Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Ikke kom her og klag når du ikke gidder å bo på 12 m2. Du ber jo om å få høre det.

Men jeg skjønner frustrasjonen din, det gjør jeg. Om tre år kommer du til å savne mor og far :)

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Klart jeg kan finne noen kollektiv til 3-4000 og bo på et lite rom på 12 kvadratmeter, men hey.. det frister ikke helt når man er ferdig utdannet og vil ha litt mer. Jeg er fullt klar over at jeg må spare, spare og spare litt mer. Ikke angrip meg på det er dere snill. Er som sagt ikke ute etter medlidelse. Jeg er klar over at det er flere som sliter og som bor kummerlig.

Merker at jeg blir direkte kvalm av den generasjonen som nå befinner seg i tjueåra.

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Gjennom store deler av 20-åra bodde jeg på små studenthybler hvor man delte kjøkken og bad. Det gikk greit det. Likevel har jeg ingen problemer med å forstå at dette er noe man i det lengste ønsker å unngå når man er ferdig utdannet.

Tilgangen på slike hybler blir for det første begrenset når man ikke er student lenger, og det er ikke alle som har venner/bekjente det passer å flytte sammen med. Å flytte sammen med ukjente i et kollektiv (om man faktisk bor et sted hvor dette i det hele tatt er mulig å finne) fremstår for meg som et mareritt. (Pga. at jeg rett og slett trenger mer privatliv, ro og forutsigbarhet nå som jeg jobber. Legg til at de fleste som bor i kollektiv fortsatt er studenter, ofte med andre prioriteringer og døgnrytmer).

Om jeg var TS ville jeg utholdt å bo hjemme noen måneder til, og tatt på meg alt av ekstravakter jeg kunne makte. Om de ikke har noe på det sykehjemmet der du er nå har de kanskje noe et annet sted? Se på utgiftene dine om det er noe som kan kuttes.

Skrevet

Hvor mye klarer du å spare i måneden? Betaler du noe hjemme?

AnonymBruker
Skrevet

Hvor har det blitt av alt du har tjent frem til nå som du har bodd hjemme da? Har du spart opp noe?

Er du ferdig med utdanningen din når alt du kan tjene er 7000 i mnd? Det er jo ikke mye. Kansje du kan ta ekstravakt som hjemmehjelp noe sånt?

Du kan klare å flytte ut, bare du belager deg på å legge mer tid inn i jobben ved å få ekstra vakter eller lignende.

Men med en inntekt på 7000 i mnd så kan jeg ikke se for meg at du får råd til en leilighet sånn uten videre. Det koster å leie, så da må du jo bo i kollektiv.. noe som kan være trivelig og koselig. :)

Skrevet

Du er ferdig utdannet, men for å kjøpe noe må du spare til egenkapital. Du har utbetalt hvor mye i måneden, 20.000 eller mer? Anbefaler at du tar noen ekstravakter og sparer for harde livet.

Syns ellers at du høres litt sytete ut. Hva tror du er vanlig standard for første bosted når du flytter fra foreldrene?

  • Liker 1
Skrevet

Du vil ha gode råd: Gresset er ikke grønnnere på den andre siden! Skal love deg det er hardt å klare seg selv når man er 22 år med dårlig råd. Snakker av erfaring. Ikke forhast deg.

Du er heldig som har jobb og foreldre du kan bo hos. Benytt deg av tryggheten hos mamsen og papsen, spar det du kan og flytt når du har bedre råd. Er du lei av dem innimellom så finn på noe og kom deg ut litt. Kanskje de er litt lei av deg også? :)

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Men om du bor hjemme og har jobb,hvor blir det av pengene du tjener nå da?

Spar pengene dine,også kan du etterhvert leie deg en liten hybelleilighet eller lignende. Ett sted må man begynne. Å etter egen mening er 22år alt for gammelt til å bo hjemme uansett. Tror mine egne foreldre hadde blitt Gal om jeg bodde enda hjemme i den alderen..

Say who, you? Det er noe galt med mange her i Norge, når man plutselig er "merkelig" "det er noe rart med han/hun der) osv. bare man bor hjemme når man har passert 20. Fint for de som har muligheten til p flytte ut før det, men det er ikke alle som har det. Ta de som studerer, man kan ta opp en jobb på si, men man vil bare akkurat få endene til å møtes. Det blir ikke mye sparing av det! Og når man da er ferdig med studier, så må man leie, og det er jo ikke enden på det. Man sitter igjen med studilån til opp etter ørene (for enkelte), og så er det å finne fast jobb. Og etter det så blir man (såvidt man ikke har foresatte med penger til gode) tvunget inn på leiemarkedet..

