Gå til innhold

Familien hans hater meg


Fremhevede innlegg

Gjest jomfrua
Skrevet

Ikke at dette er så relevant her men...

Jeg har blitt gravid på p-piller hver gang. Dvs 4 ganger. Ved første tilfellet beholdt jeg, 2 tilfellet tok jeg abort, 3 tilfellet spontanabort. I dette tilfellet beholder jeg.

Jeg har i begynnelsen av vårt forhold slitt 1 år med å finne en p-pille til å holde det i sjakk. Dvs at jeg blødde nesten hver dag i 1 år før jeg fant en pille som "skulle ha en god funksjon".

Jeg har vært flink altid å ta pillen til rett tid. På den måten har jeg tatt ansvar. At jeg likevel blir gravid samt at mannen har vært slink å hoppe av i svingen også for at dette ikke skulle skje selv om jeg har gått på pillen. Jeg tvinger heller ingen til å bli far. Kroppen og livet er mitt. Jeg velger selv hva jeg vil påføre meg selv, en abort er ikke lenger aktuelt i mitt liv.

Det er ikke mitt innlegg du svarer på her.............??? Her har det nok gått litt i kluss for deg.

Om du har blitt gravid på den ene eller den andre måten........sorry, jeg hadde aldri kommet i en slik situasjon gang på gang - ja, det hadde kanskje skjedd første gang, men jeg hadde sørget for at det ikke skjedde flere ganger, garantert!!!

Angående at du er i ett lykkelig i ett forhold å 30 år er flott for deg.

Uansett hvordan situasjonen er her hadde jeg uansett ønsket å være ferdig med barn før jeg er 30.

Jeg tror heller ikke jeg er en av disse "typene" som ender opp med å slite med å finne meg en kjæreste om jeg er alene med 1 eller 2 barn.

Dette er noe som kommer naturlig om man forelsker seg i noen som har barn fra før eller ikke.

Her refererer du til noe ikke jeg har skrevet noe om???

Forøvrig har jeg en kjæreste som jeg venter barn med. Jeg syntes det er latterlig at du snakker om at menn som smeller kvinner på tjukken blir tvungen til å bli fedre "for det er jo bare til å ta abort" er det virkelig det? Ikke for meg og veldig mangen andre mennesker. Hvis det hadde blitt slik at han ikke ønsket å tta del (noe som ikke komemr til å skje her) så hadde det vært trist for mitt abrn, men ok for meg!

Jeg kjenner ikke igjen dette heller - men du skrev da at han helst ville ta abort. Men du ville ikke. Hvilke valg hadde han? Og det er ikke noe godt grunnlag i starten på ett forhold/foreldreansvar.

Hvorvidt noen liker meg mindre fordi jeg fører ett barn til verden eller ei er meg revne likegyldig. Hvis jeg skal leve etter hva alle syntes kunen jeg ikke hatt det veldig godt med meg selv. Da blir selvsagt for meg barnet i fokus og ikke hva familien til mannen "syntes"!!!

Enten du vil eller ikke så vil dette ha stor innvirkning på ditt liv, ditt barns liv og ditt forhold til denne mannen. Det er ikke til å kimse av. Selvfølgelig kan det være revne likegyldig men det gjør noe med din livssituasjon og dine nære personer uavhengig av hva du synes å måtte bry deg om - men bare vent - det berører nok deg ganske mye også når du forstår rekkevidden av dine handlinger.

Tilværelsen er gjerne ikke passende nå for noen andre enn meg og min sønn. Men da må det til noen justeringer. Heldighvis varer ett svangerskap 9 måneder så da har jeg vel litt tid på meg?

Nei, du har nok ikke 9 mnd på å planlegge dette - for du er allede gravid, du har en far til dette barnet som bor hos sin familie som allerede er på kant med deg, og du har allerede ett barn fra før som skal ivaretas. Det er ett ganske komplisert sammensatt bilde av din livssituasjon og jeg tror nok ikke noe av dette er en "easy-fix" å få til og alle lever lykkelig i barseltårer, nattevåk, press fra familie og allerede fødte barn.

