Gå til innhold

Pasjonsblomstens drivhus


Pasjonsblomst

Anbefalte innlegg

Gjest Unknown

Gratulerer med overstått! bursdags :klem:

Spennende med halvveisprøving, krysser fingrene ;)

Vi gir som de andre minst mulig. 39 er min lille magiske grense, men det kommer an på formen. T blir ikke så syk selv om han har feber, og M var "aldri" syk når ho var så lita. Så ingen av de har fått noe særlig paracet. Jeg har kjøpt i flytende form da, som om jeg er usikker så gir jeg ikke full dose. Fikk nesten panikk da min søster i helgen stappet i ungen paracet uten å i det hele tatt hadde målt feberen! Men det er meg. Skal jo ikke være noe "farlig" :fnise: hysterisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Takk for bursdagshilsener ;)

Fint, jeg tror vi er ganske enige om at minst mulig paracet er best.. ;) Måtte bare sjekke ut at det var godkjent praksis bland kloke damer. Sikkert noen som mener det er barnetortur å IKKE gi paracet når ungene har litt vondt/småsyke også.

Fløtepusen har vært svært lite syk til nå.. heldigvis. Men hun har fått paracet et par ganger, sist nå da hun hadde 39 i feber og ikke fikk sove. Og med mye grining en natt og tannfrembrudd. 5 min- og så sov hun hele natta igjennom uten masse vondter. De tåler jo liksom en god del de små allikevel, de er gjerne smilende og litt liv i dem til tross for at de er litt slakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med vel overstått!!

Gir lite paracet vi også. Jeg tar det skjelden selv, og da kommer jeg ikke på å gi ungene heller. Har også grense på 39, men har også gitt vesla paracet en gang uten feber (hun hadde tydelig vondt, ingenting annet hjalp, og ei venninne som er sykepleier tipsa meg om det) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med vel overstått! :klemmer:

Vi fikk "kjeft" på sykehuset den gangen Turnerose ble lagt inn med RS-virus, vi, for at vi hadde vært for restriktive med paracet. Ska'kke være lett, nei. :ler:

Endret av *Joyce*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt irritabel og sint idag! Pms eller andre hormoner! Oppblåst mage m masse rare lyder og aktivitet...

Og fløtepusen har kasta opp 2 ganger i kveld. Da blir det hjemmeværende på oss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jepp! :) Er trøtt og rolig i humøret... men akkurat nå sover Fløtepusen, og jeg får slappet av. Herlig.

Igår ettermiddag/kveld var liksom alt galt... og jeg reagerte voldsomt på lyder og berørelser og alt. Var alene med vesla etter jobb- og hun ville ikke spise og var "vanskelig" osv- jeg mista tålmodighet og kjefta skikkelig på henne. Stakkars liten gråt jo bare mer. Så sa jeg unnskyld. Og GJETT hvem som fikk dårlig samvittighet når hun kasta opp senere.... æsj altså!

Og resten av kvelden var jeg bare dautrøtt, alt verka og sur som et lemmen. Så i seng. men neida da fikk jeg ikke sove... hihi. Av og til altså... :;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På jobb... sitter og snufser og kjenner meg TETT i systemet. Bare vart en mnd nå.

Det skal bli godt om helg med litt!

Har bestilt fargeblyanter, både tykke for Lyra og noen sånn fettstifter, samt hvite og farga ark. Det var salg på ark.no :) Lille Fløtepusen er begynt å interesse seg for å tegne litt.

Ingen tante rød her, så jeg tror jeg skal teste nå til helga. :plystre: Litt spennende ja.

Men kjenner jeg SVÆRT avslappa til hele greia.. (men ligger og tenker litt "tenk om" når jeg skal sove for det). :rolleyes:

Og HVIS jeg er gravid, så er det termin uti juli 2014... akkurat noen dager etter at nye regjering foreslår å endre farspermisjon fra 14 til 10 uker. typisk det! Og barnehage blir dyrere også... og kun 1 opptak*sukk* :glare:

Egentlig så burde det jo virkelig være gode forhold for barneproduksjon, så får vi opp raten før eldrebølgen slår til. Har de tenkt å drive massiv import fra utlandet eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown

Godt det ikke bare er her det er skikkelig nedtur-dager. Noen ganger vil jeg bare legge med kl 16 og sove til neste dag, kjærsten kan ta seg av drittsure og trøtte barn!

