adopsjon/fosterbarn

[AnonymBruker]

hvis en har gått til psykolog for psykiske lidelser, vil de finne ut av dette å frata en muligheten for å adoptere, eller ha fosterbarn, selv om en nå er frisk? sjekker de slike ting?

[AnonymBruker]

Adopsjon kan du glemme, fosterbarn vet jeg ikke.

[AnonymBruker]

Du må ha en legeattest for å bli fosterforeldre også, men hvis du er "friskmeldt" så vil jeg tro det skal gå bra. Det kommer jo an på bakgrunnen for disse psykiske problemene og alvorlighetsgraden, men jeg vet ikke om jeg ville tatt på meg den enorme jobben det er å være fosterforeldre hvis jeg hadde en slik bakgrunn. Det hadde jeg i tilfellet måttet vurdere nøye, det er ekstremt viktig at man er en stabil og mentalt sterk person (både for din egen del og evt fosterbarnas del), i tillegg til at man samarbeider veldig godt med partneren sin.

Lykke til uansett!

- fostermor -

[AnonymBruker]

Du må ha en legeattest for å bli fosterforeldre også, men hvis du er "friskmeldt" så vil jeg tro det skal gå bra. Det kommer jo an på bakgrunnen for disse psykiske problemene og alvorlighetsgraden, men jeg vet ikke om jeg ville tatt på meg den enorme jobben det er å være fosterforeldre hvis jeg hadde en slik bakgrunn. Det hadde jeg i tilfellet måttet vurdere nøye, det er ekstremt viktig at man er en stabil og mentalt sterk person (både for din egen del og evt fosterbarnas del), i tillegg til at man samarbeider veldig godt med partneren sin.

Lykke til uansett!

- fostermor -

takk for svar

hva hvis det kun er snakk om en tidligre depresjon som nå er over?

[Gjest Gjest]

Jeg har gått til psykolog pga depresjon, og ble likevel godkjent som fostermor. Ei jeg kjenner har også gått til psykolog pga depresjon, og hun er i dag adoptivmor til to.

Så det er absolutt ingen grunn til å glemme å bli fosterforeldre eller adoptivforeldre pga tidligere depresjon. Men man må jo få en legeattest på at man er frisk. Og det har såklart mye å si hvor syk man har vært. Har man vært så langt nede at man har vært suicidal f.eks. så spørs det om man blir godkjent som foster-/adoptivforeldre etterpå.

I både mitt og min bekjentes tilfeller så var det snakk om forståelige grunner til depresjon (tøffe ting vi hadde vært gjennom), og vi hadde begge håndtert depresjonen på en god måte (tatt tak, fått hjelp, jobbet oss gjennom det på en hensiktsmessig måte osv) og vi var begge erklært friske og ble beskrevet som ressurssterke av legene våre. Personlig ser jeg depresjonen som en verdifull erfaring som har gjort meg sterkere som person og også bedre istand til å forstå hvordan vår komplekse psyke kan fungere, sånn at jeg står bedre rustet til å hjelpe og veilede andre som kanskje opplever noe tilsvarende. Det er nyttig, for mange foster- og adoptivbarn har med seg bagasje som de trenger hjelp til å bearbeide.

Lykke til!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Det skulle bare mangle at slike ting ble undersøkt i forkant iallefall. Men det skal jo ikke være et hinder hvis det virkelig hører fortiden til.

[Gjest kanskje snart]

hva er det i den lege atesten som man må ha for å bli fostermor. hva blir spurt om og sjekket ? noen som vet

[Gjest Gjest]

Så vidt jeg kan huske hadde jeg bare en kort samtale med fastlegen min (som har kjent meg godt i mange år), og så skrev hun en attest på at hun ikkje kjente til at jeg hadde fysisk eller psykisk sykdom. Men som andre hadde skrevet, jeg ville ha vært helt sikker på at jeg var helt ferdig med tidligere problemer. Å være fostermor kan være veldig tøft. Men absolutt verdt det, barna "mine" er verdens beste! Lykke til!