Jeg velger å tro at man kan gjøre ting så mye klart som man bare vil, men når barnet kommer ville det vært like mye nytt for meg som det eventuelt ville vært for deg som er 30 år og i ett lykkelig forhold. Det er heller ikke nevnt med ett ord her at jeg er ulykkelig med min kjæreste eller han med meg.

"Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det" :sjenert:

Det er ett godt ordtak å bruke når man sitter i en vanskelig situasjon i livet og en skal klare å holde hodet kaldt finne en positiv løsning. Men ærlig talt, det hadde vært en fordel å bruke hodet litt mer og være realist med følelser.......så når du ikke det stadiet hvor du må bruke dette argumentet.

Og til din informasjon jeg er nærmere 50 og vært alene med to barn i 15 år og VET hva det innebærer og hadde vel aldri spilt "lotto" som jeg føler du gjør.

Videoannonse
Annonse
Gjest trådstarter
Skrevet

Jeg svarte til deg og det innlegget av en annen du refererte til.

Så hyggelig at du er 50 og er alene med 2 barn. Utifra ditt refs virker ikke dette som en positiv erfaring for deg?

Jeg ble alene med barn da jeg var i 20 årene. Dette gikk veldig bra (til tross for tøffe tak) og "tok konsekvensene av mine valg".

Poenget er vel at jeg overhode ikke komemr til å ta abort. Da jeg har synspunkt rundt dette som gjør det uaktuelt.

Hva er det egentlig du vil bidra med i innlegget her? Til å hjelpe meg å ta abort?

Åja... Er du gravid med humørsvingninger du også? eller er det overgangsalderen?

Skrevet

Argumenterer du for at jeg skal ta abort fordi jeg har en sønn fra før av og at familien hans ikke liker meg?

Kort sagt verken noen av mine barn trenger å ha noe med dem å gjøre hvis dem ikke kan oppføre seg. Min pode har ikke merket stort utenom at han har en reaksjon på broren de få gangene vi sees. Heldighvis har jeg en sikker og lykkelig pode. Som ikke har store preg av å ikke ha en far og har en stor god familie som gir han nok av oppmerksomhet på min side av familien.

Hvis dem ikke bedrer seg tenker jeg det er synd for dem for da vil ikke jeg ønske noe kontakt.

Nei, jeg argumenterer for at du ikke bør sette nok et barn til verden under ustabile forhold. Jeg har førstehåndserfaring med å vokse opp med en stefar med tilhørende familie som aldri tok meg til seg, som forskjellsbegandlet meg og mine (halv)søsken, og som stadig ga uttrykk for at jeg var en del av min mors fortid som de fint kunne klart seg uten, og jeg unner ingen barn å vokse opp med det! Og dette til tross for at jeg også hadde en far med familie som tok seg godt av meg.

Du kan dessuten ikke si at sønnen din ikke kommer til å slite med at han ikke har en far, all den tid han er bare fire år. Han kommer til å slite med det i perioder i livet, uansett hvor bra du og din familie tar dere av ham.

Du ba om folks meninger her inne, og dette er min. Men det er selvsagt helt opp til deg hvorvidt du ønsker å ta den til deg eller ikke, og jeg håper dette løser seg til det beste for deg og sønnen din, og et eventuelt lillesøsken.

  • Liker 3
Gjest trådstarter
Skrevet

svar på ditt inlegg: over denne.. :)

Gjest trådstarter
Skrevet

Nei, jeg argumenterer for at du ikke bør sette nok et barn til verden under ustabile forhold. Jeg har førstehåndserfaring med å vokse opp med en stefar med tilhørende familie som aldri tok meg til seg, som forskjellsbegandlet meg og mine (halv)søsken, og som stadig ga uttrykk for at jeg var en del av min mors fortid som de fint kunne klart seg uten, og jeg unner ingen barn å vokse opp med det! Og dette til tross for at jeg også hadde en far med familie som tok seg godt av meg.

