Gjest Maruwan Skrevet 20. juni 2012 #1 Del Skrevet 20. juni 2012 (endret) 20. juni 2012 Sykdom og latskap Dagen i dag starta med influensa. Det positive med influensa er at jeg kommer meg tidlig opp om morgenen, det er liksom ikke like attrativt å bli liggende når det betyr at en må ligge der og hive etter pusten. Gjorde allikevel et tappert forsøk på å dra det ut så lenge jeg kunne, men da jeg vurderte å snyte meg i dynetrekket forstod jeg at det var på tide å komme seg opp. Leddene verker, nesa renner og jeg er så syk som bare en mann kan være. Hadde vært fint med noen å sutre til, men jeg har ihvertfall gjort mitt beste for å pitche det faktum at jeg er syk til alle jeg har truffet i dag. Har også vært en tur innom det lokale kjøpesenteret. Skulle egentlig bare ha noe å spise før jobb, men siden jeg hadde litt tid å drepe så blei det til at jeg gikk litt rundt der og prøvde å telle hvor mange kvinner med manneklipp jeg kunne få øye på. Tror det var en 10-12 stykker jeg talte. Hadde lyst å ta bilde av dem å bruke dem som bevis i en tråd på KG, men det hadde sikkert blitt tatt ille opp dersom jeg fotograferte dem. Skulle egentlig ha ringt rundt til foreldrene til elevene mine i dag og minnet dem på noe greier, men telefonen min er sperra p.g.a. noen regninger jeg ikke har giddet å betale. Meh...har de glemt det så har de glemt det, og uansett blir det mindre arbeid på meg jo flere som har glemt det. Egentlig har det vært deilig å være uten mobil-telefon (har pågått et par måneder nå). Har gitt beskjed til alle jeg kjenner om at de skal la være å sende meg spørsmål på meldinger. Hvis de lurer på noe så får de heller bare ringe. Meldinger er bare for kommandoer en ikke trenger å svare på. Sånn burde det egentlig alltid være, syns jeg. Hater når folk spør om noe over SMS og så må jeg svare. Ikke at jeg er gjerrig eller noe, det er bare så stress. Endret 21. juni 2012 av Maruwan 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Maruwan Skrevet 20. juni 2012 #2 Del Skrevet 20. juni 2012 (endret) 21. juni 2012: Romerrikets knall og fall samt litt om psykedelia Forsov meg til jobben i dag, noe som er nesten er godt gjort i og med at jeg ikke begynner før kl. 14.30. Problemet var at mobilen (som også er vekkeklokka mi) lada seg ut i løpet av natten. Det er sånn som irriterer fettet av meg. Greit, det er min feil som ikka satte telefonen i kontakten i natt, men samtidig syns jeg mobilen bør ta sin del av ansvaret også. Den har tross alt bare to arbeidsoppgaver her i livet "telefonering og alarm". Telefoneringen har jeg jo også gitt den fri fra (som beskrevet i innlegget fra i går), så da burde det være minste føre å ihvertfall klare å skikke jobben sin som alarm. Hva er f.eks. greia med å drive og dirre, plinge og blinke når den holder på å gå tom for batteri? Hvor er logikken i å bruke siste rest av batteri på å fortelle (på en såpass ekstravagant måte) at den holder på å gå tom for batteri? Irriterer fettet av meg. Heldigvis er den biologiske klokka mi innstilt på kl. 13.45 (ganske nøyaktig). Uten alarm er det alltid da jeg våkner opp, uansett når jeg gikk og la meg. Jeg hater ting. Det er ikke så ofte jeg blir sint, men de gangene jeg blir sint er det alltid en eller annen duppeditt jeg er sinna på. En gang skjelte jeg ut en brødrister etter noter: "En ting er det du er satt til å gjøre! En ting!" Datamaskinen er også en ting som jeg kan klikke på, men med den er det litt annerledes. Dersom en ser på meg og tingene mine som en slags familie, så er datamaskinen kona mi, den er livet mitt, det viktigste i hele verden. Jeg kan ha lyst til å drepe den, men så kan jeg samtidig ikke leve uten. Derfor må jeg ta meg sammen og dulle med den de gangene den slår seg vrang. Resten av familien kan jeg bare sette ut i skogen uten at det plager meg nevneverdig. Kan alltids få meg en ny fjernkontroll, men all pornoen på dataen min vil være tapt dersom noe skulle skje med den. Etter jobben i går røyka jeg hasj og spilte Football Manager og Civilization til jeg