Ungt familiemedlem som er homofil

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt i familien som er 13 år gammel - snart 14. Vi har alltid hatt et godt forhold, og han bruker mye tid hos meg. Han har nå fortalt meg at han er homofil. Jeg tror ikke det er noen andre som vet det.

Han er jo veldig ung, men det virker som om han absolutt er sikker på dette. Han sier han bare tiltrekkes av og blir forelska i gutter, og føler seg veldig annerledes.

Nå tenker jeg egentlig mest på hvordan jeg kan støtte ham i dette. Hvilke råd skal jeg gi ham? Skal jeg råde ham til å være åpen om det? Er jo redd for hvordan ting kan bli på skolen osv hvis folk får vite om det, er jo ufattelig mye fordommer rundt omkring. Hva med foreldrene? Jeg tror ikke foreldrene vet noe. Dette er mennesker med veldig lite fordommer, men jeg vil heller ikke "sladre", syns han må få si det selv/ta det i sitt tempo.

Noen her som er homofile, har homofile i familien/vennekretsen eller har kunnskap om unge homofile? Hvordan kan jeg "støtte" ham? (Misforstå meg rett - det er jo ikke noe galt i å være homofil, men jeg vil tro det er veldig tøft akkurat i den alderen). Kjenner noen som er homofile, men vil liksom ikke ta dette opp med dem siden de også kjenner denne gutten...

[Rainbow]

Først så vil jeg si at han er veldig heldig, som vet det allerede. Det vil spare ham for mye tankevirksomhet og "hva er galt med meg"-problematikk. Så er det jo veldig bra at han stoler såpass på deg at du er den første han forteller det til!

Jeg fant ikke ut at jeg var lesbisk før jeg var 21, og fortalte det ikke til foreldrene mine før jeg var 29, nettopp av frykt for fordommer og negativitet.

Det er nok viktig at han får velge hvem han vil være åpen med og når, men om han har veldig lyst til å komme ut bør du i alle fall ikke oppfordre ham til å la være. Samtidig, hvis han ønsker at foreldrene ikke skal vite det må jo det også respekteres. Jeg var veldig redd for at noen skulle si det til mine før jeg sa det selv. Samtidig viste det seg at de hadde hatt mistanke. Det gjorde meg ganske fortvilet. Hvis de hadde sagt positive ting om homofile, som "det er bra ekteskapsloven har kommet på plass" eller noe, hadde jeg kanskje vært tryggere på ar de ville ta det greit. Men de sa ingenting, og hadde tidligere ytret negative ting. Det gjorde meg så redd.

Så du får bare fortelle ham at det er helt greit og naturlig for ham. Hvis han er sikker er tanken på å være sammen med en jente like absurd for ham som den samme tanken er for en 100% heterofil kvinne.

Hvis han føler han gjerne ville hatt noen å snakke med, finnes det mange instanser.

Skeiv Ungdom er for unge fra 13 år og oppover. Det arrangeres også en sommerleir for ungdom som er skeive. Festivalen er rusfri og mange blir kjent der. Den heter Jafnaðr, og du kan lese mer på denne siden.. Det er mulig han føler seg litt ung for dette forløpig, men mulighetene finnes. I tillegg har du Ungdomstelefonen., der folk kan ringe eller sende mail med det de lurer på. Man har jo også gaysir.noog skeiv.no, som er mer kontaktsider for å bli kjent med andre. Sistnevnte har nok en yngre medlemsbase enn førstnevnte.

Skulle ønske jeg visste tidligere at jeg var skeiv og at jeg da kunne dratt nytte av sånne ting. Jeg syns i alle fall at det er bra han har turt å komme til deg, det vitner om at han stoler på deg. Derfor gjør du helt rett i å ikke "sladre" til foreldrene hans, men samtidig kan du jo snakke med han om hvordan han tror de vil reagere, si du kjenner dem godt nok til å vite at de vil ta det bra (om du mener du gjør det) og oppfordre ham til å ta ting i eget tempo. Vil han snakke med noen og komme ut for flere bør han gjøre det, men om det er best for ham at du er den eneste som vet er det også viktig.