Du kan dessuten ikke si at sønnen din ikke kommer til å slite med at han ikke har en far, all den tid han er bare fire år. Han kommer til å slite med det i perioder i livet, uansett hvor bra du og din familie tar dere av ham.

Du ba om folks meninger her inne, og dette er min. Men det er selvsagt helt opp til deg hvorvidt du ønsker å ta den til deg eller ikke, og jeg håper dette løser seg til det beste for deg og sønnen din, og et eventuelt lillesøsken.

Takk...

Jeg har halvsøsken på begge sider... Jeg vet veldig godt hva du mener. Dette er viktige ting for meg og at dette ikke påføres videre mine barn. Spesiell forskjellsbehandling. hvis noen prøver seg på det vet jeg at det ville tirret meg nok til at jeg ville satt foten ned da IKKE forskjellsbehandling er viktige verdier for meg. takk for svar.

Gjest jomfrua
Skrevet

Jeg svarte til deg og det innlegget av en annen du refererte til.

Så hyggelig at du er 50 og er alene med 2 barn. Utifra ditt refs virker ikke dette som en positiv erfaring for deg?

Jeg ble alene med barn da jeg var i 20 årene. Dette gikk veldig bra (til tross for tøffe tak) og "tok konsekvensene av mine valg".

Poenget er vel at jeg overhode ikke komemr til å ta abort. Da jeg har synspunkt rundt dette som gjør det uaktuelt.

Hva er det egentlig du vil bidra med i innlegget her? Til å hjelpe meg å ta abort?

Åja... Er du gravid med humørsvingninger du også? eller er det overgangsalderen?

Min livssituasjon er nok ikke sammenlignbar med din. Jeg har en tryggramme av familie på to kanter rundt mine barn, og jeg hadde nok aldri kommet i din situasjon for jeg er nok mer realist og ser nok litt lengre frem i tid.

Du skriver at du ble alene med ett barn når du var 20. Du har også skrevet at du har avlastnings helger. For er far hen......det har noe med dette å gjøre........det virker så uferdig og lite planlagt på hvordan du skal ha det i fremtiden. Samtidig som du har kompliserte familieforhold rundt deg og som du tar så useriøst.

Jeg savner at du tar livet litt mere seriøst før du bare går videre inn i enda mer kompliserte ting som koster barna dine og deg selv.

Skrevet

Du skrev du var psykisk langt nede for en stund siden. hvordan behandlet du mannen da? En familie vil ikke mislike deg helt uten grunn og det finnes alltid to sider av en historie. Siden du skriver at han er konfliktsky betyr det at man ofte ikke klarer å ta opp ting på egenhånd, så det at broren snakket med deg tror jeg var for å forsvare mannen.

Den eneste personen man kan forandre er seg selv. hvis du går i deg selv vil du muligens finne ting som du kan forandre på. kanskje du har lagt for mye på mannen da du slet med dine problemer, eller at du rett og slett har vært slem eller kontrollerende overfor han? Hvis du forandrer deg selv er det store sjanser for at familien også vil like deg.

Nå er dette bare antagelser fra min side så klart. hvis du bare har vært snill og grei, forståelsesfull og latt kjæresten gjøre det han har hatt lyst til å gjøre, er det så klart ingenting du kan gjøre. Da må din kjæreste få seg baller(vagina), eller så vil jeg råde deg til å snakke med familien på egenhånd og forklare din side. hvis ingenting løser seg ville jeg nok dratt, da et så negativt miljø ikke er noe man burde utsette barn for.

Gjest trådstarter
Skrevet

Min livssituasjon er nok ikke sammenlignbar med din. Jeg har en tryggramme av familie på to kanter rundt mine barn, og jeg hadde nok aldri kommet i din situasjon for jeg er nok mer realist og ser nok litt lengre frem i tid.