sovna av rein utmattelse. Poengløst, egentlig. Jeg syns ikke dataspill er noe gøy lengre. Før i tiden kunne jeg virkelig leve meg inn i spillene, jeg kunne være Julis Caesar og jeg kunne være en ekte manager, virkelig gå inn i rollen og dikte opp en masse ting som ikke inngår i selve spillet. I dag ser jeg egentlig bare et dataprogram, en rekke binære koder, det føles ikke lengre som at jeg faktisk setter opp en bra taktikk, det føles mer som jeg prøver å knekke en kode som har null og niks med fotball å gjøre....eller romerrikets knall og fall for den saks skyld. Binære koder og pixler på en skjerm er kjedelig. Begynner alltid å gruble når jeg er på psykedelia, analyserer ting jeg har sagt og gjort i løpet av dagen. Det er som om jeg er to forskjellige personer: "nøkterne meg" og "høye meg". "Nøkterne meg" er full av oppmerksomhetsbehov og innehar en sterk trang til å hevde seg bare for bekreftelsens skyld. "Høye meg" ser på "nøkterne meg" og syns han er fullstendig patetisk. "Høye meg" vil bare gjemme seg bort og ikke stikke seg ut, har ikke noen trang til å få aksept av andre og er i det hele en mye mer ok og tilfreds person. Samtidig er det kanskje dette oppmerksomhetsbehovet som egentlig inngår i det å være "ambisiøs". Hvem hadde f.eks. giddet å bli jurist dersom en er det siste mennesket igjen på jorda? Alt handler om å speile seg i andre mennesker. Det er derfor vi jobber, studerer, drømmer om å slå igjennom med bandet og den type ting. Det er for at andre skal si "åh, så flink du er". Det er patetisk, men samtidig er det bare sånn det er. Det er det som gjør oss ambisiøse, det er derfor vi blir til noe. Det er på en måte bekreftelsesbehovet som gjør mennesker til en bra skapning. Når en er høy så har en ikke det samme behovet. Har lurt noen ganger om hvem som har rett, "høye meg" eller "nøkterne meg". Helt ærlig tror jeg det er "høye meg" som har rett. "Høye meg" har ikke de samme forsvarsmekanismene som folk generelt har og ei heller de samme skylappene. "Høye meg" er enig når han blir utsatt for kritikk, han går ikke i forsvarsposisjon. Jeg tror sinnet vårt er bygget for å beskytte seg selv, og i det øyeblikket en begynner med psykedelia forsvinner skylappene og en ser seg selv for den en faktisk er. Tror også det er derfor enkelte mennesker blir gale av psykedelia, det er ikke alle som tåler å dukke dypt ned i sjela si og bare finne dritt. Meh...jeg tåler det. Og jeg liker det. Det er bare livet uansett, det spiller egentlig ingen rolle hvordan en er. Det ender på samme måten for alle, og alt før det er bare en rekke opplevelser, noen kjipe, noen gode, ingenting er bortkastet sånt sett. Jobben i dag er som forventet. Det gjorde ikke noe at jeg kom for seint, for det er ingen som dukker opp allikevel. Sånn sett er det digg å jobbe i kommunen, men egentlig blir jeg bare politiske blåere og blåere jo mer jeg har å gjøre med stat, fylke og kommune. Ser jo tross alt at det ikke er særlig bærekraftig når over halvparten av nordmenn jobber i det offentlige og ikke gjør en dritt av verdi. Sånn som i dag har jeg betalt for 6 timer, men alt jeg kommer til å gjøre er å sitte her på kvinneguiden. En privat bedrift ville hatt mer kontroll, gitt meg fri om ingenting annet. Det er jo tross alt ikke en skit å gjøre. Det som virkelig gjorde meg blå var da jeg jobba i helsevesenet og blei tvunget til å skrive ut feilaktige skademeldinger sånn at akkurat min institusjon skulle få karre til seg en større del av kaka. Vi hadde jo så farlige brukere, må vite. Fjotten som sitter på et eller annet kontor en helt annen plass og tar alle avgjørelsene har jo uansett ikke peiling. Han har aldri møtt brukerne det er snakk om en gang. Tenk når alle holder på sånn. Hadde det ikke vært for olja ville alt gått rakt til helvete med dette landet. I kveld skal jeg grille og drikke øl med noen venner...og se på kvartfinalen i EM. Jeg heier så klart på Tsjekkia. Bodde der i flere år og savner det livet jeg kunne leve der og savner de nonchalante menneskene som aldri