Hjelp meg!

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei jente på 22 år, og i flere år nå så har jeg slitt med dårlig selvtillit pga jeg og bestevenninnen min ble "mobbet" (indirekte eller hva man kan si) av jenter på videregående. På den tiden hadde jeg veldig god selvtillit og alt var bare fint og flott, men de klarte å ødelegge meg helt.

Uansett. Etter den tid tror jeg at jeg har slitt veldig med meg selv, mer enn jeg tror. Jeg føler at jeg til enhver tid må være perfekt. Hvis sminken blir "feil" før jeg skal på jobb eller skole, må jeg enten fjerne det og sminke meg på nytt eller dra hvor jeg skal, men da ikke klare å være meg selv og heller være skikkelig nedfor. Jeg har også blitt helt utrolig paranoid, tror at alt negativt handler om meg! Er jeg i et rom med 200 mennesker og hører 2 jenter flire, tror jeg det er noe meg med. Jeg mistolker også ofte det folk sier til meg (venner, bekjente) til det negative. Jeg har en intens trang til å forsvare meg selv dersom jeg får kritikk, noe flere har kommentert.

Jeg kjenner meg rett og slett veldig igjen i Fotballfrue og det som blir sagt om henne. Jeg må alltid vise meg fra min beste side og jeg er utrolig dårlig til å ta til meg kritikk, jeg klarer alltid å få det til å bli noen andre sin feil (stakkars samboeren min ) . Dette ønsker jeg veldig å gjøre noe med, for jeg har jo ikke lyst til å være en så kjip person! Jeg synes ikke jeg skal måtte ordne meg for å dra på butikken eller på trening, og jeg vil heller bruke penger på reise, sparing osv enn på sminke og extentions...

Håper noen har noen gode tips å komme med :-)

Anonym poster: effc132fe7f0ea565496a4a4a44b0c51

[AnonymBruker]

Må bare si at du ikke er alene. Jeg er usikker på hvorfor jeg er slik. Ble mobbet på barneskolen og litt på ungdomsskolen. Er yngste i søskenflokken og har alltid fått høre av både foreldre og lærere at jeg er så flink, smart, kommer til å nå langt osv. Så jeg føler at jeg har så mye å bevise, for dem. Og det er der feilen ligger. For hvorfor pynter du deg så? For at andre skal se hvor fin du er? For at de ikke skal komme med kritikk? Gjør ting for din egen del. Jeg klarte ikke å gå utendørs uten sminke. I en periode sminket jeg meg til og med på rommet før jeg gikk ned til resten av familien. De senere åra har jeg begynt å jobbe med meg selv. Jeg begynte med å droppe sminken hjemme. Så etterhvert på korte butikkturer og nå kan jeg dra på kaffebesøk uten. Litt maskara bruker jeg dog, har så lyse vipper.

Prøv i småsteg. Kutt ned litt på sminken, men gradvis. Når du blir komfortabel med deg selv, så vil det bli lettere å la være å føle at en må pyntet seg hele tiden.

Kritikkbitrn strever jeg veldig med selv, men jeg har ikke så mange tips der. Prøv å la kritikken synke inn litt før du svarer. Har personen rett? Sier denne personen det fordi h*n misliker deg? Eller er det rett og slett for å hjelpe deg? Gode venner gir jo ikke kritikk for å såre eller være slem.

Anonym poster: a24330f7b76689b667e95068511e63e1

[AnonymBruker]

Ingen liker kritikk, det er tøft å ta i mot kritikk. Det tror jeg de aller fleste synes. Man tar det ofte veldig personlig og legger mer i det enn det er ment som.

Det høres jo ut som dere sliter veldig med selvtilliten og er usikre på dere selv. Kan jo være greit å ha en nøytral person å snakke med dette om.

Anonym poster: 0c419570466056a4a09c058fb30a99bc