14 år siden mamma døde

[AnonymBruker]

Føler meg helt forferdelig nå, som verdens verste menneske!

I går var det 13 år siden moren min døde etter en 3 års lang kamp mot kreft. Helt siden hun døde har jeg, både på bursdagen hennes og på jubileumsdagen (i mangel av et bedre ord), vært på graven hennes med blomster eller tent lys.

Nå sliter jeg med depresjon, har en tøff tid med kjæresten min (type gjør-alt-jeg-kan-for-å-klamre-meg-fast) og rett og slett mye å tenke på. Unnskyldninger.. Tidligere i kveld kom jeg på at jeg hadde glemt dagen.

Jeg glemte det bort..! Kjæresten min sa at jeg skulle sagt ifra til han, sikkert fordi at han skulle vær der for meg. Noe som bare gir meg enda dårligere samvittighet. Jeg kom ikke engang på det..

Er det jeg som overdriver nå, eller er jeg virkelig et så dårlig menneske som jeg tror?

Anonym poster: d6fa376c220ac2c4514755b52a5804cb

[AnonymBruker]

TS her. Skrivefeil i trådtittelen, det skulle være 13, ikke 14.

Anonym poster: d6fa376c220ac2c4514755b52a5804cb

[Minya]

Du er ikke noe dårlig menneske, og moren din ville nok forstått at du har slitt i det siste. Du kan jo ta en tur i morgen i stedet?

[Strikkemamma]

Det kunne skjedd den beste! Ikke klandre deg selv, TS

[LilleBille]

Jeg regner med at du ikke har glemt moren din - men tenker på henne innimellom.

Det er ikke bare de to dagene i året som er viktige - og det er ikke urimelig/uvanlig at noen datoer glipper - spesielt om du har mye i hodet akkurat nå.

Tror helt sikkert moren din ikke ville at du skulle dårlig samvittighet for at du ikke var på graven i dag. Ta en tur en annen dag - det viktigste er at du tar vare på deg selv, og ikke føler deg som et dårlig menneske fordi du ikke var der i dag - for det er du ikke.

[Gjest Sjeiken]

Pappaen min døde i mars i år. Jeg glemte begravelsesdagen når jeg skulle føre fravær i dag. Jeg har også mange tunge stunder og klarer ikke alle pliktene mine.

Gjør som Minya sier. Ta en tur i morgen. Eller den dagen du føler er best. Jeg venter ennå på å få be på pappa sin grav. Steinen kommer om noen uker. I mellomtiden er det et vakkert hvitt kors der.

Jeg gruer meg. Og jeg mistet kjæresten min også. Hun gjorde det slutt og ville ikke kondolere meg en gang. Hun bare sa at hun håpet mammaen min ville få det bra. Men ingenting til meg.

[Strikkemamma]

Pappaen min døde i mars i år. Jeg glemte begravelsesdagen når jeg skulle føre fravær i dag. Jeg har også mange tunge stunder og klarer ikke alle pliktene mine.

Gjør som Minya sier. Ta en tur i morgen. Eller den dagen du føler er best. Jeg venter ennå på å få be på pappa sin grav. Steinen kommer om noen uker. I mellomtiden er det et vakkert hvitt kors der.

Jeg gruer meg. Og jeg mistet kjæresten min også. Hun gjorde det slutt og ville ikke kondolere meg en gang. Hun bare sa at hun håpet mammaen min ville få det bra. Men ingenting til meg.

[kaprifolen]

Moren din ville ikke holdt det mot deg, og det burde ikke du gjøre heller...

Jeg har glemt dødsdagen til noen som stod meg veldig nært flere år, kommet på det på kvelden eller dagen etterpå, akkurat som deg. Så du er ikke alene!

[AnonymBruker]

Jeg vil nesten si det er et sunnhetstegn. At du har klart å gå videre. Det betyr ikke at moren din betydde lite for deg, men det er bra å ikke tenke FOR mye på de døde, og leve i fortiden.

Jeg ble i hvert fall glad da jeg glemte min mors dødsdag. Da skjønte jeg at den verste fasen var over, uten at jeg hadde lagt merke til det så tenkte jeg ikke lenger på henne hver dag.

Anonym poster: 48db50441d416c9a0162de14a4bd56f7

[AnonymBruker]

Dette er et bra tegn. Det tolket jeg det som da jeg begynte å glemme markeringene til min far. Man kan ikke gå og tviholde på sorg i evig tid.

Anonym poster: f441e2ef041fa6413865fa48ea346813

[iselin91]

Slapp av!

Min far døde for 15 år siden. Kommer ikke alltid på dagen jeg heller, men besøker graven rundt den tid. Men som tidliger sagt, du har ikke glemt moren din, noe du aldri kommer til å gjøre !

[Lilliani]

Kjære deg, som andre sier kan dette skje den aller beste. Jeg synes du skal dra på graven til moren din i morgen! Helt sikker på at hun ikke klandrer deg på noen som helst måte, der hun sitter å ser ned på deg! Slutt å klandre deg selv, for det har du ingen grunn til!!

[AnonymBruker]

Jeg fikk den samme følelsen da bestemoren min døde. I tiden etterpå var det i bevisstheten min hele tiden. Etter en lang stund, husker ikke hvor lenge, så tenkte jeg på noe familiært og plutselig slo det meg: bestemor er død.

Jeg hadde ikke tenkt på det på lenge, før jeg tenkte på noe relatert til henne. Skammet meg nesten der jeg satt. Akkurat som om jeg hadde glemt det.

Men selvfølgelig, det betydde jo bare at den første vonde sorgen var over, og at livet går videre. Nå har jeg mange gode minner og jeg tenker på henne når det passer - uansett dag eller tid.

Bevar gode minner om din mor i hjertet ditt og let dem fram NÅR du trenger det.

Anonym poster: 7d933a912cc07b141311e49073ae009e

[AnonymBruker]

Ikke tenk på det, moren din har ikke evne til å bry seg nå som hun er død. Ønsker deg lykke til med framtiden, TS

Anonym poster: b1b32b38188c10d9cbccf502b3706ca2