blandet seg opp i ting de ikke hadde noe med. Norge er noe helt annet, her er alt av og for A4-mennesker. Sikkert et bra sted å være for småbarnsfamilier, men ikke noe sted å være for single menn i 30-åra. Kanskje jeg stikker tilbake dersom jeg kan få meg en jobb der. Endret 21. juni 2012 av Maruwan 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Maruwan Skrevet 20. juni 2012 #3 Del Skrevet 20. juni 2012 (endret) 22. juni 2012 Bygdefest og rai-tai-tai På fredag var det bygdefest, så jeg var med et band å spille opp til dans. Ikke akkurat glamorøst, men morro lel. Det er en slags betalt fest egentlig, vi spiller masse ræl og drikker oss sørpe fulle, ingen forberedelser, ingen øving. Syns synd på de i lokalet med en litt ok musikksmak, men sånn er det stort sett ute på bygdene; masse rai-tai-tai-musikk. Fordelen med disse understimulerte menneskene (de med litt musikksmak på bygda) er at de er så sultefora på sin musikk at dersom bandet drar en eneste Pink Floyd - låt i løpet av en kveld, så blir en automatisk "det beste bandet jeg noensinne har hørt". Han ene i bandet har forresten så sinnsykt draget at det er helt vanvittig. Han er en sånn fyr som har en dame i hver havn. Og med "havn" så mener jeg ikke Singapore, Jamaica, New York og Hamburg (det hadde ikke vært imponerende en gang), jeg snakker om hver eneste lille brygge rundt om kring i området her (og det er imponerende). Det er ikke fritt for at jeg er en smule sjalu på draget hans, nei. Må være fint å ha det sånn, men i bilen på vei hjem fikk jeg også et lite innblikk i hvordan han får det til, for da var han på telefonen med ei av damene sine. Svaret? Masse jatting. Åh, herregud som han jatta med. Skjønner ikke at han gidder. "Åh, ja viktig med mat, ja. Hohoho. Jasså, sier du det? Du har farga neglene dine blå? Koselig det, da." o.s.v. o.s.v. Fatter ikke at han gidder. Så og si alle damene hans er forresten gift eller har samboer. Tror han har en ting for opptatte damer. Tror også han fikk litt dårlig samvittighet da jeg spurte ham om akkurat det, men jeg sa som jeg mener: at det er ikke hans problem, det er ikke han som er utro, så han får bare kjøre på dersom han vil det. Med meg er det litt annerledes. Jeg vil ha alt lettvint. Gidder ikke jobbe for å få noen til sengs. De få gangene jeg har hatt one-night-stands (eller kjæreste, for den saks skyld) har jeg nærmest blitt overfalt eller noen andre har sjekka dem opp for meg, det har vært lettvint og jeg har ikke trengt å jobbe for det....ihvertfall ikke jatte med en masse uinteressante ting. Og det sier seg vel selv at det ikke er noe som skjer veldig ofte heller. Den viktigste kjæresten i mitt liv fikk jeg på denne måten: Jeg satt på en pub rett ved siden av en dame jeg ikke kjente og ingen av oss sa ett ord. Etter langt om lenge begynte vi så smått å snakke om musikk, og jeg likte smaken hennes. Men det var null flørting involvert. Da vi skulle hjem, begynte han brautne israeleren som jeg var ute med å spørre henne om hun ville være med oss hjem (han trodde jeg var interessert i henne). Han løyg også og sa at vi hadde en ekstra seng, noe jeg påpekte at vi ikke hadde (ville ikke stå igjen som en idiot etterpå). Etter mye om og men så blei hun med oss hjem allikevel, fikk senga mi, jeg tilbydde å ta sofaen, men hun sa det var greit at jeg sov med henne. Neste dag var vi kjærester. SÅnn. Fiks ferdig, null jobbing, bare havna i fanget mitt. Hun er fortsatt favoritt-dama mi i hele verden, men desverre så skar det seg. Vi var samboere i ca. 3 år. Sikkert derfor jeg har betalt for sex noen ganger også. Det er lettvint. En hopper over all jattinga og går rett på sex og nærhet. Ingen sårede følelser, jeg trenger ikke gi meg ut for noen jeg ikke er og samvittigheten er ikke på bånn etterpå. Enkelt tilgang til sex og nærhet for meg, enkel tilgang til penger for henne. Win-win. Endret 24. juni 2012 av Maruwan 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
