veldig vanskelig å få, spesielt for ungdommer. Er du under 18?

Jeg sliter med å by på meg selv og selvtilliten og har blitt meget selvdestruktiv det siste året. Samtidig har jeg vokst og er fart. Det har vært vondt å gå hele 1. vgs uten å henge med noen som helst i klassen en eneste gang på fritiden. Ingen som har spurt om vi skal finne på noe.. Men i det siste har jeg merket de setter pris på meg. Tar tid. Du kan gjerne være en herlig person. De som har kjent meg lenge vet hvordan jeg kan være og jeg er stolt av meg selv, men om man ikke har så mange rundt seg er det lett å tenke at man ikke betyr noe for noen.

Har du noen tidligere venner, eller absolutt ingen?

Hva mener du med at du ikke får reist og levd livet mens du er ung?

Hva er det kjæresten din gjør da? Han høres ikke grei ut, du fortjener nok bedre.

[Gjest gulfugl]

og jeg får ikke studert til høsten så jeg må jobbe i den byen jeg bor i nå og jeg hater å bo i denne byen for det er så mange folk jeg misliker og er redd for å møte på her.

Har følt det sånn, før jeg flyttet for å studere. Endret livet mitt fullstendig. Klarer du å finne noe som kan hjelpe deg å holde ut til det blir bedre? Eller er det et alternativ å f.eks bo og jobbe i en annen by?

Har du vært hos lege og spurt om henvisning til psykolog?

[Gjest villrev]

Okei, mye å tenke på skjønner jeg. Når det gjelder sommerjobb har du jo vært uheldig, men samtidig er det veldig vanskelig å få, spesielt for ungdommer. Er du under 18?

Jeg sliter med å by på meg selv og selvtilliten og har blitt meget selvdestruktiv det siste året. Samtidig har jeg vokst og er fart. Det har vært vondt å gå hele 1. vgs uten å henge med noen som helst i klassen en eneste gang på fritiden. Ingen som har spurt om vi skal finne på noe.. Men i det siste har jeg merket de setter pris på meg. Tar tid. Du kan gjerne være en herlig person. De som har kjent meg lenge vet hvordan jeg kan være og jeg er stolt av meg selv, men om man ikke har så mange rundt seg er det lett å tenke at man ikke betyr noe for noen.

Har du noen tidligere venner, eller absolutt ingen?

Hva mener du med at du ikke får reist og levd livet mens du er ung?

Hva er det kjæresten din gjør da? Han høres ikke grei ut, du fortjener nok bedre.

hvis du ikke har venner i klassen din på vgs burde du prøve å bytte klasse eller skole. men jeg hadde ikke venner i klassen i 3.klasse så vet hvordan det er.

jeg er 22.. ! det er det som er det mest tragiske, jeg er så gammel men har jo ikke gjort noe og får ikke til noe.

jeg får ikke jobb - får ikke penger - får ikke reist. har ikke venner og man kan ikke akkurat leve livet når man er helt alene.

[Gjest villrev]

Har følt det sånn, før jeg flyttet for å studere. Endret livet mitt fullstendig. Klarer du å finne noe som kan hjelpe deg å holde ut til det blir bedre? Eller er det et alternativ å f.eks bo og jobbe i en annen by?

Har du vært hos lege og spurt om henvisning til psykolog?

har flyttet for å studere men måtte flytte hjem igjen nå, siden jeg ikke tok poengene jeg skulle og får nå ikke mer støtte av lånekassen.

og jeg fikk meg ikke venner i klassen der heller, bare noen i klassen over (fadderne mine, lol ), og det var veldig ensomt i forelesningene.

jeg tror ikke en psykolog kan gjøre så mye egentlig.

Endret 21. juni 2012 av villrev

[Gjest kittycat]

nei vil ikke bytte skole. Vil gå på den linjen, eneste i fylket.. hadde vært vanskeligere å begynne i en helt ny klasse der jeg kjenner ingen.

Det vennegreiene har ødelagt så mye for meg føler jeg, men det er aldri for sent! Du går jo ikke på vgs, ikke sikkert dere hadde vært venner nå heller. Men om du får deg jobb får du sikkert litt kontakt der.

