Personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Hva tenker du om mennesker med personlighetsforstyrrelser? Hvordan ville du reagert om en person sa at vedkommende hadde en slik lidelse?

[Tormod83]

Det er svært interessant spørsmål du stiller. Jeg kjenner mange med personlighetsforstyrrelser, og en utfordring kan ofte være at de ikke innser det selv. De tror heller det er omgivelsene som har en "lidelse" slik at de mangler selvinnsikten som skal til.

En person med god selvinnsikt, og som er klar over at h*n har en personlighetsforstyrrelse tror jeg ville ha blitt annerledes. Det er likevel nærliggende å tro at forhold til mennesker med personlighetsforstyrrelser kan være utfordrende til tider. Men på en annen side kan også personen ha særegne trekk som er betydelig bedre enn andre igjen. Så totalen trenger ikke å bli så ille.

[AnonymBruker]

At det sier ikke så mye, for personlighetsforstyrrelser er så mangt.

[Gjest uAnonymBruker]

Hva slags personlighetsforstyrrelse snakker vi om da?

[AnonymBruker]

Kjenner en som har en narsisistisk (?) personslighetforstyrrelse tror jheg, og han er en pest og en plage. Tror at han vet alt bedre enn alle andre og at han har rett til å gjøre ting som ikke andre gjør/er vanlig. Jeg er nesten 100% sikker på at det er det han har, for han har vært innlagt før og hele oppførselen hans tyder på at det er noe (har hatt psykologi i noen år så jeg kan litt i hvert fall). Han er veldig vanskelig å være rundt, og er generelt en ubehagelig person hvis han ikke bestemmer seg for å være hyggelig helt ut av det blå.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par som har fått diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Da jeg fikk høre det tenkte jeg at det forklarte en del mht deres måte å oppføre seg på.

Men, jeg er noe skeptisk til slike diagnoser, spesielt den nevnt ovenfor. Har flere ganger sett at den har blitt gitt til personer som det viser seg at ikke har personlighetsforstyrrelser. Det er ikke heldig, da enkelte ser ut til å behandle folk etter hvilke diagnoser de har og ikke etter hvordan de er.

[Gjest Yellow Taxi]

Om det er anti-sosial og/eller borderline så tenker jeg at dette er en person jeg burde holde meg unna. De andre kan jeg si at jeg hadde reagert noe spesielt i forhold til.

[Snop]

Jeg har såpass mye negativ erfaring med mennesker med personlighetsforstyrrelser, at jeg blir umiddelbart litt "skremt". Jeg har tette relasjoner med flere med personlighetsforstyrrelser, og har opplevd det som både slitsomt og ofte provoserende.

Men personlighetsforstyrrelser kan jo være så mangt, så jeg tenker ikke at jeg vet alt om personen pga en diagnose.

[Gjest *dragoon*]

Folk har ofte reagert med skepsis når jeg sier jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Altså "personlighetsforstyrrelse" høres litt skummelt ut tror jeg. Folk tenker kanskje schitzofreni og sånn.

Heldigvis ligner min PF på sosial angst, så jeg har bare begynnt å si det er det jeg har når noen spør.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par som har fått diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Da jeg fikk høre det tenkte jeg at det forklarte en del mht deres måte å oppføre seg på.

Men, jeg er noe skeptisk til slike diagnoser, spesielt den nevnt ovenfor. Har flere ganger sett at den har blitt gitt til personer som det viser seg at ikke har personlighetsforstyrrelser. Det er ikke heldig, da enkelte ser ut til å behandle folk etter hvilke diagnoser de har og ikke etter hvordan de er.

Det er psykologer og psykiatere som ikke tar hensyn til hva som må til av observasjon, samtaler med pasienters nærmeste osv. før de legger på en stigmatiserende personlighetsforstyrrelsesfeildiagnose (Det var et langt ord..) dersom forholdet mellom "behandler" og pasient har vært dårlig. Jeg tror en lege som ofte deler ut slike diagnoser er en lege enhver bør unngå mest mulig.

[Gjest uAnonymBruker]

Om det er anti-sosial og/eller borderline så tenker jeg at dette er en person jeg burde holde meg unna. De andre kan jeg si at jeg hadde reagert noe spesielt i forhold til.

Awh, jeg har borderline

Hvorfor mener du at du burde holdt deg unna meg?

[AnonymBruker]

noen typer personlighetsforstyrrelser er slik at jeg føler at jeg må "beskytte" meg litt fra de som har det, fordi de suger energi ut av meg, enten ved å være veldig krevende, veldig skiftende eller rett frem manipulerende og løgnere

[Gjest Yellow Taxi]

Awh, jeg har borderline

Hvorfor mener du at du burde holdt deg unna meg?

