Erfaringer med psykolog, psykiater, DPS osv.

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente som har hatt litt trøbbel opp gjennom årene. Mye plaget av depresjon og søvnproblemer som forverrer det hele. I tillegg er jeg en person som nok tenker litt for mye og over-analyserer ting.

Ble mobbet som barn, men i dag har jeg det egentlig bra med gode venninner, og jeg har en bra jobb, så nå burde egentlig ting være i orden. Utenpå ihvertfall.

Søvnproblemene gjør at jeg føler jeg bare eksisterer, ikke lever - man blir så utslitt på dagtid at man orker verken aktiviteter, vennetid eller andre ting, har også gått opp i vekt det året søvnproblemet har vart.

Opp gjennom årene har jeg gått til psykolog og coach. Psykolog hjalp ikke i det hele tatt, men stilte egentlig bare spørsmål, og sa ting som var innlysende for meg selv også. Jeg er jo ikke dum, og mye av det hun sa visste jeg selv også. Coachen var veldig ålreit og jeg fikk snakket ut masse, men må jo si at effekten ikke har vært at jeg ble helt frisk. Uansett, helsemessige ting har gjort at jeg har vært mye borte fra jobben, jeg har vært sykmeldt opptil flere ganger, og det koster penger også.

Familien mener jeg burde gå til DPS eller psykiater, evt. psykolog. Fastlegen har også foreslått det, og sier det er helt opptil meg.

Men jeg føler vel at det er nytteløst og har ikke så stor tro på at det vil hjelpe... Føler bare det er penger ut av vinduet, tar mye tid og siden det er på dagtid må jeg være ENDA mer borte fra jobb.

Derfor lurer jeg på om noen her kan fortelle om erfaringene sine: har det hjulpet å gå til psykiater/ psykolog? Hvordan var det?

Blir takknemlig for svar

Anonym poster: 0f0d9e442fd717b7434679accd376e10

[AnonymBruker]

Nja, den som har hjulpet meg mest er meg selv.

Anonym poster: b1fc0c49b005574a2417863d03539dea

[Wildrose]

Jeg er ei jente som har hatt litt trøbbel opp gjennom årene. Mye plaget av depresjon og søvnproblemer som forverrer det hele. I tillegg er jeg en person som nok tenker litt for mye og over-analyserer ting.

Ble mobbet som barn, men i dag har jeg det egentlig bra med gode venninner, og jeg har en bra jobb, så nå burde egentlig ting være i orden. Utenpå ihvertfall.

Søvnproblemene gjør at jeg føler jeg bare eksisterer, ikke lever - man blir så utslitt på dagtid at man orker verken aktiviteter, vennetid eller andre ting, har også gått opp i vekt det året søvnproblemet har vart.

Opp gjennom årene har jeg gått til psykolog og coach. Psykolog hjalp ikke i det hele tatt, men stilte egentlig bare spørsmål, og sa ting som var innlysende for meg selv også. Jeg er jo ikke dum, og mye av det hun sa visste jeg selv også. Coachen var veldig ålreit og jeg fikk snakket ut masse, men må jo si at effekten ikke har vært at jeg ble helt frisk. Uansett, helsemessige ting har gjort at jeg har vært mye borte fra jobben, jeg har vært sykmeldt opptil flere ganger, og det koster penger også.

Familien mener jeg burde gå til DPS eller psykiater, evt. psykolog. Fastlegen har også foreslått det, og sier det er helt opptil meg.

Men jeg føler vel at det er nytteløst og har ikke så stor tro på at det vil hjelpe... Føler bare det er penger ut av vinduet, tar mye tid og siden det er på dagtid må jeg være ENDA mer borte fra jobb.

Derfor lurer jeg på om noen her kan fortelle om erfaringene sine: har det hjulpet å gå til psykiater/ psykolog? Hvordan var det?

Blir takknemlig for svar

Anonym poster: 0f0d9e442fd717b7434679accd376e10

Min erfaring ,nei. For meg er det ofte veldig trøttende og kjedlig å høre de si de sammen tingene, som jeg har funnet ut av for mange mange år siden. Ofte kan jeg tenke at mange av disse psykologne ikke bure være det. Det holder ikke med en tittel, om du er rimlig ubrukelig ! Selvsagt er det ikke alle, men jeg synes det er langt mellom hver gode psykolog, som egentlig kan hjelpe meg. Har du f.eks ikke muligheten til å snakke med noen venner/familie ol og kanskje ike kjenner deg selv så godt, ja da trro jeg du kan ha mer nytte av det. Jeg kan ikke si at psykolog/psykiatrisk sykepleier/ pyskiater har hjulpet meg. Det har jeg klart på egenhand.

[AnonymBruker]

Jeg synes heller ikke det hjelper når psykolog bare stiller spørsmål - prøv å be om konkrete ting du kan gjøre aktivt for å bli bedre, "hjemmelekser" osv? Jeg må ha hjelp til å bevisst endre tankemønsteret mitt, å bare snakke ut om ting hjelper meg lite. Du kan jo lese om kognitiv terapi, kanskje det er noe du kunne ha prøvd?

Føler du at det ikke funker, prøv å bytte behandler. Har vært innom forskjellige behandlere, og noen har hjulpet mer enn andre. Kanskje være åpen for medisiner?