Jeg begynte på teasedance nå i vår og var en veldig grei gjeng, ikke noe problem å få kontakt med folk der. Har ikke kontakt med noen nå, men sikkert fordi jeg var en av de yngste.

[Gjest villrev]

nei vil ikke bytte skole. Vil gå på den linjen, eneste i fylket.. hadde vært vanskeligere å begynne i en helt ny klasse der jeg kjenner ingen.

Det vennegreiene har ødelagt så mye for meg føler jeg, men det er aldri for sent! Du går jo ikke på vgs, ikke sikkert dere hadde vært venner nå heller. Men om du får deg jobb får du sikkert litt kontakt der.

Jeg begynte på teasedance nå i vår og var en veldig grei gjeng, ikke noe problem å få kontakt med folk der. Har ikke kontakt med noen nå, men sikkert fordi jeg var en av de yngste.

Ja da skjønner jeg du må gå der. men prøv litt mer etter sommeren og få bedre kontakt med dem. men jeg vet det kan være vanskelig.

ja jeg får sikkert noen venner om jeg får meg jobb, de som skal jobbe der samtidig som meg virker hyggelige, jenter på min alder stort sett. men jeg vil helst studere, føler jeg ikke får så mye ut av jobbing nå. dessuten vil jeg vekk fra denne byen.

[Gjest gulfugl]

22 er ikke gammelt, du har masse tid på deg. Lover!

Man blir ikke på etterskudd hvis man kan dokumentere sykdom(psykisk, fysisk.), om det hjelper. Har du evt. kapasitet til å ta deg inn igjen noen poeng etterhvert? F.eks jobbe i studiebyen?

Hvis livet er veldig vanskelig er det sikkert ikek dumt med en pause fra studiene heller.

[Gjest villrev]

22 er ikke gammelt, du har masse tid på deg. Lover!

Man blir ikke på etterskudd hvis man kan dokumentere sykdom(psykisk, fysisk.), om det hjelper. Har du evt. kapasitet til å ta deg inn igjen noen poeng etterhvert? F.eks jobbe i studiebyen?

Hvis livet er veldig vanskelig er det sikkert ikek dumt med en pause fra studiene heller.

sammenligner meg med kjæresten min litt, da han var 22 hadde han vært overalt i verden og gjort masse forskjellige ting, studert en del og jobbet en del, fått mange bekjentskaper. og jeg er ikke noe sted i nærheten av det han var når han var 22. og de rundt meg på min alder gjør mye mer ting og får til mer enn jeg gjør og.

jeg skal prøve å dokumentere at det er pga sykdom, men tror legen min kan være litt vanskelig, og tror lånekassen kan være vanskelige og. Så er ikke så optimistisk for at jeg får studert til høsten. Kan ta noen poeng til høsten, men får jo ikke studert før til neste høst da uansett, og jeg vil studere denne høsten. :/

har allerede hatt en lang pause da jeg var syk og nå i sommer, så er bare gira på å komme i gang igjen.

[Gjest gulfugl]

Har du gitt psykolog en sjanse? Det kan være vanskelig å finne noen som funker, osv., men med tanke på det du skriver høres det jo ut som om det kunne ha vært noe.

Jeg bare tenker at du må prøve å kvitte deg med følelsen av at det er så veldig travelt, og at du kaster bort tiden eller noe, bare fordi andre har gjort flere ting. Folk har forskjellige liv, og gjør ting i forskjellig tempo. Det hjelper såklart ikke på å sammenligne seg med veldig aktive og bereiste folk. Det er mange på din alder som ikke har gjort så mye. Har selv følt at jeg har "kastet bort" noen år, men med tanke på hvor mye som ligger foran meg er det jo ikke store greiene.

Føler at det er en litt kunstig forventning man får, egentlig, at ungdomstiden liksom er den tiden hvor man skal gjøre alt og reise og leve livet (hva nå det måtte bety.) Det er jo ingen øvre aldersgrense på å oppleve ting, heldigvis.

Jeg skjønner at du er gira på å komme igang med studier igjen, men hvis det ikke går, kanskje du vil trives i jobb og året går fortere enn du tror? Ellers håper jeg lånekassen er medgjørlige, det er jo verdt å prøve.

