Nybakte foreldre-krangler alt for mye..

[Glorya82]

Da har vi krangla igjen da for 3 gang i dag..

Er såå lei. Saken er den, fikk første barn for 3 mnd siden, jeg føler meg til tider som alenemamma da samboer jobber til langt på kveld, tok ikke perm de 3 første ukene, men dro bort på kurs på to av dem. Jeg har siden ca en mnd før fødsel hatt underskudd på søvn. Første 2 mnd ville gullet bare sove om han fikk sove oppå meg, ergo ble det 3-4 timer søvn på meg pr døgn. Nå siste mnd kan han sove vedsiden av meg, men da med kroppskontak sofaen for eks en hånd på hode hans etc ellers våkner han, så nå er jeg oppi 5-6 timer søvn i døgnet. Går overraskende bra på en måte, men guuuud så sliten jeg er samtidig som jeg er verdens lykkligste for å ha fått denne skjønne skapningen:)

Så er det mannen min... Han gjør null husarbeid, han avlaster meg svært sjelden, han klager og syter og skal diskutere hver minste ting, dersom vi begge har glemt en ting så sier han alltid-Du har glemt å gjøre det og det' da han aldri innrømmet feil osv. Før taklet jeg det da jeg er svært tolmodig, men nå som jeg er så sliten orker jeg ikke sånne tullete diskusjoner om bagateller og da sier jeg fra klart og tydelig og det takler ikke han så da er vi i gang med kranglingen.

Er dette normalt første tiden når man får barn?

Blir det bedre? Og hva om det ikke blir bedre? Tenker innimellom at jeg hadde hatt det bedre uten ham..

Synes også han er ganske usympatisk, for 1 uke siden fikk jeg et slags epeleptisk anfall som legen mente kom av stress og for lite søvn over lang tid. Samboeren min fikk også beskjed omat han måtte ta hennsyn til dette og være støttende og avlaste meg spess med tanke på søvn,, det holdt i 2 dager.. Er så skuffa over ham kjenner jeg:(

[Testosteron]

Klart du er skuffa når han tar så lite ansvar! Dette må du ikke finne deg i! Greit nok at han jobber lange dager, men når han er hjemme, må han avlaste deg, og det er helt utrolig at han kritiserer deg for ting som ikke er gjort når han kunne gjort det selv!

"Første 2 mnd ville gullet bare sove om han fikk sove oppå meg." Jeg skjønner at dette er slitsomt for deg, men samtidig er det jo litt søtt også da

[plix]

Får vondt av å lese, på vegne av deg. Vi hadde det ikke slik når jeg var helt tom for energi. Litt rotete og trangt i starten, men kjætesten tok seg av det viktige og verste husarbeid, samt tok mye når han kom hjem fra jobb slik at jeg kunne sove.

Det blir fort litt amper stemning når begge er utkjørt og alt er nytt, men din situasjon er ikke bra i det hele tatt. Håper med tiden at han vokser opp i hodet sitt og tar ansvar hjemme også. Har du mulighet til å spørre om hjelp? Foreldre, tanter, onkler, familie generelt eller gode venner?

[AnonymBruker]

Litt sånn hadde jeg det også..

Det første du må gjøre er av avvene ungen fra den kroppskontakten!!! Den ødelegger nok mye. Babyer kan godt lære seg og sove alene.

Når det gjelder husarbeid osv, er det desverre liten sjans for at han bedrer seg, så du må bare tenke som så at du hadde måttet gjøre like mye om du var alene.

Nå tar han kansje babyen av og til?? og litt er bedre enn ikke noe.

Ellers er trøsten at det blir bedre, det tar bare litt tid...

[Gjest lilly]

Avvenne ungen med kropps-kontakt? Jeg er ingen pedagog, men er det ikke en grunn til at babyen ønsker kroppskontakt da? Jeg forstår jo at det er tungt med en baby som krever så mye kroppskontakt, men nå har han/hun jo ligger i magen i så mange måneder og er plutselig ute i den store verden, og trenger kansje kroppskontakt med mor for å føle seg trygg, men man skal altså venne babyen av med det gjerne før den er klar seg?

Er dette anbefalt av profesjonelle eller??

