Dating, tid og kjemi

[AnonymBruker]

Jeg er nokså fersk på nettdating, men har rukket å treffe noen menn på den måten. Han ene var såpass frampå og personlig at det var interessant å treffe ham igjen, men noe mer enn noen hyggelige samtaler og litt klining ble det ikke. Greit nok. De andre har også vært veldig hyggelige fyrer, men samtalene har omtrent bare vært på jobb/familie/hobby-nivå, jeg har ikke følt vi har kommet noe innpå hverandre, og jeg har ikke fått noen følelse av at de var interessert, egentlig. Et par av dem er antagelig nokså "lukkede" og sjenerte typer, og jeg vet jeg kan virke litt sjenert og avvisende selv, men har vært bevisst på dette og mener jeg har både pratet, stilt spørsmål, vært blid osv.

Nå er det selvsagt sånn at man ikke klaffer med alle, og jeg har ikke gitt opp håpet om å møte noen, på den ene eller andre måten. Men jeg begynner å få følelsen av at å møte noen for første gang og ta en avgjørelse på hvorvidt det er vits i å møte dem igjen, er vanskelig når en er litt innadvent og forsiktig av seg - enten en er mann eller kvinne. Når en har så kort tid på seg må jo nesten en av partene være litt utadvent og kanskje ta initiativ til å flørte (jeg tuller en del, som kan tas i mot som flørt, tror jeg)... jeg passer egentlig ikke så godt sammen med en som generelt er utadvent og frampå, så helst VIL jeg møte en som er forsiktigere - har også falt for den typen når jeg omgås ham i mer naturlige sammenhenger - men fram til nå har jeg ikke hatt noen som helst magefølelse på at jeg vil treffe datene mine igjen

Noen formeninger om dette? Hvor mye gnist forventer dere fra starten?

[AnonymBruker]

Noen formeninger om dette? Hvor mye gnist forventer dere fra starten?

Dette lurer egentlig jeg også på. Jeg har holdt på med nettdating en stund og møtt trivelige fyrer. En av disse møtene har resultert i et lengre forhold, men ellers har det blitt med en eller to dater. Det er ikke nødvendigvis det at jeg ikke har likt dem det ikke har blitt noe mer med, men ingen av oss har vært såpass interessert at man har drevet det fremover. Det ene møtet som ble til et forhold ble dette ene og alene fordi han var veldig "på" og ville treffe meg, så jeg tror kanskje det er nøkkelen. Det er rimelig vanskelig å trylle frem en relasjon nesten ut av ingenting - og en date - er så nært ingenting man kommer. Problemet med nettdating er vel kanskje at man ofte bare får dette ene møtet og gnist trengs det som regel litt lenger tid før tennes - i alle fall for meg.

[AnonymBruker]

norske menn er så jævlig sjenerte og irriterende første gang... offf kjedelig. Alle datene jeg har vært med på er zzzzz, så jeg ga opp nettdaingen.

[AnonymBruker]

TS her - jeg vet ikke om det bare er norske menn, jeg har møtt en svenske på denne måten også (han var forsåvidt både oppegående og lett å prate med, men ville nok endt som en kompis han også). Vet ikke, det kan som sagt hende mennene tenker de ikke har interesse for meg, og derfor ikke flørter. Noen ganger merker man jo det kjapt, og av de jeg har møtt er det bare ca halvparten jeg KUNNE fått følelser for. Det går jo kanskje begge veier... Men det er liksom ikke sånn at man bare kan sitte på hver sin side av et bord og se på hverandre, skal det oppstå spenning må en vel prate om mer enn jobbhverdag og frimerkesamling? Vurderer nesten å gi opp nettdatingen, i hvert fall slutte å betale for medlemsskapet.

[Sommee]

Ser problemet om man er sjenert, spesielt gjelder det yngre mennesker vil jeg tro. Skulle jeg prøvd det når jeg var rundt 20 hadde jeg vært sjanseløs, så sjenert jeg var da.

Løsningen er vel å henge mer sammen, gjøre aktiviteter og forskjellige ting sammen.

