Kan noen gi meg en god ide? (ADHD-jobb)

[Gjest surremor]

Har det siste halvåret brukt tiden på å bli utredet for adhd, fått bekreftet diagnosen og mistet all energi og arbeidslyst underveis. Tidligere har jeg klart meg greit ved å hoppe fra jobb til jobb og studie til studie, men nå har alt bare stoppet opp her… Husarbeid og hage er helt uoverkommelig, er totalt umotivert for jobben min (som jeg har slitt med i flere år, og som jeg nå har skjønt at egner seg veldig dårlig for en adhd-er, siden den krever veldig mye disiplin og konsentrasjon). Katta er ute av sekken, legen, mannen, noen kollegaer har fått vite hvordan jeg har surret bort dag etter dag i flere år, og jeg har ikke lenger en vellykket fasade å klamre meg til heller. Så nå kjenner jeg at jeg er i ferd med å bli alvorlig deprimert…

Har fått en gradert sykemelding som liksom skal kompensere for hvor lite jeg klarer å produsere, men siden jeg har hatt lav lønn tidligere også, så får jeg nok ikke noen sykepenger heller. Mannen tjener godt, er travel og opptatt. Jeg går her og graver meg ned i gremmelse og mismot, og må spørre om penger når jeg trenger det, og klarer ikke engang å holde ting i orden hjemme. - Forferdelig nedverdigende!

På sikt blir det kanskje bedre, kanskje medisinering fungerer for meg, men hva skal jeg jobbe med?? Jeg trenger frihet (men gjerne struktur), takler dårlig å bli sjefet over. (har brent meg mange ganger, og er redd jeg blir helt ødelagt hvis det skjer igjen. Jeg har blitt ganske tynnhudet etter siste runde). Legen foreslo å søke om å få dekket omskolering fra NAV, men jeg er veldig usikker… tanken på å mislykkes i en studiesituasjon igjen er også forferdelig skremmende….

Jeg lengter etter å føle meg flink, nyttig, selvstendig og vellykket igjen – selv om det var en fasade, så var det en grei fasade å ha. (kjenner meg kvalm nå..)

Har noen en forretningsidè, eller en mening om en yrkesretning som passer for en som ikke klarer å konsentrere seg uten piller? Eller en erfaring å dele?

[AnonymBruker]

Litt OT, men hvor gammel er du? Jeg har adhd, men tør ikke gå til legen med det da det føles flaut som 25åring. Redd for å ikke bli tatt på alvor.

[Gjest surremor]

Litt OT, men hvor gammel er du? Jeg har adhd, men tør ikke gå til legen med det da det føles flaut som 25åring. Redd for å ikke bli tatt på alvor.

Hei,

Jeg er 34. Skjønner hva du mener... For min del handlet det jo litt om at livet har stabilisert seg, og det kreves at jeg stabiliserer meg også, og det taklet jeg dårlig. Men det er ikke unormalt at jenter får diagnosen i voksen alder. Vi lider vel ofte av flink pike-syndrom, og skjuler egne svakheter så godt det lar seg gjøre? Jeg har et håp om å finne ut av ting, prøve medisiner, få det bra, så jeg valgte å be om utredning og har fått god støtte av legen.

[AnonymBruker]

Er det ikke medfødt, da?

[Gjest gjest]

Er det ikke medfødt, da?

Jo det er medfødt, men ikke dermed sagt at alle blir "oppdaget" som barn.

[AnonymBruker]

Jeg er 22 og har adhd, eller blitt nyutredet for å si det sånn. Sliter litt med det samme som deg. Greia du kan gjøre i mellomtia..for meg så tenker jeg det er bedre å ihvrtfall prøve å gjøre NOE bedre, enn at ALT blir galt. Hvis du skjønner. Når du blir deprimert så blir jo alt bare mer rot også.

Når jeg leser hva du har skrevet virker det såklart for meg at du er deprimert fordi du ikke ser noen ende på komplikasjonene, altså et hav av "burde burde men klarer ikke" også den velkjente deprimerende følelsen at man ikke er til nytte, ikke flink osv. Jeg kjenner den følelsen så altfor godt.

Du burde få behandling av psykolog og evt medisiner ja. Men i mellomtiden prøv å forbedre livskvaliteten på noen områder, noe som gjør deg glad og motivert. Det vil hjelpe på andre ting etterhvert og. mange adhd folk er kreative mennesker. Kan hende du er flink på noe sånn og hvis du kan så bare si til deg selv at nå skal jeg gjøre akkurat det. Når det gjelder andre ting prøv å lage lister. Struktur er veldig viktig. Så to ting: struktur og noe som gjør deg glad.