Folk tar dette så forskjellig når de finner det ut. Noen kommer ut til alle tidlig i tenåra og er åpne og lykkelige homo "bestandig". Andre må først og fremst akseptere seg selv og skjønne at man er like verdifull som heterofile før man begynner å fortelle det til andre. Det er ikke så lett å komme ut for hele verden hvis man ikke er trygg og sikker i seg selv, for man kan jo alltids møte fordommer.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Først så vil jeg si at han er veldig heldig, som vet det allerede. Det vil spare ham for mye tankevirksomhet og "hva er galt med meg"-problematikk. Så er det jo veldig bra at han stoler såpass på deg at du er den første han forteller det til!

Jeg fant ikke ut at jeg var lesbisk før jeg var 21, og fortalte det ikke til foreldrene mine før jeg var 29, nettopp av frykt for fordommer og negativitet.

Det er nok viktig at han får velge hvem han vil være åpen med og når, men om han har veldig lyst til å komme ut bør du i alle fall ikke oppfordre ham til å la være. Samtidig, hvis han ønsker at foreldrene ikke skal vite det må jo det også respekteres. Jeg var veldig redd for at noen skulle si det til mine før jeg sa det selv. Samtidig viste det seg at de hadde hatt mistanke. Det gjorde meg ganske fortvilet. Hvis de hadde sagt positive ting om homofile, som "det er bra ekteskapsloven har kommet på plass" eller noe, hadde jeg kanskje vært tryggere på ar de ville ta det greit. Men de sa ingenting, og hadde tidligere ytret negative ting. Det gjorde meg så redd.

Så du får bare fortelle ham at det er helt greit og naturlig for ham. Hvis han er sikker er tanken på å være sammen med en jente like absurd for ham som den samme tanken er for en 100% heterofil kvinne.

Hvis han føler han gjerne ville hatt noen å snakke med, finnes det mange instanser.

Skeiv Ungdom er for unge fra 13 år og oppover. Det arrangeres også en sommerleir for ungdom som er skeive. Festivalen er rusfri og mange blir kjent der. Den heter Jafnaðr, og du kan lese mer på denne siden.. Det er mulig han føler seg litt ung for dette forløpig, men mulighetene finnes. I tillegg har du Ungdomstelefonen., der folk kan ringe eller sende mail med det de lurer på. Man har jo også gaysir.noog skeiv.no, som er mer kontaktsider for å bli kjent med andre. Sistnevnte har nok en yngre medlemsbase enn førstnevnte.

Skulle ønske jeg visste tidligere at jeg var skeiv og at jeg da kunne dratt nytte av sånne ting. Jeg syns i alle fall at det er bra han har turt å komme til deg, det vitner om at han stoler på deg. Derfor gjør du helt rett i å ikke "sladre" til foreldrene hans, men samtidig kan du jo snakke med han om hvordan han tror de vil reagere, si du kjenner dem godt nok til å vite at de vil ta det bra (om du mener du gjør det) og oppfordre ham til å ta ting i eget tempo. Vil han snakke med noen og komme ut for flere bør han gjøre det, men om det er best for ham at du er den eneste som vet er det også viktig.

Folk tar dette så forskjellig når de finner det ut. Noen kommer ut til alle tidlig i tenåra og er åpne og lykkelige homo "bestandig". Andre må først og fremst akseptere seg selv og skjønne at man er like verdifull som heterofile før man begynner å fortelle det til andre. Det er ikke så lett å komme ut for hele verden hvis man ikke er trygg og sikker i seg selv, for man kan jo alltids møte fordommer.

Lykke til!

Takk for svar! Veldig greit å få høre litt om det fra en som selv har vært i samme situasjonen. Jeg skal absolutt fortelle ham om diverse organisasjoner, nettsider osv. Det virker ikke som om han er klar for å komme ut av skapet enda, og det er jo for så vidt greit. Han vet at han kan komme til meg om han lurer på noe Får prøve å snike inn litt om foreldrenes syn på saken, for jeg vet at de vil ta det fint. Ingen fordommer der i gården

Igjen, tusen takk for svar!