Du skriver at du ble alene med ett barn når du var 20. Du har også skrevet at du har avlastnings helger. For er far hen......det har noe med dette å gjøre........det virker så uferdig og lite planlagt på hvordan du skal ha det i fremtiden. Samtidig som du har kompliserte familieforhold rundt deg og som du tar så useriøst.

Jeg savner at du tar livet litt mere seriøst før du bare går videre inn i enda mer kompliserte ting som koster barna dine og deg selv.

Jeg var alene fra den dagen jeg gikk gravid ja, far visste jeg aldri ville kunne ta seg av ett barn og jeg var innstilt på at det ville bli alene.

jeg har ikke kompliserte famileforhold. Det er mer eller mindre mannen som har. Dem er forøvrig ikke min familie. Jeg ville uansett ikke sitte med aleneansvar for ett barn denne gangen. Han er fremdeles kjæresten min og vi er veldig glade i hverandre med eller uten barn. Hva så om jeg har avlastning? Hvorvidt jeg har avlstning eller ikke eller ble alene med barn er ikke ett problem i mine øyne. Det er heller om det er mulig å fungere med en meget sær familie.... Hvis du er så heldig at du har far som hjelper til med dine barn og en god trygg familie rundt deg, syntes jeg det er sært å kommentere at du syntes jeg er urealistisk. For en realist ville vel vite hvor tøft det er å være alene med barn?

Gjest jomfrua
Skrevet

Jeg var alene fra den dagen jeg gikk gravid ja, far visste jeg aldri ville kunne ta seg av ett barn og jeg var innstilt på at det ville bli alene.

jeg har ikke kompliserte famileforhold. Det er mer eller mindre mannen som har. Dem er forøvrig ikke min familie.

Når du får barn med denne mannen - så er det en del av familien til ditt barn og denne mannen og det innebefatter deg også. Og slik som forholdene er - så er det en komplisert familie-situasjon allerede før barnet er kommet til verden. Det er dette jeg mener med å være realistisk og se fremover og hvilke situasjoner/relasjoner som oppstår og grunnlaget for å lykkes.

Jeg ville uansett ikke sitte med aleneansvar for ett barn denne gangen. Han er fremdeles kjæresten min og vi er veldig glade i hverandre med eller uten barn. Hva så om jeg har avlastning? Hvorvidt jeg har avlstning eller ikke eller ble alene med barn er ikke ett problem i mine øyne.

Dette er ting du ikke kan vite - om du vil bli alene med dette nye barnet eller ikke. Ingen vet hvordan livet går i fremtiden - men en må være realist - og realistisk sett så har du altså en far her som egentlig ikke ville ha dette barnet. Du har en far til dette barnet som blir skviset mellom sin familie og deg, slik det ser ut nå. Du har en far til dette barnet som har kommer i en vanskelig situasjon pga sin familie.........dette er ting som tærer på sikt og som mest sannsynlig vil skape problemer i deres forhold. Forholdene er ikke optimale.

Det er heller om det er mulig å fungere med en meget sær familie.... Hvis du er så heldig at du har far som hjelper til med dine barn og en god trygg familie rundt deg, syntes jeg det er sært å kommentere at du syntes jeg er urealistisk. For en realist ville vel vite hvor tøft det er å være alene med barn?

En realist vil ha tryggere rammer før ting går for langt. En realist vil planlegge og legge forholdene til rette FØR en setter seg i den situasjonen du sitter.

Jeg er ikke her for å korsfeste deg, men jeg mener du skaper mer kaos i din livssituasjon enn du allerede har istedetfor å legge til rette for livet frem i tid - og det er voksentenkning i mitt hode. Det er å ta ansvar for livet sitt........du er ikke mer enn 25 år og du har alle muligheter til å komme ut i livet på en bedre måte enn å være i startgropa og det allerede er kaos i situasjon før barnet er født.

Skrevet

Jeg synes det er ganske hårreisende at flere prøver å overtale en vordende mor til å abortere et ønsket barn.