Spennende med tante rød som ikke dukker opp da! Er jo veldig greit om det ble klaff uten å prøve nesten. Prøving er så slitsomt. Venter spent på oppdatering på gravidtest ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det ikke bare er her det er skikkelig nedtur-dager. Noen ganger vil jeg bare legge med kl 16 og sove til neste dag, kjærsten kan ta seg av drittsure og trøtte barn!

Spennende med tante rød som ikke dukker opp da! Er jo veldig greit om det ble klaff uten å prøve nesten. Prøving er så slitsomt. Venter spent på oppdatering på gravidtest ;)

Av og til har man bare behov for litt pause!Det er tøft å være småbarnsmamma.. psykisk og fysisk. Kan tære litt på enhver. Men så er det kjekt også ;)

På en måte så føler jeg meg litt snytt dersom jeg blir gravid nå.. for jeg synes faktisk det er litt kjekt med prøving. MEN det tar jo masse energi og tanker da, og gå og vente og gruble og bli rastløs og alt det der. Pluss all respekt til de som faktisk sliter skikkelig med klaff, så jeg er mest takknemlig altså.

MEN det gjenstår nå å se da.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klageinnlegg:

Oppgitt over sambo!!! Where to begin?

For å summere opp så er jeg av den oppfatning at han overser/overlater mye av ansvaret for hus og barn over på meg... og ja, det er fryktelig irriterende og det føles disrespektful. Hvem vil føle seg utnytta i eget hjem?

ta dette med morgen/ettermiddag/levering. Det er ofte han som leverer, for han liker det best. So far so good.. MEN, det blir veldig ofte JEG som tar stell og mat osv de morgene han leverer, mens han ligger lenge i senga og går uforstyrra inn i dusjen- før han kommer inn som en helt på slutten og feier henne med seg til barnehagen.

Det vil si at jeg står opp ca 6.30-6.45, henter Fløtepusen for litt morgenamming (på tide å slutte snart ja..) og pappaen er kliiiin umulig å få opp av sengen for han er jo B-menneske må vite. Og Fløtepusen maser og syter. så da må jeg nesten stå opp med henne. Tar gjerne en rask dusj mens hun maser utenfor- og så styr med klær- og styr med mat. Er jo koselig å være sammen- men morgener i hverdagen er nå litt styrete lell.

Sambo står typisk opp 7.30-8.00 (noe som er seeeeent synes jeg!). Hvorfor kunne han ikke i det minste lekt med henne i senga eller ute i loftstua eller noe når jeg dusjer og gjør meg klar? Eller egentlig synes jo han burde ta alt arbeid med henne og levere, så får jeg kommet meg tidlig på jobb og fått oppfylt timekvota mi for ei uka. (den er skadelidende nå). For jeg kommer meg jo ikke avgårde på jobb før tiidligst 8. jeg heller..er der gjerne 8.30- skulle jo da vært til 16.30, men stikker som regel av 15-15.30- for jeg skal jo hente henne. Og så har jeg henne om ettermiddagen også- med gjerne en trøtt unge. OG det verste av alt: matlaging!!! (liker å lage mat, men IKKE med en sliten unge hengende i buksebeina). Og sambo, han må jo være på jobben ut tida- såklart- kommer ikke hjem før nærmere 17 hver dag.

Han er ikke en helt kald type altså, langt ifra.. Men i visse tilfeller synes jeg han kan være helt hensynsløs. Som idag når jeg er syk osv. Jeg sier at jeg kan jo levere, for jeg er hjemme. Han utnytter hele greia til å sove til 8.00, dusje, rask frokost og avgårde på jobb. Hele poenget var jo at han skulle på jobb tidlig for å komme hjem litt tidligere.... *arrrg* hadde han vært en gentlemann hadde han uansett latt syke meg få sove så lenge jeg ville, og stått opp og selv ordnet han og henne.

