Hvor mye kan man irettesette?

[AnonymBruker]

Mor og mors kjæreste (som fungerer som er slags "pappa", da barnefar er totalt fraværende) sier ingenting når jeg gjør det, men det blir en litt klein stemning.

Når mor irettesetter barna, er det av typen

"Nei lille prinsen min Lukas Ammadeus Nathaniel, nå må du være snill prins og ikke bite mamma, for det er auauaua. Nei kjære pusen min, ikke gråt, se her så skal du få sjokolade".

Jeg syntes det er trist at ungene ikke lærer å oppføre seg som folk.

(navnet på gutten er oppdiktet, men jeg tror dere forstår poenget)

ts

[Gjest gjest]

Jeg har ikke lest alt....

Ut fra eksemplene dine, så mener jeg at det er greit å si noe, men jeg tror nok at jeg også ville sagt til foreldrene at ting og tang ikke var greit. Eventuelt spurt de neste gang, hva de vil at du skal gjøre når deres barn krysser dine grenser.

Selv har jeg barn som både spør fint og takker, ikke er de unormalt aktive heller. Likevel blir de irettesatt av et nært familiemedlem rett som det er. Og det er IKKE hjemme hos det aktuelle familiemedlemmet heller. Siden barna mine i utgangspunktet er greie, føler jeg det krenkende når denne personen skjenner for bagateller på mine barn. Det var i en periode så galt at jeg satt på nåler og prøvde å alltid komme denne personen i forkjøpet, når vi var sammen.

For en stund siden ga jeg beskjed om at jeg skjenner selv på mine barn når det er nødvenig!

Og etter det har det faktisk blitt bedre.

[ViljaH]

Enig med de mange gode innleggene her. Klart man har rett til å si fra når andre ikke oppfører seg mot deg eller dine ting eller i ditt hus. Er det barn, så prøver man å være vennlig og tydelig samtidig. Hvordan skal de ellers lære hva som er OK oppførsel?

Samtidig synes jeg det er utidig når man begynner å oppdra andres barn på andre arenaer og uvedkommende situasjoner - hvis det ikke er helt påkrevet. Altså at man overlater barneoppdragelsen til foreldrene der det ikke er veldig viktig å stå opp for seg selv eller barnet, sånn som at de alltid må si takk. Det er å blande seg. Da kan foreldrene si tilbake at, "vet du, dette her vil jeg du skal overlate til meg".

Morens måte å korrigere barnet sitt på, gjør at barnet ikke skjønner hva hun mener - mamma sier ikke lov, men har samtidig snill stemme og tuller og nusser og gir sjokolade.. det er en "mixed message".

[Gjest Gjest]

En ting jeg har opplevd er at noen foreldre ikke forstår at fordi de, i sitt eget hjem, ikke bryr seg om gjenstander i huset blir ødelagt eller leket med, så gjelder ikke det alle andre.

Jeg synes det bør være unødvendig å måtte rydde bort alt av verdi før man får besøk fordi barna ikke har lært at man skal holde fingrene av fatet.

Noen ganger har jeg vært nødt til å ta ordentlig tak i ungene og holde dem fast for å hindre at ting skal bli ødelagt. Det burde vært unødvendig.

Av denne grunn er det enkelte gode venner som ikke lenger blir invitert hjem til meg.

[ViljaH]

Det kommer jo litt an på ungens alder. Er barnet 11 mnd så er det ikke så lett å ha lært det at det ikke får borti.. Det som man kanskje har lykkes å lære bort, er konkrete gjenstander, i eget eller andres hjem. Når barnet da kommer til noen andres hjem, har det ikke lært noenting om tingene der. Så da må foreldrene enten flytte opp ting, eller gjete barnet mens de er der.

Hvis barnet er eldre og burde forventes å ikke tafse på alt, så kan man jo be foreldrene passe på at ikke barnet ødelegger tingene dine. Så må foreldrene gjete et større barn, og skjønner kanskje at de burde jobbe litt mer med akkurat dette..

Men jeg skjønner hva du mener. Hvis jeg sier til et halvstort barn "det er ikke lov å hoppe i sofaen min", selv om barnet får hoppe i sofaen hjemme, så forventer jeg at foreldrene hjelper til å si fra til barnet deretter i mitt hjem. Det er jo de som ikke har lært barnet å høre etter ved første gangs beskjed..

[Binta Ba]

En ting jeg har opplevd er at noen foreldre ikke forstår at fordi de, i sitt eget hjem, ikke bryr seg om gjenstander i huset blir ødelagt eller leket med, så gjelder ikke det alle andre.

Jeg synes det bør være unødvendig å måtte rydde bort alt av verdi før man får besøk fordi barna ikke har lært at man skal holde fingrene av fatet.

Noen ganger har jeg vært nødt til å ta ordentlig tak i ungene og holde dem fast for å hindre at ting skal bli ødelagt. Det burde vært unødvendig.

