Blir gal av å bo hjemme

[Strikkemamma]

Jeg har nærmet meg en alder av 22 år og føler en sterk trang til å forlate redet og bli selvstendig. Jeg elsker familien min, men det går ikke èn dag uten at jeg ikke blir irritert over et eller aent. Problemet er at jeg ikke får boliglån da jeg kun har vikariat, og jeg har ikke råd til å leie. Det er dyrt både i byen og på landet. Skal jeg leie en leilighet til 6-7000 (finnes ikke billigere), har jeg ikke noe igjen å leve for, og jeg får heller ikke råd å spare på f.eks BSUen.

Jeg føler meg så desperat. Jeg må ut snart!! Blir nesten deprimert.

Endret 4. juni 2012 av Susih89

[Kvist]

Få deg en bedre betalt jobb, eller jobb mer. Spar ALT du tjener nå mens du bor hjemme, annet enn mat etc da. Ikke så mye som en take-awaykaffe eller et nytt par sokker så får du spart opp en del relativt fort.

En annen ting er å skaffe seg noen å dele leilighet med, enten det er en kjæreste, en venn eller en/flere du avtaler å bo i kollektiv med.

[AnonymBruker]

Kollektiv/bofellesskap, samt økt inntekt.

[AnonymBruker]

Du får gjøre som alle andre på din alder, flytte i kollektiv. Deretter jobbe mer og prioritere penger mer fornuftig. Tullete med alle mulig ungdommer rundt omkring som skriker at de ikke får boliglån, selvfølgelig må du skaffe seg utdanning/jobb først og spare opp egenkapital.

[AnonymBruker]

Begynn på skole.

[AnonymBruker]

du får ingen sympati av meg, synes ikke du har noe å klage over. I dette landet er det etterhvert svært få 22-åringer(bortsett fra de som får hundretusenvis av kroner av mamma og pappa da) som vil få råd til egen bolig.vi er mange som tvinges til å leie, som har minimalt med penger etter husleie og ikke sjanse i havet til å spare på BSU

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg kjente ingen da jeg var 22, på 22 som eide en leilighet. Vi bodde på bittesmå hybler og i kollektiv alle sammen. Min hybel var 12m2 til 5000. Men jeg bodde i det minste for meg selv.

[Strikkemamma]

Til dere som slenger ut med at jeg må begynne på skole og få meg jobb: Jeg er faktisk ferdig utdannet, men får ikke annet enn vikariat. Lønna kan jeg desverre ikke bestemme selv. Makan!

Til dere andre: det er ikke medlidelse og sympati jeg er ute etter, bare erfaringer og kanskje noen oppmuntrende ord.

[murray]

"Det finnes ikke billigere enn 6000/7000"? Hæ? Hva med kollektiv? Høres ut om du har litt urealistiske krav og trives med all inclusive heime hjå ho mor :gjeiper:

[The Kitten]

Til dere som slenger ut med at jeg må begynne på skole og få meg jobb: Jeg er faktisk ferdig utdannet, men får ikke annet enn vikariat. Lønna kan jeg desverre ikke bestemme selv. Makan!

Til dere andre: det er ikke medlidelse og sympati jeg er ute etter, bare erfaringer og kanskje noen oppmuntrende ord.

Har du mulighet for å ta en jobb til?

[Sunshower]

Skjønner deg veldig godt. Jeg bodde hjemme under deler av utdanningen min og holdt på å bli sprø den siste tiden jeg bodde der.

Eneste rådet jeg kan komme med er å finne et sted å bo som passer til din økonomi, regne på det og se om det overhode er mulig. Det er ikke mange i tenårene/begynnelsen av 20 årene som lever noe luksusliv. Du må nok belage deg på at det blir tøft til å begynne med, og at du ikke kan være så veldig kresen. Som andre her skriver, kan det være lettere økonomisk å bo sammen med en venn eller venninne.

[boyboy]

Til dere som slenger ut med at jeg må begynne på skole og få meg jobb: Jeg er faktisk ferdig utdannet, men får ikke annet enn vikariat. Lønna kan jeg desverre ikke bestemme selv. Makan!

Til dere andre: det er ikke medlidelse og sympati jeg er ute etter, bare erfaringer og kanskje noen oppmuntrende ord.

Jeg skjønner hva du går gjennom. Du vil føle deg fri og selvstendig. Ha et sted du bestemmer over selv og kan disponere slik du vil. Invitere venner og dater på besøk osv i fred

Er ikke lett å ta med seg damer eller menn hjem hvor foreldre og søsken henger.

Hva er du utdannet som ?

