Politikk vs media

[dyret]

Under rettsaken mot Breivik uttalte en pensjonert frp politiker seg om norske mediers forhold til partiet, opplysningene som fremkom var mildt sagt håreisense: Frp hadde ved 2 anledninger blitt utsatt for svært grove svertekampanjer, blant annet av VG som kjørte en 4 siders artikkel om hvor dårlig parti programmet var, illustrerte ved hjelp av statestikker hvilke folkegrupper som kom dårligst ut ved en slik politikk satt ut i praksis. Frp rakk ikke tilbakevise kritikken fordi det kun var 2 dager igjen til valget, i en tid hvor partiet sto sterkt. Fra et moralsk filosofisk ståsted er du vel enig i at slike tendenser er svært uhelldig for samfunnet? Vil understreke at jeg ikke er en frp velger, men alle skjønner vi vel at det ikke er dilemmaet her;)Bekrefter det jeg lenge har fryktet, at politikken i norge styres av mediene i langt større grad enn vi faktisk er klar over. Hva gjør Norge bedre enn Russland og Kina? De praktiserer også denne formen for politisk styring. Tatt i betraktning at begge landene nærmest anses som diktaturiske er denne utviklingen svært urovekkende. Høyvelferd er underordnet i en politisk sammenheng.

[Gjest Lurer]

Det er konkurranse om makten i Norge og da brukes alle midler.

Pressestøtten sikrer at ett parti alltid er med. Leser du en norsk avis så er det alltid en politisk agenda bak.

Partipolitisk uavhengig står det i avisene. Men jeg lurer nå på om ikke ......

Uansett så klikker jeg aldri på en link om den "rettsaken" og er det på forsiden av avisen så kjøper jeg ikke. Er et på tv så skifter jeg kanal. På radio slår jeg av. Alle vet at dette skal holde på frem til valget neste år. Så jeg leser internasjonale nyheter og lokalaviser.

[Gjest finurlig]

Du burde lese bøkene til Noam Chumpsky, han tar for seg demokrati og media på en veldig interessant og tankevekkende måte, og har nok mer rett enn mange tror.

Det er jo allerede bevist at flertallet av journalister stemmer rødgrøndt, og hvordan kan man holde seg partipolitisk uavhengig da?

[Gjest Lurer]

Hei Finurlig,

jeg så litt på Noam Chompsky. Han har noen spennende tanker om ytringsfrihet og demokrati.

Personlig tilhører jeg ikke noe parti. Jeg melder meg inn og ut av dem for å lære. Har vært med i 4 partier så langt. Skal studere flere. Spesielt valgene er spennende som meldem. Jeg kan studere kampanjene deres og proffesjonalitetsforskjeller. Spennende.

Journalistene er nok overrepresentert innen visse partier. Det er ikke bra. Man får ikke noe nøytralt rettferdig demokrati med en slik påvirkning. Jeg tar alt i NRK med en stor klype salt. Det er rart at enkle triks, som en programleder som ser morskt på noen partier og så smiler de til andre, virker og ikke gjennomskues.

Mundus vult decipi.

[Gjest Katten.]

Det er en grunn til at media kalles den fjerde statsmakt, og det er - etter min mening - ikke at de er politikernes vaktbikkje.

[Gjest finurlig]

Journalistene er nok overrepresentert innen visse partier. Det er ikke bra. Man får ikke noe nøytralt rettferdig demokrati med en slik påvirkning. Jeg tar alt i NRK med en stor klype salt. Det er rart at enkle triks, som en programleder som ser morskt på noen partier og så smiler de til andre, virker og ikke gjennomskues.

Mundus vult decipi.

Det er veldig sant, og i enkelte saker er det veldig lett gjennomskuelig, som f.eks. medias dekning av AP-ordføreren i Våga som har blitt anklaget for overgrep. Vinklingen i saken blir tydelig avslørt av de fleste aviser.

Samtidig er medieeffekt så utrolig vanskelig å dokumentere. Blir sakene vinklet politisk, eller er det følelsene til journalisten som skinner igjennom? At en programleder ser morskt på en debattant, men smiler til en annen, kan være av både politiske eller personlige interesser. Særlig med så økt fremtreden i media er personlig oppførsel utrolig viktig for folket, og vi stemmer mer og mer på den politikeren som takler media best, enn den politikeren som virker uflidd eller har dårlig språk, uavhengig av partiet bak.

Endret 13. juni 2012 av finurlig

[Gjest Gjest]

Vel, media og nyheter handler om konsum også, ikke bare at "det har skjedd ting i verden".

På midten av 90-tallet jobbet jeg med data-mining, prediksjonsmodeller, kunstig intelligens osv - og én av prosjektene var forsider for Norges store tabloidaviser. Dette oppdraget var for dem viktig mhp optimalisering av profitt mot utgifter og forsidestrategier.

