AnonymBruker Skrevet 3. juni 2012 #1 Skrevet 3. juni 2012 Hva gjør man da..? Hvordan klare å finne igjen lysten til å leve?
halu Skrevet 3. juni 2012 #2 Skrevet 3. juni 2012 da søker du hjelp! ring 116 123 for hjelpetelefonen 4
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2012 #3 Skrevet 3. juni 2012 Begynn og gjør ting. Enkelt og greit. Du har kanskje ikke noe motivasjon for å gjøre ting akkurat nå, men hvis du bare klarer og begynne med noe vil de bli bedre. Life is like riding a bicycle - in order to keep your balance, you must keep moving. ~Albert Einstein
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2012 #4 Skrevet 3. juni 2012 Hva gjør man da..? Hvordan klare å finne igjen lysten til å leve? Dessverre så kan du ikke siskutere sånne tanker som dette på KG, fordi det er mot reglene. Men det du gjør er å ringe legevakten og fortelle dem hvordan du har det og be om hjelp. Du kan også ringe Kirkens SOS og Mental Helse sin hjelpetelefon. Det er hjelp å få om du kommer i kontakt med de rette folkene.Det fins også medisiner som kan hjelpe deg på vei til å få det bedre mens du får behandling. Man tror det ikke selv, men det er sykdommen som snakker. Det er smart å snakke med fastlegen sin om dette her også. Ring legen din på mandag. Dessverre er det ofte vanskelig å få legevakt til å skjønne alvoret i situasjonen, men det er viktig at du ikke gir opp. Man kan nemlig bli helt bra igjen. Uansett kan man få det veldig mye bedre. Dey viktige nå er at du ikke blir sittende aleine!! Det kommer en dag i morgen som kan bli bedre, dersom du får riktig hjelp. Men da må du be om den, og ikke gi deg før de lytter. Selv endte jeg opp med å stå et sted og se ned flere etasjer ned i asfalt og betong og ville bare hoppe, men jeg ble stoppet, fikk hjelp og har det bedre i dag. Selv om jeg hadde strevd i ti år uten at noen skjønte at jeg har en bipolar tilstand. De hadde også sagt i psykiatri at de ikke hadde mer å tilby og sagt nei til å gi flere timer. Men jeg ble overtalt til å ikke hoppe ned og byttet lege etterpå, og med rett medisin fikk jeg det bra.(!!) IKKE GI DEG. Ring og be om hjelp. Det nytter. Dersom legen din ikke lytter så bytt lege, for all del. Ønsker deg alt det beste og håper du ikke gir opp. 2
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2012 #5 Skrevet 3. juni 2012 Hva gjør man da..? Hvordan klare å finne igjen lysten til å leve? Samme AB som over her. Jeg mener virkelig det jeg sier om å ikke bli sittende aleine og tenke. Oppsøk noen som kan være sammen med deg. Familie, en venn eller ring det telefonnummeret til den hjelpetelefonen og snakk med noen. Jeg måtte faktisk flytte for å kunne få mer hjelp i psykiatrien, fordi de folkene der er noen drittsekker når de har bestemt seg... Men som sagt så fikk jeg anbefalt en lege av en annen pasient, som var fornøyd med den oppfølingen hun fikk. Så da byttet jeg til den legen, og jeg ga meg ikke før de hørte på meg. Så fikk jeg noen medisiner å prøve ut, og snakker hver mnd men den legen. Det er en spesialist i almennmedisin. Etter noen uker med knallhard jobbing for å overleve ga de vonde følelsene seg. Jeg var på avlastning også hos akutteam i psykisk helsevern. Jeg sov der om natten. De har kanskje det der du bor også? Jeg vet jo ikke hvor du bor... Men det viktige var å ikke sitte aleine om natten og tenke på å ville slippe å leve. Nå virker mine medisiner og jeg har tilogmed begynt å jobbe igjen og er ikke så fortvilt lenger. Dette er en som hadde blitt gitt opp av norsk psykiatri og blitt bedt om å dra hjem og skaffe seg en hobby... Men de vant ikke over meg og jeg lever. Ikke gi opp du heller. Søk hjelp. Gjør det til din misjon i livet å få dem til å lytte til deg når du sier du har det for vondt. Og vit om at du kan få det veldig mye bedre, selv om alt ser helt svart ut. Jeg tenker på deg og et sted i Norge har du en venn som vil du skal leve, og det er meg. 3
Gjest Hikken Skrevet 3. juni 2012 #6 Skrevet 3. juni 2012 TS, hvis du trenger å prate så er du hjertelig velkommen til å sende meg en PM 2
Gjest Gjest Skrevet 3. juni 2012 #7 Skrevet 3. juni 2012 Tenker gjennom om det er en grunn, og stort sett finnes det en. Den behøver ikke være direkte hyggelig, men den er sannsynligvis der (for min del er det utelukkende et løfte, og at det er andre som er avhengige av meg)
LYSVING Skrevet 3. juni 2012 #8 Skrevet 3. juni 2012 (endret) Det lurer jeg på også, men hørte senest i stad på radioen at man må se de lyse punktene. Mer av de lyse. Da ser jeg på blomstene. Fuglene havet og alt annet enn det som graver meg ned. Prøver ihvertfall. Men som oftest er det tankens kraft Aldri for sent å snu. Også kan man prøve å tenke på hva som gir en glede. Hva som har gledet en. Og prøve å fortsette med det. Er det vanskelig så hold deg fast som her. Søk råd. Du er flink. Ikke alle som tørr å være åpen om dette. Jeg ville kanskje gått til legen og spurt om litt råd i tilegg. Selvom det kanskje er vanskelig nok for en lege å gi deg råd. Kjenn etter hva som gjør vondt og prøv å snakk om det. Jeg tror kanskje det vil hjelpe. Endret 3. juni 2012 av LYSVING 1
Kosemose Skrevet 3. juni 2012 #9 Skrevet 3. juni 2012 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg ser at du har fått en del tips allerede. Jeg vil også minne om Mental Helse: http://www.mentalhelse.no/ Her finner du blant annet info om hjelpetelefon 116 123 som er et gratis og døgnåpent tilbud. Tjenesten består også av to nettjenester, sidetmedord.no og kameratstøtte.no Det skal være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Lykke til! Kosemose, mod
Fremhevede innlegg