[Gjest villrev]

Har du gitt psykolog en sjanse? Det kan være vanskelig å finne noen som funker, osv., men med tanke på det du skriver høres det jo ut som om det kunne ha vært noe.

Jeg bare tenker at du må prøve å kvitte deg med følelsen av at det er så veldig travelt, og at du kaster bort tiden eller noe, bare fordi andre har gjort flere ting. Folk har forskjellige liv, og gjør ting i forskjellig tempo. Det hjelper såklart ikke på å sammenligne seg med veldig aktive og bereiste folk. Det er mange på din alder som ikke har gjort så mye. Har selv følt at jeg har "kastet bort" noen år, men med tanke på hvor mye som ligger foran meg er det jo ikke store greiene.

Føler at det er en litt kunstig forventning man får, egentlig, at ungdomstiden liksom er den tiden hvor man skal gjøre alt og reise og leve livet (hva nå det måtte bety.) Det er jo ingen øvre aldersgrense på å oppleve ting, heldigvis.

Jeg skjønner at du er gira på å komme igang med studier igjen, men hvis det ikke går, kanskje du vil trives i jobb og året går fortere enn du tror? Ellers håper jeg lånekassen er medgjørlige, det er jo verdt å prøve.

Takk for svar

Jeg føler ikke at en psykolog kan gjøre så mye, for jeg vet på en måte hva jeg må gjøre selv. Har bare vært uheldig de siste årene og sitter litt fast i den situasjonen jeg er i. Men vet det kan ordne seg. Og jeg vil helst fikse meg selv på egenhånd, få det til selv uten hjelp. Det virker som det går veldig tregt å få psykolog-hjelp og. Men har kjøpt noen bøker jeg skal lese i sommer, type selvhjelps-bøker.

Det er kanskje sant, men når alle rundt meg reiser og studerer og gjør masse ting (og hele tiden "skryter" av det på facebook osv), så føler jeg at jeg er helt utenfor. Og jeg vil gjøre de samme tingene de gjør.

Har begynt å tenke at jeg ikke bør jobbe der jeg hadde tenkt, for jeg er egentlig ikke i form til det, er ikke helt frisk ennå. Er redd for å begynne der og så må jeg bare slutte med en gang fordi jeg ikke klarer å gjøre det som skal gjøres (er en litt fysisk krevende jobb). Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre til høsten.

[Ethereal]

1. Det høres ut som kjæresten din bryter deg mer ned enn han bygger deg opp. Det blir helt feil at den personen som skal stå deg nærmest, er den som får deg til å hate kroppen din! Dropp han! Du er enda ung og fortjener noen som får deg til å føle seg sexy.

2. Når du jobber og bor hjemme har du mulighet til å tjene penger slik at du kan ta nettstudier og/eller dra på ferieturer. Men egentlig vil jeg anbefale deg å jobbe så mye du kan dette året slik at du får nedbetalt gjelden til lånekassen, og kan få støtte fra og med neste høst. Nå vet jeg ikke hvor mye du skylder, men dersom det holder at du jobber et halvt år, er det mange studier du kan starte på som begynner etter nyttår. Jeg tenker da spesielt på halvtårsstudier i utlandet, ved private akademier som EF eller Kulturakademiet. Dersom du er interessert i å studere språk, kan du for eksempel dra til Nice og studere fransk gjennom Icilangue eller italiensk i Italia gjennom Dilit. Da får du både i pose og sekk: du studere samtidig som du får muligheten til å reise. Du bor i et annet land, opplever annen kultur og andre mennesker, annet klima og annen mat. Det er en fantastisk mulighet.

3. Jeg synes absolutt du skal gå til legen din og spørre om du kan bli henvist til psykolog. Det høres ut som du er deprimert og sliter med dårlig selvtillit og selvbilde, noe psykologen kan hjelpe deg med.

4. Finn deg en hobby som du føler du mestrer! Da vil det ikke være like uutholdelig å bo der du nå bor, du føler som sagt at du mestrer noe, og du har noe å gjøre etter jobb. Hvis du jobber i f.eks. dyrebeskyttelsen, røde kors eller som støttekontakt for gamle eller funksjonshemmede, kan du skrive det på CV'en din, noe som er veldig positivt når du senere skal søke flere jobber.

