samboerskap og økonomi

[fionel]

Mange gode meninger og forslag her, mulig jeg tråkker noen på tærne her nå, men jeg personlig vil ikke gå med på 40/60. Det går på min egen følelse, og at jeg vil ha like mye eiendel som det min samboer har.. Jeg skal ha like mye rett på meninger, avgjørelser og føle meg like mye verd som han når det komme til eierskap, og leilighet. JEg sier ikke at dette gjelder alle, men det det er sånn jeg selv føler det.

[Gjest O___o]

jeg og samboer skal nå kjøpe vår første leilighet sammen, vi skal ta opp et lån sammen. tiltross for at jeg har lenger og mer utdannning en han, tjener han MYE mer en meg, vi jobber like mange timer i uken, og jeg utdanner meg enda mer på kveldstid. Nå har vi møtt på et stort problem, nemmelig økonomi. Jeg og mannen i banken, mener at vi burde ha en felles konto ( regninger, mat, husholding, gaver osv) og hver vår konto til selvkos.

Han mente også at vi burde regne ut prosenten av hva vi tjener og sette inn samme prosent på denne kontoen, det vil si at han skal sette inn mer en meg, slik at vi sitter igjen med omtrent det samme. Han sa også at dette var det mest vanlige å gjøre, også med tanke på barn. Da mor går hjemme med barn og ikke får feriepenger året etter, osv. Min samboer er totalt uening i dette, og mener han ikke skal straffes fordi jeg tjener mindre en han.... Nå er det ikke sånn at jeg tjener ekstremt lite, men når sambo gjerne vil ha stor leilighet og lån derretter, vil jeg betale så mye i lån og utgifter i mnd at jeg vil ha ganske så lite igjen etter regningene er betalt. Mens han vil sitte igjen med ekstremt mye mer. HVordan har dere i samboerskap løst dette? Er det jeg som er egoistisk her? har samboer rett?

Uff! Kjempevanskelig situasjon.

Har vært i tilsvarende situasjoner og da gjaldt det både de små og store tingene.

Jeg tenkte økonomi - han trengte ikke, da han hadde en flust av penger.

Jeg ville ha leilighet med ett soverom - han ville ha leilighet med to

Jeg ville kjøpe tunfisk - han ville kjøpe biff

Jeg ville ha en enkel TV - han ville ha...4...

Jeg ville spare - han ville bruke.

Jeg levde på studielån - han tjente på 4 mndr hva jeg måtte leve på av lån i 2 år.

Jeg ville betale like mye - han ville heller at jeg heller gjorde all husarbeidet for å komansere.

Økonomi ble fort til et " Jeg har kjøpt - jeg har rett til " eller " Det er min " eller " takket være meg, så..."

Jeg ble gående rundt og irritere meg over hans høye krav

- og han irriterte seg over at jeg var utakknemmelig.

Jeg vet helt ærlig ikke om jeg har noen gode råd til deg, annet enn å notere deg bak øret hva du har kjøpt og for gudsskyld IKKE BRUK ALLE PENGENE DINE PÅ FORBRUKSTING.

Ikke vær den som kjøper all mat, alle forbruksvarer, alle småting osv - fordi HAN har kjøpt TV, møbler osv.

Da blir du til slutt sittende med like store utgifter - men med ingen verdier.

[O'hara]

Uansett, dere må bli enige før dere kjøper sammen, kjenn etter hva du vil synes er ok og hva du kan leve med, hør hans side av saken, og kom frem til en enighet som dere skriver ned.

Dette handler i bunn og grunn om kommunikasjon og ansvar for ens eget liv og handlinger.

Masse lykke til!