Noen studerer til nærmere 30 (kommer helt an på hva man skal bli), og må da leie i mange år før de endelig i en alder av godt over 30+ kan kjøpe seg noe eget. Det er derfor jeg setter pris på foreldre som faktisk tenker litt.

Er det ikke da bedre at barna bor hjemme, slik at de bla. slipper å bo i evig lang tid i bokollektiv, eller leie dyrt? Hvis jeg får barn skal de få bo hjemme akkurat så lenge de føler for det, jeg kommer aldri til å kaste dem ut, men selvfølgelig, jeg forventer at de bidrar litt i hjemme, men det er jo bare helt normalt.

Jeg er selv nærmere 30, og jeg har pga. litt økonomiske vansker bodd hjemme til ifjor, hvor jeg endelig hadde ek og nok inntekt til å skaffe meg noe eget. Men er det noe flaut av den grunn? Absolutt ikke, og jeg bidro hjemme som bare det. Vasket klær, tok oppvasken for min mor og søster, klippet plen, ryddet osv. JEG BIDRO! Det er verre med sånne personer ala snørrungene (gullungene på tvn).

Ingen skal få definere hva som er rett eller galt angående det med å bo hjemme, altså hvor lenge man bor der. I noen kulturer er det faktisk vanlig å bo hjemme som en stor familie hele livet, det fines ikke noe fasit på det. Men ingen, og jeg gjentar, INGEN har rett til å dømme noen for å bo hjemme etter fylte 20. Det er mange faktorer man må ta hensyn til, og alle er forskjellige.

Til TS: Jeg skjønner deg, hvor mye har du i måneden etter skatt? Hvis du klarer å sette av 3-4 tusen i måneden så har du fort 200.000, ek nok til å få en leilighet. Er du veldig flink så kan du ha de pengene på 3-4 år. Eller så har du muligheten til å spørre om foreldrene kan låne på huset sitt (enten låne deg litt, eller forskudd på arv), så har du ek nok i år. Du skrev også at du har bsu, hvor mye står på den? Det kan hende at du ikke mangler så mye.

En annen ting, det var en artikkel nylig, om ungdom som ikke hadde snøring på realiteten, som absolutt MÅTTE bo i sentrum. Du skriver byen, går utifra at du bor i Oslo. Klarer man å komme seg en god del km bort fra sentrum så sparer man UTROLIG mye. Det er kun folk med god jobb som kan bosette seg der, hvis man ikke har lyst til å bo i et kott. Det er faktisk det man ender opp med å gjøre, betale i dyre dommer for et lite "kott" hvis man absolutt skal bo i sentrum, og ikke har så mye å rutte med.

Nei, når du først skal kjøpe, så skaffer du deg ikke leilighet i sentrum. Er man to stk om det er det en annen sak, men du er, slik jeg har forstått det singel. Du kan jo som sagt snakke med dine foreldre om det, jeg hadde ek, så for meg var det unødvendig for min mor å låne på huset, men det er en mulighet for deg. Hvis ikke dem har mer gjeld enn det huset/leiligheten deres er verdt selvfølgelig, da blir det litt verre. :)

Lykke til.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Er utdannet sykepleier og det er vanskelig å få 100% stilling, så har ikke all verdens lønn å skryte av.

Men om du kun har 6-7000 i mnd å rutte med kan du ikke jobbe mye? Jeg jobber 30% og har 8400 utbetalt, har enda ikke nådd 4 års ansienietet, god mulighet for ekstravakter for å booste lønna er det også.

Skrevet

Hvor mye har du utbetalt i måneden?

Skrevet

Er utdannet sykepleier og det er vanskelig å få 100% stilling, så har ikke all verdens lønn å skryte av.

Det er DETTE streiken burde handlet om, ikke 3 kr mer om dagen. Dette er grunnen til at kvinner har lavere lønn enn menn. Regner med at du bare har 30-40% stilling?

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er ganske mange ledige 100%-stillinger rundt om i landet hvis du er villig til å flytte. Veldig mange er vikariater også, men det må man nesten regne med når man velger et kvinneyrke siden det omtrent alltid er kvinner som tar mesteparten av fødselspermisjonen.

Skrevet

Det er ganske mange ledige 100%-stillinger rundt om i landet hvis du er villig til å flytte. Veldig mange er vikariater også, men det må man nesten regne med når man velger et kvinneyrke siden det omtrent alltid er kvinner som tar mesteparten av fødselspermisjonen.

Jepp, man kan faktisk ikke regne med å få jobb akkurat der man ønsker det.

For øvrig, og litt OT, så har de på St. Olavs Hospital tilbudt alle som ønsker det 100% stilling. Men kun 40% av de som jobber i pleie der ønsker 100%-stilling.

