Hvordan bli smartere?

[AnonymBruker]

Jeg blir nesten litt flau av å i det hele tatt skrive dette innlegget, jeg tror på ingen måte at jeg er smartere eller bedre enn andre slik at det er sagt.

Etter en stund sammen med eksen min (som er 26år) merket jeg at han manglet utrolig mye "normal" kunnskap, det var så mange ting som jeg aldri har vært borti at noen ikke kan som han ikke visste hva var. Det kunne være ord jeg (og andre for den del) brukte,som ikke er fremmedord heller, som han ikke visste hva var og som jeg måtte forklare han. Og flere ganger når vi snakket sammen måtte jeg forklare hva jeg mente i detalj og gjerne på flere måter før han skjønte hva jeg mente (ting som egentlig ikke er kompliserte). Han var også utrolig naiv og godtroende, og flere ganger la jeg merke til at han ikke hadde særlig stor sosial intelligens. Vil ikke komme med konkrete eksempler da jeg er redd for at eksen min kanskje kan komme over dette innlegget. Han er utdannet innen et omsorgsyrke og gikk ut med karakterer litt under middels.

Det jeg skal spør om handler egentlig ikke om eksen min, men det jeg lurer på er om hvordan en person som mangler "normal" kunnskap som dette kan få det? Hvordan kan en person bli smartere rett og slett?

(Skriver på ingen måte dette for å snakke stygt om eksen min, har er på alle måter en godhjertet og sympatisk person, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet for å skrive innlegget.)

Anonym poster: c5fd358530073b53c81e2cf2eb00e706

[AnonymBruker]

Omgås smarte mennesker, lese mye..

Anonym poster: c98a285b332b7ae4dc5010eadc3cc9f6

[Gjest WendyClear]

Noen er rett og slett bare litt korte. Og de samme menneskene får frysningen om en ber dem lese en bok.

[AnonymBruker]

Ikke se på fordummende TV, som f.eks. reality!

Hehe, seriøst:

Omgås folk generelt, småprate, lese, holde seg oppdatert på nyhetsbildet og få god verdensforståelse, prøve ut nye ting. For eksempel

Anonym poster: 0e72895fba168c7bcb9aa645d295705e

[Gjest _La Femme]

Det meste av basiskunnskapen min har jeg tilegnet meg på skolen. Først barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Denne basiskunnskapen har vært gull verdt. Jeg tenkte da at det var kjedelig å lære, og jeg var ikke særlig interessert i å vite noe om historie, geografi eller naturfag, men i dag er jeg sjeleglad for at jeg fulgte med i timen. Studier videre etter videregående vil også gjøre at man utvider sine kunnskaper innenfor det bestemte fagfeltet man studerer.

Så kan det være lurt å lese mye. Faglitteratur, ikke ukeblader. Det skal sies at man lærer mye av å se på TV også. Ikke bare av Discovery og History Channel, men man kan lære ting av å se på Reality også. Jeg lærer i hvert fall hvordan jeg ikke skal oppføre meg

Å tilegne seg ny kunnskap handler som oftest om interesse. Om man ikke er interessert i å lære noe nytt, er det vel heller ikke så enkelt. Som oftest hjelper det bare å være rundt intelligente, oppegående mennesker.

[AnonymBruker]

Kunnskap i forhold til ord, betegnelser, osv. kommer med interesse. Har man ikke interesse for annet enn feks bil så kan man mange ord og betegnelser om biler, bilmotorer, biltilbehør, mens annet blir mindre interessant.

Men erfaring kommer bare med opplevelser og utfordringer. Får man alt servert på et sølvfat her i livet så lærer man lite.

Anonym poster: a5909204a22f2609959688c9180f776f

[Dragonfly84]

Det handler vel mye om å være nysgjerrig. Hvis man ofte lurer på hvordan ting fungerer eller hva som gjør at noe er som det er, så vil man jo ofte oppsøke kunnskap også. Hvis man er fornøyd så lenge ting funker, uten å vite hvordan, har man ikke noe behov for å finne ut mer om verden. Og så kommer det jo an på interessefeltet også. Kanskje eksen din visste kjempemye om f.eks. datamaskiner eller anatomi, og rett og slett ikke brydde seg om f.eks. politikk. Hvis dere prata mye om ting du var opptatt av, ville han da fremstå som mindre smart enn han var, og kanskje ville det vært motsatt, at du virket dum, hvis dere prata om sykepleie, båter, fotball, økonomi eller hva nå enn han var interessert i.

