Redd for å bli frisk

[AnonymBruker]

Jeg har vært psykisk syk siden jeg var maks 10 år,(er nå nesten 24 år) så kjenner ikke til et liv der jeg ikke er syk. Er redd for å bli frisk, har gått glipp av så mye sosial læring og vet ikke hvordan jeg skal leve som frisk, samt at jeg tror jeg ikke vill mestre et liv som frisk. Endel av meg vill bare synke inn i psykose(jeg vet det høres rart ut), men en annen del vill at jeg skal bli frisk, få utdannelse, jobb, kjæreste og med tiden barn.

Noen som har noen innspill eller råd?

[AnonymBruker]

Det er ikke så unormalt det. Å være psyksik syk er det du kjenner til og det som er trygt, et liv som psykisk frisk er ukjent for deg og derfor skummelt.

Når du etterhvert smått og sikkert får hjelp til å trenes opp til et "vanlig liv" og du kjenner du mestrer det så vil det hjelpe deg til å se at det ikke er så skummelt likevel.

[Gjest Rosaleen]

Tror det er ganske vanlig. Søk etter "ambivalens" på google

Jeg er selv psykisk syk, og har ikke hatt et normalt liv med normale tanker på hele 7 år.

Verden "der ute" virker utrolig skremmende. Man vil helst ikke bli som alle andre når man har opplevd så utrolig mye mer vondt enn alle andre.

Det føles trygt å ha psykiske problemer, selv om man innerst inne hater det. Man kan isolere seg, gjøre som man vil, og gi F i hele verden rundt seg.

Samtidig må man ut i verden. Selvfølgelig er det vanskelig. Man vet ikke hva som venter der ute, hvordan det blir. Man vil helst bare være i fred. Å endre livet er vanskelig. Å stå på egne bein er vanskelig. Å krype ut av skallet sitt er vanskelig.

Men jeg tror det er verdt det, det virker bare veldig nifst når man ikke vet om noe annet.

Endret 10. juni 2012 av Rosaleen

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar:) Setter stor pris på det:)