Jeg vil ikke ha barn

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg føler jeg trenger å få luftet noen tanker. Jeg er en jente på 26 år som har vært samboer med kjæresten i snart 5 år. Vi har det fantastisk, og på mange måter er han virkelig drømmemannen for meg. Men så kommer selfølgelig det store problemet: Jeg vil ikke ha barn, og han aksepterer det ikke. Han maser på meg konstant, og sier hele tiden hvor fantastisk det hadde vært med en blond liten gutt eller jente som ligner på oss. For meg er det å få barn rett og slett slutten på livet fordi jeg elsker og reise og ikke ha noe ansvar, og dette kommer ikke til å forandre seg bare så det er sagt. Jeg er også opptatt av å ha en fin kropp, og får helt angst av tanken på å legge på seg under svangerskapet... så hva gjør man da? Er barn virkelig en så stor dealbreaker? Jeg vil ikke miste han

Anonym poster: 9ed5fb139dfe504e8053a31932b05468

[AnonymBruker]

Du får gi han klar beskjed om at du ikke kommer til å gi han noen barn, og dersom barneønsket hans er så sterkt, så bør han finne seg en ny kjæreste.

For jo, du vil miste han. Med mindre du går med på å få barn, da.

Anonym poster: 37036b11f3c095207ca5685620efba0e

[Gjest showhoe]

Barn kan være for mange en stor dealbreaker. Bare se på christina og owen i greys anatomy hehe

Nå skal det være sagt at man trenger ikke miste seg selv selv om man får unger. Du kan fortsatt reise, og dersom du spiser riktig og trener, så trenger du nødvendigvis ikke å miste kroppen heller.

Dere må nesten bare prate om det. Dersom det at du ikke vil ha barn er en dealbreaker for han, må du vurdere om det å faktisk få barn er en dealbreaker for deg. Vil du være barnløs å kanskje miste han? Det er vel heller ikke noe morsomt å draå reise og oppleve ting uten han, for jeg antar at du egentlig vil dele disse opplevelsene med an...

Ønsker deg lykke til

[Gjest Thea]

Du får gi han klar beskjed om at du ikke kommer til å gi han noen barn, og dersom barneønsket hans er så sterkt, så bør han finne seg en ny kjæreste.

For jo, du vil miste han. Med mindre du går med på å få barn, da.

Anonym poster: 37036b11f3c095207ca5685620efba0e

Slenger meg på denne! skjønner godt at dette er vanskelig for deg, men vis jeg skulle satt meg i hannes situasjon så hadde jeg gått fra kjeæresten min på et punkt vis det var helt uaktuelt for han å få barn for det er et sterk sterk ønske fra min side..

Jeg syntes dere burde snakke sammen om dette ta det over en middag en gang eller noe! dere har nok snakket sammen før.. men du sier han ikke aksepterer det.. det har jeg forståelse for, selv om det nok er sårt for deg..

[Cathrine88]

Om det er en stor dealbreaker? Det er vel omtrent den største dealbreakeren jeg kan tenke meg.

Jeg synes det blir helt feil av deg å få barn du egentlig ikke ønsker bare for å holde på ham. Jeg synes også det blir helt feil av han å leve uten noe han ønsker seg så sterkt bare for å holde på deg...

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Problemet er at han omtrent lukker ørene når jeg sier det, som om han ikke vil ta innover seg harde fakta. Han sier bare at han elsker meg, og at barn ville vært prikken over i-en. Tror ikke han vil gi seg heller, og det kan på mange måter virke som om det er jeg som må gå ifra han... for han gir seg aldr med barne- preiket. Kanskje jeg skal kjøpe en liten valp til han. Neida

Uansett, får på en måte litt dårlig samvittighet fordi han tror han kan overbevise meg selv om jeg har sagt klart i fra. Må jeg gå fra han for at han skal kunne få et liv med barn? Han betyr så mye for meg, og jeg vil ikke sette en stopper for han.. Unner han det beste, og han kommer aldri til å gå fra meg.

Anonym poster: 9ed5fb139dfe504e8053a31932b05468

[Gjest juppsi]

Takk for svar!

