Små barn og hunder

[Aja]

Denne tråden er helt utrolig. Her ser det ut som mange mener at det er greit at hunder plager barn, og det må barna bare finne seg i.

Hvis dette hadde vært min svigermor ville løsningen vært således:

Hvis hun ikke vil kvitte seg med hundene, får de stå bundet mens barna er på besøk.

Hvis hun ikke vil det, lar vi enkelt og greit være å besøke henne.

Hun får velge hva som er viktigst for henne, hundene eller barnebarna.

Jeg syntes det er dette innlegget som er utrolig.

Her setter du svigermor i en kjempevanskelig situasjon. Hun er selvfølgelig glad i hundene sine og bryr seg om deres velferd også. Det kommer i tillegg til hvor glad hun er i barnebarnet sitt.

Å frarøve bestemor og barnebarn kontakt, fordi det ikke nødvendigvis er lett for henne å bare danse etter din pipe, er noe av det mest egoistiske jeg har hørt.

[Gjest anonym]

Jeg sier ikke at hun skal sette bort hunden med engang vi kommer.Men om hunden bjeffer og ikke slutter og svigermor ikke gidder og prate til hunden så er det ikke noe koselig og være der heller.Ikke noe koselig og se sønnen min gå lange omveier for og slippe hunden.Skal ikke være slik.Klart at jeg forklarer han at det ikke er farlig,men han er ikke fyllt to år enda.Så Da er det ikke så lett for han heller.Og jeg vil så klart på besøk dit pga han lille.

Hadde jeg sjøl hatt hund og det kom noen med barn så hadde jeg ikke tatt bort hunden om den ikke ville høre da jeg hadde bedt han om og la være og bjeffe f.eks.Skal ikke være nødvendig for et lite barn og gå rundt og være redd !!!

[Gjest anonym]

Jeg sier ikke til svigermnor at nå kommer vi på besøk så sett bort hendene.Han liker den ene hunden,men ho skygger heller litt banen.Det har hun andre pleid og gjort også.Men bjeffing mot folk,nei det skal jeg ikke ha noe ut av.

Men desverre er det pfte slik med de som har små hunder ikke prater til dem.Er visst bare sånn det er tror jeg.Prata med flere om dette,både hundeeiere og ikke.Og de er enige med meg at det er ikke greit at de skal bjeffe mot et barn.Før det skjedde brydde han seg ikke om hunden da vi var der.Men det begynte da etter den gangen hunden bjeffet mot han.Og det er jo ikke sikkert det vil skje igjen.Men om det gjør det så bør man prate til hunden.Ikke at den opp og gi varsel til den om at dette er greit.

[Gjest anonym]

Jeg syntes det er dette innlegget som er utrolig.

Her setter du svigermor i en kjempevanskelig situasjon. Hun er selvfølgelig glad i hundene sine og bryr seg om deres velferd også. Det kommer i tillegg til hvor glad hun er i barnebarnet sitt.

Å frarøve bestemor og barnebarn kontakt, fordi det ikke nødvendigvis er lett for henne å bare danse etter din pipe, er noe av det mest egoistiske jeg har hørt.

Denne tråden er helt utrolig. Her ser det ut som mange mener at det er greit at hunder plager barn, og det må barna bare finne seg i.

Jeg som startet hele tråden skrev ikke dette innlegget

Hvis dette hadde vært min svigermor ville løsningen vært således:

Hvis hun ikke vil kvitte seg med hundene, får de stå bundet mens barna er på besøk.

Hvis hun ikke vil det, lar vi enkelt og greit være å besøke henne.

Hun får velge hva som er viktigst for henne, hundene eller barnebarna.

[Harlekin]

Denne tråden er helt utrolig. Her ser det ut som mange mener at det er greit at hunder plager barn, og det må barna bare finne seg i.

Jeg som startet hele tråden skrev ikke dette innlegget

Hvis dette hadde vært min svigermor ville løsningen vært således:

Hvis hun ikke vil kvitte seg med hundene, får de stå bundet mens barna er på besøk.

Hvis hun ikke vil det, lar vi enkelt og greit være å besøke henne.

Hun får velge hva som er viktigst for henne, hundene eller barnebarna.

Gjentar du deg selv?

[Aja]

Skjønte det TS.

Og jeg syntes heller ikke det er greit at hundene skremmer barnet. Men det går ann å finne løsninger (mange bra i tråden allerede), heller enn å begynne å nekte familiemedlemmer kontakt med hverandre.