[Gjest Tuva]

Du trenger ikke bekymre deg, dersom du er frisk og sterk idag. Er utrolig mange mennesker som trenger psykologhjelp i løpet av livet, en overveldende andel av disse har egne barn, mange har også foster- og adoptivbarn. Faktum er, at etter en slik "krise" i livet kan man bli sterkere, og vokse som menneske.

Prosessen med å bli fosterhjem, har jeg selv vært gjennom. Du bør legge kortene på bordet, og si ting slik de er, dersom du føler det har relevans for din evne til å være foster/adoptivmor. Ellers har du ingen plikt til å "skrifte" for noen. Vi har alle vår historie.

Fosterforeldre er NORMALE foreldre, vel og merke med tid og overskudd til et nytt medlem i familien. Det trenger ikke være barn med en enorm ballast, som sliter psykisk og er en forferdelig utfordring. Det KAN være et "vanlig" barn som trenger nytt hjem. Som godkjent fosterhjem, så bestemmer dere selv hva slags barn dere vil ha. Ikke slik at dere kan velge utseende osv. Men dere kan f.eks. velge gutt/jente 0-5 år, oppvekstplassering m.m. Dere kan si nei dersom dere føler at dere ikke ønsker at dette barnet passer inn hos dere, men da er det selvfølgelig en stor selvfølge at dere sier det før barnet kommer til dere.

Det bør imidlertid bemerkes at mange fosterbarn har ballast, og krever mye av fosterforeldrene. Spesielt tror jeg tenåringer kan være en utfordring.

Vi fikk et lite barn, som skal vokse opp hos oss. En helt vanlig liten jente, som vi elsker over alt!

[Gjest kanskje snart]

tusen takk for fine svar. snart ferdig på pride kurs nå.

[Thomasine]

Må bare legge inn noe her. Vi snakket om fosterforeldre i helgen. Jeg kjenner personlig flere, noen gode, snille omsorgsfulle som har overskuddet til å ta til seg disse, ofte veldig ødelagte barna, men dessverre også enkelte som ikke takler dette likevel etter noen år og da er det plutselig verre...Det ene paret snakker om fosterbarnet som et fosterbarn - adskilt fra det bioloiske. De trenger avlastning til fosterbarnet!

Dette barnet har fått større og større problemer etter hvert...hun forstår mere og mere av hva som har skjedd med sine egne foreldre og dette er tungt...Etter å ha bodd et sted og hatt en forutsigbar fosterfamilie i noen år, er det vanskelig for fosterfamilien og akseptere at ting nå blir verre...jenta nærmer seg tenårene med mere forståelse av si egen fortid, som igjen gir seg utslag i annen adferd enn da hun var mindre.

Dette er det ikke alle som takler...at ting i perioder blir vanskeligere...egne barn har jo også perioder som er tøffere, men man setter da ikke disse barna bort til avlastning for det?? Virker som det er enklere å sette bort fosterbarna...:/

All ære til de som har overskuddet til å ta til seg barn som virkelig trenger det, men vit at det kan være år med større og mindre utfordringer, selv etter en tilsynelatende god start for fosterbarnet!!

[Gjest Fostermor]

Må bare legge inn noe her. Vi snakket om fosterforeldre i helgen. Jeg kjenner personlig flere, noen gode, snille omsorgsfulle som har overskuddet til å ta til seg disse, ofte veldig ødelagte barna, men dessverre også enkelte som ikke takler dette likevel etter noen år og da er det plutselig verre...Det ene paret snakker om fosterbarnet som et fosterbarn - adskilt fra det bioloiske. De trenger avlastning til fosterbarnet!

Dette barnet har fått større og større problemer etter hvert...hun forstår mere og mere av hva som har skjedd med sine egne foreldre og dette er tungt...Etter å ha bodd et sted og hatt en forutsigbar fosterfamilie i noen år, er det vanskelig for fosterfamilien og akseptere at ting nå blir verre...jenta nærmer seg tenårene med mere forståelse av si egen fortid, som igjen gir seg utslag i annen adferd enn da hun var mindre.