[AnonymBruker]

Avvenne ungen med kropps-kontakt? Jeg er ingen pedagog, men er det ikke en grunn til at babyen ønsker kroppskontakt da? Jeg forstår jo at det er tungt med en baby som krever så mye kroppskontakt, men nå har han/hun jo ligger i magen i så mange måneder og er plutselig ute i den store verden, og trenger kansje kroppskontakt med mor for å føle seg trygg, men man skal altså venne babyen av med det gjerne før den er klar seg?

Er dette anbefalt av profesjonelle eller??

Jeg mente den ekstreme kroppskontakten! Det at hun MÅ holde/ligge inntill hele tiden, også om natten.

Selfølgelig skal babyer ha mye kroppskontakt og kos, men det går en grense...

En baby bør kunne ligge 15 min alene å sove så mor får ett pusterom.

[Zoë Castillo]

Babyer er forskjellige. Jeg måtte ha hudkontakt med yngsta mi 24/7 de 4 første mnd, men plutselig begynte hun å trives i lekegrinda. Så denne slitsomme delen av livet med baby varer ikke evig, ts! Men problemene med mannen din går ikke over like lett, ts. Som i alle andre problemtilfeller bør dere snakke med en 3.person,for sånn skal det ikke være! Familievernkontoret eller helsestasjonen, feks. Helst førstnevnte.

[Bachata]

snakket dere noe om slike ting i forkant av at babyen kom? eller levde dere på din tålmodighet inntil den ikke var der mer?

Jeg har også en mann som har en tendens til å forvente at jeg skal gjøre endel ting, og jeg har nok langt mer tålmodighet med det FØR jeg ble gravid. Nå som jeg er gravid, har energien min dalt allerede fra starten, og han legger merke til at ting ikke blir gjort like fort.

Dette har han jo da selvsagt frustrert litt over, hvorpå han også får klar beskjed om at dersom HAN ønsker at det blir gjort før, så får han også gjøre det selv. Jeg tar ting når jeg orker det!

Og vi har snakket om at når babyen kommer, så vil det bli enda mindre ork til husarbeid i starten, og at ting kan komme til å bli litt sånn mens fokusen fra meg er på småen. At han må avlaste både i forhold til søvn og i forhold til husarbeid når vi blir tre, og dette vet han.

Om han forstår det helt er en annen sak, men vi snakker om det ganske ofte. Hver gang han syter om noe, som han like gjerne kunne initiert selv, så blir det ei runde om hva som er og hva som kommer.

Han har fått klar beskjed om at det er VI som bor her, og det er VI som har valgt å få barn sammen, vi er to om det, og jeg er ikke og kommer aldri til å bli noen husmor.

Han har også fått beskjed om jobbing, at masse overtid i det første halve året ihvertfall, er totalt uakseptabelt!

han jobber ikke masse overtid nå, og uansett om det blir endringer på jobb eller bytte av jobb, så er en sterk økt mengde overtid noe jeg IKKE finner meg i i akkurat den perioden.

Det er ikke bare mitt liv som endrer seg totalt når vi får barn, hans liv forandrer seg masse og, og det må han ta med på kjøpet, ellers fikk vi latt være å få barn.

Jeg har også spurt ham "klarer vi dette sammen? Det blir ikke noe MINDRE endringer når barnet kommer!" og han tviler aldri, heldigvis.

snakk med barnefar, sørg for at hvis dere ikke sammen kommer gjennom, så få inn en 3.person som kan hjelpe dere. Kanskje hjelper det å høre det fra andre en deg?

det gjør det alltid med min.

[Gjest Gjest]

Babyen din klare helt fint å sove uten kroppskontakt hele tiden.

Jeg kan tenke meg at mannen din er litt vanskelig å ha med og gjøre, men jeg ser for meg at du går å bærer på babyen din hele dagen å tror du ikke kan gjøre noe, legg han i fra deg så du får pause, han tar ikke skade av det. så må du og mannen din sette dere ned rolig å bli enige om hvem som skal gjøre hva i huset.