Og så satt jeg der litt sur med frokostbordet da... Og så blir han irritert på meg, fordi jeg er så sint på han hele veien. jeg sier ifra at jeg synes han sov for lenge, i og med at jeg er syk osv, og så går han bare opp på badet. Guri vi har bare så god kommunikasjon om dagen. jeg hater at han ikke tar seriøst det jeg formidler til ham, det er som at alt bare skal vendes opp og ned og belyses fra hans ståsted. Han var visst veldig trøtt idag, sa han. (noe jeg har full forståelse for, vi er der jo begge). Men kanskje han kunne lagt seg litt tidligere? og synes vel at syk kommer foran trøtt, anyway...

Og orker ikke engang komme inn på husarbeid.... selv nå som jeg er syk, så trør han ikke mer til.

Hvis jeg er bortreist så tar han fullstendig husfarferie, og alt bare ligger slik det var når jeg reiste. (nesten).

hvis jeg klager på husarbeid, så sier han bare: men jeg gjør så godt jeg kan.. jeg bidrar da jeg! null åpenhet for at han ikke deltar så aktivt. han støvsuger og vasker opp, og lager middag 1-2 g/måneden. vasker endel opp, rydder litt etter Fløtepusen. Jeg gjør vel stort sett alt annet inne. Han har ALDRI vaska klær, aldri vaska badet eller gulvet, aldri rydda i kjøleskapet, aldri skurt stekeovnen, aldri byttet på senger, aldri "nullstilt" romd- dvs gjennomføre skikkelig rydde og nedvask runder....

Det verste med hele greia er at jeg havner i sur bitch fella og bare maser og klager. vi krangler- og jeg sitter igjen med følelsen av at han ikke er glad nok i meg. Dvs. han ser sine egne behov for avslapping før mine behov for det samme... (han behøver slappe av etter jobb---.. vel det gjør jeg også!). og i helgene også må han slappe masse av. (hva med meg da, lille hushjelpen?)

og for å bare få ut denne utblåsningen fullstendig: så sitter han mye slukt opp i nettbrett og telefon, og jeg sier at det er ukoselig for både meg og for Fløtepusen også. Men vil han høre? nei.... han mener at det ikke ser skadelig for henne, og han må jo få lov til slappe av... guuuuu!

*sukk* skulle virkelig ønske vi kunne gått til en god terapeut eller noe, som kunne snakket med begge, og gitt ham et alvorsord som han virkelig forstod.

(Dette innlegget føles svært personlig- til tross for nick osv- så jeg vil nok slette det om litt) Måtte bare dele litt med dere.... liker uansett ikke å sverte sambo sånn foran noen.

(ja han er flink med Fløtepusen- men flinkest til å leke osv... sååå tradisjonelle kjønnsrollemønstre). bare at vi begge er i 100 % jobb da, og jeg er husmor attpåtil. Ikke rart jeg er sliten og stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, jeg kjenner meg igjen i en god del av det du skriver. Arbeidsfordelingen her i huset er også helt på skeiva, og har vært det siden Turnerose kom til verden - og egentlig en stund før det også, det begynte vel egentelig å bli problematisk mens jeg var gravid med henne (jeg fikk vondt av en del ting som støvsuging etc, men han fulgte ikke opp, og dermed ble det ikke gjort). Nå bruker ikke mannen argumentet med at han må slappe av - det tror jeg han forstår at ville være en utrolig dum ting å si til meg, for hans egen del (jeg kan eksplodere!), men likevel er mye av det du skriver en realitet her også. Og ja, det er tungt og slitsomt og ikke minst sårt og vondt.

Her går det dog litt mer i bølger - han kan være flink en periode, men så sklir han tilbake til gamle "synder", og så er vi der igjen. Litt av problemet hos oss for tiden er vel kanskje at jeg ikke har jobbet 100% etter at vi fikk barn, ikke før nå, og det tar han absolutt ikke inn over seg. Og her blir det sånn at jeg rett og slett ikke gidder å rydde opp etter ham - ergo blir ikke ting gjort i det hele tatt... Jeg HATER det. Det gjør meg urolig og sur å ha det rotete. Men samme hvor mange ganger vi snakker om det, så skjer det fint lite. Med andre ord - sånn for det meste er vi fire i huset som roter - men bare en som rydder og vasker (men altså ikke alt). Blæh.

For mannens del tror jeg mye av det bunner i at han er vant med en ekstremt tradisjonell arbeidsfordeling. Han har vokst opp på gård, og der er det sånnat hun tar alt inne, mens han tar alt ute. Forskjellen er bare at her er det minimalt med uterarbeid, og i tillegg er han fryktelig dårlig på å ta med seg jentene ut, så jeg får gjort andre ting. (For det var hans far ganske flink til, har jeg skjønt, i tillegg til at de kunne være ute uten å passes (laaaangt utpå landet) + at besteforeldrene bodde på samme tun.) Så jeg opplever at han ikke klarer å "oversette" sin bakgrunn og sine erfaringer til VÅR situasjon.

Nei, jeg kunne skrevet avhandling om dette. Men send meg gjerne en mail eller noe, hvis du vil det. Du er ihvertfall ikke alene... :klemmer:

Endret av *Joyce*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fint innlegg og god støtte, Joyce!

Er hjemme fra jobb idag også, bihulebetennelse og antibiotika. Føler meg derimot mye bedre- så bra at jeg kan.....

ja nettopp.... RYDDE masse!! MÅ jo ikke, men ingen andre gjør det, så...

Hvordan skal jeg klare å lage mat osv, vaske klær osv, når ting flyter?

*sukk* Kjenner jeg er skikkelig nedfor og lei meg idag... føler meg så ensom, så ensom plutselig... med alle tanker og følelser og alt det der. :tristbla:

Svarer deg mer utførelig siden Joyce, kanskje i en mail eller noe.

hehe, noe litt komisk var det idag da: Tenkte jeg kanskje skulle bytte ut sambo med en kvinnelig partner!! Nei, jeg er ikke lesbisk, men jeg vurderer å bli litt BI i det minste.. ;)

Alt for ryddigheten skyld (egentlig likeverden sin skyld)- Partnere deler jo på arbeid og ansvar?!

Endret av Pasjonsblomst
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei hei Pasjonsblomst :):klemmer:

Ja, en kvinnelig partner hadde i mange tilfeller gjort ting 1000 ganger enklere :ler: Menn er menn altså, de tenker på en helt annen måte enn oss :)

Det som funker for oss er at vi har klare ansvaromsråder og rutiner på ting. Hadde jeg vært deg - ville jeg nok vært mye mere nazi og tydeligere på hvordan ting må være. Husk at menna ikke leser tankene våre..... :O Spesielt med at han leverer på morningen - så er det jo latterlig at du må gjøre alt klart for han. Dra på jobb og la han fikse det sjøl :kjefte:

Hvordan går det med trening hos deg? Jeg skal begynne igjen nå... :hoppe:

Fint å se at jeg ikke var den eneste som ammer lenge :ler: Kos det :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug:

Her er det også sånn, i perioder. Mye av grunner er her, som med Joyce, at jeg har omtrent ikke jobbet 100% siden M kom til verden, og dermed har hatt dager hjemme til å gjøre ting på. For å si det sånn så var ikke (og er fortsatt ikke) hverdagen etter sommerferien akkurat perfekt.

Det verste er at her er det i grunnen mannen som er det mest ryddige!

Har dere prøvd å snakke sammen når dere ikke er midt oppi det? Satt dere ned en kveld og tatt en ordentlig samtale om det, sånn du virkelig får sagt at du ikke kan ha det sånn? For sånn kan du faktisk ikke ha det.

Her har rutiner hjulpet oss mye. Vi kjøpte inn en ukesplanlegger og der skriver jeg alle avtaler og hva som skal gjøres hele uken. T.o.m. husarbeid. På den måten ser også mannen hva vi må komme igjennom denne uken, og det er lettere for han å ta i et tak for å få det unna. Småryddingen langs med er fortsatt stort sett for mye mitt ansvar. Men jeg begynner å bli greit fornøyd med mannen :fnise: Vi har også fordelt oppgavene litt mtp hva vi "liker" best. Så jeg har f.eks alt med klær å gjøre, mannen har oppvaskmaskin og støvsuging. Badet krangler vi om hver uke :ler: Men det har vært mange diskusjoner og mye gråt for å få mannen til å forstå at det er alt for mye arbeid for meg med husarbeid, 2 små studier og jobb når han ikke hjelper til.

Jeg lager forresten middag, for det liker jeg. Og da får barna barne-tv/spilletid, mannen får slappe av med data/mobil (men han må sitte sammen med barna) og jeg får omtrent fred på kjøkkenet.

Tror dere bare må snakke mye sammen og finne ordninger som dere begge kan leve med! Jeg kan også trøste pr mail altså, du er langt fra alene når du har kg :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slitsomt å ha det slik.

Her er det jeg som rydder og styrer huset i stor grad, men det er jo fordi jeg ikke har noe særs med jobb for tiden og gubben har jobbet 7-7 i et par måneder. Når ting roer seg for han og jeg får meg mer stabil jobb har jeg sagt at han må ta i et tak her hjemme hvis ikke kollapser jeg. Endoen min steker mye energi til tider også så overskuddet der ikke alltid å spore.

Hadde prøvd meg på en konstruktiv samtale med mannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei hei Pasjonsblomst :):klemmer:

Ja, en kvinnelig partner hadde i mange tilfeller gjort ting 1000 ganger enklere :ler: Menn er menn altså, de tenker på en helt annen måte enn oss :)

Det som funker for oss er at vi har klare ansvaromsråder og rutiner på ting. Hadde jeg vært deg - ville jeg nok vært mye mere nazi og tydeligere på hvordan ting må være. Husk at menna ikke leser tankene våre..... :O Spesielt med at han leverer på morningen - så er det jo latterlig at du må gjøre alt klart for han. Dra på jobb og la han fikse det sjøl :kjefte:

Hvordan går det med trening hos deg? Jeg skal begynne igjen nå... :hoppe:

Fint å se at jeg ikke var den eneste som ammer lenge :ler: Kos det :hjerte:

Godt med litt støtte, trengte visst det idag ;):hug:

Hrrmpp.. vet jeg har meg selv litt å takke også. Begynner med hyggelige gester fra meg, så tar han det for gitt etterhvert. Jeg får bli flinkere til å bare stikke på jobb (aller helst komme meg opp og ut før hun litle våkner).

Ja, er jo kos å amme.. og hun vil så gjerne ha morgenpuppen sin. Smiler så bredt og peker inn på senga. ser liksom ingen grunn til å stoppe... Men mannen mener jeg burde stoppe, at hun er blitt så stor osv (pluss han vil jo gjerne ha en baby til snart).

:hug:

Her er det også sånn, i perioder. Mye av grunner er her, som med Joyce, at jeg har omtrent ikke jobbet 100% siden M kom til verden, og dermed har hatt dager hjemme til å gjøre ting på. For å si det sånn så var ikke (og er fortsatt ikke) hverdagen etter sommerferien akkurat perfekt.

Det verste er at her er det i grunnen mannen som er det mest ryddige!

Har dere prøvd å snakke sammen når dere ikke er midt oppi det? Satt dere ned en kveld og tatt en ordentlig samtale om det, sånn du virkelig får sagt at du ikke kan ha det sånn? For sånn kan du faktisk ikke ha det.

Her har rutiner hjulpet oss mye. Vi kjøpte inn en ukesplanlegger og der skriver jeg alle avtaler og hva som skal gjøres hele uken. T.o.m. husarbeid. På den måten ser også mannen hva vi må komme igjennom denne uken, og det er lettere for han å ta i et tak for å få det unna. Småryddingen langs med er fortsatt stort sett for mye mitt ansvar. Men jeg begynner å bli greit fornøyd med mannen :fnise: Vi har også fordelt oppgavene litt mtp hva vi "liker" best. Så jeg har f.eks alt med klær å gjøre, mannen har oppvaskmaskin og støvsuging. Badet krangler vi om hver uke :ler: Men det har vært mange diskusjoner og mye gråt for å få mannen til å forstå at det er alt for mye arbeid for meg med husarbeid, 2 små studier og jobb når han ikke hjelper til.

Jeg lager forresten middag, for det liker jeg. Og da får barna barne-tv/spilletid, mannen får slappe av med data/mobil (men han må sitte sammen med barna) og jeg får omtrent fred på kjøkkenet.

Tror dere bare må snakke mye sammen og finne ordninger som dere begge kan leve med! Jeg kan også trøste pr mail altså, du er langt fra alene når du har kg :blomst:

Tusen takk, så fint innlegg. :hug:

har nå vært mye prating og masing og tårer her også... skjønner han blir lei (men virker liksom ikke at han skjønner at JEG er superlei). arrg.. prøvd konstruktiv prat en gang sist mnd var det vel, ble en lang og alvorlig samtale- tendenser til kranglete tone. (type, jeg gjør mer enn deg- fra begge hold omtrent). Det er vanskelig å kommunisere om husarbeid, ekstremt vanskelig føler jeg.

Har prøvd med ukeplan, men sambo er ikke "fan". Heller ikke hvis jeg ber om en full gjennomgang av oppgaver osv, se på hva vi kan gjøre annerledes. "Jeg synes det fungerer bra som det er nå" sier han. eller "du er jo så flink til å lage middag".. og jeg bare :frustrert: . han vil vel helst ikke ha mer arbeid, stakkars...

Det virker jo litt som dere har det litt tilsvarende som oss, men du har kanskje en ryddigere mann da. Min mann er ikke såå rotete, men han er glad i sitte foran pcen eller i en sofa. (heldigvis ser han ikke ut som en sofagris).

Det er slitsomt å ha det slik.

Her er det jeg som rydder og styrer huset i stor grad, men det er jo fordi jeg ikke har noe særs med jobb for tiden og gubben har jobbet 7-7 i et par måneder. Når ting roer seg for han og jeg får meg mer stabil jobb har jeg sagt at han må ta i et tak her hjemme hvis ikke kollapser jeg. Endoen min steker mye energi til tider også så overskuddet der ikke alltid å spore.

Hadde prøvd meg på en konstruktiv samtale med mannen.

Det blir litt annerldes når en er hjemme ja, men allikevel. Men akkurat når han jobber 12 timer så skjønner jeg jo at det blir sånt.

mm det var disse konstruktive samtalene da...

takk for støtte og tips ;)

....................................... :helen:

Kom meg i humør etterhvert, mye takket være hyggelige meldinger fra dere.

er liksom ikke bare å ringe mamma eller noe, for å utlevere familieliv og mann. Jeg er ikke helt der kjenner jeg...men av og til må man bare få ting litt ut.

Nå er heldigvis formen på vei oppover :) skal se humøret kommer seg også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, så fint innlegg. :hug:

har nå vært mye prating og masing og tårer her også... skjønner han blir lei (men virker liksom ikke at han skjønner at JEG er superlei). arrg.. prøvd konstruktiv prat en gang sist mnd var det vel, ble en lang og alvorlig samtale- tendenser til kranglete tone. (type, jeg gjør mer enn deg- fra begge hold omtrent). Det er vanskelig å kommunisere om husarbeid, ekstremt vanskelig føler jeg.

Har prøvd med ukeplan, men sambo er ikke "fan". Heller ikke hvis jeg ber om en full gjennomgang av oppgaver osv, se på hva vi kan gjøre annerledes. "Jeg synes det fungerer bra som det er nå" sier han. eller "du er jo så flink til å lage middag".. og jeg bare :frustrert: . han vil vel helst ikke ha mer arbeid, stakkars...

Det virker jo litt som dere har det litt tilsvarende som oss, men du har kanskje en ryddigere mann da. Min mann er ikke såå rotete, men han er glad i sitte foran pcen eller i en sofa. (heldigvis ser han ikke ut som en sofagris).

....................................... :helen:

Kom meg i humør etterhvert, mye takket være hyggelige meldinger fra dere.

er liksom ikke bare å ringe mamma eller noe, for å utlevere familieliv og mann. Jeg er ikke helt der kjenner jeg...men av og til må man bare få ting litt ut.

Nå er heldigvis formen på vei oppover :) skal se humøret kommer seg også da.

FInt å kunne hjelpe! :jepp:

Jeg har også en sofagris, og han begynner å se sånn ut :ler:

Kanskje han egentlig vet hvordan det er, at du gjør mye og at han burde gjøre mer, men ikke klarer/gidder å orke det? Siden han blir så lett antennelig når du tar det opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FInt å kunne hjelpe! :jepp:

Jeg har også en sofagris, og han begynner å se sånn ut :ler:

Kanskje han egentlig vet hvordan det er, at du gjør mye og at han burde gjøre mer, men ikke klarer/gidder å orke det? Siden han blir så lett antennelig når du tar det opp?

Hmm, det er vel LITT sånn. Pluss at han ikke bryr seg så mye om at det er rent og ryddig som meg. Jeg kan jo lære litt av ham (og han masse av meg) hehe...

---------

Igår når han kom hjem så var han litt mer ydmyk enn han pleier: han ville vi skulle bli "venner" igjen, og masse kos og kjærlighet. Han HAR endelig blitt flinkere med nettbrett og mobil, yeah!! Tror det var en positiv ting til, uansett så føltes det mye bedre i går kveld.

Planleggingsdag idag. Fløtepusen og jeg stakk til nabobyen på litt tidlig shopping. Først nøstebarn, hvor jeg handla en ullfrottepysj med fot (brun) og en sparkebukse uten fot ullfrotte (brun) og også en ullribbbukse i oransje, brun, blått og grønt. MEN :glare: jeg så nå nettopp at jeg hadde fått meg meg pysj i 68 og ikke 86 som var meningen, nedtur! Blir jo litt jobb å få bytta.. kjøpte også spesialullvaskesåpe. Hadde lyst på mer også, særlig en overdel til ribbuksa (til bruk under regntøy nå i vinter).

Og så var vi på cafe, eller et lite konditori var det visst... Jeg bruker "aldri" gå på cafe med henne, er litt nybegynner. vi skulle jo ha litt lunsj, så jeg bestilte et varmt frokostbrød med ost. litt vanskelig for henne å tygge, og kjip smak for meg.. men hun likte godt pepperkakefjeset hun fikk. For en lunsj.

Hva bestiller dere til ungene deres om dere går på cafe?

Nå sover hun, og jeg kjenner jeg er litt sliten jeg også.. surt vær og litt kavete bytur. Ikke bare bare å farte rundt med en 1,5 åring...

Etterpå skal jeg til sentrum her og hente pakke på posten, flere Decleorprodukter fra Feelunique ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det har kommet seg litt med sambo! :klemmer: Håper dere får pratet ut mens stemningen er god!

Så kjedelig med feil størrelse på pysjen! Kanskje du kan ringe dem og høre om det går an å ordne med sending? :klo:

Jeg kjøper gjerne sånne helt basic smurte, halve rundstykker med ost og/eller skinke, hvis det ikke finnes dedikerte barnemenyer. Sånne med litt paprika og agurk på, ikke altfor grove men heller ikke loff. Og evt en juice eller smoothie ved siden av, og kanskje en bolle/kjeks til slutt. På senteret "vårt" har de fin barnemeny med grove rugvafler, ostesmørbrød, "barnesalat" med ost og skinke, eller kjøttboller og pasta (altså en av tingene, da :ler:). I tillegg er det med grønnsaker med dipp, litt frukt (type jordbær og banan) med yoghurt, en skikkelig god juice (eple og solbær, tror jeg) og is til dessert. Ikke galt for 79 kr, synes jeg! Så er vi der er det ingen tvil om hva jentene vil ha. :)

Håper du fikk deg en liten pust i bakken, og at resten av dagen har vært fin! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...