Er eg egoistisk om eg....

[AnonymBruker]

Er eg egoistisk om eg flytter frå samboer og tar med min sønn for å fullføre utdanningen min?

Samboer har fått tilbud om å vere med til den plassen eg skal fullføre, men ingenting er bra nok. han sier de er kjedelig, kjenner ingen, øde, vanskelig å få seg jobb osv osv.....

Eg har prøvd å ordne ting for han, introdusere han for venner å komme med forslag om ka arbeidsplassa som treng folk. men ingenting er godt nok føle eg..

Eg blir fortvila, får eg har veldig lyst å fullføre, men når han er så vanskelig som han er blir eg usikker på ka eg skal gjere..

Eg har jo lyst å gji min sønn de beste, og her har eg familie som alltid stille opp siden eg må jobbe litt ekstra itilleg. Eg har og venniner med barn på samme alder.

[AnonymBruker]

Jeg hadde dratt!

[AnonymBruker]

KAn dere ikke bo hver for dere en periode mens du fullfører?

[Britt Banditt]

Hvor langt unna er det? Hvor mye samvær blir det snakk om for far? Du er klar over at han kan nekte deg å flytte? Om du tar med barnet og flytter er det det samme som å gi han hovedomsorgen for barnet. Han må signere på flyttemeldingen.

Kanskje du skal vurdere å flytte alene og la barnet bli igjen med far? Så slipper barnet å flytte fra nærmiljøet? I hvert fall hvis barnet går i barnehage/skole.

Men for å svare: ja, jeg syns det er egoistisk, kan du ikke studere et annet sted? Nettstudier evt? Studere på egen hånd hvis det ikke er obligatorisk oppmøte? Pendle? Så lenge du og faren har det bra sammen ellers så er det bedre for barnet at dere er sammen, ikke at mammaen får studert ferdig på den måten som passer best for henne.

[Gjest Violetta]

Ja det synes jeg. Du har faktisk ingen rett til å flytte barnet bort fra barnets far.

[AnonymBruker]

Du bør absolutt fullføre utdannelsen din, men det er jo midlertidig så du kan flytte dit alene og la ungen bor hos faren.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er egoistisk, men litt avhengig av hvordan det blir utført. Det er vanskelig å få en jobb hvor man kan tjene noe særlig uten utdanning i dag. Med utdanning kan mor sørge for at barnet får en økonomisk sikker oppvekst og hun sikrer seg selv om de en dag skulle gå fra hverandre. At far skal kunne nekte mor å flytte for å fullføre utdanning er en av de tåpeligste lovene vi har. Skal mor bli sittende i en liten bygd uten jobb og utdanning og leve på NAV fordi far (som kanskje er en eks) ikke vil gi henne muligheten?

Om du har tenkt deg tilbake når du er ferdig er det kanskje mulig å leie en liten hybel/leilighet i studiebyen, la barnet bli hos faren og pendle hjem i helgene? Kommer selvsagt an på hvor lenge det er igjen av utdanningen, hvor langt det er og hvor gammelt barnet er.

[AnonymBruker]

Ah... i den ene tråden klager kg-damene over hvor egoistisk man har vært som ikke har skaffet seg en utdanning og bare gått hjemme med barn mens man hadde en mann i stede for å gjøre seg i stand til å forsørge seg selv.. I denne tråden skriker de samme damene opp om hvor egoistisk man er hvis man faktisk er villig til å ofre noe for å fullføre en utdanning så man kan forsørge seg og ungen...

You just can't win...

[Gjest Violetta]

Ah... i den ene tråden klager kg-damene over hvor egoistisk man har vært som ikke har skaffet seg en utdanning og bare gått hjemme med barn mens man hadde en mann i stede for å gjøre seg i stand til å forsørge seg selv.. I denne tråden skriker de samme damene opp om hvor egoistisk man er hvis man faktisk er villig til å ofre noe for å fullføre en utdanning så man kan forsørge seg og ungen...

You just can't win...

Her er det jo ikke mor som må ofre noe, men barnets forhold til far som blir ofret.

[Harlekin]

Synes han at du aldri skal fullføre utdanningen din, da? Er han rede til å forsørge deg, ettersom det kan bli vanskelig for deg å få jobb uten ferdig utdanning?

Dog kan jeg jo forstå at han ikke ønsker å flytte dersom det er så mye han ikke liker med stedet. Er det umulig for deg å pendle? Komme hjem i helgene?