QueenOfTheSidewalk Skrevet 22. juni 2012 #4 Del Skrevet 22. juni 2012 (endret) Følger med i dagboka di Endret 22. juni 2012 av Evilposelos Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Maruwan Skrevet 24. juni 2012 #5 Del Skrevet 24. juni 2012 (endret) 23 juni Heisann og hoppsan, du gifter deg i dag, mens jeg bare onanerer Spilte i et bryllup. Bryllupsjobber er de jobbene jeg liker minst, men i går var det egentlig ganske ok. De var flinke til å fore meg med mat og alkohol, så da går tia litt fortere. Liker kunder som vet å behandle en musiker bra, for det er det nemlig ikke alle som kan. Enkelte klarer knapt å fatte at en skal ta betalt, for en "gjør jo bare hobbyen sin". Ja, for hobbyen min er jo så klart å spille Autumn Leaves mens jeg ser på at andre folk spiser, drikker og koser seg. Enda flere fatter ikke at det er vanlig høflighet å fore musikeren med alkohol. Men de i går var som sagt bra folk. Gode penger var det også, svarte penger. Jeg skal forresten ikke gifte meg, ihvertfall ikke på den måten. Er ikke spesielt glad i familiesammenkomster fordi de har en tendens til å bli litt stive, og er det en ting jeg ikke vil ha i mitt bryllup så er det stivhet. Men sånn blir det jo når en skal ta hensyn til alt fra unger til bedehus-tanter. Det fineste bryllupet jeg har vært i var da bestekompisen min gifta seg. Det var bare brudeparet og vi to forloverne som var ute og spiste på en bedre restaurant etter vielsen (som foregikk på rådhuset). Lite og intimt, det likte jeg. Ikke noe stress med forbereding og sånne ting. Syns i det hele tatt at stress er en uting rundt det som liksom skal være en av de viktigste dagene i ens liv. Var jo f.eks. flere av talene i går som handla om hvor mye bruden hadde stressa opp mot bryllupet. Fatter ikke at folk gidder. Tror det måtte ha vært et sånt bittelite bryllup dersom jeg først skulle gifte meg også. Kom riktignok på litt andre tanker da jeg fikk se gavebordet, men ikke nok til at det forandrer mitt syn på saken. Er tross alt en grense for hvor mange kaffetraktere en egentlig trenger. Ikke alltid så bra å bli betalt cash, forresten. Pengene brenner fort i lomma, og stort sett vet jeg ikke hvor de blei av hen. Spretter 500-lappene fort som svint, og selv om en sitter igjen men en del mynter etterpå så regner en liksom ikke på myntene når en skal få seg en oversikt over hvor mye penger en egentlig har å bruke. I går vurderte jeg å kjøpe meg en prostituert, hadde jo så mye cash på meg og dessuten hadde jeg glemt å nappe løken på et par dager: Da jeg begynte å google etter prostituerte i mitt nærmiljø, kom jeg over noe porno og endte opp med å nappe løk allikevel. Like greit, hadde vært bortkasta penger mest sannsynlig. Det er nesten utrolig hvor forskjellig tankesettet mitt er før og etter orgasme. Før orgasme kan jeg finne på å gjøre de teiteste ting og se på dem som gode idèer, noe jeg "har fortjent". Etter orgasme kan jeg knapt fatte at jeg kunne være så idiot. 2000 kroner er tross alt det samme som 20 gram hasj, og 20 gram hasj er ikke noe en bare kaster ut vinduet. Hadde det forresten vært en god ide å innføre tvungen onanering i stemmelokalet? Regner jo med at det er flere enn meg som er helt idiot før orgasme, og jeg hater å tenke på hva dette kan gjøre mot demokratiet. Dette er grunnen til at jeg alltid pleier å ta meg en runk før jeg skal på fest eller ut på byen. Da slapper jeg mere av og kan engasjere meg i samtaler med kompiser og få med meg hva folk sier, istedet for å fly rundt etter damer jeg uansett ikke har sjans på...jeg sier "fly rundt", men mener så klart "sitte i et mørkt hjørne og håpe at noen andre skal ta initiativ". Waste of time uansett og bortkastet energi er det også. Selv om jeg ikke er den som gjør en innsats for at det skal bli noe på meg, så er det fortsatt der tankene mine er...før orgasme, vel å merke. Egentlig burde en bare kappe av seg utstyret og bli fri, intelligent og ansvarsfull. Endret 24. juni 2012 av Maruwan Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Maruwan Skrevet 24. juni 2012 #6 Del Skrevet 24. juni 2012 (endret) 24 