Problemet er at han omtrent lukker ørene når jeg sier det, som om han ikke vil ta innover seg harde fakta. Han sier bare at han elsker meg, og at barn ville vært prikken over i-en. Tror ikke han vil gi seg heller, og det kan på mange måter virke som om det er jeg som må gå ifra han... for han gir seg aldr med barne- preiket. Kanskje jeg skal kjøpe en liten valp til han. Neida

Uansett, får på en måte litt dårlig samvittighet fordi han tror han kan overbevise meg selv om jeg har sagt klart i fra. Må jeg gå fra han for at han skal kunne få et liv med barn? Han betyr så mye for meg, og jeg vil ikke sette en stopper for han.. Unner han det beste, og han kommer aldri til å gå fra meg.

Anonym poster: 9ed5fb139dfe504e8053a31932b05468

Det tror jeg ikke du skal ta som en selvfølge. Om han ønsker barn veldig sterkt, så kan det bety slutten på forholdet.

[Papilio]

Jeg forstår at du ikke ønsker å miste ham, men som de andre her sier er dette noe dere MÅ snakke om. Fordi for de fleste som ønsker barn er dette et såpass sterkt ønske at det ikke kan endres uansett for høyt man elsker sin partner (noe som egentlig er logisk ettersom vår overlevelse er avhengig av reproduksjon, og derfor ligger dette som underbevist bilogisk mål hos de fleste av oss). Det er derfor meget egoistisk av deg dersom du velger å holde han hos deg på tross av deres ulike ønsker.

Dersom du selv ikke er totalt mot tanken om å få barn, betyr ikke det at dere må få barn akkurat nå, Du er jo tross alt bare 26 år gammel og har en del år igjen før muligheten forsvinner. Det kan derimot være lurt for dere å legge planer med det utgangspunkt at dere ikke, i det tilfellet, skal kun være to sammen for alltid. Ta dere tid til å være unge, reis på "ikke barnevennlige" turer nå og ikke utsett det ettersom det kommer til å være for sent en dag! Det kan også være en ide å snakke om når dere kunne tenke dere å få barn, for dersom en av dere ønsker det og den andre ikke er 100% positiv til tanken akkurat nå, så kan det være greit å si for eksempel etter fyllt 30. Slik slipper den ene å føle at den trenger å mase for å få svar, og den andre slipper å bli stresset av mas.

[Gjest showhoe]

Takk for svar!

Problemet er at han omtrent lukker ørene når jeg sier det, som om han ikke vil ta innover seg harde fakta. Han sier bare at han elsker meg, og at barn ville vært prikken over i-en. Tror ikke han vil gi seg heller, og det kan på mange måter virke som om det er jeg som må gå ifra han... for han gir seg aldr med barne- preiket. Kanskje jeg skal kjøpe en liten valp til han. Neida

Uansett, får på en måte litt dårlig samvittighet fordi han tror han kan overbevise meg selv om jeg har sagt klart i fra. Må jeg gå fra han for at han skal kunne få et liv med barn? Han betyr så mye for meg, og jeg vil ikke sette en stopper for han.. Unner han det beste, og han kommer aldri til å gå fra meg.

Anonym poster: 9ed5fb139dfe504e8053a31932b05468

Jeg ønsker meg barn, og det gjør mannen min og. Vårt problem er at vi sliter med å få det til. "heldigvis" ligger problemet hos begge så vi slipper å sitte med skyldfølelse. Dersom det bare hadde vært han og jeg fortsatt kunne fått uten problemer. Ville jeg ikke byttet bort han for et barn som enda ikke eksisterer.

Per idag er det han jeg kjenner til og han jeg elsker, og ville da heller aldri byttet vekk han for et mulig barn med en annen person.

Det er mulig mannen din vil føle det samme. Tror det viktigste er bare å prate om det. Jeg er enig med dev ndre i at det ikke er riktig av deg å få et barn du ikke ønsker. Tror rett og slett kommunikasjon er løsningen her.

[AnonymBruker]

Når han skjønner at du faktisk mener alvor, at det er deg og et liv uten barn, eller en annen og et liv med barn. Så tror jeg valget er like enkelt for han, som det er for deg når du sier at du ikke vil ha barn.

Han vil ha barn, du vil ikke. Større dealbreaker finner du ikke, og jeg er villig til å vedde ekstremt mye på at han går fra deg på dagen når han først forstår at du ikke vil ha barn. Akkurat nå tror han vel nok han kan klare å overtale deg, men snart vil han jo skjønne at du er seriøs ang liv uten barn.