Fordi atferden som er hyppig assosiert med lidelsen (eksplosivt sinne, selvskading, trussler om selvmord, generelt mye drama i nære relasjoner) er ting jeg vurderer som lite attraktivt i en ny relasjon. Dette er jo ikke nødvendigvis korrekt eller rettferdig for deg som individ i det hele tatt, men om jeg hadde fått vite dette om noen jeg ikke kjente godt hadde jeg gått utifra at statistikken stemte. Slik gjør man jo med all mulig informasjon hele tiden da man vurderer nye relasjoner. Så ja, om jeg var deg ville jeg holdt det for meg selv med mindre det var noen jeg kjente godt. På det punktet kjenner man jo atferden til vedkommende såpass godt at hvilken merkelapp eller årsak den har er av mindre betydning.

[Gjest uAnonymBruker]

Fordi atferden som er hyppig assosiert med lidelsen (eksplosivt sinne, selvskading, trussler om selvmord, generelt mye drama i nære relasjoner) er ting jeg vurderer som lite attraktivt i en ny relasjon. Dette er jo ikke nødvendigvis korrekt eller rettferdig for deg som individ i det hele tatt, men om jeg hadde fått vite dette om noen jeg ikke kjente godt hadde jeg gått utifra at statistikken stemte. Slik gjør man jo med all mulig informasjon hele tiden da man vurderer nye relasjoner. Så ja, om jeg var deg ville jeg holdt det for meg selv med mindre det var noen jeg kjente godt. På det punktet kjenner man jo atferden til vedkommende såpass godt at hvilken merkelapp eller årsak den har er av mindre betydning.

Jeg har ikke lest beskrivelsen av borderline særlig nøye, for jeg er redd for at jeg da kommer til å henge meg så opp i symptomene at det blir en form for selvoppfyllende profeti eller at jeg finner noe å skylde dårlig oppførsel på. Og jeg sier det helle ikke til folk rundt meg, liker ikke helt tanken på at de da tror de kan "plassere" alt jeg gjør i en sånn borderline-sekk. At hver gang jeg er sint så er det borderline, at hver gang jeg føler meg urettferdig behandlet så er det borderline, sånn uten å i det hele tatt vurdere om det faktisk er "reelle" følelser.

Men du har jo rett i det du sier, om jeg hører at noen har f.eks narsissistisk personlighetsforstyrrelse så er jo ikke det første jeg tenker at, ja HAN vil jeg bli bestis med. For det høres jo unektelig ut som en rimelig slitsom person på papiret.

[AnonymBruker]

Det er psykologer og psykiatere som ikke tar hensyn til hva som må til av observasjon, samtaler med pasienters nærmeste osv. før de legger på en stigmatiserende personlighetsforstyrrelsesfeildiagnose (Det var et langt ord..) dersom forholdet mellom "behandler" og pasient har vært dårlig. Jeg tror en lege som ofte deler ut slike diagnoser er en lege enhver bør unngå mest mulig.

Jeg har selv fått diagnosen borderline. Flere i min vennekrets og familie forstod ikke diagnose. Da jeg flyttet og fikk ny behandler kunne ikke hun heller forstå diagnose. Hun (den nye behandleren) fortalte meg at det dessverre var noen som var for kjappe med å gi diagnoser, og at disse ofte var feilaktige. Jeg hadde ingen personlighetsforstyrrelse, men en depresjon og innslag av lett angst.

[Miss Independent]

Slik jeg leser om personlighetsforstyrrelser er det ganske mange vanlige trekk hos mennesker. Bare at man er mer ekstrem den ene eller den andre veien.

Noen ganger er det like greit å ikke vite hva som feiler personer og heller holde seg unna de menneskene man ikke går overens med. Ikke holde seg unna dem pga diagnose.

[Rosinbolle]

...

Endret 16. mars 2014 av Rosinbolle

[Gjest O___o]

Jeg tror at dersom alle var til psykologer og alle ble utredet

hadde vi alle fått en eller flere diagnoser

Mennesker kan være selvopptatte og oppføre seg som noen komplette rasshøl uten at de har en personlighetsforstryrrelse.

[Gjest Yellow Taxi]

Men for min del er det bare en ekstrem versjon av sosial angst.

Ikke for å kverrlure om ditt spesifikke tilfellet altså, men i forhold til diagnosen generelt så blir det feil å si det er mer ekstrem versjon av sosial angst. Angsten i seg selv hos en person med sosial angst kan være like kraftig, men forskjellen er jo at det hos mennesker med din diagnose er en del av personligheten. Altså ikke en gradsforskjell, men en relevant forskjell i forhold til om man kan kureres eller ikke.

[Rosinbolle]

Ikke for å kverrlure om ditt spesifikke tilfellet altså, men i forhold til diagnosen generelt så blir det feil å si det er mer ekstrem versjon av sosial angst. Angsten i seg selv hos en person med sosial angst kan være like kraftig, men forskjellen er jo at det hos mennesker med din diagnose er en del av personligheten. Altså ikke en gradsforskjell, men en relevant forskjell i forhold til om man kan kureres eller ikke.

Ja, det har du nok rett i. Dårlig ordvalg av meg der.