[AnonymBruker]

f.eks det er bedre å ta f.eks en kreativ yrkesretning og klare det. Tegning, musikk, keramikk, sying etc etc enn å prøve å fullføre en master i biologi fordi man vil være "flink", også ender man opp med å slite ut seg selv totalt og føler seg middelmålig til lite vellykket. Jeg vet med meg selv at jeg har det litt sånn at jeg vil være "best" på det jeg driver med, og lange kjedelige forelesninger blir bare slitsomt også scorer jeg ikke særlig bra på det fordi huet bare vandrer sin vei. Så de med adhd burde rett og slett velge noe de INTERRISERER seg for. Jeg har tenkt å gå på kunstskole, evt ta noe filosofi. Ok kanksje jeg ikke får noen superbra betalt jobb, men jeg kan nok klare å få en grei en. Viktigste er at jeg kommer til å få glede av det, og gleden er viktigst. Ikke mye penger og ulykkelighet. For det er egentlig hvordan du har det inni deg som avgjør hvorvidt du er rik eller fattig

[Amarinda]

Jeg tenker at du trenger en jobb hvor du kan få ut litt energi i løpet av dagen. Hva kan du tenke deg å jobbe med? Er barnehage aktuelt, f.eks?

[AnonymBruker]

Hva med å prøve ut forskjellige måter å takle det på, enten det er medisiner og/eller veldig strukturert hverdag, og så begynne på studier når du føler deg trygg på at du kan klare det?

[AnonymBruker]

Jeg har ADD selv og barnehage var ikke noe for meg, men jeg har jo ikke energien som personer med ADHD er. Syntes at det var en kjedelig og ensformig jobb, og alt for mye bråk (personer med ADD/ADHD er ofte sensitiv for lyder og jeg er en av de). Nå jobber jeg i skolen og det er mye mer variert og stillere (noe bråk seff).

Ritalin har hjulpet meg veldig så det er verdt å prøve :D Uten de hadde jeg ikke vært nok tålmodig, strukturert og konsentrert til å jobbe i skolen. Før sleit jeg alltid i arbeidslivet men ikke nå lenger. I tillegg har jeg ingen sjef som henger over meg, for å si det sånn.

Men det er foreslått å studere noe kreativt lenger opp og den er jeg enig i. Jeg har et ønske om å være kreativ men er det ikke, men mange med ADHD er det. Da er det kanskje lettere å finne en variert jobb.

Jeg ble utredet i fjor som 28 år og det var psykisk slitsomt ja, etter å i tillegg ha slitt i 28 år. Krysser alt jeg har for en flott fremtid for deg

[Gjest surremor]

Tusen takk for klem og mange fine svar! Fint å høre at ritalin har hjulpet flere. Ja jeg kjenner virkelig at jeg trenger å ut i full jobb igjen, -i en annen jobb! Jeg ser heller ikke for meg at jeg kan passe i barnehage, får fnatt bare det blir for høylydt her hjemme (men klarer heldigvis å ikke utagere så alt for ofte).

Jeg har ingen spesielle kreative evner som jeg har sett noe til, annet enn en ganske fleksibel hjerne.. Og jeg har ikke nok autoritet til å jobbe i skole tror jeg..

Jeg har gått til en psykolog som sier at jeg må "jobbe etter klokken", og "tenke positivt", det blir bare mas synes jeg - han skjønner ikke at det jeg trenger er hjelp til å finne ut av dette her. selv om jeg prøver å si det. Han sier selv at han ikke har greie på adhd, så jeg får kanskje be om å bli henvist til en annen, eller håpe ting blir bedre av meds.

Strukturert hverdag kan jeg se langt etter, men jeg har stadig et mål om å få strukturert noe her ja.. Har kjøpt meg en bok om hvordan adhd-folk kan få til å strukturere - får se om det hjelper! Så langt har jeg bare skumlest litt i den (typisk meg).

