Er du den som hjelper en fremmed?

[AnonymBruker]

En dame i en rullator som var og luftet hunden sin veltet rett nedenfor her jeg bor, jeg hørte at noe foregikk så jeg gikk for å se og da ligger den gamle damen på bakken og prøvde å komme seg opp. Hun holdt båndet til hunden i den ene hånden, en ganske stor hund forsåvidt. Det stoppet først to biler, siden denne damen kjørte med rullatorern på veien så hun sperret trafikken når hun veltet. Den forreste bilen sto der bare, ingen gikk ut mens damen prøvde å kave seg opp. Jeg hadde lyst til å rope at de måtte hjelpe hun og var på tur til å gå ned selv for å hjelpe damen. Men så hoppet det noen ut fra den andre bilen ut og en tredje bil kom som gikk bort til damen for å hjelpe hun så jeg gikk ikke ned når jeg så det kom folk til, til slutt.

Og før jeg skjønte hva som foregikk og gikk for å se, så sto hunden min og fulgte med på verandaen lenge før jeg reiste meg opp for å se etter hva han så etter. Så da har hun sikkert ligget der og denne bilen som sto rett bak damen hadde ikke gjort noen ting.

Kanskje litt vanskelig forklart, men jeg ble provosert over de i den bilen som sto rett bak damen som lå på bakken og ikke hjalp henne.

Min første reaksjon var at noen/jeg måtte hjelpe henne, jeg får vondt i meg av å tenke på at ikke andre bryr seg såppas.

Da fikk jeg lyst til å spørre folk her inne om de er den som hjelper, eller venter på at andre skal hjelpe?

Anonym poster: 2325082bbb31f0a8da15d100bceedc43

[yes2yes]

Alltid den som hjelper, for ellers får jeg en fryktelig samvittighet og føler som en elendig person. Trenger noen hjelp, det være fremmed eller bekjent, og jeg er tilgjengelig og kan bidra positivt i situasjonen, er det ikke tale om at jeg venter på at andre skal ta til fornuften eller oppdage vedkommende først.

[Gjest Cessie]

Selvfølgelig hjelper jeg i en slik situasjon! Jeg skulle gjerne visst hvliken grunn de som ikke stoppet hadde. Sjefen min hadde ikke sagt noe til at jeg kom for seint på jobb fordi jeg måtte hjelpe ei dame som hadde falt.

[Drizzt]

Dessverre må jeg si at jeg har vært vitne til flere lignende situasjoner og nordmenn flest gjør ikke noe som helst. For meg var det som kultursjokk siden der, hvor jeg kommer fra, oppdras barna å hjelpe i slike tilfeller.

Ja, jeg er alltid den som hjelper og tilbyr hjelp, når andre bare står og ser på. Jeg syns det er trist at det er slik og jeg skulle ønske nordmenn generelt brydde seg litt mer om fremmede og ukjente som trenger hjelp. En gang var det jeg som trengte hjelp og det var absolutt ingen som gjorde noe som helst. Den ene gangen var da jeg besvimte på bussen og ingen reagerte, jeg våknet selv liggende på gulvet, forvirret og svimmel, med mennesker som står rundt meg og ser på helt fjernt. Bussen var ganske fult så føreren skjønte ikke at noe hadde skjedd, men jeg følte veldig synd på de andre rundt meg at de absolutt manglet medmenneskelighet. Sikkert en del av de har vært på rosetog etter 22.juli, men når de selv må gjøre noe, er det noe helt annet.

[Gjest Gjest]

Jeg hjelper. Ville helt klart hjulpet dama du skriver om.

Hvis jeg anser situasjonen som for farlig til å hjelpe selv ringer jeg politiet.

[AnonymBruker]

Dessverre må jeg si at jeg har vært vitne til flere lignende situasjoner og nordmenn flest gjør ikke noe som helst. For meg var det som kultursjokk siden der, hvor jeg kommer fra, oppdras barna å hjelpe i slike tilfeller.