[AnonymBruker]

Det er jo ikke riktig at du skal droppe utdannelsen din fordi samboeren ikke vil flytte på seg, ærlig talt! Her synes jeg du må tenke på deg selv; en utdannelse vil gi deg mange muligheter senere i livet, og det blir for dumt i ettertid når du ser deg tilbake og tenker at "jeg tok jo aldri den graden.." og grunnen er at samboeren din var vrang angående flytting. Nei, her synes jeg du skal tenke på ditt ve og vel - dette handler om fremtiden din, og således også om fremtiden til barnet ditt. Som nevnt vil utdannelse gi deg mange muligheter, det er f.eks. stor forskjell på å være hjelpepleier og sykepleier, bare for å dra en sammenligning, både i forhold til økonomi, arbeidsvilkår osv. Unner ikke mannen deg å fullføre utdannelsen din fordi "det er et kjedelig sted", vel, da lurer jeg på om han er verdt å samle på. De fleste andre ville støttet partneren i å utdanne seg.

Hvis han ikke vil være med på lasset, så er jo det også et valg, i mine øyne.

[LukaFrost]

TS, er samboeren din barnets far?

[AnonymBruker]

Ta ungen med deg å reis.

[AnonymBruker]

Kommer an på utdannelsen og hvor lett det er for samboer med samvær.

[Gjest Annaires]

Om barnet er dere begges, så kanskje det kan være et alternativ for deg å ukependle? Slik at mann og barn blir boende, mens du kommer hjem i helgene?

[AnonymBruker]

Er det virkelig bare på dette øde stedet utdanningen din kan fullføres? I så fall kan det jo ikke være en viktig utdanning.

[janne091]

Jeg synes ikke det er egoistisk, men litt avhengig av hvordan det blir utført. Det er vanskelig å få en jobb hvor man kan tjene noe særlig uten utdanning i dag. Med utdanning kan mor sørge for at barnet får en økonomisk sikker oppvekst og hun sikrer seg selv om de en dag skulle gå fra hverandre. At far skal kunne nekte mor å flytte for å fullføre utdanning er en av de tåpeligste lovene vi har. Skal mor bli sittende i en liten bygd uten jobb og utdanning og leve på NAV fordi far (som kanskje er en eks) ikke vil gi henne muligheten?

Om du har tenkt deg tilbake når du er ferdig er det kanskje mulig å leie en liten hybel/leilighet i studiebyen, la barnet bli hos faren og pendle hjem i helgene? Kommer selvsagt an på hvor lenge det er igjen av utdanningen, hvor langt det er og hvor gammelt barnet er.

De som e er at eg kommer til å flytte frå byen til "bygda". far trivest ikkje i byen sjølv.. barnet er under året, derfår tar eg de med meg..

[Gjest Annaires]

De som e er at eg kommer til å flytte frå byen til "bygda". far trivest ikkje i byen sjølv.. barnet er under året, derfår tar eg de med meg..

Men barnet kan vel være med pappa selv om det er under året?

[AnonymBruker]

De som e er at eg kommer til å flytte frå byen til "bygda". far trivest ikkje i byen sjølv.. barnet er under året, derfår tar eg de med meg..

Det er flere viktige spørsmål i denne tråden som du ikke svarer på. Kan du ikke ta denne utdannelsen et annet sted, som bf også vil flytte til? Evt ta det som nettstudie om det er mulig? Hva med fars jobb forresten?

Mtp barnets beste så er det MYE bedre om du ukependler, enn at du røsker opp barnet med rota fra hjemstedet sitt og tar barnet vekk fra far. Høres egentlig ut som om du bare leter etter en unnskyldning til å avslutte forholdet.

[Gjest Regine]

Mtp barnets beste så er det MYE bedre om du ukependler, enn at du røsker opp barnet med rota fra hjemstedet sitt og tar barnet vekk fra far. Høres egentlig ut som om du bare leter etter en unnskyldning til å avslutte forholdet.

Dette har du overhode intet belegg for å si! Barnet er under året, og da har sannsynlig mor vært hjemme m barnet. Barnet er derfor nært knyttet til mor. Tilknytningen til hjemstedet vil på den andre siden være fullstendig uvesentlig for et så lite barn.

Dersom dette er måten du får gjort deg ferdig m utdanningen, så gjør du det, med barnet. Ellers vil du få høre for en dust og en snylter du er om du ikke selv tar ansvar for å utdanne deg, selv om du er i et forhold. Ligger maaange tråder her om de fryktelig ego snylterne alenemødre her på kg.