Dette er det ikke alle som takler...at ting i perioder blir vanskeligere...egne barn har jo også perioder som er tøffere, men man setter da ikke disse barna bort til avlastning for det?? Virker som det er enklere å sette bort fosterbarna...:/

All ære til de som har overskuddet til å ta til seg barn som virkelig trenger det, men vit at det kan være år med større og mindre utfordringer, selv etter en tilsynelatende god start for fosterbarnet!!

Synes du uttaler deg temmelig bastant om noe du ikke har så god innsikt i. Jeg er selv fostermor til to barn, som jeg elsker over alt. Men vi har også avlastning. (Forøvrig et ord vi aldri bruker, det heter besøkshjem.) Disse to barna har store behov. For at vi skal klare å stå i dette til de er voksne, trenger vi å få hente energi innimellom. Dette betyr ikke at jeg elsker dem mindre enn jeg vil elske mine fremtidige biologiske barn eller at jeg ser på dem som noe som vi kan "sette bort". Tvert imot er det jo nettopp det at jeg vil gi barna alt de trenger helt til de blir voksne. Jeg vet ikke hvor lenge vi vil trenge besøkshjemmet, men akkurat nå er det i hvert fall til stor hjelp for oss. Barna har det supert der, og mannen min og jeg får mulighet til å samle litt energi og fokusere også på forholdet vårt. Forresten så er det absolutt ikke uvanlig at foreldre med krevende "egne" barn har besøkshjem.

Det er veldig lett å dømme andre. Litt spesielt at du velger å dømme noen som faktisk tar seg av de barna som trenger det aller mest.

[liv]

Når en har fosterbarn kan en ikke bruke alle til barnevakt, de må godkjennes av barneverntjenesten, derfor er det greit med et fast besøkshjem slik at fosterforeldrene også får hente seg inn.

[Thomasine]

Synes du uttaler deg temmelig bastant om noe du ikke har så god innsikt i. Jeg er selv fostermor til to barn, som jeg elsker over alt. Men vi har også avlastning. (Forøvrig et ord vi aldri bruker, det heter besøkshjem.) Disse to barna har store behov. For at vi skal klare å stå i dette til de er voksne, trenger vi å få hente energi innimellom. Dette betyr ikke at jeg elsker dem mindre enn jeg vil elske mine fremtidige biologiske barn eller at jeg ser på dem som noe som vi kan "sette bort". Tvert imot er det jo nettopp det at jeg vil gi barna alt de trenger helt til de blir voksne. Jeg vet ikke hvor lenge vi vil trenge besøkshjemmet, men akkurat nå er det i hvert fall til stor hjelp for oss. Barna har det supert der, og mannen min og jeg får mulighet til å samle litt energi og fokusere også på forholdet vårt. Forresten så er det absolutt ikke uvanlig at foreldre med krevende "egne" barn har besøkshjem.

Det er veldig lett å dømme andre. Litt spesielt at du velger å dømme noen som faktisk tar seg av de barna som trenger det aller mest.

Dumt at du tok dette veldig til deg...ikke meningen å "dømme" fosterforeldre.

Likevel må det være lov å nevne de fosterforeldrene jeg personlig kjenner til og det jeg mener ikke er helt riktig. Og det må være lov å være uenige... Hvis du hadde lest litt nøyere ser du at jeg kjenner til de som vier all sin tid, energi og krefter til sitt fosterbarn, men kjenner også til de som klager over hvor slitne de er og ikke kan vente til fosterbarnet skal på "avlastning" (som de bruker!!) og som bestiller seg ferier med biologiske barn, mens fosterbarna er på avlastning. Du kan syns at det er helt feil, men du kan ikke si at dette ikke stemmer!! Jeg kjenner vedkommende foreldrepar!

Syns du er ganske bastant, som mener jeg uttaler meg om noe jeg "ikke har så god innsikt i"...? Hva vet vel du om det...?

[Gjest Fostermor]

Dumt at du tok dette veldig til deg...ikke meningen å "dømme" fosterforeldre.