[AnonymBruker]

Jeg fant ut at jeg var lesbisk da jeg var 11 år, det var første gang jeg hørte ordet "homofil" og "lesbisk", og da forsto jeg med én gang hvorfor jeg kun forelsket meg i jenter.

Nå er jeg over 30 år, har fortsatt aldri kysset en gutt/mann og har forsatt aldri hatt følelser for en gutt/mann utenom vennskap (har flere guttevenner og trives godt med menn som venner). Har aldri hatt lyst til å "teste" ut noe med en mann i det hele tatt, syns den tanken er like absurd som tanken på sex med samme kjønn er for de fleste heterofile...

Jeg er et eksempel på at man kan vite om sin legning tidlig, og være 100% sikker i sin sak, selv om man bare er 11-12 år. Dere som er heterofile, dere merket vel også at dere var heterofile i 11-12 års alderen, akkurat sånn er det for mange homofile og lesbiske også...

Jeg kan nevne at selv om jeg visste at jeg var lesbisk allerede som 11-åring, og selv om jeg faktisk hadde vært forelsket i andre jenter siden jeg var 7-8år(!), så er jeg godt under gjennomsnittet interessert i sex. Ser ikke på meg som en spesielt seksuell person, har et godt og avslappet forhold til sex, men er ikke så opptatt av det. - Dette nevner jeg bare for å avkrefte myten om at de som blir klar over egen legning tidlig er spesielt seksuelle mennesker eller har vært utsatt for misbruk, overseksualisering etc...

Råd til TS: Ikke sladre om han på noen måte, ikke hint til foreldrene én gang... Jeg betrodde meg til én person som 11 åring, vedkommende sladret ikke, men nesten, og hadde det skjedd så tror jeg at jeg hadde blitt dypt deppa. Ingen 12-13 åring ønsker å snakke med sine foreldre om slike tema uansett, la han komme ut av skapet når han selv VIL når det er naturlig for han (når foreldrene begynner å spørre han om han har dame f.eks). Men gå gjerne innom en helsestasjon for ungdom og hent brosyjrer om homofili til han, og gi han nummeret til Ungdomstelefonen 81000277.

[kaprifolen]

Jeg vil bare komme med en bekymret tanke som noen kanskje har et innspill på, av dere med erfaring!

Dette gjelder jo ikke meg, men jeg skjønner det litt usikre posisjonen TS står i, man vil støtte, gjøre trygg og akseptere 150%! Men samtidig føler man kanskje litt på et behov for å forberede, og beskytte uten å skremme?

Hvordan går man frem for å forberede denne ungen gutten på at det KAN bli både tøft og vondt å møte reaksjoner fra umodne klassekamerater, uten å skremme han fra å være den han er, og være lykkelig med det? Man vil jo ikke "lure" han til å tro at det helt sikkert vil bli rosenrødt å komme ut av skapet, men jeg tenker at det er en fryktelig vanskelig setting når han er så ung?

[otilie]

Jeg vil bare komme med en bekymret tanke som noen kanskje har et innspill på, av dere med erfaring!

Dette gjelder jo ikke meg, men jeg skjønner det litt usikre posisjonen TS står i, man vil støtte, gjøre trygg og akseptere 150%! Men samtidig føler man kanskje litt på et behov for å forberede, og beskytte uten å skremme?

Hvordan går man frem for å forberede denne ungen gutten på at det KAN bli både tøft og vondt å møte reaksjoner fra umodne klassekamerater, uten å skremme han fra å være den han er, og være lykkelig med det? Man vil jo ikke "lure" han til å tro at det helt sikkert vil bli rosenrødt å komme ut av skapet, men jeg tenker at det er en fryktelig vanskelig setting når han er så ung?

det kan være en ide å få ordnet en samtale med klasseforstander. Det kan bli litt vanskelig hvis denne gutten ikke har tenkt å fortelle det til foreldrene sine med en gang, og ts vet jo ikke om når evt gutten vil fortelle det til sine klassekamerater. Hun kan jo selv spørre hva han tror kommer til å skje?

