Misliker at tiden går videre

[AnonymBruker]

Fant ikke en passende tittel, men saken er at jeg blir nærmest redd over at tiden går

Jeg er kanskje litt overemosjonell og har alltid vært berørt når det blir 25. desember eller når det er siste skoledag.

Jeg husker natt til nyttårsaften, så gråt jeg til langt utpå natt fordi det gamle året var omme.

Nå har sommerferien begynt og jeg blir så lei meg når jeg tenker på at enda et skoleår har gått.

Jeg er til og med redd nå som rettssaken nærmer seg slutten! Enda jeg ikke er involvert på noen som helst måte, jeg bare leser litt av nyhetsbildet daglig.

Jeg har en indre frykt og uro over at ting går over og tiden går videre. Som om noen klyper meg inne i magen, en tung stein i brystet/halsen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Livet mitt er langt fra fantastisk, men jeg vil likevel fryse det. La ting være som de er...

Anonym poster: a2e07c1dcfa4e1af043818faa511cb29

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner hva du mener. Liker ikke forandringer jeg heller. Ønsker meg ofte tilbake til perioden 2004-2009. Da var jeg veldig fornøyd med livet. Blir stresset og utrygg av forandringer.

Vi må skaffe oss en tidsmaskin...

[AnonymBruker]

Fant ikke en passende tittel, men saken er at jeg blir nærmest redd over at tiden går

Jeg er kanskje litt overemosjonell og har alltid vært berørt når det blir 25. desember eller når det er siste skoledag.

Jeg husker natt til nyttårsaften, så gråt jeg til langt utpå natt fordi det gamle året var omme.

Nå har sommerferien begynt og jeg blir så lei meg når jeg tenker på at enda et skoleår har gått.

Jeg er til og med redd nå som rettssaken nærmer seg slutten! Enda jeg ikke er involvert på noen som helst måte, jeg bare leser litt av nyhetsbildet daglig.

Jeg har en indre frykt og uro over at ting går over og tiden går videre. Som om noen klyper meg inne i magen, en tung stein i brystet/halsen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Livet mitt er langt fra fantastisk, men jeg vil likevel fryse det. La ting være som de er...

Anonym poster: a2e07c1dcfa4e1af043818faa511cb29

Enig med deg!

Anonym poster: 7c558e6fd23971e7ebc9e63c020a24aa

[K.B.E]

Kjenner til det at jeg ikke vil ting skal gå over om det er noe veldig kjekt jeg har opplevd over tid.

Som etter - nå i mai - jeg var ferdig på folkehøgskolen blir jeg litt lei meg av og til for at jeg aldri vil oppleve et likt år.

[AnonymBruker]

Kjenner meg vel litt igjen, men det er jo ikke veldig konstruktivt å deppe over noe så uunngåelig. Det å lære seg å akseptere at alt er i forandring er veldig befriende. Hvis alt hadde stått stille ville ingenting kunne skjedd

Anonym poster: 56d776738da039d7c45784a52abf6104

[Gjest Candy Pie]

Kjenner meg litt igjen.

Jeg liker ikke forandringer, og uansett om tingen / perioden er negativ, kan jeg "savne" den når den eller det når det er borte / over.

Får også et stort tomrom når julen er over, eller en annen periode i livet. Samme om det er positivt eller ei. Vet ikke om det er selve oppelvelsen jeg savner eller det å vite hva som skjer om du skjønner? Jeg er sånn som liker å ha rutiner, orden og planer.