Også er det vel sånn at det er forventet at gutta skal ta det videre til neste nivå, og det er nok tøffere for mange når relasjonen er fersk og man som regel er edru.

Alkohl løser opp stemningen og ville nok hjulpet en del.

[Steinar40]

norske menn er så jævlig sjenerte og irriterende første gang... offf kjedelig. Alle datene jeg har vært med på er zzzzz, så jeg ga opp nettdaingen.

Og du forventer da at mannen skal underholde deg fordi at ...?

[AnonymBruker]

Ligg med daten på date nr 2. Om dere har seksuell kjemi, så kan det hende at den andre kjemien stiger.

[AnonymBruker]

Ligg med daten på date nr 2. Om dere har seksuell kjemi, så kan det hende at den andre kjemien stiger.

Hehe, ja... jeg kan være åpen for det, men problemet hittil har vært at jeg ikke har kjent fysisk tiltrekning så tidlig, med unntak av han ene - som jeg ikke kunne hatt et seriøst forhold til (ikke pga tiltrekning, men livsstil). Når begge parter er litt sjenerte og tilbaketrukne kan det vel ta litt tid før noen viser initiativ til sex. Pokker altså. Kan oppdatere her etter morgendagens date, jeg tror ikke vi passer spesielt godt sammen , men i beste fall er han litt mer frampå enn et par av de siste.

Det å tilbringe mer tid sammen er jo selvsagt en ide, men tross alt må en jo få tilstrekkelig motivasjon til å treffes igjen. Jeg må ofte reise et stykke for å treffe folk, eller de må reise til meg (bor litt utenfor byen), man har hektiske hverdager osv. Ser for meg at jeg kunne blitt venn med nesten alle de jeg har møtt, men venner har jeg fra før...

TS

[mammamora90]

norske menn er så jævlig sjenerte og irriterende første gang... offf kjedelig. Alle datene jeg har vært med på er zzzzz, så jeg ga opp nettdaingen.

Man får det ikke mer gøy enn man lager selv Jeg syns at BEGGE parter bør ta på seg ansvaret til å prøve å gjøre det beste ut av daten, syns det blit litt teit å klage i etterkant på at den man datet var kjedelig, hvis man ikke gjor noe selv for stemningen.

Endret 8. juni 2012 av mammamora90

[AnonymBruker]

TS igjen - jeg vil ikke si de jeg har møtt er så forferdelig kjedelige heller, men de sender så få signaler. Men så er det jo godt mulig jeg ikke virker interessert jeg heller, for jeg har jo ikke følt noe Bare tenker at både de og jeg kanskje går glipp av noen muligheter om vi ikke gir så mye av oss selv i førsteinntrykket.

Ellers har flere av datene involvert alkohol, jeg liker også det... å gå en tur eller gjøre noe er også positivt.

Før jeg begynte med nettdating var jeg mange år i et forhold, før det har de fleste jeg har hatt forhold til vært folk jeg har møtt i naturlige sammenhenger som jobb og studier, så ting har utviklet seg over litt tid. Såvidt jeg husker har det ofte vært sånn at jeg ganske raskt har kjent "noe", en nysgjerrighet eller annen tiltrekning da også, men jeg er usikker på hvor fort det egentlig har gått... og noen ganger vet jeg at mitt inntrykk av en person har gått fra at jeg tror han for eksempel er kjedelig og "enkel" til å avsløre seg som en usedvanlig reflektert, godhjertet fyr med masse integritet (og som jeg kunne forelsket meg i, men ble en høyt elsket venn).

[AnonymBruker]

Vet ikke om noen er interessert, men nå har jeg altså vært på en ny date Blir nok ikke det store her heller, men vi hadde god kjemi og en del felles humor (heldigvis samsvar mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon/inntrykk). Så nå begynner jeg å få litt troa på at det går an at to introverte mennesker kan få interesse for hverandre ganske kjapt. Men kommer ikke til å fortsette å betale for medlemsskapet på sukker.