Men klasseforstander kan ihvertfall hjelpe til med å fortelle klassen om det hvis gutten ønsker det. Hun kan samtidig fortelle klassen om hva homofili er, og at det er helt normalt, og at de har nulltoleranse mot mobbing og erting, også mot homofile, på skolen. (Det kan hende de har en mobbeplan allerede..)

Mye bedre at det gjøres sånn enn at gutten forteller det til en kamerat, også går det rykter til en annen også trur elevene masse rart som ikke er sant.

[AnonymBruker]

TS for en fin innstilling du har! Han er heldig som har deg! Jeg vill bare si at det hjelper sikkert mye å bare være der og lytte. En av mine nærmeste venninner fra ungdomsskolen kom ut som lesbisk når hun var i 20årene, selv om vi hadde våre mistanker så gjorde vi aldri et stort nummer ut av det. Så bar vær der for vedkommende.

Endret 5. juni 2012 av Sulosi

[Rainbow]

det kan være en ide å få ordnet en samtale med klasseforstander. Det kan bli litt vanskelig hvis denne gutten ikke har tenkt å fortelle det til foreldrene sine med en gang, og ts vet jo ikke om når evt gutten vil fortelle det til sine klassekamerater. Hun kan jo selv spørre hva han tror kommer til å skje?

Men klasseforstander kan ihvertfall hjelpe til med å fortelle klassen om det hvis gutten ønsker det. Hun kan samtidig fortelle klassen om hva homofili er, og at det er helt normalt, og at de har nulltoleranse mot mobbing og erting, også mot homofile, på skolen. (Det kan hende de har en mobbeplan allerede..)

Mye bedre at det gjøres sånn enn at gutten forteller det til en kamerat, også går det rykter til en annen også trur elevene masse rart som ikke er sant.

Dette synes jeg blir veldig feil. Om man gjør det på den måten forteller man jo klassen med ord at det er helt normalt, men med handling at det ikke er det. Man trenger ikke fortelle det til alle på én gang, hvorfor skal man det? Hvorfor skal alle få vite noe så personlig på en så "naken" måte? Hvis jeg hadde visst jeg var lesbisk i den alderen og læreren hadde gjort noe sånt hadde jeg blitt utrolig flau, og ettersom jeg allerede var et mobbeoffer ville de funnet enda noe mer å "ta meg for". Klassen hadde gitt blanke f i om læreren sa det var normalt og at det ikke var noe å mobbe for. Det hadde istedet gitt dem ideer til noe mer å mobbe for.

Hvorfor skal skolen fortelle dem med utgangspunkt i denne ene gutten at homofili er normalt? Det bør de få vite gjennom undervisningen. Ikke gjennom å sette spotlighten rett i ansiktet på en usikker gutt. Det er klart de bør ha undervisning som synliggjør dette, og forhåpentligvis får de det også, i langt større grad enn vi fikk på 80-tallet, i alle fall.

Jeg tviler på at gutten har noe ønske om at det offentliggjøres på en så bombastisk måte. Sannsynligvis vil han at noen få av de aller nærmeste kan få vite det, og at andre bare finner det ut av seg selv. Sånn var det i alle fall for meg, og for de jeg kjenner. Om han forteller det til en han virkelig stoler på vil det ikke gå rykter.

Og i dag håper jeg virkelig ting er litt annerledes enn før. At ungdom har et mer avslappa forhold til homofili. De ser det mer på tv, mer i hverdagen. Selvsagt er det vanskelig for mange. Men en gutt som åpner seg allerede som 13-åring vil forhåpentligvis være oppvokst blant ganske liberale mennesker.

Skjønner tanken din om at dette kan være lurt, men for min del syns jeg det bare tydeliggjør en slags "det finnes homofile, de er nesten heeeeelt som oss, og vi må være snille med dem, for de kan ikke noe for det" - tankegang, i stedet for å bare ha generell undervisning der man lærer om det, og der man får vite hvor normalt det er, hvor mange i en klasse som er det etc. Da bør man fokusere på at det finnes flere legninger, nevne det på lik linje.

