samboerskap og økonomi

[fionel]

jeg og samboer skal nå kjøpe vår første leilighet sammen, vi skal ta opp et lån sammen. tiltross for at jeg har lenger og mer utdannning en han, tjener han MYE mer en meg, vi jobber like mange timer i uken, og jeg utdanner meg enda mer på kveldstid. Nå har vi møtt på et stort problem, nemmelig økonomi. Jeg og mannen i banken, mener at vi burde ha en felles konto ( regninger, mat, husholding, gaver osv) og hver vår konto til selvkos.

Han mente også at vi burde regne ut prosenten av hva vi tjener og sette inn samme prosent på denne kontoen, det vil si at han skal sette inn mer en meg, slik at vi sitter igjen med omtrent det samme. Han sa også at dette var det mest vanlige å gjøre, også med tanke på barn. Da mor går hjemme med barn og ikke får feriepenger året etter, osv. Min samboer er totalt uening i dette, og mener han ikke skal straffes fordi jeg tjener mindre en han.... Nå er det ikke sånn at jeg tjener ekstremt lite, men når sambo gjerne vil ha stor leilighet og lån derretter, vil jeg betale så mye i lån og utgifter i mnd at jeg vil ha ganske så lite igjen etter regningene er betalt. Mens han vil sitte igjen med ekstremt mye mer. HVordan har dere i samboerskap løst dette? Er det jeg som er egoistisk her? har samboer rett?

[AnonymBruker]

Hva med å tenke litt alternativt - at du får en eierandel på 40% og han 60%? Så kan dere begge lever etter evne.

[fionel]

Hva med å tenke litt alternativt - at du får en eierandel på 40% og han 60%? Så kan dere begge lever etter evne.

SKal jeg først eie, vil jeg eie 50 % dette med tanke på fremtidige barn og min egen sikkerhet.. jeg kan fint ha fullt lån og klare meg, men ikke leve det livet vi lever nå, og det live han helst vil leve, med reiser, spise ute i hytt og pine, shopping osv.

[CoffeeCup]

Hvis ikke han vil ha det slik, så må dere jo kjøpe etter den som har minst betalingsevne da. Altså noe billigere som du har råd til

[Gjest Doh]

Da må dere kjøpe noe som passer DIN økonomi slik at du også sitter igjen med nok etter at lån og andre faste utgifter er betalt. Man må alltid innrette seg etter den som tjener minst om man ikke skal ha felles økonomi mener jeg.

[Ananas.]

Jeg synes sånt er vanskelig, men hvis han har satt høyere krav (og dermed høyere pris..) på leiligheten enn hva du har hatt behov for og uttrykt ønske om, så mener jeg absolutt han må ta konsekvensene av det, og betale litt mer, altså slik du og banken tenker.

[AnonymBruker]

SKal jeg først eie, vil jeg eie 50 % dette med tanke på fremtidige barn og min egen sikkerhet.. jeg kan fint ha fullt lån og klare meg, men ikke leve det livet vi lever nå, og det live han helst vil leve, med reiser, spise ute i hytt og pine, shopping osv.

Da har han 2 valg: spandere på deg eller reise, spise ute og shoppe alene eller sammen med noen andre.

Hvor nært er dere å få barn? Er det sånn at det er planlagt innen de neste 2-3 årene? og dere kjøper med "barnerom"? Eller er det mer inn i fremtiden?

Min erfaring er at det fleste par har en delt økonomi i starten av forholdet, og gjerne går over til mer delt økonomi i familiefasen.

[Sunshower]

Jeg synes det var litt rart at han ikke ville dette. Jeg er vant med det hjemmenfra, pappa tjener en del mer enn min mor. Slik er det også med meg og samboeren min. Han tjener bortimot dobbelt så mye som meg. (Han tjener svært godt og jeg tjener gjennomsnittlig) Til gjengjeld jobber han flere uker av gangen der han ikke er hjemme. Det er vel naturlig at man som par samarbeider og betaler etter evne. Det trodde hvertfall jeg...

[AnonymBruker]

Synes mannen i banken kom med et godt forslag.

Samboeren din sier at han ikke vil bli straffet bare fordi han tjener mer... men gjør man det motsatt så er det jo du som kommer til å bli "straffet?"

Du sier du utdanner deg mer på kvelden... så det betyr kanskje at du etterhvert kommer til å få en bedre jobb og litt bedre økonomi? Og da kan du etterhvert bidra med mer kanskje?

Nei, jeg synes bank-mannen hadde den mest rettferdige løsningen!

[fionel]

Da har han 2 valg: spandere på deg eller reise, spise ute og shoppe alene eller sammen med noen andre.

Hvor nært er dere å få barn? Er det sånn at det er planlagt innen de neste 2-3 årene? og dere kjøper med "barnerom"? Eller er det mer inn i fremtiden?

Min erfaring er at det fleste par har en delt økonomi i starten av forholdet, og gjerne går over til mer delt økonomi i familiefasen.