[Dragonfly84]

Kunnskap i forhold til ord, betegnelser, osv. kommer med interesse.

.....unnskyld, men jeg må bare si noe. Kunnskap om ord: "i forhold til" skal bare brukes når ting sammenlignes, ellers brukes preposisjoner (som i dette tilfellet, "om") eller "når det gjelder" eller lignende. Det du skrev betyr "kunnskap sammenlignet med ord". Jeg mener ikke å være bitchy, men jeg har vært på et kurs i forbindelse med jobb, og hvis den kurslederen hadde sagt "i forhold til" på feil sted en gang til vet jeg ikke om jeg hadde klart å unngå å riste ham. Hardt.

[AnonymBruker]

Jeg har lært det meste gjennom universitetsutdannelse, og kanskje aller mest gjennom mastergraden hvor det krevdes endel analytiske egenskaper for å få gode karakterer.

Samtidig likte jeg å lese ulike nettside, artikler, tidsskrifter etc - og fikk med meg endel kunnskap på den måten om ulike ting.

De jeg kjenner som er smarte, men ikke har høy utdannelse leser også endel - ikke tunge bøker primært(de leser dog endel - men er ikke der de henter kunnskap fra) - men tidsskrifter, nettsioder, artikler og alt mulig de også.

De er rett og slett bare interessert i samfunn og verden og leser deretter.

Så kjenner jeg også noen som ikke nødvendigvis er spesielt belest, men som jeg merker veldig lett plukker opp kunnskap. De er også lett å diskutere med, fordi de ikke er helt uforstående selv om de ikke kan faktaen direkte. De skjønner likevel hva du mener, og kan diskutere selv om de ikke sitter med masse kunnskap om temaet - de forstår settingen.

Kjenner også endel høyt utdannede som er dumme som brød - de er flinke til å pugge og kan godt få gode karakterer, men forstår seg ikke på noe som helst, og er minst mulig oppegående.

De mangler gjerne de analytiske egenskapene, og er ikke flinke på selvstendig refleksjon.

Anonym poster: 1d847d8d01d3cca814e70185dea27d3e

[AnonymBruker]

Det handler vel mye om å være nysgjerrig. Hvis man ofte lurer på hvordan ting fungerer eller hva som gjør at noe er som det er, så vil man jo ofte oppsøke kunnskap også. Hvis man er fornøyd så lenge ting funker, uten å vite hvordan, har man ikke noe behov for å finne ut mer om verden. Og så kommer det jo an på interessefeltet også. Kanskje eksen din visste kjempemye om f.eks. datamaskiner eller anatomi, og rett og slett ikke brydde seg om f.eks. politikk. Hvis dere prata mye om ting du var opptatt av, ville han da fremstå som mindre smart enn han var, og kanskje ville det vært motsatt, at du virket dum, hvis dere prata om sykepleie, båter, fotball, økonomi eller hva nå enn han var interessert i.

Han har egentlig ikke noen spesielle interessefelt, han har hobbyer, men ikke noe han har ekstra mye kunnskap om. Og de tingene som jeg skrev jeg måtte forklare han var ikke ting innenfor spesielle felt, men helt vanlige dagligdagse ting. Skulle gjerne kommet med eksempler, men jeg er så redd for at han skal komme over innlegget, og det vil ikke jeg utsette han for.

TS

Anonym poster: c5fd358530073b53c81e2cf2eb00e706

[HedvigR]

Det handler vel mye om å være nysgjerrig. Hvis man ofte lurer på hvordan ting fungerer eller hva som gjør at noe er som det er, så vil man jo ofte oppsøke kunnskap også.

Så utrolig sant, og er enig i at dette er kjernen i det hele.

Det handler jo litt om å utsette seg selv for ny informasjon og kunnskap, og å ta til seg det man blir utsatt for, og ved å lære enda mer gjennom denne nysgjerrigheten.