Endret 22. juni 2012 av Ethereal

[Gjest villrev]

1. Det høres ut som kjæresten din bryter deg mer ned enn han bygger deg opp. Det blir helt feil at den personen som skal stå deg nærmest, er den som får deg til å hate kroppen din! Dropp han! Du er enda ung og fortjener noen som får deg til å føle seg sexy.

2. Når du jobber og bor hjemme har du mulighet til å tjene penger slik at du kan ta nettstudier og/eller dra på ferieturer. Men egentlig vil jeg anbefale deg å jobbe så mye du kan dette året slik at du får nedbetalt gjelden til lånekassen, og kan få støtte fra og med neste høst. Nå vet jeg ikke hvor mye du skylder, men dersom det holder at du jobber et halvt år, er det mange studier du kan starte på som begynner etter nyttår. Jeg tenker da spesielt på halvtårsstudier i utlandet, ved private akademier som EF eller Kulturakademiet. Dersom du er interessert i å studere språk, kan du for eksempel dra til Nice og studere fransk gjennom Icilangue eller italiensk i Italia gjennom Dilit. Da får du både i pose og sekk: du studere samtidig som du får muligheten til å reise. Du bor i et annet land, opplever annen kultur og andre mennesker, annet klima og annen mat. Det er en fantastisk mulighet.

3. Jeg synes absolutt du skal gå til legen din og spørre om du kan bli henvist til psykolog. Det høres ut som du er deprimert og sliter med dårlig selvtillit og selvbilde, noe psykologen kan hjelpe deg med.

4. Finn deg en hobby som du føler du mestrer! Da vil det ikke være like uutholdelig å bo der du nå bor, du føler som sagt at du mestrer noe, og du har noe å gjøre etter jobb. Hvis du jobber i f.eks. dyrebeskyttelsen, røde kors eller som støttekontakt for gamle eller funksjonshemmede, kan du skrive det på CV'en din, noe som er veldig positivt når du senere skal søke flere jobber.

1. det er mest min egen selvfølelse som ødelegger, er ikke han som er problemet egentlig.

2. Tror jeg skal flytte på hybel hvis jeg skal jobbe, orker ikke bo her da. Men kan sikkert spare en del penger for det. Kommer ikke til å betale ned lånet, men kommer til å ta opp noen fag sånn at jeg får lån neste høst. Har ikke så lyst til å begynne på et halvtårsstudie, har nok av det fra før hehe. Og ser for meg at det er mest 19åringer som drar på sånne i utlandet, og studiene virker kjedelige for meg. Da vil jeg heller bare reise

3. Kommer ikke til å gjøre det. Tror ikke jeg er deprimert heller, men sliter med selvfølelsen ja. Men prøver å jobbe med den på egen hånd.

4. Har noen hobbyer men blir fort lei av de.

men har et slankeprosjekt i hvertfall, så har noe å tenke på og gjøre. og det gir mestrings-følelse og, pluss at jeg får finere kropp og blir mer fornøyd. Har ikke så lyst til å jobbe frivillig akkurat nå.

[Gjest gulfugl]

Det er kanskje sant, men når alle rundt meg reiser og studerer og gjør masse ting (og hele tiden "skryter" av det på facebook osv), så føler jeg at jeg er helt utenfor. Og jeg vil gjøre de samme tingene de gjør.

Facebook er vel det verste stedet for sånn, tror det er fort gjort å føle seg utilstrekkelig hvis man sammenligner sitt eget liv med facebook-virkeligheten. Merker det godt nå som det er sommer og folk har fullført utdanninger og skal på spennende ferier og andre ting.

Endret 22. juni 2012 av gulfugl

[Gjest villrev]

Facebook er vel det verste stedet for sånn, tror det er fort gjort å føle seg utilstrekkelig hvis man sammenligner sitt eget liv med facebook-virkeligheten. Merker det godt nå som det er sommer og folk har fullført utdanninger og skal på spennende ferier og andre ting.

ja. er spesielt noen som gjør masse morsomme/spennende ting, og de dokumenterer jo alt på facebook.