Men klart, mer undervisning er bra! Bare det ikke er med fokus på "dere, Pål er homo! Det er helt normalt. For Pål forelsker seg i gutter, han!" Da ser jeg for meg en panikk blant gutta som tror Pål kommer til å kaste seg over dem. Læreren må heller fortelle at homofile ikke faller for alle av samme kjønn, på samme måte som heterofile ikke faller for alle av motsatt kjønn. (Dette er nemlig veldig vanlig, en redsel for at de homofile skal kaste seg over en).

Det er vanskelig med fordommer. Min mor hadde en god del. Og hun tenkte også ikke på det faktum at jeg ikke liker ALLE jenter. Men å sammenligne med hennes heterofili konstant var en måte å få henne til å skjønne på.

[AnonymBruker]

jeg hadde ikke tatt det opp med noen.ikke klassestyrer ikke foreldre. jeg synes han skal få den tiden han trenger på å komme ut.

også synes jeg det er fint han har kommet ut til deg å har noen å prate med. og det er en god begynnelse å komme ut til en man stoler på først.

[otilie]

rainbow: du sier det som om alle homofile blir mobbet, og at ingen skoler eller ungdommer klarer å hanskes med mobbing på en ålreit måte. Greit, det er erting og mobbing på de fleste skoler, men på skoler som faktisk tar tak i problemer og forebygger de så er det sjeldent så mye mobbing at folk blir helt ødelagte.

Jeg hadde IKKE anbefalt en 13åring til å fortelle om sine problemer sånn på en skole der det er mye mobbing. Men har skolen derimot en fin mobbeplan og sånne ting går relativt greit så ser jeg ikke problemet med å ta det opp foran klassen.

Da jeg gikk på u-skolen gjorde vi sånt hele tiden, hver gang det var noe annerledes med en elev. Alt fra homofili til psykisk sykdom til medfødt sykdom....

Og nei, ungdommer er like slemme nå om dagen. Jeg hadde praksis i 7-klasse for en stund siden, og der gikk hele klassen imot en enkelt-elev fordi han hadde med seg burger til lunsj... og en annen gutt, på ski-dag fikk slengkommentarer fra mange andre fordi han grillet bacon og ikke pølse. så homofili kan være like unormalt for mange 12-13-åringer også. Så det er ikke noe vits i å ikke ta tak i det hver gang,

Jeg sier ikke at denne gutten skal tvinges til det, men bare hvis han ønsker det selv. Uansett å ha samtale med klasefortstander, hvis han vil det, kan være en god ide. Om gutten BLIR mobbet fordi det går rykter, så vet ihvertfall klasseforstander hvorfor, og hun kan vite bedre hvordan hun kan ta tak i problemet. Men det er jo helt opp til gutten. Jeg hadde værtfall anbefalt det, hvis det viser seg at sånt blir tatt dårlig imot på skolen...

Endret 5. juni 2012 av otilie

[AnonymBruker]

Jeg er lesbisk og har vært klar over det siden jeg var 8-9 år. Det er bra at denne gutten har noen som vet om legningen hans. Jeg fortalte det ikke til noen før jeg var 18 år, og det var lenge å holde noe slikt for seg selv, spesielt når enkelte i klassen og i familien snakket nedlatende om homofili.

Jeg vil råde deg til å la han selv la dette gå i sitt tempo. Kanskje ønsker han å fortelle det til foreldrene sine nå, kanskje vil han vente. Jeg ble presset til å fortelle det til foreldre, og det gikk ikke så bra, selv om det er bra nå. Det er ikke noe å stresse med. Men det er bra at du er der for ham, og at han har noen som han kan snakke med.

[Lilac]

Første gang jeg ble forelska i en jente var når jeg gikk i 2 klasse. Forsto ikke at det faktisk VAR en forelskelse før senere da jeg var 11.

Så legning har ingen alder.

Syntes det var mange bra råd her, så jeg har ikke noe å si som ikke allerede har blitt sagt.