Slik jeg tolker det som er skrevet, går det bra med barn nr 1, det er ingen grunn til å tro at det skal gå dårligere med barn nr 2.

I tillegg skriver ts at hennes familie er velfungerende og at hun har et godt forhold til de.

Ja, i en perfekt verden har alle barn både en mor og en far som elsker hverandre og er ressurssterke, og koselige besteforeldre og et harmonisk forhold til storfamilien.

Vi vet alle at dette ikke er virkeligheten for mange barn i dag, men å si at disse barna på grunn av det ikke har livets rett, synes jeg er ekstremt.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

TS - du kan ikke si at det har gått veldig bra å være alene med barnet ditt når du må ty til avlastningshjem.

Tror du trenger en reality-sjekk, for du er nok ganske så annerledes enn det du selv beskriver deg.

  • Liker 3
Gjest Gjest
Skrevet

TS - du kan ikke si at det har gått veldig bra å være alene med barnet ditt når du må ty til avlastningshjem.

Tror du trenger en reality-sjekk, for du er nok ganske så annerledes enn det du selv beskriver deg.

Syntes det er trist. Det er ikke rart mangen som er alene med barn ikke tør å ty til å få avlastning via avlastningshjem hvis ikke familien kan tilby det med disse holdningene her.

Tro det eller ei så trenger det ikke feile deg noe som helst for å få dette. Manglende avlstning over en lang tidsepoke er det eneste.

Der evnt far stiller opp. (barnet får også ett mannelig forbilde) som langsiktig gjør barnet mer trygg enn å ikke ha dette bildet-

Dette er forskjellig fra barn til barn.- Ikke alle har overhjelpsomme besteforeldre eller foreldre. Dessuten er ingen sliten mor/far gode foreldre.

Trangsynt!

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

TS - du kan ikke si at det har gått veldig bra å være alene med barnet ditt når du må ty til avlastningshjem.

Tror du trenger en reality-sjekk, for du er nok ganske så annerledes enn det du selv beskriver deg.

At hun har avlastning til barnet sitt noen helger, synes jeg virkelig ikke er et tegn på at hun er en dårlig mor. Det er ikke noe nederlag å be om avlastning når man er alene med et barn! Ser du på andre som har faste overnattinger hos besteforeldre ol., som uskikkede foreldre?

Jeg synes du (om det er samme bruker som har stått for alle negative kommentarer her) er veldig usakelig i din kritikk!

  • Liker 3
Skrevet

Det er først og fremst med han du skal leve med, ikke familien.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

At hun har avlastning til barnet sitt noen helger, synes jeg virkelig ikke er et tegn på at hun er en dårlig mor. Det er ikke noe nederlag å be om avlastning når man er alene med et barn! Ser du på andre som har faste overnattinger hos besteforeldre ol., som uskikkede foreldre?

Jeg synes du (om det er samme bruker som har stått for alle negative kommentarer her) er veldig usakelig i din kritikk!

det var min første kommentar.

Du vet hvem som helst kan poste som anonym?

AnonymBruker
Skrevet

Det er først og fremst med han du skal leve med, ikke familien.

FEIL

han bor hjemme, ikke hos ts, og det er tydeligvis ikke noe som kommer til å endre seg med det første, selv om ts er gravid.

Gjest jomfrua
Skrevet

Jeg vil føye til: Jeg har ikke sagt at hun ikke er en god mor.

Men mitt budskap er at hun er lite ansvarsbevisst ovenfor sin livssituasjon og lite realist til konsekvensene av sine handlinger. Og dette er kaos, skaper ikke mye trygghet og stabilietet i fremtiden.

Det innebærer ikke at hun bør være en dårlig støttende og nær mamma..........men livssituasjonen og livssituasjonene som kommer er hun skyld i selv som uansvarlig og lite fremtidsrettet.

Og som foreldre burde man være mer forutseende og ikke så naiv.

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...