Selv hater jeg å støvsuge å vaske badet, mannen min hater det ikke like mye som meg derfor er det hans jobb, han liker mindre en meg å vaske kjøkken og gulv derfor gjør jeg det, han har ansvar for å vaske sine klær og håndklær mens jeg vasker mine og sønnen vår sine klær.

Han ordner alt som har med bilen og gjøre og sørger for at alle regningene blir betalt, og jeg har ansvar for å lage handleliste og få det i hus.

[Glorya82]

Takker for tips og råd.

Jeg går ikke å bærer på babyen hele dagen nei, han ligger hvertfall 1 time alene tilsammen hver dag under babygymmen eller sofan etc, så sånn overbeskyttende hysterisk mamma er jeg ikke. Det med nærhet når han sover har jeg ikke hatt energi til å prøve å gjøre noe med ennå, da må mannen være med å ta et tak, for som sagt,- fjerner jeg hånda fra hodet eller rundt ham når han sover om natta så går det 2 sek og full vræling, så er det ny runde med amming/byssing i 15-50 min før han sovner igjen, og med så lite søvn fra før og null nattehjelp fra pappaen er valget enkelt for meg, jøden blir der. Prøver jo innimellom og ser om det går bra uten med håp om at det har gått seg til. Jeg har også alltid ment at man som foreldre til barn bør ta hennsyn til deres nærhetsbehov og gi dem den tryggheten når de viser at de trenger den.

Jeg og mannen snakket mye om og var enige om arbeidsfodeling jobbing etc før ungen kom ja, men han har bare gitt F i alt det:/ når han kommer hjem og har ungen litt på fanget så må jeg gjøre husarbeid og han blir sur om ikke middagen er klar/forsinket. Når vi er sammen med venner så skryter han uhemmet av hvor flink jeg er, men får ikke et rosende ord hjemme.. Føles så falskt. E til og med familien hans når de var på besøk påpekte til ham at han burde ta seg sammen, men da og ble han sur.

Noen her som har erfaring med å snakke med familivernskontoret? Kan nok være lurt det.. Han er aldri med til helsesøster, og ja, jeg har prøvd å snakke med ham men det går ikke gjennom. Han sier bare at dette er jobben min nå siden jeg har perm..

[Glorya82]

Ordlistefeil, jøden = hånden:)

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt, og absolutt ikke greit.

Mannen synes det var tøft å dra tilbake på jobb etter perm. Jeg måtte nesten tvinge han avgårde på første jobbreise, ett-par måneder etter fødselen. Han ville være hemme og passe på meg og lille.

Den første måneden etter fødselen tok han nattestell hver gang mat ikke var involvert, han tar det fortsatt ofte. Han tar mesteparten av husarbeidet. Og har lille alene litt flere ganger i uka og hver helg slik at jeg kan trene eller ha litt alenetid. Han hopper med en gang jeg ber om noe, og vet ikke hva godt han kan gjøre for oss. Han kritisrer aldri noe jeg ikke har gjort, og skryter av alt jeg har gjort.

Dere må jo bare sette dere ned å snakke ut sammen, eventuelt med profesjonell hjelp. Dette går jo ikke i lengden. Du kommer til å slite deg ut.

[Xstrella]

.........................

Endret 8. juni 2012 av Xstrella

[Gjest Gjest]

http://www.modum-bad.no/hva_er_et_prep_kommunikasjonskurs_

Anbefaler. Forebyggende. Han fyren din er ikke på nett tydeligvis.

[Bachata]

Han sier bare at dette er jobben min nå siden jeg har perm..

Spør ham om det er sånn han ønsker å ha det når det er han som er hjemme i pappapermisjonen også da, at han må gjøre ALT hjemme, mens du kommer hjem fra jobb og kanskje har babyen litt, mens han gjør husarbeid og lager mat til dere.

Spør om han ikke tror han kanskje vil like det om dere deler litt på ting når han er den som har det som jobb, og dersom han faktisk kan tenke seg at dere hjelper hverandre litt når han er hjemme, så må han da klare å begripe at det samme gjelder deg.

[AnonymBruker]

Litt sånn hadde jeg det også..

Det første du må gjøre er av avvene ungen fra den kroppskontakten!!! Den ødelegger nok mye. Babyer kan godt lære seg og sove alene.