Må jo nesten bare prøve til det fungerer, I alle fall hvis alternativet er å bare bli syk igjen og igjen. Håper du finner en løsning

Anonym poster: d29797871d0c17f7aa3f42ef01e2faf4

[AnonymBruker]

Jeg synes heller ikke det hjelper når psykolog bare stiller spørsmål - prøv å be om konkrete ting du kan gjøre aktivt for å bli bedre, "hjemmelekser" osv? Jeg må ha hjelp til å bevisst endre tankemønsteret mitt, å bare snakke ut om ting hjelper meg lite. Du kan jo lese om kognitiv terapi, kanskje det er noe du kunne ha prøvd?

Føler du at det ikke funker, prøv å bytte behandler. Har vært innom forskjellige behandlere, og noen har hjulpet mer enn andre. Kanskje være åpen for medisiner?

Må jo nesten bare prøve til det fungerer, I alle fall hvis alternativet er å bare bli syk igjen og igjen. Håper du finner en løsning

Anonym poster: d29797871d0c17f7aa3f42ef01e2faf4

Tusen takk for svar til dere alle som har svart!

Dere som har hjulpet dere selv til å bli friske: hvordan gjorde dere det? Vil gjerne høre historiene deres.

Medisiner er jeg litt skeptisk til dessverre. Har epilepsi og tar medisiner for det, og i tillegg tar jeg medisiner for å få sove (Seroquel, som visstnok ikke skal være vanedannende). Prøver å kutte ut disse, men det er ikke lett. Men har ikke lyst til å prøve enda flere medisiner oppå det...

Takk for godt svar, kognitiv terapi er et godt forslag, jeg skal undersøke nærmere om det.

Tusen takk for støtten

Anonym poster: 0f0d9e442fd717b7434679accd376e10

[AnonymBruker]

PS: har du selv prøvd kognitiv terapi, og hvordan funket det?

Kjenner at jeg gjerne vil høre om andres erfaringer

Anonym poster: 0f0d9e442fd717b7434679accd376e10

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med søvnproblemer i mange år. Ble veldig deprimert av det og slet veldig med angst. Jeg begynnte i behandling på DPS,som jeg har gått i siste 2 årene. Min erfaring er at behandling er bra,der kan du berabiede det som ligger dypere inn som kanskje gjør at man får søvnproblemer. Ligger alltid noe psykosk bak som gjør at kroppen din regarere slik den gjør. Tror nok ikke dette er et problem som vil forsvinne av seg selv om du ikke får noen profisjonell hjelp for det,da mener jeg ikke søvnpreparater. Etter at jeg har gått i behandling har jeg blitt enda bedre kjendt med megselv,jeg oppdager nye ting ved megselv når jeg prater om ting som gjør at jeg blir bedre refektert over megselv om mitt liv. Søvn problemet mitt er der ennå,men i perioder er det mindre enn andre. Går nå til kunstterapi,som min behandler søkte meg inn på. Noe som absolutt er intressangt. Hvor jeg kan sette ord på følelser og tanker via kreativitet.

Anonym poster: 7b218f4d52d1444f1d415fa6fd649355

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med søvnproblemer i mange år. Ble veldig deprimert av det og slet veldig med angst. Jeg begynnte i behandling på DPS,som jeg har gått i siste 2 årene. Min erfaring er at behandling er bra,der kan du berabiede det som ligger dypere inn som kanskje gjør at man får søvnproblemer. Ligger alltid noe psykosk bak som gjør at kroppen din regarere slik den gjør. Tror nok ikke dette er et problem som vil forsvinne av seg selv om du ikke får noen profisjonell hjelp for det,da mener jeg ikke søvnpreparater. Etter at jeg har gått i behandling har jeg blitt enda bedre kjendt med megselv,jeg oppdager nye ting ved megselv når jeg prater om ting som gjør at jeg blir bedre refektert over megselv om mitt liv. Søvn problemet mitt er der ennå,men i perioder er det mindre enn andre. Går nå til kunstterapi,som min behandler søkte meg inn på. Noe som absolutt er intressangt. Hvor jeg kan sette ord på følelser og tanker via kreativitet.

Anonym poster: 7b218f4d52d1444f1d415fa6fd649355

takk for et fint svar. leit å høre at du også har slitt med søvnproblemer og endel av det samme som meg. Søvnproblemer er virkelig helt forferdelig - de som aldri har hatt det, aner ikke hvordan det er, mener nå jeg. Det virker av og til som om det ikke blir tatt så seriøst. Greit, det er ikke kreft ol. og det er ikke livstruende, men istedetfor er det seigpining av verste sort. Jeg har hatt det i et år nå..

Bra å høre at behandling ga god effekt for deg.

Jeg har gått til en coach som er veldig ålreit, der jeg kan snakke om alt mulig og føler vi har god kjemi. Men, hun er jo ingen psykolog / psykiater. Trives med å snakke med henne, får "tømt meg" litt og reflektert rundt problemer osv.

Men så lurer jeg da på om jeg heller burde satse på en psykiater e.l.

Er det ikke like viktig at man har noen å snakke med, en man har god kjemi med, som at man finner en med den rette utdanningen?

Anonym poster: 0f0d9e442fd717b7434679accd376e10

[Kragebein]

Tråden er ryddet for injurierende innhold.

Kragebein, mod

[Emmiii]

Det hjelper så lenge man vet hva man trenger hjelp til. Nå har du fast jobb så det beste er når du har ferie få en kort innleggelse på 2 uker og få en utredning på søvnproblemene dine og hva du kan gjøre. Kanskje du kan bruke innsovingstabletter. Dette må du snakke med fastlegen din om og eventuelt psykiater - Siden det kan være bivirkninger men da får du kanskje hentet deg inn igjen energimessig.  

 

Alt vil bli bedre til slutt. Trust me.