Gjest Kevlarsjäl
Skrevet

Flytt med en venn! Eller lev grisefattig, men alene!

Da jeg flytta var jeg 21 og hadde seriøst foreldrene opp i halsen, heg ble helt gal! Flytta til en liten keilighet og da hadde jeg nok til husleia og strøm. Hadde 200 kr til mat i uka. Plutselig fikk jeg støtte fra bav og en deltidsjobb og vips gikk alt i boks :)

Du kan klare deg fint uten internett og tv, det er ca 500 kr spart i mnd :) billigere mobilabbonoment, handle kun på tilbud/etniske butikker.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Flytt med en venn! Eller lev grisefattig, men alene!

Da jeg flytta var jeg 21 og hadde seriøst foreldrene opp i halsen, heg ble helt gal! Flytta til en liten keilighet og da hadde jeg nok til husleia og strøm. Hadde 200 kr til mat i uka. Plutselig fikk jeg støtte fra bav og en deltidsjobb og vips gikk alt i boks :)

Du kan klare deg fint uten internett og tv, det er ca 500 kr spart i mnd :) billigere mobilabbonoment, handle kun på tilbud/etniske butikker.

Er tastaturet ditt forkjøla? :fnise:

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

søk på jobber i en annen by:) gjerne litt mindre byer, der fins det helt greie leiligheter til rundt 4-5k også.

Skrevet

Hvor stor stillingsprosent er vikariatet ditt? Kanskje du kan ta en liten stilling i tillegg?

AnonymBruker
Skrevet

Noen studerer til nærmere 30 (kommer helt an på hva man skal bli), og må da leie i mange år før de endelig i en alder av godt over 30+ kan kjøpe seg noe eget. Det er derfor jeg setter pris på foreldre som faktisk tenker litt.

Jeg er selv nærmere 30, og jeg har pga. litt økonomiske vansker bodd hjemme til ifjor, hvor jeg endelig hadde ek og nok inntekt til å skaffe meg noe eget. Men er det noe flaut av den grunn? Absolutt ikke, og jeg bidro hjemme som bare det. Vasket klær, tok oppvasken for min mor og søster, klippet plen, ryddet osv. JEG BIDRO! Det er verre med sånne personer ala snørrungene (gullungene på tvn).

Ingen i Norge studerer til de er 30 med mindre de har jo gjort noen feiltrinn på veien som må rettes opp igjen. Fortell meg hvilken utdannning det er du tar som har et studieløp på 12 år.

Og jo, det er rimelig pinlig å bo hjemme til man fyller 30 år. Samme hvor mye du har tatt oppvasken for mora di, så lurer sikkert veldig mange på hva som er feil med deg siden du aldri flytter ut. Det er ikke normalt og det er usunt.

  • Liker 2
Skrevet

Da ville jeg sett meg rundt i landet etter flere jobber enn kun den byen hvor jeg har mine foreldre ol. Der hvor jeg studerer og jobber er ca 1-2 timer unna mine foreldre og jeg betaler 3000 for en leilighet på 30 kvm.

  • Liker 5
Skrevet (endret)

Tror dere har misforstått litt.. Jeg får mer utbetalt enn 7000 i mnd, men hvis jeg leier leilighet/hybel til 7000kr/mnd har jeg ikke mye igjen etter å ha betalt alle regningene. Jeg vil ikke fremstå som kravstor og med urealistiske krav. Kan godt finne meg i å bo på en knøttliten hybel, bare den ikke er falleferdig. Det er som en annen bruker skrev lenger oppe: det er ikke aktuelt for meg å bo i kollektiv, jeg trenger privatliv og får angst av å tenke at jeg skal dele kjøkken og stue med totalt fremmede folk. Vil også ha besøk av kjæresten, venner og familie uten at andre folk skal tråkke ut og inn.

Blir veldig lei meg av å se at så mange glefser til og kaller meg både det ene og det andre. Jeg syter ikke, men må da få lov å lufte frustrasjonen over min livssituasjon? Kunne jo leid med kjæresten, men vår situasjon er litt komplisert for øyeblikket da vi har et halveis avstandsforhold. Ingen av vennene mine har mulighet til å leie med meg. Enten har de kjøpt leilighet eller så har de ikke råd. Får vel bare gå på veggene en stund til.

Edit: må også skvise inn at det er familiesituasjonen som gir meg s sterk lyst til å flytte. Har en bror som er deprimert og føler stemningen hver dag er tung og vanskelig. Føler bare for å komme for meg selv og kjenne friheten. Men er samtidig klar over at jeg etter noen år kan savne akkurat denne situasjonen. Det er ikke lett.

Endret av Susih89

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...