Ja, jeg er alltid den som hjelper og tilbyr hjelp, når andre bare står og ser på. Jeg syns det er trist at det er slik og jeg skulle ønske nordmenn generelt brydde seg litt mer om fremmede og ukjente som trenger hjelp. En gang var det jeg som trengte hjelp og det var absolutt ingen som gjorde noe som helst. Den ene gangen var da jeg besvimte på bussen og ingen reagerte, jeg våknet selv liggende på gulvet, forvirret og svimmel, med mennesker som står rundt meg og ser på helt fjernt. Bussen var ganske fult så føreren skjønte ikke at noe hadde skjedd, men jeg følte veldig synd på de andre rundt meg at de absolutt manglet medmenneskelighet. Sikkert en del av de har vært på rosetog etter 22.juli, men når de selv må gjøre noe, er det noe helt annet.

Når du sier det, jeg trengte også hjelp en gang. Fikk et kraftig migreneanfall (jeg visste ikke at det var det når jeg lå der) og det kjentes ut som jeg holdt på å besvime/falle om og jeg var ute og gikk med hunden. Jeg la meg på bakken og greide ikke gjøre noe, jeg vinket på en bil som kom kjørende forbi 2 ganger mens jeg lå der uten at vedkommende stoppet. Det var bare flaks at en venn av meg ringte akkurat da og tilfeldigvis var i området siden han egentlig ikke bodde der og det var sent på kvelden. Noen burde skamme seg

ts

Anonym poster: 2325082bbb31f0a8da15d100bceedc43

[Nusseli]

Jag ær också en som hjælper. Alltid. Helt sjukt att man inte kan hjælpa någon som UPPENBART behøver det. Till och med att resa sig upp før någon som har mer behov før att sitta på bussen och hålla upp dørren før personen bak dig ser en del som omøjligt. Hur svårt ska det vara att tænka lite længre...?

[jabx]

Det er vel straffbart å unnlate å hjelpe noen som er i nød (så lenge ens eget liv ikke trues av å gå inn i situasjonen)?

[SoftKitty]

Jeg hjelper hvis jeg oppfatter at noe har skjedd. Og jeg vet at det ikke bare er noe jeg sier for jeg har vært i situasjoner der folk har trengt hjelp og jeg har reagert:P Dog er jeg en ganske fjern person, går ofte litt i egne tanker osv, så det er ikke alltid jeg får med meg alt som skjer rundt meg..

[Ryvre]

Jeg hjelper alltid til, uansett om det er små ubetydelige ting til mer alvorlige ting.

Jeg er også den som blir sint på de jeg ser som bare står og ser på

[AnonymBruker]

Jeg var i Oslo, og et lite barn løp gråtende fortvilet rundt og så ut som om han hadde gjort det en stund slik som ansiktet hans så ut. Jeg satte meg ned på huk og prøvde å berolige ham for å finne ut hva som hadde skjedd. og først da stoppet noen og fortalte meg hvor den lille guttem hadde kommet fra. Dette var i et traffikert kryss og den lille gutten kunne lett ha havnet ute på gata.

Jeg fikk beroliget gutten litt og sammen gikk vi noen skritt slik at vi ble mer synlige fra alle kanter. Der satt jeg på huk og småpratet med gutten om at mamma snart kom. Heldigvis fant hun oss også der like etter slik at jeg slapp å ringe politiet. Den lille gutten hadde løpt ganske langt bort fra der han haddekommet bort fra mora si. Tenk at ingen hadde reagert før!

Anonym poster: 3cc6427dd23941b3c20663ed7dbccfcd

[Gjest Twinklefart]

Jeg hjelper ikke til med mindre jeg er den eneste rundt eller det dreier seg om barn eller dyr.