Håper det hjelper å ta opp dette med svigermor i en rolig tone, og finne en god løsning sammen.

Selv om det ikke alltid er så lett å snakke med svigermødre, så går det ofte bedre enn man tror.

[Gjest yeah]

Her det jammen ikke mange som har peiling på hunder... Å si nei/hysj/kjefte på hunden når den bjeffer er idiotisk. Hunden bjeffer fordi den vil ha respons, og later dere som ingenting vil den gi seg med bjeffingen. Hunden bjeffer heller ikke pga dominans, men fordi den vil varsle eier om at "hey her skjer det noe! kom å se!!". En aggressiv, usikker, etc hund vil aldri finne på å bjeffe. Å ta barnet på fanget når hunden bjeffer er heller ikke bra. Da gir du et tydelig inntrykk av at hunden er noe å være redd for til barnet og vice versa til hunden.

Bestemora må lære seg å dressere hundene sine, og barnet ditt må lære seg å omgås dem. Du kan ikke forvente at hunden skal måtte stå ute etc. bare fordi barnet ditt syns den er skummel.

[Majott]

Jeg sier ikke til svigermnor at nå kommer vi på besøk så sett bort hendene.Han liker den ene hunden,men ho skygger heller litt banen.Det har hun andre pleid og gjort også.Men bjeffing mot folk,nei det skal jeg ikke ha noe ut av.

Men desverre er det pfte slik med de som har små hunder ikke prater til dem.Er visst bare sånn det er tror jeg.Prata med flere om dette,både hundeeiere og ikke.Og de er enige med meg at det er ikke greit at de skal bjeffe mot et barn.Før det skjedde brydde han seg ikke om hunden da vi var der.Men det begynte da etter den gangen hunden bjeffet mot han.Og det er jo ikke sikkert det vil skje igjen.Men om det gjør det så bør man prate til hunden.Ikke at den opp og gi varsel til den om at dette er greit.

Å ta opp hunden er ikke noe varsel til hunden at det er greit å bjeffe på gutten. Det er en måte å ta hunden bort fra barnet. Hunden tolker det ikke på annen måte, og tror ikke at det dermed er ok å bjeffe på barnet. Den har ikke evne til slike tankeganger.

Hunder skiller ikke på å bjeffe på barn og voksne, de skiller på hva de synes er truende og ikke. Et barn på to år, har gjerne et kroppspråk som hunder ikke er bekvemme med. Særlig hunder som stort sett er vant med voksne folk, kan reagere på barns atferd.

Når hunden bjeffer på barnet, så er det et avstandssøkende signal, som dere må ta på alvor. Hunden er ikke komfortabel med situasjonen/barnet, og dere må skjerme barn/hund. Hunden kan godt være bundet den tiden barnet er på besøk. F.eks være bundet til stuebordet eller andre ting i nærheten av svigermor. Da bør du også holde barnet ditt unna hunden, så det ikke oppstår risikosituasjoner.

Jeg har selv store hunder, og ville tatt bort hunden(e) om den/de bjeffet på et barn inne hos oss.

Vi er sammen med hundene hele tiden, så de har ikke vondt av å være i et annet rom om vi f.eks har besøk som er redd hunder, eller at de reagerer på et barn.

[Majott]

Her det jammen ikke mange som har peiling på hunder... Å si nei/hysj/kjefte på hunden når den bjeffer er idiotisk. Hunden bjeffer fordi den vil ha respons, og later dere som ingenting vil den gi seg med bjeffingen. Hunden bjeffer heller ikke pga dominans, men fordi den vil varsle eier om at "hey her skjer det noe! kom å se!!". En aggressiv, usikker, etc hund vil aldri finne på å bjeffe. Å ta barnet på fanget når hunden bjeffer er heller ikke bra. Da gir du et tydelig inntrykk av at hunden er noe å være redd for til barnet og vice versa til hunden.

Bestemora må lære seg å dressere hundene sine, og barnet ditt må lære seg å omgås dem. Du kan ikke forvente at hunden skal måtte stå ute etc. bare fordi barnet ditt syns den er skummel.

Jo, den ville nok finne på akkurat det i første omgang. Hunder bjeffer for så mange grunner, også fordi de er usikre. Usikkerhet kan gå over i aggresjon om man ikke fjerner hunden fra det som gjør den usikker. I dette tilfellet barnet. Synes du man skal ta sjanser med et lite barn?

Tror du at du har fasiten på hvordan hunder er? De er ulike de også, akkurat som vi er. Det finnes ikke faste regler for hunder, like lite som for oss mennesker. Vi må lære dem å kjenne som de individene de er, og handle ut fra det.

