Diabetes 1

[Margit25]

Jeg har diabetes og har hatt det i 8 år nå. Er 16 nå.

Nå som jeg har komt i tenårene så har jeg på en måte gitt opp.

Det er vanskelig å måle seg hele tiden og ta sprøytene til enhver tid. Jeg får dårlig samvittighet noen ganger, men jeg er så lei.. Klarer ikke å "følge med".

Er det noen diabetikere som har noen tips til hvordan jeg kan bli mer "innteresert" og ta meg sammen? Kanskje noe som hjelper?

Og en annen ting; Jeg får slike "puter" som det heter på magen p.g.a. insulinet. Er det bare operasjon som blir kvitt disse? For det er ikke aktuelt for meg..

Tusen tusen takk for svar!!

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig at når diabetikere kommer i ungdomsårene, så synes man det er vanskeligere/mer slitsomt å ha diabetes. Selv om du er ung og ellers er frisk nå, så må du huske at diabetes kan være en farlig sykdom, spesielt når man har vært diabetiker lenge og man ikke har vært så flink til å følge med på blodsukkeret. Jeg har en venninne som ikke "gadd" å ha diabetes da hun gikk på ungdomsskolen, og hadde skyhøye blodsukkerverdier over flere år. Hun er nå i slutten av 20-årene og venter på å få transplantert nyre. Det er kjedelig å være ung og kronisk syk, men du har faktisk ikke noe annet valg enn å følge blodsukkeret nøye hvis du vil holde deg frisk i fremtiden.

Angående putene på magen, er det ikke så mye annet man kan gjøre enn å skifte stikksted ofte, pluss å huske på at langdtidsvirkende kan settes i lår/rumpe.

Anonym poster: cb87e7dab33ab3dcedc1deceb008e5f6