Anonym poster: 78510b50dbf510f0e6a06eff2cb8c8c3

[Gjest test123]

For meg er det å få barn rett og slett slutten på livet fordi jeg elsker og reise og ikke ha noe ansvar, og dette kommer ikke til å forandre seg bare så det er sagt. Anonym poster: 9ed5fb139dfe504e8053a31932b05468

Om det er grunnen til at du ikke ønsker barn så forstår jeg godt at typen tror du kommer til å endre mening.

[AnonymBruker]

Jeg ser også på det å få barn som "slutten på livet", så TS er ikke alene om det.

Anonym poster: b31741f56f21543162021ef3e60de391

[Cathrine88]

Jeg ønsker meg barn, og det gjør mannen min og. Vårt problem er at vi sliter med å få det til. "heldigvis" ligger problemet hos begge så vi slipper å sitte med skyldfølelse. Dersom det bare hadde vært han og jeg fortsatt kunne fått uten problemer. Ville jeg ikke byttet bort han for et barn som enda ikke eksisterer.

Per idag er det han jeg kjenner til og han jeg elsker, og ville da heller aldri byttet vekk han for et mulig barn med en annen person.

her.

Dette blir en helt annen sak slik som jeg ser det. Med en partner som ikke kan få, men likevel ønsker barn kan man adoptere.

Dessuten er det forskjell på en som ikke kan få barn av medisinske grunner og en som ikke vil ha barn fordi hun "er opptatt av å ha en fin kropp." En helt legitim grunn selvsagt, men ikke så lett å godta eller forstå for en som desperat ønsker barn.

[Gjest showhoe]

Dette blir en helt annen sak slik som jeg ser det. Med en partner som ikke kan få, men likevel ønsker barn kan man adoptere.

Dessuten er det forskjell på en som ikke kan få barn av medisinske grunner og en som ikke vil ha barn fordi hun "er opptatt av å ha en fin kropp." En helt legitim grunn selvsagt, men ikke så lett å godta eller forstå for en som desperat ønsker barn.

Jeg la det bare frem som et eksempel. Hadde jeg kunne fått og han ikke, ville jeg slått meg til ro med et liv uten barn... Så lenge jeg hadde mannen min. Dette gjelder uansett hvor mye jeg ønsker barn. Ønske om barn er ikke større enn ønske å være sammen med han.

Jeg hadde aldri gått fra an da pga hvis at dersomatte

[AnonymBruker]

Om det er grunnen til at du ikke ønsker barn så forstår jeg godt at typen tror du kommer til å endre mening.

Det er da en fullt legitim grunn, det! At man ikke ønsker barn i livet sitt fordi andre ting er viktigere er mange frivillig barnsløses grunn.

Anonym poster: 26d6bfc9c3b883979f5ec76d08d6e5a2

[Gjest test123]

Det er da en fullt legitim grunn, det!

Ja, men ut ifra det TS skrev tror jeg hun kommer til å skifte mening om et par år.

[AnonymBruker]

Ja, men ut ifra det TS skrev tror jeg hun kommer til å skifte mening om et par år.

Typisk argumentasjon som viser at vi frivillig barnløse ikke blir tatt på alvor.

Anonym poster: 26d6bfc9c3b883979f5ec76d08d6e5a2

[AnonymBruker]

Helt til jeg var 27 trodde jeg at jeg ikke ville ha barn... Nå har jeg 3...

Ting kan endre seg.

Anonym poster: ac03145ba80ea6048654fe3ed827d041

[Mafalda]

Hvis du er absolutt, 100% sikker på at du aldri skal ha barn, synes jeg faktisk du burde slå opp med fyren med en gang, siden han ikke klarer å slå opp med deg.

Så slipper dere masse drama om 5-10 år.

[Cathrine88]

Jeg la det bare frem som et eksempel. Hadde jeg kunne fått og han ikke, ville jeg slått meg til ro med et liv uten barn... Så lenge jeg hadde mannen min. Dette gjelder uansett hvor mye jeg ønsker barn. Ønske om barn er ikke større enn ønske å være sammen med han.

Jeg hadde aldri gått fra an da pga hvis at dersomatte

Skjønner, selv om det nok ville vært en dealbreaker for meg. Jeg håper det klaffer for dere snart og at du får begge deler.