Trist og lei

[AnonymBruker]

Synest verden er urettferdig! Min "klippe" i verden den siste tida kan jeg, av ulike grunner, ikke snakke med. Den ene personen som lett hadde støtta meg gjennom alt sammen, og lett etter løsninger sammen med meg, er ikke lenger i livet mitt. Ting har skjedd, som gjør at alle mine utfordringer har blitt så tydelige igjen. Trenger å få ut frustrasjonen et sted....

Føler jeg ikke har noen venner. Har noen gode venner, men de bor langt borte og snakker bare med de på telefonen en gang i blandt. Har 2-3 venner i nærheten, men de er som oftest opptatt med familie og slikt. Har ikke kjæreste, ikke hatt det på mange år. Finner ingen aktiviteter jeg kan vere med på, har prøvd men blir aldri i nærheten av slik jeg håper. Har heller ikke råd til å vere med på altmulig bare for å prøve å treffe folk. Min hverdag utenom jobb består av ingenting.

Har en grei jobb. SjHyggelige kollegaer, men vi drar på ingen måte lasset sammen. Det er alltid jeg som gjør all jobben. Har nylig vert i en tung arbeidskonflikt, som sannsynligvis også satte meg tilbake sosialt fordi jeg i nesten et halvt år ikke orket vere med på noe. Begynner snart i ny jobb, men vet at det er stor sjanse for tøffe dager og konflikter. Trenger å vere sterk for å få det til å fungere. Jeg er ikke sterk nå. Tenker på utfordringene i ny jobb, og trøster meg selv med at jobb ikke er det viktigste i verden. Men hva annet enn jobben har jeg??

Får hørre at jeg er pen, smart, hyggelig osv. Tror jeg er et fornuftig og oppegående menneske, og skjønner ikkje hvorfor livet mitt er blitt slik. Trenger venner, noe å fylle hverdagen med, noe positivt å fokusere på.

Orker ikke trene, orker nesten ikke spise. Har prøvd så mange ganger, og kjempa så lenge at motivasjon og positivitet begynner bli tynnslitt. Synest dette begynner å bli en vond sirkel. Må nok klare dette alene, men vet ikkje hvordan i all verden jeg skal ordne det...

Anonym poster: 67390585a5a83ffc883ff6afe7741dc0

[Alfa]

Bestill en legetime fortell hvordan du har det!

[AnonymBruker]

Har bestilt, har time om en uke. Men tror ikke legen kan hjelpe så mye...

Anonym poster: 67390585a5a83ffc883ff6afe7741dc0

[Alfa]

Det vet du ikke før du har vært der

[AnonymBruker]

Det vet du ikke før du har vært der

Som sagt, positiviteten er tynnslitt. Men drar uansett, så tiden vil nok vise...

Anonym poster: 67390585a5a83ffc883ff6afe7741dc0

[AnonymBruker]

trist lesning, kjenner meg igjen i mye, i det å ikke komme inn i en sammenheng man føler andre er i. Det er nok lurt å si det til legen, hvis legen hadde foreslått psykolog feks, hadde du vært åpen for det? Ellers høres det kanskje ut som en klisje, men det er viktig å la seg selv håpe og tro på en bedre framtid

Anonym poster: 8811346908bf70d1f7292b6297490764

[AnonymBruker]

Er ganske sikker på at legen kommer til å foreslå psykolog/terapaut. Må jo vere åpen foralle forslag. Men har vert til slike samtaler tidligere (om andre problem), og kan ikke si jeg har tro på at det kan hjelpe. Problemet kan jo beskrives så enkelt som at jeg kjeder meg, har for mye tid alene og for få venner. Skjønner ikke hvordan en psykolog kan fikse det.

Skjønner det med å ha troen på en bedre fremtid. Men når en har prøvd, lett, håpt og forsøkt det meste i flere år i ulike situasjoner og på flere steder så er det vanskelig å beholde optimismen. Spesielt det siste året har jeg prøvd virkelig hardt. Nå kjenner jeg at jeg begynner bli redd for skuffelsen. Tanken på hvordan jeg skal takle ennå et nederlag skremmer med, slik har det ikke vert tidligere.

Anonym poster: 67390585a5a83ffc883ff6afe7741dc0