Vi kjøper med "barnerom" ja, og har planer om å få barn i nærmeste fremtid, men jeg skal først bli ferdig med utdannelsen min, og finne jobb innen det jeg nå utdanner meg som. Men det er såpass nært at jeg syns det er greit å få alt sånt med praktisk på plass, FØR man blir gravid, og får masse annet å tenke på

[fionel]

Synes mannen i banken kom med et godt forslag.

Samboeren din sier at han ikke vil bli straffet bare fordi han tjener mer... men gjør man det motsatt så er det jo du som kommer til å bli "straffet?"

Du sier du utdanner deg mer på kvelden... så det betyr kanskje at du etterhvert kommer til å få en bedre jobb og litt bedre økonomi? Og da kan du etterhvert bidra med mer kanskje?

Nei, jeg synes bank-mannen hadde den mest rettferdige løsningen!

Ja, håper er jo at jeg skal tjene mer etterhvert, riktignok tjener jeg ganske greit nå, men han er veldig heldig å ha en fin og god jobb, og tjener ganske mye i mnd, så opp på hans lønnsnivå vil jeg nok aldri komme uansett.. men sammen har vi en veldig god økonomi.

[AnonymBruker]

Jeg er forsåvidt enig med mannen din om at dersom dere skal ha 50/50 eierandel i huset så skal dere også sette inn 50/50 på konto for slike ting. Men da er han faktisk nødt til å være med på å finne noe som passer din økonomi, ikke bare sin egen.

[Athene]

Jeg og mannen hadde det slik du beskriver da vi først ble samboere. Vi satt opp en fordelingsbrøk som gjorde at den som tjente mest også bidro mest, men samtidig satt igjen med mer på egen konto hver måned. Og vi kjøpte litt rimeligere enn det vi kunne gjort om begge la maks i det, slik at vi kunne ha lik eierbrøk. Etterhvert som årene gikk og hvem som tjente mest stadig endret seg, ble økonomien mer og mer felles.

Samboeren din har rett til å kreve det han krever, at dere bidrar like mye. Jeg forstår godt at enkelte ønsker dette tidlig i et forhold, det føles feil å skulle subsidiere et annet menneske økonomisk. Så lenge du ønsker 50% eierandel må dere kjøpe etter evne, der du har mulighet til å bidra med 50% hver måned.

Men ingen her inne har rett til å fortelle om det er du eller samboeren din som tar feil i denne saken, da dette er noe dere må bli enige om. Jeg kan bare si at jeg forstår begges synspunkt godt.

[juliane]

Hos oss har vi 60/40 eierandel, og det syns jeg er den aller beste løsningen! Skjønner ikke hvorfor du er så i mot det? Ved brudd har du vel ikke råd til å beholde leiligheten med dobbel lånebelastning uansett, og om du sitter igjen med eks 1,5 mill etter å ha solgt dine 50% av en leilighet til 3 mill er vel ikke det bedre enn å sitte igjen med 1,5 mill etter å ha solgt en lavere prosentandel av en dyrere leilighet.

Vi har som sagt 60/40 og er veldig fornøyde med det. Han betaler mer enn meg, men skulle det bli brudd får han igjen de pengene og slipper å føle at han har kastet bort penger på meg. Og jeg kunne uansett ikke hatt mer i lån, men har på denne måten mulighet til å bo litt finere enn om vi skulle delt 50/50, for da måtte vi jo lagt min inntekt til grunn.

Alle andre utgifter betaler vi for øvrig 50/50 fra felleskonto...

[AnonymBruker]

Jeg synes det er naturlig at når man kjøper leilighet så går alt man tjener inn i en fellespott. Helt til jeg begynte å henge på KG trodde jeg også at dette var det vanlige. Jeg har vokst opp med at både foreldrene mine og nære familiemedlemmer og -venner snakker om "våre" penger og ikke "mine" og "dine" penger. Jeg har forståelse for at ikke alle løser det slik, og det finnes sikkert tusenvis av grunner for å ikke gjøre det. Den neste løsningen for meg da er at begge betaler etter evne. Han betaler mer enn deg fordi han tjener mer enn deg. Det at han opplever det som en straff synes jeg høres veldig trist ut. Vil han ikke bruke sine penger på dere?

Siste løsning da er å betale 50/50. Han vil da være nødt til å forstå at du ikke kan gjøre like mye som ham fordi du ikke har like mye penger til moro. Enten vil han da være nødt til å reise på ferie/gå ut og spise/gjøre andre morsomme ting uten deg, eller så vil han være nødt til å spandere på deg. Og når han først spanderer på deg så kan dere enten like gjerne ha felles økonomi, eller så kan dere betale etter evne.

[Athene]

Jeg synes det er naturlig at når man kjøper leilighet så går alt man tjener inn i en fellespott. Helt til jeg begynte å henge på KG trodde jeg også at dette var det vanlige. Jeg har vokst opp med at både foreldrene mine og nære familiemedlemmer og -venner snakker om "våre" penger og ikke "mine" og "dine" penger.