juni 2012 Gamle bekjente Lite produktiv dag. Stod opp klokka 16.00 og stakk rett på kafè med en venn. Traff to jenter jeg gikk på videregående med i dag. Hadde ikke sett dem på flere år, men fytti nazi-katta som de hadde holdt seg godt. Vel, hun ene er danser så det er jo nesten bare å forvente. Men begge var egentlig prikk like som jeg husker dem for en 7-8 år siden. Gav meg noe å tenke på angående diverse tråder her om at damer ikke er fine lengre når de runder 30, det er nemlig slettes ingen regel uten unntak. Fikk meg til å ønske at jeg så freshere ut. Får så mye poser under øynene når jeg sover halve dagen og dessuten ser håret mitt helt for jævlig ut i det siste. Tror det kan ha en sammenhenge med at jeg lot en dritafull dame klippe meg på en fest for et par uker siden, så det er nok på tide å stikke til frisøren å få fiksa litt på det. Hun ene jeg traff i dag er forresten en skitten jævel, viser det seg. Hun snakka om anal-sex med en distinktiv glød i øynene som ikke var til å ta feil av og gjorde det dessuten klinkende klar at hun har blitt singel. Kanskje jeg skal ta opp kontakten med henne. Å ja, stemmer det: Det er noe jeg har glemt å gjøre i dag... Endret 24. juni 2012 av Maruwan Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
QueenOfTheSidewalk Skrevet 24. juni 2012 #7 Del Skrevet 24. juni 2012 Jatte med er egentlig en ganske enkel jobb. Man kan sitte å tenke på andre ting mens den andre personen snakker. Så plukker man bare opp et par ord når det ser ut som om personen begynner å bli ferdig med foredraget sitt hehehe Jeg gjør det en del ganger. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Maruwan Skrevet 28. juni 2012 #8 Del Skrevet 28. juni 2012 (endret) 28. juni Alle er så perfekte, jeg har runk på skjorta Akkurat kommet hjem fra det som nok er den største (og kanskje viktigste?) spillejobben i mitt liv, uten at jeg kan si hva det var for noe (dersom jeg ikke vil oute meg selv). Sitter igjen med blanda følelser: For det første har jeg aldri vært rundt så mange perfekte mennesker før. Uansett hvor jeg snudde meg var det ikke et normalt menneske å se, noe som fikk meg til å føle meg en smule uttafor. Så mange jeg hadde hatt lyst på også, men jeg har ikke guts eller selvtillit nok til å gjøre noe med det. Er helt elendig på sjekking, men tenker på det allikevel, og ender derfor opp med bare seigpining. Det er sånn som har en tendens til å gjøre meg deppa, en tendens til å sette i gang en rekke negative tankemønstre, når jeg føler meg som en mislykka mann. Det blei riktinok bedre da jeg kjøpte meg et par solbriller som jeg kunne gjemme meg bak og drakk meg sørpe full. For det andre var det en smule kleint. Publikummet var ikke optimalt, ikke min crowd, for unge. Men det gikk vel på et vis. Selve opplevelsen var med andre ord så som så, men det er ihvertfall en bra ting å ha på CV'en om ingenting annet. Kan vel ikke akkurat klage ihvertfall. Kanskje jeg bare har et behov for å sutre hver gang noe positivt skjer i livet mitt, ikke vet jeg. Æsj, nå skal ikke jeg bare være negativ. Sikkert litt sånn psykisk bakrus etter en del fyll og baluba. Av positive ting kan det jo nevnes at jeg har hatt den beste konsertopplevelsen på mange mange år (fra et annet band som spilte) og har fått noe ny musikk å høre på. Noe morsomt/patetisk skjedde også (kommer vel an på øyet som ser): Som vanlig hadde jeg det travelt da jeg skulle reise, så jeg raska med meg det jeg trodde var en rein skjorte (den lå i nærheten av noen reine klær som lå og tørka på gulvet). Det viste seg riktinok at jeg hadde brukt akkurat den skjorta som runkeklut, noe jeg ikke oppdaga før jeg stod klar til å gå på scenen, så nå kan jeg faktisk stryke følgende av lista: - Stå på en scene foran flere hundre mennesker og spille med spunk på skjorta. Da mangler det vel bare at jeg blir arrestert for blotting (neste på lista), og livet mitt er komplett. Av andre ting kan det nevnes at jeg fortsatt utsetter jakten på ny leilighet og at jeg fortsatt utsetter vaskingen av den