Av denne grunn er det enkelte gode venner som ikke lenger blir invitert hjem til meg.

Jeg har barn selv, og er veldig enig..

Blir litt som at jeg kan fint la jentungen leke med mine glidelåser/sko/etc på t-banen, men jeg lærer henne at andres skal la være i fred.

[AnonymBruker]

TS her:

Tusen takk for svar!

De eneste tingene jeg kommenterer er når de ødelegger ting og når de "beordrer" meg rundt. Ellers sier jeg ingenting (selv om jeg DØR etter å få høre ett TAKK av dem!).

Ungene er 3 og 4 år.

En ting jeg lurer på:

Jeg forstår nå at eg kan si i fra når de ødelegger ting, dette har jeg nesten sett på som selvfølgelig.

Men kan jeg si noe når de "beordrer" meg rundt? De sier "sitt her!" "Flytt deg!" "Gi meg den!" "Få!". Da sier jeg "hva heter det når du spør noen?" og ungene får det ikke som de vil før de sier "vær så snill/kan jeg/kan du".

Jeg gjør dette bare når de snakker til meg, så jeg korrigerer ikke når de beordrer andre voksne rundt på den måten.

Er dette ok?

Anonym poster: 4a7947846ae2fdd00b037d37a13ed54a

[charactouy]

Selvfølgelig er det OK. Det er du som setter grensene for hva du aksepterer når de tiltaler deg. Aksepterer du ikke å bli kommandert rundt, så har du helt klart rett til å nekte å gjøre som de vil inntil de spør pent

[ViljaH]

Klart du kan si noe når noen er frekke til DEG.

Jeg pleier ofte å si "jeg skjønner ikke hva du sier når du snakker sånn" når barn sier sånt til meg. Og så lar jeg det være med det, ser bort, snakker med noen andre. Og så tenker de litt, ser det nesten knaser, og så må de velge mellom å huske å ordlegge seg bedre vs å oppnå det de ønsker. Hvis jeg ser de ikke skjønner, så sier jeg vennlig "Det heter Kan du gi meg den er du snill". Og hvis de sier det, så gjør jeg det. Sier de det ikke, så gjør jeg det ikke. Neste gang jeg sier "jeg skjønner ikke hva du sier" så kobler de kjapt. De får aldri viljen sin hvis de ikke spør ordentlig. Dette er effektivt

[AnonymBruker]

TS:

Tusen takk for tips!

Er redd for å lage et nummer ut av det.

Anonym poster: 4a7947846ae2fdd00b037d37a13ed54a

[Stallo]

Er selv vokst opp i en kultur med et utvidet familiebegrep - på godt og "vondt" (samisk). Med "vondt" mener jeg at det er helt vanlig at andre voksenpersoner; feks tanter, onkler, besteforeldre, gudforeldre osv. bidrar i barneoppdragelsen og at et barn da får irettesettelser, veiledning osv fra andre enn sine foreldre. Det positive er at barnet har en stor krets av voksenpersoner som kjenner barnet og som bryr seg om barnets ve og vel. Jeg syns det er sentralt at barn lærer å ha respekt for andre (i ditt tilfelle TS som voksen, men også respekt i fht andre barn) og ikke at man møtes med "Du kan ikke si noe, for du er ikke min mamma/pappa!".

Og helt konkret i fht til ditt eksempel; reglene kan være annerledes hjemme hos barnet - men hos meg har jeg mine "regler" for folkeskikk og oppførsel. Det koster meg ikke en kalori å formidle akkurat det til mitt eget barn og barn som er på besøk.

[Binta Ba]

Er selv vokst opp i en kultur med et utvidet familiebegrep - på godt og "vondt" (samisk). Med "vondt" mener jeg at det er helt vanlig at andre voksenpersoner; feks tanter, onkler, besteforeldre, gudforeldre osv. bidrar i barneoppdragelsen og at et barn da får irettesettelser, veiledning osv fra andre enn sine foreldre. Det positive er at barnet har en stor krets av voksenpersoner som kjenner barnet og som bryr seg om barnets ve og vel. Jeg syns det er sentralt at barn lærer å ha respekt for andre (i ditt tilfelle TS som voksen, men også respekt i fht andre barn) og ikke at man møtes med "Du kan ikke si noe, for du er ikke min mamma/pappa!".

Og helt konkret i fht til ditt eksempel; reglene kan være annerledes hjemme hos barnet - men hos meg har jeg mine "regler" for folkeskikk og oppførsel. Det koster meg ikke en kalori å formidle akkurat det til mitt eget barn og barn som er på besøk.

It takes a village to raise a child.

Vokste opp i Finnmark, og der er det gjerne slik at man fint kan snakke til andres barn. Selv fremmede barn i butikken som f.eks plukker på maten uten at foreldrene ser det; helt tillatt. Jeg liker det, jeg.