[AnonymBruker]

Hei, prøve å gjøre det beste ut av daten på www.sportdate.no norske menn all right her

[Snella]

TS igjen - jeg vil ikke si de jeg har møtt er så forferdelig kjedelige heller, men de sender så få signaler. Men så er det jo godt mulig jeg ikke virker interessert jeg heller, for jeg har jo ikke følt noe Bare tenker at både de og jeg kanskje går glipp av noen muligheter om vi ikke gir så mye av oss selv i førsteinntrykket.

Ellers har flere av datene involvert alkohol, jeg liker også det... å gå en tur eller gjøre noe er også positivt.

Før jeg begynte med nettdating var jeg mange år i et forhold, før det har de fleste jeg har hatt forhold til vært folk jeg har møtt i naturlige sammenhenger som jobb og studier, så ting har utviklet seg over litt tid. Såvidt jeg husker har det ofte vært sånn at jeg ganske raskt har kjent "noe", en nysgjerrighet eller annen tiltrekning da også, men jeg er usikker på hvor fort det egentlig har gått... og noen ganger vet jeg at mitt inntrykk av en person har gått fra at jeg tror han for eksempel er kjedelig og "enkel" til å avsløre seg som en usedvanlig reflektert, godhjertet fyr med masse integritet (og som jeg kunne forelsket meg i, men ble en høyt elsket venn).

Veldig enig i det du skriver. URfordringen med nettdating er at man på amnge måter starter i feil ende... altså først alle kriteriene, og så kommer den eventuelle kjemien. Når man treffer noen utenfor nettet er det også en seleksjonsprosess, men kjemi/tiltrekking kommer tidlig og så finner man ut av alt det andre.

Jeg har hatt mange dater selv, i begynnelsen hadde jeg ganske store forventinger, men nå har jeg nesten ingen før jeg treffer noen. Jeg har ikke tid til å bare date for å date, og er ganske selektiv. De fleste datene jeg har hatt har vært hyggelig, ofte middag og eller vin. Har ikke truffet mr right ennå, men har fått større nettverk og noen nye kamerater. Må innrømme at jeg syns det er befriende å møte noen utenfor sukker, og har noen lange "sukkerfri" perioder innimellom.

[AnonymBruker]

norske menn er så jævlig sjenerte og irriterende første gang... offf kjedelig. Alle datene jeg har vært med på er zzzzz, så jeg ga opp nettdaingen.

jeg opplever det ikke sånn i det hele tatt. så klart noen kan være kjipe men jeg har hatt så mange hyggelige møter!noen har det bare ikke blitt noe mer .han ene er faktisk blitt en god venn,uten at det var hensikten. men en skikkelig fin fyr.har ingen problemer med å prate med de som er litt sjenerte i starten heller . har hatt mange jobber hvor jeg må prate med fremmede mye og møter osv så blir naturlig for meg.var en som var veldig sjenert men han synes jeg var så enkel å prate med og han kom ut av skallet sitt meget fort

jeg var meget sjenert selv faktisk. men etter å ha jobbet på ulike jobber har jeg kommet helt ut av skallet mitt og er ikke sjenert i det hele tatt.

[AnonymBruker]

å gjøre noe aktivt som å klatre eller noe er en veldig bra ting på første date! hvorfor? fordi det utløser noen stoffer i hjernen som ligner på forelskelse. så da tror h*n at h*n faller for deg.

[AnonymBruker]

TS igjen - jeg ser som sagt på meg selv som litt sjenert, og tror at noen av de jeg har møtt er det. Vet jo at noen menn har ganske lite erfaring med kvinner og kanskje ikke er så gode på å bli personlige. Men jeg ser også at jeg kan være åpen helt fra starten når det føles riktig - det forutsetter riktignok gjerne at den andre også åpner seg litt, eller kanskje stiller noen spørsmål. Tror faktisk det er litt viktig at en prøver å komme nærmere inn på hverandre hvis det skal være noen sjanse for å gidde å møtes igjen, enten for å finne ut av et forhold eller for vennskap?