Stigmatisering

[Gjest GjestGjest]

Jeg har slitt med tilbakevennende depresjoner i noen år nå. I de periodene jeg har det verst klarer jeg ikke å gjøre så mye, har egentlig nok med å stå opp. Kan sove 10-15 timer i døgnet uten å bli uthvilt,orker ikke være sosial, gjøre husarbeid e.l. Dette synes jeg er ganske forferdelig, jeg er en person som normalt er ganske aktiv. Men samme hvor mye jeg prøver å ta meg sammen, klarer jeg det ikke.

Ikke nok med at jeg selv synes jeg klarer altfor lite i disse verste periodene mine, jeg mangler støtte fra de rundt meg også. Foreldrene mine sier jeg må ta meg sammen, at jeg ikke er syk osv. Har prøvd å forklare dem at jeg faktisk ikke klarer, men jeg når ikke frem. Moren min har sågar sagt opptil flere ganger at hun blir flau av å se meg kaste bort livet mitt med å ikke gjøre noenting. Venner skjønner ikke når jeg plutselig "forsvinner" i kortere og lengre perioder. Blir enda mer fortvilet over situasjonen min når ingen forstår meg.

Flere som har opplevd dette?

[louisefa]

Har du en helsesøster eller noe lignene på skolen din da?

Vet mye om psykisk lidelser, så ta gjerne kontakt om du trenger:)

Lykke til!

[membla]

Jeg har ikke vært deprimert, men jeg tror at mye stigmatisering kommer av at folk har en (veldig feil) formening om hvordan det er å være syk. De fleste har følt seg nedstemt og hatt dårlige dager, og tror derfor at de vet hvordan det er og kan sette seg inn i situasjonen.

Tror det beste er å forklare hva sykdommen din går ut på. Be pårørende å lese seg opp på hva det går ut på.

Har opplevd stigmatisering av sykdom selv, og det hjalp veldig å forklare og beskrive sykdommen skikkelig.

God bedring:)

[AnonymBruker]

Noe å tenke på dersom man frykter stigmatisering pga psykisk sykdom er at de som er ivrige med å stigmatisere, enten nær eller fjern, er ikke folk som er så mye å bry seg om hva måtte mene. "Be as you are for those who mind dont matter and those who matter dont mind".

Anonym poster: 40febb012138d78f7020e3ef00f25188