Når det gjelder husarbeid osv, er det desverre liten sjans for at han bedrer seg, så du må bare tenke som så at du hadde måttet gjøre like mye om du var alene.

Nå tar han kansje babyen av og til?? og litt er bedre enn ikke noe.

Ellers er trøsten at det blir bedre, det tar bare litt tid...

Hoppa du ut fra en tidskapsel som ble forseglet i 1920?

Først så anbefaler du mor å ta en real skrikekur på sin 12 uker gamle baby, fordi barnet har behov for mora si etter 9 mnd i magen hennes.

Deretter forteller du henne at hun ikke kan forvente noe som helst hjelp av mannen sin, hverken til husarbeid eller i forhold til barnet. At dette må hun pent finne seg i, fordi det hadde ikke vært noe bedre om hun var alenemamma. Nå kan det jo faktisk hende at faren gidder å ta ungen i 5 minutter et par ganger i uka liksom, og det er jo bedre enn å være alene med ungen...

Kryp tilbake inn i steinalderhula di du, kjære forumtroll.

[AnonymBruker]

Takker for tips og råd.

Jeg går ikke å bærer på babyen hele dagen nei, han ligger hvertfall 1 time alene tilsammen hver dag under babygymmen eller sofan etc, så sånn overbeskyttende hysterisk mamma er jeg ikke. Det med nærhet når han sover har jeg ikke hatt energi til å prøve å gjøre noe med ennå, da må mannen være med å ta et tak, for som sagt,- fjerner jeg hånda fra hodet eller rundt ham når han sover om natta så går det 2 sek og full vræling, så er det ny runde med amming/byssing i 15-50 min før han sovner igjen, og med så lite søvn fra før og null nattehjelp fra pappaen er valget enkelt for meg, jøden blir der. Prøver jo innimellom og ser om det går bra uten med håp om at det har gått seg til. Jeg har også alltid ment at man som foreldre til barn bør ta hennsyn til deres nærhetsbehov og gi dem den tryggheten når de viser at de trenger den.

Jeg og mannen snakket mye om og var enige om arbeidsfodeling jobbing etc før ungen kom ja, men han har bare gitt F i alt det:/ når han kommer hjem og har ungen litt på fanget så må jeg gjøre husarbeid og han blir sur om ikke middagen er klar/forsinket. Når vi er sammen med venner så skryter han uhemmet av hvor flink jeg er, men får ikke et rosende ord hjemme.. Føles så falskt. E til og med familien hans når de var på besøk påpekte til ham at han burde ta seg sammen, men da og ble han sur.

Noen her som har erfaring med å snakke med familivernskontoret? Kan nok være lurt det.. Han er aldri med til helsesøster, og ja, jeg har prøvd å snakke med ham men det går ikke gjennom. Han sier bare at dette er jobben min nå siden jeg har perm..

Jeg anbefaler et møte på familievernkontoret. Arranger et møte. Nå. Mannen din trenger å bli realitetsorientert før han mister din kjærlighet og respekt for alltid. Er det slik han akter å ta vare på deg i gode og onde dager; ved å bli en umoden drittunge når det kreves noe som helst av ham? Mannen din virker svært egoistisk, umoden og lat, og han viser deg lite respekt. Jeg hadde aldri orket å leve med en slik mann. Men han har tydeligvis for liten respekt for deg til at det holder at du prater med ham. Dere trenger en nøytral tredjepart. Ellers går han nok bare enda mer inn i skallet sitt.

Ja, du har permisjon ja, FRA JOBBEN DIN. Jobben din varer i 8 timer den, 5 dager i uka! Utover de 40 timene, så hadde det faktisk vært helt rettferdig at dere fordelte resten 50/50! Nå er nok flere uenige med meg, men det er fordi de er vant med enkle spedbarn som sover 15-20 t i døgnet i barnevogn/vugge. Du som har et barn som krever 100 % av deg døgnet rundt, trenger faktisk mer hjelp enn de med normalt krevende unger!