Mange har oppskrifter i forhold til hvordan de skal løse ulike situasjoner med hunder, f.eks hvordan de skal nærme seg hunder ved å "virke ufarlige" ved å sette seg på huk og snu seg bort. Til og med de som studerer atferd på hunder mener at det er lurt å gjøre på alle hunder. Mine hunder ville synes at en sånn oppførsel var høyst mistenkelig, og reagert på det.

Og det finnes utallige regler for å unngå at hunder skal "klatre i rangstigen". Bullshit!

Endret 11. juni 2012 av Majott

[AnonymBruker]

Stort sett synes jeg så små barn er nærmest fryktløse når det gjelder hunder.. så sant ikke foreldrene er redde!!

Og spesielt mot små hunder- barna ser jo nærmest på de som levende pipedyr og behander de deretter.. og foreldrene sier ikke noe før hunden eventuelt bjeffer eller biter! DA er den livsfarlig..

Hadde du synetes det var ok om svigermor kom hjem til deg og ba det sette ungen vekk.. fordi hundene hennes var redd han?

[Gjest yeah]

Jo, den ville nok finne på akkurat det i første omgang. Hunder bjeffer for så mange grunner, også fordi de er usikre. Usikkerhet kan gå over i aggresjon om man ikke fjerner hunden fra det som gjør den usikker. I dette tilfellet barnet. Synes du man skal ta sjanser med et lite barn?

Tror du at du har fasiten på hvordan hunder er? De er ulike de også, akkurat som vi er. Det finnes ikke faste regler for hunder, like lite som for oss mennesker. Vi må lære dem å kjenne som de individene de er, og handle ut fra det.

Mange har oppskrifter i forhold til hvordan de skal løse ulike situasjoner med hunder, f.eks hvordan de skal nærme seg hunder ved å "virke ufarlige" ved å sette seg på huk og snu seg bort. Til og med de som studerer atferd på hunder mener at det er lurt å gjøre på alle hunder. Mine hunder ville synes at en sånn oppførsel var høyst mistenkelig, og reagert på det.

Og det finnes utallige regler for å unngå at hunder skal "klatre i rangstigen". Bullshit!

Nei, usikre hunder vil ikke bjeffe, HVERTFALL ikke sånn det er skissert. Og nei, usikkerhet går heller over ikke i aggressjon. De to tingene er vidt forskjellige, selv om de gjerne får samme utfall. En usikker hund vil trekke seg tilbake, senke ørene, ta halen mellom bena (for å hindre lukt fra hunden å komme ut etc), ikke stå å gneldre. Ikke før den er presset opp i et hjørne uten å se annen utvei vil den bite/forsvare seg selv. En aggressiv hund vil heller ikke bjeffe. Den vil vise tenner, ha spent kroppstilling og et intenst blikk - men se tilsynelatende rolig ut.

Jeg oppfordrer heller ikke til å la små barn være med hunder uten tilsyn, da det kan være traumatiserende for begge parter. Barn er uberegnelig og har ofte ikke lært hvordan man skal håndtere dyr. Det jeg derimot gjør er å oppfordre bestemora til å dressere hundene sine. Introduserer de barnet og hundene på en skikkelig måte og lærer begge at det ikke er noe å være redd for, vil det gå fint. Så lenge barnet behandler hunden fint vil ikke den finne på å gjøre noe galt med barnet, da hunder generellt har veldig høy terskel for å angripe.

Og selv om ikke alle hunder er like (snarere tvert i mot), har de som menneske klare tegn på hva de føler. Et friskt og sosialisert menneske vil følge disse trekkene (som å smile når man er glad, krympe seg når man blir redd, ha ulikt tonefall etc), på samme måter som hunder gjør. Å si noe annet er direktet naivt. Og selvom dine hunder ikke er sånn, er det ikke sikkert de er så veldig representative? Det virker som du tilegner hundene dine menneskelige følelser. Det er tross alt rovdyr med helt klare afterdsmønster.

[Majott]

Nei, usikre hunder vil ikke bjeffe, HVERTFALL ikke sånn det er skissert. Og nei, usikkerhet går heller over ikke i aggressjon. De to tingene er vidt forskjellige, selv om de gjerne får samme utfall. En usikker hund vil trekke seg tilbake, senke ørene, ta halen mellom bena (for å hindre lukt fra hunden å komme ut etc), ikke stå å gneldre. Ikke før den er presset opp i et hjørne uten å se annen utvei vil den bite/forsvare seg selv. En aggressiv hund vil heller ikke bjeffe. Den vil vise tenner, ha spent kroppstilling og et intenst blikk - men se tilsynelatende rolig ut.