Når en avis trykkes opp og selges i løssalg, så betyr hovedsakene på forsiden enormt mye for salget. Salget varierer også fra region til region basert på hva forsiden er for noe. Når man skal selge aviser slik, så trykkes det opp et visst antall som deretter distribueres rundt til utsalgsstedene i Norge. Etter at dagen er omme, returneres usolgte aviser fra hvert utsalgssted. Optimaliseringsproblemet ligger i at man vil helst ha minst mulig aviser i retur fra hvert utsalgssted, men man vil heller ikke trykke altfor få aviser. Derfor brukes prediksjonsmodeller for å sammenligne hvilke typer hovedoppslag som gir hvilket salg på de ulike utsalgsstedene. Så lav returprosent som mulig er ønskelig for å tjene mest mulig penger gjennom at man selger bortimot alt man trykker opp.

Hovedoppslagene var kodet numerisk - f.eks 1 for krig, 2 for voldtekt, 3 for ran osv. Deretter hadde vi historiske data for hva slags hovedoppslagstype, utsalgssted, hvilken dato, salgsantall og returantall som hadde blitt amlet opp gjenno årenee. Deretter kunne man se trender der en oppslagstype ble mer og mer populær over f.eks en lengre periode før det dabbet av, eller en føljetong over en sak.

Da kunne vi sette sammen en pakke som inneholdt masse statistikk og trender for ulike oppslagstyper og over perioder slik at ledelsen for tabloidavisene kunne ta avgjørelser for å maksimalisere profitten. Dette veies selvsagt opp mot opplysningsnødvendighet, allmenn interesse også.

Men dette gjelder ikke bare for tabloidaviser, for nyhetskanaler gjør lignende undersøkelser med måleutstyr hjemme hos folk, som registrerer hvilken kanal det ses på, eller hos kabelselskaper der informasjonen registreres automatisk gjennom kabeltvdekoderen.

Dermed er media og oppslag "big business", og det er folks konsumbehov og konsuminteresse som står sentralt. Deretter kommer selvsagt redaksjonell interesse til uttrykk gjennom policier, og de kan se interessen reflektert gjennom konsumet. Og når man sår idéer eller vinklinger så bygger disse seg opp over tid i hodene på folk. Nå for tiden bruker nettaviser sentrale diskusjonssystemer og all mulig andre trendanalyser for å overvåke og måle interessen hos folk. Men også andre som følger med i politiske strømninger i andre land sitter og følger med.

Vel, det er et rimelig råttent system og særinteresser og profitt styrer mediebildet sammen med "moteskapte" konsuminteresser hos befolkningene.

Cheers,

runekki

[Gjest Gjest]

Det begynner veldig å bli rimelig klart at sannheten er veldig lavt prioritert hos journalistene. Jeg vil tro at minst 50% av det som står i avisene, er løgn.

[Gjest Lure]

Det begynner veldig å bli rimelig klart at sannheten er veldig lavt prioritert hos journalistene. Jeg vil tro at minst 50% av det som står i avisene, er løgn.

Problemet er at man ikke vet hvilken 50%

[Gjest Lure]

Det er veldig sant, og i enkelte saker er det veldig lett gjennomskuelig, som f.eks. medias dekning av AP-ordføreren i Våga som har blitt anklaget for overgrep. Vinklingen i saken blir tydelig avslørt av de fleste aviser.

Samtidig er medieeffekt så utrolig vanskelig å dokumentere. Blir sakene vinklet politisk, eller er det følelsene til journalisten som skinner igjennom? At en programleder ser morskt på en debattant, men smiler til en annen, kan være av både politiske eller personlige interesser. Særlig med så økt fremtreden i media er personlig oppførsel utrolig viktig for folket, og vi stemmer mer og mer på den politikeren som takler media best, enn den politikeren som virker uflidd eller har dårlig språk, uavhengig av partiet bak.

Merkelig hvor lite fokus negative saker får for visse partier og hvor mye styr det blir med andre....

Kanskje de ansetter de "riktige" journalistene og at de får "riktig" opplæring og at himlingen med øynene er naturlig.

Jeg bodde en del år i UK. Jeg så ikke noe som lignet på BBC. De er mye mer seriøse og proffe.

[Gjest Gjest]

Problemet er at man ikke vet hvilken 50%

Jo, det er det som har med politikk og økonomi å gjøre.

Sport, underholdningsprogrammer, reiseskildringer osv. er vanligvis etterrettlige, skjønt man ser også ofte propaganda i slike programmer. Se denne videoen om Alice in Wonderland, for eksempel.

[Gjest finurlig]

Merkelig hvor lite fokus negative saker får for visse partier og hvor mye styr det blir med andre....

Kanskje de ansetter de "riktige" journalistene og at de får "riktig" opplæring og at himlingen med øynene er naturlig.

Jeg bodde en del år i UK. Jeg så ikke noe som lignet på BBC. De er mye mer seriøse og proffe.

Merkelig at du ikke merket noe til det i UK. F.eks. styret i BBC blir direkte valgt ut av den engelske regjeringen.

Men ja, BBC er nok en av de mest nøytrale byråene i UK. Betyr ikke at det er helt nøytralt.

Endret 14. juni 2012 av finurlig