Det er store forskjeller mellom familiegenerasjonen, og vår generasjon. Da foreldrene våre ble samboere giftet de seg gjerne samtidig, og fikk raskt barn. Samtidig gikk oftere kvinnen hjemme. Man var da en familie, som dro lasset sammen.

I våre dager blir man samboer tidlig, uten tanke på å stifte familie. Man bytter gjerne samboer flere ganger, og venter årevis med å få felles barn. Ofte tjener man tilnærmet likt, eller den som tjener mer jobber hardere for det. Man er i større grad individer, selv om man har kjæreste eller samboer. Og det ville blitt like feil å bruke en stor del av lønna på at kjæresten skulle ha et bedre levesett, som å overføre et beløp til bestevenninna eller søstra i måneden fordi de tjente dårligere enn deg.

Endret 4. juni 2012 av Athene

[Gjest Wolfmoon]

Det er store forskjeller mellom familiegenerasjonen, og vår generasjon. Da foreldrene våre ble samboere giftet de seg gjerne samtidig, og fikk raskt barn. Samtidig gikk oftere kvinnen hjemme. Man var da en familie, som dro lasset sammen.

I våre dager blir man samboer tidlig, uten tanke på å stifte familie. Man bytter gjerne samboer flere ganger, og venter årevis med å få felles barn. Ofte tjener man tilnærmet likt, eller den som tjener mer jobber hardere for det. Man er i større grad individer, selv om man har kjæreste eller samboer. Og det ville blitt like feil å bruke en stor del av lønna på at kjæresten skulle ha et bedre levesett, som å overføre et beløp til bestevenninna eller søstra i måneden fordi de tjente dårligere enn deg.

Det er helt greit. Men da må den som tjener mest også gå med på en standard på leiligheten tilpasset økonomien til den som tjener minst.

Ellers blir det jo like urettferdig og skeivt andre veien.

Ellers ser jeg ikke helt hvorfor ts synes 60/40 er slik en dårlig løsning

[O'hara]

Vi har ordnet økonomien slik som bankmannen skisserer, hver av oss betaler inn en prosentandel av inntekt til fellespotten. Der betales alt av faste felles utgifter, samt mat og annet forbruksmateriell. Han tjener vesentlig mer enn meg, men vi er begge enige om at dette er en god løsning. Også utfra en artikkel som Dine Penger la ut for noen år siden (finner den ikke nå), der de skisserte at det mest rettferdige for begge parter er å betale en prosentandel av inntekt til felles økonomi. Jeg tror kanskje ikke mannen din har tenkt på at du vil sitte igjen med "ingenting" mens han kan leve i sus og dus? Hvordan vil han like det, og hvilke følger vil det få for forholdet deres?

Samtidig kan jeg forstå at mannen din ts ønsker at dere skal betale like mye, men jeg forstår at du synes det er frustrerende. For å løse dette så må dere snakke sammen. Legg frem din sak, ikke dra inn han, men hvordan du føler det, la han tenke noen dager på ting, og mulig han kommer frem til at det er det mest riktige for dere også?

[AnonymBruker]

Det er store forskjeller mellom familiegenerasjonen, og vår generasjon. Da foreldrene våre ble samboere giftet de seg gjerne samtidig, og fikk raskt barn. Samtidig gikk oftere kvinnen hjemme. Man var da en familie, som dro lasset sammen.

I våre dager blir man samboer tidlig, uten tanke på å stifte familie. Man bytter gjerne samboer flere ganger, og venter årevis med å få felles barn. Ofte tjener man tilnærmet likt, eller den som tjener mer jobber hardere for det. Man er i større grad individer, selv om man har kjæreste eller samboer. Og det ville blitt like feil å bruke en stor del av lønna på at kjæresten skulle ha et bedre levesett, som å overføre et beløp til bestevenninna eller søstra i måneden fordi de tjente dårligere enn deg.

Det er mye mulig det er slik der du har vokst opp, men i det miljøet jeg kommer fra har begge parter jobbet og ungene har vært i barnehagen. Uten at det egentlig er viktig for diskusjonen. Det er selvfølgelig mulig at du/dine foreldre er eldre enn det jeg er, for det du beskriver høres mer ut som ... jeg skulle si besteforeldrene mine, men også de jobbet alle sammen. Og så skulle jeg si oldeforeldrene mine, men jaggu jobbet ikke de også alle sammen. Så, nei. Det er nok helt sikkert miljøforskjeller, og det er helt klart mulig at det jeg har uthevet er riktig i enkelte miljøer/kulturer, men det er ikke sånn blant de jeg kjenner.

[Gjest Doh]

Om du skulle gå med på 60/40 eierskap må du også huske på at han må betale 60 % av forsikring, kommunale avgifter, husleie ol. Skal han ha en 60 % eierandel må han også betale de andre utgiftene dette medfører. Mener jeg da...