[Strikkemamma]

"Det finnes ikke billigere enn 6000/7000"? Hæ? Hva med kollektiv? Høres ut om du har litt urealistiske krav og trives med all inclusive heime hjå ho mor :gjeiper:

Klart jeg kan finne noen kollektiv til 3-4000 og bo på et lite rom på 12 kvadratmeter, men hey.. det frister ikke helt når man er ferdig utdannet og vil ha litt mer. Jeg er fullt klar over at jeg må spare, spare og spare litt mer. Ikke angrip meg på det er dere snill. Er som sagt ikke ute etter medlidelse. Jeg er klar over at det er flere som sliter og som bor kummerlig.

Endret 4. juni 2012 av Susih89

[Strikkemamma]

Jeg skjønner hva du går gjennom. Du vil føle deg fri og selvstendig. Ha et sted du bestemmer over selv og kan disponere slik du vil. Invitere venner og dater på besøk osv i fred

Er ikke lett å ta med seg damer eller menn hjem hvor foreldre og søsken henger.

Hva er du utdannet som ?

Er utdannet sykepleier og det er vanskelig å få 100% stilling, så har ikke all verdens lønn å skryte av.

Endret 4. juni 2012 av Susih89

[strawberry]

Klart jeg kan finne noen kollektiv til 3-4000 og bo på et lite rom på 12 kvadratmeter, men hey.. det frister ikke helt når man er ferdig utdannet og vil ha litt mer. Jeg er fullt klar over at jeg må spare, spare og spare litt mer. Ikke angrip meg på det er dere snill. Er som sagt ikke ute etter medlidelse. Jeg er klar over at det er flere som sliter og som bor kummerlig.

Da skjønner jeg ikke helt hva du ønsker med denne tråden..? Du har ikke penger nok til å kunne få lån eller leie en stor nok leilighet etter hva du ønsker. Da får du bo hjemme, da?

[AnonymBruker]

Er utdannet sykepleier og det er vanskelig å få 100% stilling, så har ikke all verdens lønn å skryte av.

Det kan vel ikke ta så lange tida til du har spart opp egenkapital Er selv 21 år og har klart dette. Jobbing ved siden av studier. Jeg studerer til å bli vernepleier, så vi har nokså lik lønn. Gjelder og så og si ikke bruke penger. Nå er jeg kanskje litt vel sparsommelig. Når jeg er ute av huset spiser jeg ikke før jeg kommer hjem igjen, bor jo fortsatt hjemme, så spiser heller det som er der. Så ikke noe burger king, ikke en gang en liten sjokolade eller et par sokker som noen over her har skrivd. Det bruker du opp, og kaster så kan du ønske deg til jul eller bursdag. Vel, det går ann Man må bare ikke kjøre alle de "må bare ha"- tingene mange skal ha i vår alder..

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, jeg. Er omtrent like gammel som deg, og bor hjemme. Det er dessverre mitt eneste alternativ akkurat nå, og det gjør meg sprø. Men, det skal nok ikke være sånn for evig!

Du får tenke på det positive med å bo hjemme.. For meg er det at jeg sparer penger, at jeg ikke trenger å gjøre like mye husarbeid og at noen kan drepe edderkopper for meg veldig positivt ;-)

[AnonymBruker]

Det kan vel ikke ta så lange tida til du har spart opp egenkapital Er selv 21 år og har klart dette. Jobbing ved siden av studier. Jeg studerer til å bli vernepleier, så vi har nokså lik lønn. Gjelder og så og si ikke bruke penger. Nå er jeg kanskje litt vel sparsommelig. Når jeg er ute av huset spiser jeg ikke før jeg kommer hjem igjen, bor jo fortsatt hjemme, så spiser heller det som er der. Så ikke noe burger king, ikke en gang en liten sjokolade eller et par sokker som noen over her har skrivd. Det bruker du opp, og kaster så kan du ønske deg til jul eller bursdag. Vel, det går ann Man må bare ikke kjøre alle de "må bare ha"- tingene mange skal ha i vår alder..

ups, 20 år er jeg trøtt ja..

[AnonymBruker]

Du kan ta ekstravakter som sykepleier, det er null problem å jobbe 100% uten å ha full stilling. Dersom du ikke får dette til må du rett og slett flytte på deg. Jeg er sykepleier og kan jobbe så mye jeg bare gidder, og det kan alle andre jeg kjenner i helsevesenet også. Fordi om du ønsker "litt mer", så må du bare innse at det har du ikke råd til, og starte på skratch du som alle andre.

[TheSgirl]

Men om du bor hjemme og har jobb,hvor blir det av pengene du tjener nå da?

Spar pengene dine,også kan du etterhvert leie deg en liten hybelleilighet eller lignende. Ett sted må man begynne. Å etter egen mening er 22år alt for gammelt til å bo hjemme uansett. Tror mine egne foreldre hadde blitt Gal om jeg bodde enda hjemme i den alderen..