Likevel må det være lov å nevne de fosterforeldrene jeg personlig kjenner til og det jeg mener ikke er helt riktig. Og det må være lov å være uenige... Hvis du hadde lest litt nøyere ser du at jeg kjenner til de som vier all sin tid, energi og krefter til sitt fosterbarn, men kjenner også til de som klager over hvor slitne de er og ikke kan vente til fosterbarnet skal på "avlastning" (som de bruker!!) og som bestiller seg ferier med biologiske barn, mens fosterbarna er på avlastning. Du kan syns at det er helt feil, men du kan ikke si at dette ikke stemmer!! Jeg kjenner vedkommende foreldrepar!

Syns du er ganske bastant, som mener jeg uttaler meg om noe jeg "ikke har så god innsikt i"...? Hva vet vel du om det...?

Og siden du kjenner denne familien VET du alt om hvor krevende dette fosterbarnet er? Du har selv kjent det på kroppen? Du vet hvordan de "biologiske" barna i familien håndterer det å ha et søsken som kanskje alltid krever mye av foreldrene? Kanskje har de andre barna et stort behov for en ferie der de er i sentrum? (Noe som også kan være tilfelle for familier med "egne" krevende barn.) Det var det jeg mente med å ha innsikt. Ikke en gang de som jobber i barnevernet vet hvordan det faktisk er å være fosterforeldre. Å ta seg av krevende barn samtidig som man åpner hjemmet sitt for totalt fremmede (saksbehandler, tilsynsfører etc) som på jevnlig basis kommer for å vurdere hvordan man fungerer som familie. Man skal gjerne også forholde seg til Bup og andre instanser. For ikke å glemme at fosterbarn gjerne har regelmessige samvær med biologisk familie, noe som for mange fører til mange ekstra problemer. (Jeg er veldig for at man skal ha samvær, men det er ofte en enorm belastning for barna.) Alle fosterbarn er forskjellige, og jeg kan naturligvis ikke uttale meg om den familien du snakker om. Men jeg vil anta at du ikke er den rette til å vurdere deres behov for avlastning etc. Og nei, jeg tok på ingen måte til meg kritikken din. Men det er noe med å innse at man kanskje ikke alltid vet alt, selv om folk man kjenner godt.

Jeg har forresten aldri selv angret på at vi ble fosterforeldre. Så om noen som leser dette vurderer å bli det, vil jeg absolutt si at det er verdt det! Men man må være forberedt på noen tøffe tak.

[Gjest gjest]

Når en har fosterbarn kan en ikke bruke alle til barnevakt, de må godkjennes av barneverntjenesten, derfor er det greit med et fast besøkshjem slik at fosterforeldrene også får hente seg inn.

Har jeg aldri hørt om. Er tante til et fosterbarn som min søster har hatt siden barnet ble født og jeg har da passet mye. Både trillet, hatt barnet på overnatting osv. Aldri hørt om at jeg har blitt sjekket på noe måte?..

[liv]

Jeg lærte det da jeg studerte barnevern - men hvor mye det blir praktisert er sikkert variabelt.

[Gjest gjest]

Jeg lærte det da jeg studerte barnevern - men hvor mye det blir praktisert er sikkert variabelt.

Ja, for all del: flott om det er slik. Har ingenting å skjule, og har vært besøkshjem selv. Men kan jo være de har sjekket både meg og resten av familien uten at de roper ut om det;)

[Gjest Tuva]

De sjekker slettes ikke hvem fosterhjemmene benytter som barnevakter. Har de godkjent fosterhjemmet, stoler de på at fosterhjemmet også er i stand til å gjøre gode vurderinger mht. hvem de bruker som barnevakter. Jeg snakker ikke om fast helgeavlastning osv. - men om vanlige barnevakter som brukes f.eks. en dag/kveld/natt innimellom.

[Gjest Gjest]

En venninne linket til denne på Facebook - jeg synes spesielt historien om firebarnsfaren som ikke lenger kunne ta seg av barna var sterk: http://magnews.no/en...else-for-livet/