På kort sikt kan jeg kanskje prøve å få meg en cafe-jobb eller noe. Men et yrke/en utdanning?? Aner ikke hva det skulle være.. Til nå har jeg tre godt påbegynte teoretiske utdanninger, alle har stokket seg for meg når det nærmer seg de mer krevende fagene i annen halvdel av studiene.. En fjerde miss går rett og slett ikke an, studielånet er skyhøyt. Men på medisiner så kan jeg kanskje klare sykepleierstudiet? Noen som har erfaring med det? Jeg har ingen anelse om hva det vil si i praksis hverken når det gjelder studiet eller jobb, har aldri jobbet innen helse. Men kunne kanskje tenke meg at det kan være noe? Det er jo aktivitet og en viss grad av fleksibilitet og variasjon?

Jeg som tidligere nådeløst kastet meg ut i hva det måtte være, nå føler jeg meg helt resignert.. Skulle ønske noen kunne ta tak i livet mitt og bestemme for meg!

Hilsen surremor

[AnonymBruker]

Hei, jeg fikk diagnosen add da jeg var 25, men skjønte ikke så mye av den da. Jeg er 31 nå, og har skjønt hva add er nå, da.

Har prøvd å studere de siste 3 årene uten å lykkes.

Selv føler jeg at jeg hadde lykkes i musikk, kunst eller idrett. Føler at jeg kan gi alt der,

men samtidig har jeg så grusomt dårlig selvtillit så klarer ikke vise hva jeg kan...

Går på AAP på NAV, og vet ikke hva som skal skje nå, da studiet ikke har gått bra... men de skal iallfall hjelpe meg med ett og annet.

[Gjest Gjest]

Jeg er usikker på om jeg har ADHD (har svært sterke trekk, men de har kommet etter jeg var 25. Fikk en sjokkartet opplevelse da, så mistenker heller stress enn medfødt problematikk)

Det jeg nærmer meg er faktisk aksjejonglering og internettbutikk på et lavt/moderat nivå. Jeg blir aldri millionær av dette, men at jeg kan klare å livnære meg på det er jeg rimelig sikker på. Det er noe som krever evnen til å holde 100 baller i luften samtidig, og du kan til en viss grad styre din egen arbeidstid.

[kråkefjas]

Faen ass. Jeg tror jeg har ADHD. Hvordan går jeg frem?

[Gjest Yellow Taxi]

Hvordan går jeg frem?

Du går ikke frem, du løper 2/3 av strekkningen, mister fokus og blir interessert i noe annet, løper 1/3 tilbake før du kommer på hvor du egentlig skulle og småjogger sliten i mål rett etter de som gikk hele strekningen rolig og balansert.

Det kjedelig svaret er selvfølgelig fastlegen, som alltid. Med mindre du er student, da kan du gå rett til studenthelsetjenesten.

[AnonymBruker]

Faen ass. Jeg tror jeg har ADHD. Hvordan går jeg frem?

Få time hos fastlegen og ta det derifra.

Om du bor i Oslo eller i nærheten av Oslo, kan du bli henvist til Neuropsykologisk senter i Oslo. Der tar de alle testene du trenger - mange av testene er ganske morsomme, mens andre er helt greie.

[kråkefjas]

Om du bor i Oslo eller i nærheten av Oslo, kan du bli henvist til Neuropsykologisk

Hvor lang tid tar det? Jeg klarer starte på noe hvis det ikke løses på flekken.

[AnonymBruker]

Du går ikke frem, du løper 2/3 av strekkningen, mister fokus og blir interessert i noe annet, løper 1/3 tilbake før du kommer på hvor du egentlig skulle og småjogger sliten i mål rett etter de som gikk hele strekningen rolig og balansert.

Det kjedelig svaret er selvfølgelig fastlegen, som alltid. Med mindre du er student, da kan du gå rett til studenthelsetjenesten.

Haha, det er akkurat sånn det føles iblant! Hvor får du det fra? Husker godt de gode beskrivelsene dine av fastlege, psyk.sykepleier, psykolog og psykiater

[Gjest WendyClear]

Hvor lang tid tar det? Jeg klarer starte på noe hvis det ikke løses på flekken.

Det vil vel ta rundt 3 "sesions" å utrede. Litt snakking, deretter testing, og litt snakking igjen

Er selv inne til utredning med liknende problematikk for tiden.

Endret 7. juni 2012 av WendyClear

[Gjest Yellow Taxi]

Hvor får du det fra?

Mademoiselle, jeg kan mine psykiske sykdommer, utviklingsforstyrrelser og andre nevrologiske abnormaliteter.

Lurer på om den har potensiale som en sjekkereplikk.