[belle_]

Ja, jeg liker å hjelpe folk, det gjør meg glad. Trenger nødvendigvis ikke å være så alvorlig som at noen har falt(hjelper selvfølgelig da og). Men om jeg ser noen som trenger, så hjelper jeg. Som å hjelpe gamle ut og inn bussen, eller folk med barnevogn. Hjalp forleden en dame med rulator som skulle opp en fortauskant, da løftet jeg opp rulatoren og støttet henne opp. Synes det er viktig å ta vare på og hjelpe alle.

[AnonymBruker]

Jeg hadde garantert hjulpet damen på beina igjen, og gitt en skjennepreken til vedkommende i første bil.

Men jeg må ærlig si at jeg ser an situasjonene. F.eks. så har jeg konsekvent sluttet å hjelpe damer med barnevogn på/av trikken og bussen. Uten unntak har alle de jeg tidligere har hjulpet vært uhøflige eller ikke takksomme.

Anonym poster: 8b37247659d1c97ff8c563c106b14c79

[AnonymBruker]

Klart jeg hjelper. Skulle da bare mangle.

Tenk om det var din bestemor, din bror eller din mamma som trengte hjelp og alle bare gikk forbi?

Jeg har både mottatt hjelp og gitt.

Takknemlig for de som ordnet med ulltepper, holdt meg i hånda og ringte ambulansen da jeg skadet meg.

Jeg synes det er skremmende at samfunnet er blitt sånn at vi ikke bryr oss om menneskene rundt oss.

Fatter ikke at ikke noen reagerte da Drizzt besvimte på bussen. Nå var det heldigvis bare en besvimelse, men det kunne ha vært alvorlig. Tenk om det var hjertestans og du hadde dødd der og da fordi ingen medpassasjerer reagerte?

Anonym poster: 2ea7f38ac81d4c0147f78eb0027f1dd0

[Binta Ba]

Jeg hadde garantert hjulpet damen på beina igjen, og gitt en skjennepreken til vedkommende i første bil.

Men jeg må ærlig si at jeg ser an situasjonene. F.eks. så har jeg konsekvent sluttet å hjelpe damer med barnevogn på/av trikken og bussen. Uten unntak har alle de jeg tidligere har hjulpet vært uhøflige eller ikke takksomme.

Anonym poster: 8b37247659d1c97ff8c563c106b14c79

Jeg opplever hjelp med vogn uhyre sjeldent, så de få gangene det skjer sier jeg tusen takk, med et smil:) Er ofte jeg avslår hjelp, fordi jeg ser det går fint selv..

Mens andre ganger, når man f.eks er tvungen til å ta de GAMLE trikkene i Oslo hvor man må opp bratt trapp, har jeg blitt sjokkert over at voksne mennesker står nedenfor vogna og venter på at jeg kommer meg opp så de kan komme seg inn, fremfor å hjelpe..hallo. ( Ja, jeg ber om hjelp i tilfeller hvor jeg virkelig trenger det. )

Og jeg er av typen som hjelper. Jeg hjelper inn og ut av busser, jeg holder opp dører, jeg holder døra til t-banen åpen om jeg ser noen komme heselesende løpende lengere bak, og jeg har hjulpet til med å redde liv mens andre sto i ring og bare så på..

[Gjest Lille-pus]

Ja, selvsagt hjelper jeg. For meg er det en selvfølge.

Slipper desperate mennesker med 3 unger og 4 iskremer foran meg i køen også jeg

- uten at jeg lar meg 'plukke på nesen' av den grunn.

[Dragonfly84]

Husker jeg lærte i en forelesning en gang at det var gjort forsøk på hvor sannsynlig det var at folk hjalp andre, og det ble mye mindre sannsynlig jo flere folk som var til stede. Da vil folk føle mindre ansvar, fordi det "er jo andre der som kan hjelpe". Trist egentlig, men logisk likevel dessverre...

[Gjest Hannee]

Jeg gjør mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg.

[Sugerøret]

Ja jeg bryr meg.Og det har hendt flere ganger at folk har hatt behov for hjelp.

Om et uhell skulle skje meg,vil jeg jo gjerne at andre skal bry seg og hjelpe til