leiligheten jeg bor i nå. Nå er det 3 dager til jeg må ut derfra og i kveld er den eneste stunden jeg har til å gjøre noe med det. Istedet sitter jeg på KG og spiser chips med dip. Blir veldig spennende å se hvordan dette ender. Skulle ikke forundre meg om noe bare dumper opp i fanget mitt og fikser alt, for jeg pleier å ha griseflaks sånn sett. Ting har ihverfall en tendens til å ordne seg for Heldige Anton (meg). Endret 28. juni 2012 av Maruwan Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnitaB Skrevet 28. juni 2012 #9 Del Skrevet 28. juni 2012 Elsker! Følger med denne herren litt framover, tenker jeg. ) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
QueenOfTheSidewalk Skrevet 30. juni 2012 #10 Del Skrevet 30. juni 2012 (endret) Hørt om papir? hehehe Det kunne vært verre. Tenk om du i tillegg møtte på en hel haug med mennesker som ville klemme deg whahaha. Endret 1. juli 2012 av Evilposelos Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Maruwan Skrevet 4. juli 2012 #11 Del Skrevet 4. juli 2012 (endret) 4. juli Utflytting og ting som ikke fungerer: Har fortsatt ikke funnet meg noen ny leilighet, og har fortsatt ikke evnet å flytte ut fra den leiligheten som jeg skulle vært ute av for fire dager siden. Men foreløbig er det heller ingen som har kommet for å kaste meg ut, så jeg vet ikke helt hva som skjer egentlig. Er litt rådvill angående hvor jeg skal begynne. For det første må jeg vaske ut den leiligheten jeg bor i nå, men først må jeg få ut alle tinga og da må jeg ha en plass å putte disse tinga. Så det beste er kanskje å skaffe seg en ny leilighet for som svint? Flytte over tinga og vaske ut til slutt? Æsj, det er sånne ting som det her som får meg til å tenke at jeg sikkert hadde fungert bedre som gift mann. Er så dårlig på organisering, damer er eksperter på organisering etter hva jeg har skjønt. De elsker å organisere ting: bursdager, brylluper, you name it, alt som krever planlegging og organisering er ting som damer elsker. Har søkt litt rundt etter au-pair, men jeg oppfyller visst ikke kravene. Synd. Single menn med skitne hensikter er visst ikke i målgruppen. Diskriminering, spør du meg. Så langt har jeg startet utflyttingsprossessen med å se et par Tarkovsky-filmer. Jeg vet ikke...de er litt interessante og litt kjedelige på en og samme gang. Skulle ønske jeg fant dem dødsinteressante, for en ekte film-geek skal vist mene det om Tarkovsky-filmer etter hva jeg har skjønt. Ah, det er uansett en avsporing. Det at ingen har kommet og kastet meg ut enda får meg til å tenke på hvor mye jeg faktisk har lært av å være en slacker. Den viktigste tingen jeg har lært er at systemer og ting og tang stort sett ikke fungerer slik en gjerne blir truet med at de gjør. Husleie? Ingen som merker om jeg ligger 4-5 måneder på etterskudd. De som jeg leier hos nå vet jo tydeligvis ikke engang at jeg eksisterer. Lånekassen har null oversikt, det samme har skatte-etaten (eller hva det nå heter). Ei heller noen som bryr seg om en 30-åring som kjører rundt på en blodtrimma moped. Har også vært i et par jobber hvor jeg skulle levere vandelsatest (som seg hør og bør når en jobber med unger og psykisk utviklingshemmede), men så har jeg aldri kommet rundt til å gjøre det. "Har du levert vandelsattest?" "Ehhh...ja, visst. Har du rota den vekk?" Ferdig med den saken. Den siste biten der er egentlig en smule foruroligende, men det er ikke sånn at jeg kan springe til media heller og si: "Hei, alle sammen! Jeg har aldri levert vandelsattest, bare så dere vet det". Ikke at jeg kunne ha gjort det noe bedre selv. Jeg har nemlig heller ikke oversikt. Har masse spillejobber som jeg skulle hatt betalt for, sikkert opp mot 30.000 til sammen, men nå har det gått så lang tid at jeg nesten ikke kan sende regning lengre. Husker uansett ikke lengre hvem som skulle betale hva. Så dersom noen trenger en musiker, er det bare å kontakte meg: 50% sjanse for at du får det gratis. Endret 4. juli 2012 av Maruwan Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå