Gå til innhold

Pasjonsblomstens drivhus


Pasjonsblomst

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Tusen takk for alle gratulasjoner! Vesla og jeg koser oss alene på barselhotell. Hjem i mrg. Har helt roen denne gang, og trygghet. Bare sus og dus! ( og mye soving og amming). Lykkelig og hormonell, men ingen tårer så langt. I går var jeg så glad for å være i havn, endelig! Og i dag tenkte jeg at dette her gjør jeg glatt igjen. Svangerskap og fødsel gikk jo så godt, og kroppen føles ikke så verst allerede. Kronisk trøtt bare... 😀

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh - Gratulerer så masse med den lille jenta! Og så fint at alt gikk så bra!! Kos dere masse fremover!

Spent på å høre mer om reaksjonen til storesøster etter hvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag 3 i barsel sterkt preget av søvnunderskudd og barseltårer... nå avløst av en "løvemor" som er så sinna og ikke kan fordra pappaen... !!

Du glade barseltid.. *knaske eple i mellom slagene*...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dag 3 i barsel sterkt preget av søvnunderskudd og barseltårer... nå avløst av en "løvemor" som er så sinna og ikke kan fordra pappaen... !!

Du glade barseltid.. *knaske eple i mellom slagene*...

Hehe, nå fikk jeg meg en god latter, gjenkjennbart til tusen! ;) Kjedelig med søvnunderskudd og barseltårer, men håper det går seg til om ikke altfor lenge. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :blomst:

takk skal du ha :)

Hehe, nå fikk jeg meg en god latter, gjenkjennbart til tusen! ;) Kjedelig med søvnunderskudd og barseltårer, men håper det går seg til om ikke altfor lenge. :klemmer:

Bra noen kan le av det.. har heldigvis litt perspektiv på det jeg også, i de "gode stundene"

Barseltårer :sukk: En så dum oppfinnelse!! :ler:

Håper dagen i dag er bedre, kjære deg. Nyt tiden og god tur hjem.

hehe.. jeg lurte på dette med barseltårer og sinne/hormoner.. tror det muligens er for å sette mammen i ansvarsposisjon ovenfor barnet.. survival of the fittest! Jaja, jeg slår ifra med ved behov, jeg!!

@@@@@@

Nå har vi hatt 2-3 dager hjemme. MYE preget av barseltårer/sinne.. mot mannen stort sett, hvor håpløs han er og at han ikke forstår meg. I går var jeg sååå trist og lei at jeg måtte ringe svigermor og klage litt (og DA er det jo ille). Hun kom kjempefort og jeg fikk mange klemmer, massasje og letta hjertet. Heldigvis er hun svært forståelsesfull (og kjenner sønnen sin). Etter dette har jeg følt meg mye roligere og gladere. Kan fokusere på lillejenta fullt og helt igjen,, (og litt på hun største også..).

Formen min er ellers fin... Livmora mi trakk seg superbra sammen, og jeg var overraska over hvor liten mage jeg fort fikk.. Og når puppene vokser til, ser jo magen enda mindre ut. Har ingen problemer med hvordan jeg ser ut, synes jeg ser flott ut nå rett etter fødsel også. Magen er jo rimelig myk, men deilig å ta på.. ;)

Fikk noen pyntesting nedentil, men har ikke kjent noe ubehag etter fødsel i det hele tatt. Nå føles det bortimot normalt allerede. Og etterrier og slikt er jo over (men kjente det godt 1-2 døgn etterpå). Bekkenet er svært bra etter forholdene (mye bedre enn sist), men kjenner jo at det er litt "svakt" enda. Ikke vondt.

Ammingen går superbra! Lille tar brystet veldig godt, og jeg husker teknikkene fra sist. Da vi dro fra sykehuset var hun ganske nær fødselsvekt igjen. Puppene er jo rimelige sprengte nå, så jeg tar litt varme dusjer/omslag/håndpumper litt ved behov. Blir greit når de roer seg litt...stakkars mannen er såååå fristet til å leke med de, og synger "silicon silicon valley..."... "Du passer det det der altså!"... ;)

Lille er forøvrig utrolig skjønn... en dainty liten pike, som vi tar for å være en av dukkene til J der hun ligger helt rolig på sofaen. Enn så lenge sover hun masse, griner lite (og lavt) og spiser godt. elsker smågryntene hennes, og hvordan hun dytter hender og tepper osv inn i munnen og fekter og kaver når hun vil ha mat. *smelt*, Vi har ikke funnet navn, men "prøver" ut favoritten min om dagen... ser ut som mannen kanskje er med. (er et navn han alltid har likt godt også).

Så hvis bare sinnet mitt gir seg litt, så er det absolutt masse å nyte i barseltiden... :)))

Stakkars J sliter litt med overgangen til å bli storesøster, hun er blitt forkjølet og fått masse utslett (elveblest?), (tror dette er reaksjon på fødsel, sykeshusopphold osv) og sutrer og krangler fælt. Og mot normalt våkner på nettene og roper på mamma... hun vil bare ha kos og trøst. *uff*. Sist natt grein hun seg i søvn. MEN det er jo en fase, og det går seg jo til... så får vi støtte opp rundt henne så godt vi bare kan. hun får masse oppmerksomhet fra pappaen og besteforeldre da, fått gaver og ros osv osv. Men det er bare vanskelig å takle for henne uansett. ;(

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilde 6 dager etter fødsel. Føler meg flott, ser litt sliten ut bare... Men det stemmer jo

post-15336-0-65330300-1408560872_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponerende hvor flott du ser ut etter så kort tid! Ikke rart mannen blir fristet ;) Og det høres ut som dere har en fin barseltid (sett bort fra litt tårer og litt sjalusi). Barseltårer hadde jeg sist og synes det var pyton, men det er tross alt hormonelt og vil gå over i løpet av ganske kort tid :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da V ble født!

Torsdag 14.08.2014 var jeg 38 uker+ 3 dager på vei. Dagen før var jeg på jordmorkontroll, og ble henvist til lege på fødepoliklinikk grunnet utflatet magemål. Jordmor mistenkte lite fostervann, og ville sjekke dette ut. Jeg hadde legetime kl.10.00, og legen fant bare en liten lomme med fostervann. babyen lå nesten helt tørr inni magen min. Derfor sa legen så fint: "nei, skal vi ikke bare få henne ut?». Jeg: joda, du er vel den rette til å bestemme det. Legen: «Har du bagasjen med deg?» Nope!»Hvor fort kan du være tilbake?» En time svarte jeg.. og kom plutselig på at jeg måtte jo ringe mannen, ordne med storesøster osv osv.
Mannen og jeg var på sykehuset før 12.00.. Ved sjekk fant de 2 cm åpning og jeg var ganske moden og tøyelig. (de tøyde litt ekstra). Legen bestemte seg for å ta vannet mitt, og jeg var glad for en naturlig igangsetting. synes det virker litt rart med tabletter og drypp osv for å føde. 13.10 ble vannet tatt, det kom nå ut litt til tross for små mengder. Fikk elektrode på babyens hode.
Og på magisk vis startet riene rimelig kjapt etter vannavgang, de var ganske milde- men kom med 1-2 min. mellomrom allerede. Wow, nå starter det! Det var effektivt å ta vannet på meg, riene tok seg raskt opp. Spiste lunsj med god apetitt. Lå på 2mannsrom i starten, men ble raskt flyttet til fødestue, da jordmor så at jeg var rødmusset i kinnene- som hun sa.
Godt å være på fødestua alene, jeg gikk endel rundt, satt på ball.. smilte masse, tok bilder og godt mot. Veldig håndterlige 2 første timer av fødselen. Men så ble jo riene vondere og vondere, og jeg merket jeg ble sliten mellom slagene. Godt med massasje var det også, i korsryggen.
Etter 3 timer hadde jeg 4 cm. åpning. nå var det aktiv fødsel..Etter dette fikk jeg klyster (tok selv)— alltid en gøyal affære med riere og hele pakka… riene tok seg enda mer opp etterpå. Fikk i meg kveldsmat, godt å kunne fylle opp energilagrene.
2 timer senere var jeg 5 cm.. uff! da var jeg skikkelig sliten, og riene veldig vonde. Jeg ble bittelitt demotivert da, jeg trodde jeg ville være 7-8 cm. Satt endel på ball og hang over senga. Fikk akupunktur i ryggen og hode, det hjalp litt på trykket. Jeg gikk hyppig på do i fødselen, følte hele veien jeg måtte tisse/bæsje.. og måtte forsåvidt det også. I starten gikk jeg alene, men nå følte mannen meg ut. Var jo rimelig vonde rier. Satt meg på do, og tissa litt.. vonde magekramper og løs mage, og så kom DEN vonde ria. Jeg trodde jeg skulle dø. Så våkner jeg jeg plutselig opp, alt er svart. Og jeg har sjukt vondt. Mye styr rundt meg, mannen drar meg opp fra gulvet, og jordmor kommer springende. Jeg besvimte på do!! Og falt med hode rett ned i golvet( dvs en hard kant). Mannen hører et høyt hyl fra do, og så et hardt dunk. Han finner meg liggende bevisstløs på gulvet med trusa rundt anklene, med masse blod fra hodet. Dramatisk! Jeg hyler til ham: «hva gjør du her???» skikkelig sint. Jeg var ikke helt bevisst enda, liksom: hva faen skjedde nå?? hvor er jeg? hvorfor har jeg så vondt i hodet? og hva er alt dette blodet??
Vi kom oss inn på fødestua igjen, og både mannen og jeg ble vaska for blod. Jeg fikk meg et godt kutt over venstre øye, så jordmor satt på stripser. Hun ville helst ha hentet lege til på sy, men de var visst opptatt. Nei nå ville jeg opp i ei seng og hvile meg ( lov å håpe, sånn godt ut i fødselen). Hodet og pannen dunka. Lå endel på siden, men det er IKKE en god stilling for meg. Ble veldig kvalm og det gjorde kjempevondt. Kom meg opp på alle 4 i senga etterhvert, myyye bedre.
Ny sjekk 1 time senere.. «bare 7 cm»… ånei!! Nå ble jeg veldig demotivert og også litt «desperat». Hvor lenge skulle jeg ha det sååååå vondt??? Nå var riene grusomt vonde, jeg måtte desperat ty til lystgass og kneip hardt i mannens hånd… bevegde hoftene som gal og følte jeg skulle kaste opp/besvime på hver rietopp. «Tøffe meg» begynte å drømme om 10 min pause, og spurte også etter epidural. Litt sånn: jeg tror kanskje jeg vil ha epdiural hvis dette her skal dra seg ut… de er så satans vonde.. Og sutra litt til mannen hvor vondt det var. jordmor tilbød å sette veneflon og forberede epdiural, men jeg sa vi kunne nå vente og se litt. Jeg KLARTE jo faktisk å håndtere hver rie, på sett og vis.
20 min etter sist sjekk ba jeg inderlig om en ny sjekk, jeg måtte sjekke hvor langt jeg var kommet for å SERIØST vurdere epidural. Lystgassen var en supergod venn i nøden, heeeelt avhengig av å kunne puste gjennom riene!. Jordmor ville ikke sjekke (ånei!), siden det bare var gått 20 min, vi ble enige om å vente 10 min til…
Men 3 minutter etter dette skreik jeg plutselig til: Åhhhhh det presser.. jeg må presse! Et voldsomt trykk, absolutt som å måtte veeeeldig på do. Jordmor ilte til, og jaggu, der var babyen helt fremme og jeg var helt åpen og utflatet.
Kroppen tok over her, jeg slapp lystgassen og brølte og ropte en del. Syyykt vondt, som å skulle presse ut ei bowlingkula. var også ganske forvirra, for da jeg presset ut storesøster tok det 1,5 time, mm for mm, og var mye mer tungt enn vondt. Jeg måtte aktivt presse, men her bare pressa ungen seg brutalt ut «på egenhånd». Hodet kom på 3 utrolig vonde pressrier.
Og da hodet var ute, begynte lille babyjenta mi å grine. masse! Hehe, alle ble ganske overraska, og jeg ble så glad, overraska og letta at jeg også begynte å grine. Masse! (type hulke). En litt vond pressrie til, og resten av babyen ploppa ut. Stod fortsatt på alle 4 i senga. Stoooor lettelse, baby er født! Hun kom 19.31, nesten 6.5 timer etter igangsettelse.
Navlestrengen fikk pulsere ei god stund før pappaen klipte snora, og jeg fikk henne på brystet mitt. Herlig! Lå litt rart til så jeg ikke fikk sett henne skikkelig, men det var godt å kjenne henne. Jordmor sydde endel små pyntesting, hadde kun overfladiske rifter. fikk bedøvelseskrem, men kjente nåla litt for det. ba om mer smertestillende, og fikk en spray også. godt å være ferdig, det var litt irriterende å ligge der og spenne seg litt. veslemor tok begge brystene relativt kjapt, og sugde ivrig i vei. Vi lå på fødestua 4 timer etter fødsel, spiste kvelds, dusja, kosa.. og venta på ledig rom på barselhotellet. Rundt midnatt var vi på plass på hotellet. Tror ikke jeg sovna før nærmere 2, full av adrenalin osv…
En uke etter fødsel er jeg rimelig slank igjen, med gigapupper.. Underlivet er bortimot back to normal (har ikke kjent noe ubehag der nede en eneste gang). Kjenner det bittelitt i magen (livmora) og er litt sliten/øm i bekken og korsrygg. Pluss jeg har blåveis og sår på øyenbrynet! ;) Det er hardt å føde!
Jeg er lykkelig, og føder gladelig igjen.. (til tross for at det jo VAR grusomt på de toppene).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Wow - både for smashing post-fødselkropp og litt av en fødehistorie! Går det bra med panna nå? Herlighet, skikkelig drama! Godt at det ellers gikk rimelig greit unna. Takk for at du deler! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow!

:rodme::biggrin:

Imponerende hvor flott du ser ut etter så kort tid! Ikke rart mannen blir fristet ;) Og det høres ut som dere har en fin barseltid (sett bort fra litt tårer og litt sjalusi). Barseltårer hadde jeg sist og synes det var pyton, men det er tross alt hormonelt og vil gå over i løpet av ganske kort tid :jepp:

takk! Ble litt imponert (overrasket) selv. Barseltårene er på retrett føles det som... var skikkelig pyton ja!

Wow - både for smashing post-fødselkropp og litt av en fødehistorie! Går det bra med panna nå? Herlighet, skikkelig drama! Godt at det ellers gikk rimelig greit unna. Takk for at du deler! :klemmer:

hehe.. litt drama må til! Har rosa "øyenskygge" og arr/sår på øyenbrynet, men ser ikke for gale ut. Ikke særlig vondt heller. Glemte å nevne at jeg slo skuldera ganske kraftig i fallet også...

Må jo dele en fantastisk opplevelse!!

@@@@@@@

Guri malla som hun lille sover.... Heeeeerlig for mammaen da, selv om jeg nesten føler meg litt arbeidsledig. I dag morges våknet jeg rusa på søvn.. hun sov først 6 timer i strekk, og deretter flere perioder med 1-2 timer og litt rolig amming innimellom. Hun sover iallfall en 19 timer i døgnet nå.

Pjuh!! Idag var J mye mer fornøyd... siden baby sov hele veien, kunne jeg vie henne all oppmerksomhet. Vi har lekt oss og hun har ledd masse og kost seg. Nytt puslespill har hun fått også. deilig å se henne bedre, spiser bedre, sov godt gjennom hele natten osv. Over den første verste kneika kan det se ut til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med lille V, så herlig at hun er her :hjerter:

Det er nok en stor omveltning for J å då en liten i hus, håper det bare går lettere og lettere.

Snuppa vår har også vært urolig etter at vi var borte fra henne i nesten 5 døgn, trasset, ramler seg og prøver å tøye grensene veldig.

Du ser som alltid smashing ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dæven! You HOT mama! :wow: Ikke mange som ser sånn ut få dager etter fødsel! Du er heldig med kroppen din.

Godt at ting roer seg med storesøster også. Husker L også var litt "rar" de første dagene, men de venner seg fort til ting :)'

Edit: For en fødselshistorie! Drama. Men du er flink. Hvordan opplevde du denne fødselen i forhold til sist? Du fødte vel i vann, gjorde du ikke?

Endret av ara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med lille V, så herlig at hun er her :hjerter:

Det er nok en stor omveltning for J å då en liten i hus, håper det bare går lettere og lettere.

Snuppa vår har også vært urolig etter at vi var borte fra henne i nesten 5 døgn, trasset, ramler seg og prøver å tøye grensene veldig.

Du ser som alltid smashing ut.

Tusen takk for gratulasjoner! Akkurat V er ikke HEEEELT sikkert enda, vi har ikke landet navn. Vanskeligere denne gang.. 5 døgn med rare rutiner for vår vesle også, og det påvirker dem helt klart. Går det bedre med lille snuppa deres nå? Roet seg veldig her nå, hun er nesten seg selv igjen. *pjuh*

Og takk for kompliment ;)

(sender deg daglig masse tanker og virtuelle klemmer, Pusilus :rodmer: )

Dæven! You HOT mama! :wow: Ikke mange som ser sånn ut få dager etter fødsel! Du er heldig med kroppen din.

Godt at ting roer seg med storesøster også. Husker L også var litt "rar" de første dagene, men de venner seg fort til ting :)'

Edit: For en fødselshistorie! Drama. Men du er flink. Hvordan opplevde du denne fødselen i forhold til sist? Du fødte vel i vann, gjorde du ikke?

Thanks :sexy: (hihi).. puppene har faktisk stabilisert seg nå, så er ikke fullstendig Pamela lengre.. *good*

Følte meg veldig flink til å føde ja, :rolleyes: til tross for at jeg kom til et punkt der jeg NESTEN ikke klarte mer.. heldigvis var det kort vei igjen da. Jeg synes denne fødselen var helt annerledes. Hadde sett for meg vannfødsel som sist, men kunne ikke det da jeg var "rød pasient" og måtte overvåke hjerterytmen til babyen 15 min hver time. Så da måtte jeg jo bare ta ting som det kom (siden jeg ble igangsatt plutselig, var det altså bare å hoppe i det). Sist fødsel var mer utmattende (men også vond, iallfall mot slutten). Denne fødselen var mer intens , og jeg savna nok litt vannpåvirkningen (smertelindrende). Samtidig var det litt godt å være ute av vannet, for i vannet var jeg veldig tørst og varm og litt sånn "doven" hele veien. Hvis jeg skulle valgt en av fødslene, ville jeg nok valgt den siste: fordi den tok 6 timer, og den første tok 11 timer aktiv fødsel (men 3 døgn med maserier og fullstendig utmattelse).

@@@@@@@

Barseltiden har også vært mye bedre denne gang, til tross for barseltårene da.. Herlig å være mer opplagt, og babyen er også roligere enn det J var. Så alt er bare velstand fremdels.. I morgen håper jeg å dra ut på første trilleturen. *se an været bare* Høsten er jo nesten her... *regn regn regn*

I kveld har jeg laget hjemmelaget pizza, nice! ;) Ganske god apetitt nå ja.

Hadde forresten besøk av helsesøster idag. Baby har lagt på seg 200 gram siden fødselen, veldig bra! Hun har like god apetitt som mammaen.

Fløtepusen blir mer og mer seg selv igjen... I kveld var hun innmari godt humør. Hjelper jo på at baby sover så mye, for da får jeg tilbragt tid med storesøster. :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott fødslelshistorie! Det er jo bare helt utrolig hva denne kvinnekroppen er i stand til! Du var kjempeflink!

Godt det et rolig hjemme. Samme som her og jeg tror det hjelper mye på søskensjalusien. Deilig for mamma også å få tid og overskudd til førstemann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har roet deg litt, men hun er på vei bort fra dagduppen også nå så det innvielsen litt det også. Hun er en mark på ettermiddag/kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...