Har du hatt barnet ditt hos manuellterapeut/kiropraktor med spesialsiering innen småbarn? Høres ut som om ungen din har smerter når han ikke bæres. Min gutt kunne heller ikke legges ned de første 3 mnd han levde, ikke engang for bleieskift, uten å skrike som besatt. Gikk til kiropraktor, og de fant flere muskellåsninger nedover i nakken. Etter 5 behandlinger fikk jeg en annen unge!!! Og gudskjelov at jeg ikke "avvente ungen" med nærkontakt; stakkars gutten hadde jo vondt!! Og min mann forventa ALDRI å komme hjem til vasket hus eller middag i de månedene som mini var så krevende. Han smurte skiver til meg som han la i kjøleskapet hver dag, slik at jeg kunne få i meg næring. Han vaska huset hver helg, og kosa med babyen i timevis hver kveld. Han tok seg av babyen hver kveld mens jeg fikk sove uforstyrret i dobbeltsenga. Og det skulle da bare mangle! Han sov hele, fulle netter på gjesterommet, og kunne fortsette sitt liv med stimuli, voksenkontakt og utfordringer i jobben, mens jeg var låst hjemme. Synd at din mann ikke innehar empati eller innlevelsesevne til å se dette.

[AnonymBruker]

Babyen din klare helt fint å sove uten kroppskontakt hele tiden.

Jeg kan tenke meg at mannen din er litt vanskelig å ha med og gjøre, men jeg ser for meg at du går å bærer på babyen din hele dagen å tror du ikke kan gjøre noe, legg han i fra deg så du får pause, han tar ikke skade av det. så må du og mannen din sette dere ned rolig å bli enige om hvem som skal gjøre hva i huset.

Selv hater jeg å støvsuge å vaske badet, mannen min hater det ikke like mye som meg derfor er det hans jobb, han liker mindre en meg å vaske kjøkken og gulv derfor gjør jeg det, han har ansvar for å vaske sine klær og håndklær mens jeg vasker mine og sønnen vår sine klær.

Han ordner alt som har med bilen og gjøre og sørger for at alle regningene blir betalt, og jeg har ansvar for å lage handleliste og få det i hus.

Det er slettes ikke sikkert. Noen barn klarer overgangen fra mors liv og ut i verden på en flott måte, andre trenger mer tid. Det kan også tenkes at barnet har smerter pga muskellåsninger eller KISS, kanskje har barnet mye vondt i magen, ellers kan melkeallergi skape små, krevende babyer som krever kroppskontakt hele tiden fordi de har smerter.

Jeg anbefaler deg å gå til manuellterapeut, samt å prøve melkefri diett i en måned for å se om det kan hjelpe babyen. Jeg hadde også kjøpe et bæresjal/bæresele. Slik kan du bære den lille, og smatidig få gjort alt du vil i huset. Jeg bar mine barn i bæreseler svært mye det første halvåret, så lenge de hadde behov for det. Når de begynte å åle/krabbe, gå, så forsvant dette behovet av seg selv. Men de er svært kosete den dag i dag

[Sulosi]

Hva med å sette grindsenga helt inntil foreldresenga, så kan du sove i din seng og allikevel enkelt strekke hånda inn til babyen uten å stå opp. Et annet triks er å gi babyen en koseklut med din lukt feks putevar du har brukt ett par netter.

[Glorya82]

Har vært til Kiropraktor med ham, hadde låsinger i rygg og nakke, så etter det sover han litt lengre men fortsatt med kroppskontakt. På dagen sover han i vogna når jeg triller, en stopp på 10 sek gjør at han våkner, eller han sover på fanget mitt. Her har jeg prøvd å snakke med samboer om at han kunne trillet turen på ettermiddagen alene sånn at jeg får sovet et par timer mens de er ute. Dette gjør han kanskje en gang i uka, men kommer stort sett tilbake innen 30-60 min med gråtende unge. Når jeg triller sover han 2-4 timer, så har sagt til samboer at han må trille litt mer forsiktig fo han kjører på og da våkner han jo av alle brå humper etc. Så det bruker sambo som unnskyldning at han ikke kan trille fordi han triller ikke bra nok for meg... Men de gangene vi får besøk og det må ryddes, da kan han trille i to timer uten prob så jeg får rydda/vaska:/ skal foreslå fam vern kontoret til ham i kveld, for det går jo ikke lenger det her...