[AnonymBruker]

Så bra at han åpnet seg for deg! Kanskje det holder for ham på en stund. Hvis ikke kan det være en mulighet å informere læreren (hvis han vil selvsagt)slik at de kan ha litt mer undervisning om emnet og sånn. Jeg har flere homofile kamerater som selv visste det på denne alderen, men som valgte å vente til de begynte på videregående med å komme helt ut av skapet. (Gikk selv på vgs i Oslo sentrum, og ikkeno pes å være homo der hvertfall, mange som var det). Da var det helt nye folk man gikk i klasse med, og man kunne liksom være homo helt fra starten, og ikke måtte komme ut av skapet liksom.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Veldig greit å få høre litt om det fra en som selv har vært i samme situasjonen. Jeg skal absolutt fortelle ham om diverse organisasjoner, nettsider osv. Det virker ikke som om han er klar for å komme ut av skapet enda, og det er jo for så vidt greit. Han vet at han kan komme til meg om han lurer på noe Får prøve å snike inn litt om foreldrenes syn på saken, for jeg vet at de vil ta det fint. Ingen fordommer der i gården

Igjen, tusen takk for svar!

Jeg synes ikke du skal spørre foreldrene om hva de synes om homofile om du vet at de ikke har fordommer fra før. plutselig kan de fatte greia og spørre gutten, og da vil jo gutten vite at det er du som har sagt noe, og dermed få en dårlig opplevelse med å åpne seg for noen.

Ikke spør "lurt" eller noe sånt, bare la det være du.

Angående mobbing så vil det nok være mobbing på skolen om man skiller seg ut. Det som er viktig er at gutten at masse selvverdi til tross for at han føler seg annerledes, og ikke gir seg ut for å være stille og trist om noen mobber, men rett og slett drite i det. Her tror jeg du kan etterhvert bli en skikkelig bra støtte, gjennom at han forteller deg hvordan det er og at du kan bygge opp selvfølelsen hans. Du får lese noen bøker på selvutvikling slik at du har noen fine teknikker og ting å lære ham om synet på seg selv.

[yes2yes]

TS: Følg hans instrukser om hva du kan gjøre i henhold til saken, samtidig som du prøver å gi ham mest mulig informasjon til å få oversikt over hele situasjonen. Fordommene er mange og det er jo flere som av prinsipp ikke vil sette homofili på lik linje som heterofili, men tross det faktum har jeg enn så lenge erfart at alle parter stort sett kan oppføre seg akseptabelt mot hverandre dersom individene til vanlig ikke er 'bøller'. Forøvrig mener jeg og at Rainbow81 oppsummerer bra, sett fra hennes ståsted.

Innlegget er endret som ledd i rydding.

Phaedra,adm

[Phaedra]

Tråden er ryddet for krenkelser, ensidig meningspåvirkning og avsporinger. Mange innlegg ble også ryddet fordi de var svar på andre innlegg som ble ryddet.

Diskusjon rundt moderasjon tas på PM til meg.

Phaedra,adm

[Gjest Gjest]

Flott at han har ei som deg, som han kan snakke med. Jeg visste i den alderen at jeg var pedofil, og det var selvsagt ingen å snakke med. Så han er helt klart heldig!

[Phaedra]

Ryddet for ensidig meningspåvirkning.

Phaedra,adm

[Gjest Gjest]

Hvilke råd skal jeg gi ham? Skal jeg råde ham til å være åpen om det?

Nei, dette skal du ikke råde han til å være åpen om... Det er veldig mange ungdommer som er i tvil om legningen sin og de fleste faller etter hvert ned på å være heterofile. Da vil det være dumt å ha ropt ut til alle at han er homofil... Det ordner seg nok. Du skal i hvertfall ikke oppmuntre han til å ta valg han er altfor ung til å forstå rekkevidden av!

[Sulosi]

Tråden er ryddet. Spørsmål og kommentarer omkring moderering kan tas på ris og ros evt på pm til Sulosi eller Phadera.

Mvh Sulosi.