Jeg oppfordrer heller ikke til å la små barn være med hunder uten tilsyn, da det kan være traumatiserende for begge parter. Barn er uberegnelig og har ofte ikke lært hvordan man skal håndtere dyr. Det jeg derimot gjør er å oppfordre bestemora til å dressere hundene sine. Introduserer de barnet og hundene på en skikkelig måte og lærer begge at det ikke er noe å være redd for, vil det gå fint. Så lenge barnet behandler hunden fint vil ikke den finne på å gjøre noe galt med barnet, da hunder generellt har veldig høy terskel for å angripe.

Og selv om ikke alle hunder er like (snarere tvert i mot), har de som menneske klare tegn på hva de føler. Et friskt og sosialisert menneske vil følge disse trekkene (som å smile når man er glad, krympe seg når man blir redd, ha ulikt tonefall etc), på samme måter som hunder gjør. Å si noe annet er direktet naivt. Og selvom dine hunder ikke er sånn, er det ikke sikkert de er så veldig representative? Det virker som du tilegner hundene dine menneskelige følelser. Det er tross alt rovdyr med helt klare afterdsmønster.

Aggresjon har ofte sin årsak i usikkerhet. En usikker hund kan bjeffe, knurre eller bruke andre avstandssøkende signaler. Det er allmennkunnskap, som du finner mange eksempler på om du tar et kjapt søk på nettet.

Hunder som ikke er sosialiserte på barn, er gjerne usikre på barn, og særlig når de er innendørs pga at de er i et lukket område. Barn er uforutsigbare, og de oppfører seg helt annerledes enn voksne. De tar heller ikke hensyn til hundens signaler, særlig ikke et barn på to år. Det KAN føre til at hunden biter. Derfor bør hundeeier holde hunden under kontroll når barna er på besøk, og kun la barnet ha kontakt med hunden når hun selv er til stede og kan kontrollere situasjonen. En toåring har ikke begrep om å behandle hunder fint. Det kommer senere.

Når det kommer til det du beskriver, er det en typisk "oppskrift" som liksom skal gjelde for alle usikre hunder. Jeg sett mange usikre hunder som slett ikke trekker seg tilbake, de bruker heller taktikken angrep er det beste forsvar. De utagerer gjerne mot folk/hunder de er usikre på, ved å bjeffe, knurre osv. Er de usikre/redde for en TING, bruker de gjerne den metoden du skisserer. Men ja, NOEN hunder reagerer på folk/hunder som du sier i "oppskriften" din.

Dette er forresten første gang jeg har blitt beskyldt for å tillegge hundene mine menneskelige følelser.

Mine hunder er heldigvis ikke så veldig representative, nei. De er ikke førstegangshunder, og de er ikke enkle. Og derfor har jeg lært mye de siste årene. Bl.a om årsaker til aggresjon.

[la Flaca]

Her det jammen ikke mange som har peiling på hunder...

Hehe, noen som er ute på dypt vann her.

[AnonymBruker]

Du har min store medfølelse ts. Et vennepar av oss hadde fått seg hund og kom ofte på besøk til oss. Der var det nærmest vi som måtte sette to-åringen i band ute fordi ungen ikke oppførte seg "korrekt" mot hunden.

Hundeeiere, det er dere som skal være profesjonelle ang. dyret dere har anskaffet og eier. Alle skal lære seg å være snille mot dyr, men ikke forvent at ikke-hunde-eiere skal vite hvordan man skal reagere mot en usikker og bjeffende hund. Det eneste jeg instinktivt vet er at jeg ønsker å holde meg unna en hund som oppfører seg slik.

[Gjest Starlit]

Har noe å se fram til jeg da, skjønner jeg

Men hunden til svigermor er ikke liten, men snarere diger!

Ja, han er faktisk for stor for rasen, og får ikke lov til å komme og hoppe på meg ivertfall.

Problemet tror jeg også vil være at svigermor ikke greier å sette han i bur i for mange minutter, før hun slepper skapningen ut igjenn..

Så lurer på hvordan hun har tenkt å løse dette når jeg og sambo setter et barn til verden, som vi tar med oss.

Samboeren min ble også bitt av familiehunden som 3 åring, så her levner det ingen tvil om hvordan hundeholden er :gjeiper: