Gå til innhold

bør jeg kontakte biomor


Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

Jeg skjønner hva du mener, og synes ikke TS bør trenge seg på, men en henvendelse der hun kommuniserer at hun er åpen for kontakt dersom mor skulle ønske det må vel være helt greit? Kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli tatt ille opp?

I utgangspunktet enig i det også, men i og med at man ikke vet hvordan mor kan reagere synes jeg hun bør la det være. Eventuelt kan far fortelle mor at stemor er åpen for direkte samarbeid rundt det praktiske hvis mor ønsker det. Det ville være en mer naturlig, og diplomatisk, måte å gjøre det på, synes jeg.

Endret av Bodillen
  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Heisann,

Jeg synes du høres ut som en grei person som ønsker kontakt. :)

Enig med Bodillen som skriver at far kan starte dette med å overrekke moren dine kontaktdetjaler og fortelle at hun kan kontakte deg om det er noe spesielt, slik at hun kan ringe deg om hun behøver det.

  • Liker 1
Gjest loren
Skrevet

I utgangspunktet enig i det også, men i og med at man ikke vet hvordan mor kan reagere synes jeg hun bør la det være. Eventuelt kan far fortelle mor at stemor er åpen for direkte samarbeid rundt det praktiske hvis mor ønsker det. Det ville være en mer naturlig, og diplomatisk, måte å gjøre det på, synes jeg.

Veldig enig i denne :-)

Skrevet

Hva om far lufter forslaget for mor, og får ett inntrykk av hva hun ønsker.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg vet veldig godt at dette ikke er mitt barn. Men det er barnet til min kjære og jeg ønsker ikke at dette skal være vanskelig for verken min kjære eller barnet hans. når mor er fortvilt og far ikke får til å komme i vanskelige situasjoner pga den jobben han har,må det jo være best for alle at jeg kan trå til og hjelpe med å hente/passe/levere eller hente i bhg i sånne situasjoner.

Og når jula kommer om du halvt år så er det vel best om vi alle 3 (evt 4? Mor kan jo ha fått seg partner innen den tid) setter oss ned og prater sammen om vi skal feire sammen alle sammen eller om vi skal dele oss opp. Er det ikke det da? Mulig det er jeg som tenker for langt fram i tid her,men det er kanskje bedre å ha en åpen dialog før en situasjon skulle skje (og jula vet vi jo kommer)

ellers må jeg si jeg heller mer mot å bare la det gå som det går nå,siden jeg er redd for at mor kan bli sint hvis hun ikke er enig i mine intensjoner,slik som enkelte selv mener her inne

Far og du prater om hvordan far kan tenke seg at julen skal være og dere 2 blir enige om hvordan det er best for dere. Deretter kan far ringe moren til barnet og spørre henne hvordan hun ser for seg at Julen skal være. Ut i fra det kan far og mor komme frem til et kompromiss som passer alle 3.

Ikke noe vits i for mange kokker i gangen, blir bare mere søl.

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Bare ikke bruk ordet "biomor" hvis du kontakter henne. Et tips bare;)

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Per i dag har verken far eller jeg nye partnere, men det kommer nok en gang. Jeg har nok ingen interesse av å være venninne med hans evt nye partner, men hadde satt pris på en slik tilbakemelding slik at man kan unngå rar stemning. (Hadde nok personlig vært den som hadde tatt initiativet, siden det gjerne er vanskeligere for den nye kvinnen som kommer inn enn for mor.) Det er til det beste for oss alle at man kan samarbeide. Og når den nye partneren er involvert i barnets/barnas liv så mye som 50% av tiden, så kan man ikke unngå at ting skjer der man må stille opp for hverandre.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg ville lurt på om du hadde problemer hvis du gjorde det. Jeg stoler på at barnas far (som er helt normal og oppegående) greier å sørge for at de som omgåes med barna våre også er normale og oppegående. Jeg har ingen interesse av damene han drar i hus nei.

Det du snakker om her er å "ta en foreldrerolle". "Nå skal vi dele barnet ditt så da må du være interessert i meg". Det er feil. La mor til barna i fred.

Så du er totalt uinteressert i hva slags dame som bor sammen med barna dine halvparten av tiden. Slik jeg ser det, bryr du deg da heller ikke i hvordan barna dine blir oppdratt halvparten av livet.

Stemor er ikke interessert i eller tror at mor vil være interessert i henne. Det hun er ute etter, er at barnet får det best mulig. Det skjer ved at de to hjemmene har god dialog.

Jeg synes det er overraskende mange som mener at det kun er mor og far som skal være med å oppdra barnet. Så lennge barnet har to hjem, vil det måtte følge "reglene" i begge hjem. Disse reglene skapes av de som bor der. Det vil si at steforeldre også er med på å oppdra barna.

De to hjemmene bør da også prøve så godt som mulig å ha samme linje i oppdragelsen. Når det gjelder små barn vil det i svært mange tilfeller også komme søsken. Det er da viktig at søsken som bor sammen behandles likt, og ikke forskjellig fordi de ikke har samme mor eller far.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Nå har ikke jeg barn med noen, men jeg blir faktisk veldig nysgjerrig på nye dama til eksen min. Lyst å møte hu og bli litt kjent. (jeg er fortsatt venn med eksen). Og jeg er nysgjerrig på eksene til min nåværende kjæreste. Hadde ikke hatt noe i mot å tilfeldigvis truffet og slått an en prat med de!

Men vet jo at jeg er litt annerledes og rar på akkurat det. Holder meg jo så klart unna, de er vel ikke interessert i det samme.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor stemødre er så opptatt av å ha et vennskap med mor. Og ihvertfall ikke at de velger å kontakte mor selv! Jeg er selv stemor og jeg tenker som så at hvis mor vil ha et forhold til meg utover "hei" og "hadet" når vi treffes så får det være opp til henne. JEG er den som har trengt meg inn i livet til HENNES barn. Barnet har ikke valgt meg som stemor på noen måte, og selvom barnet trives med meg så er jeg fortsatt "bare" kjæresten til pappa. Jeg har riktignok et helt ok forhold til mor men det er og har vært på hennes premisser hele veien. Vi er ikke venner på noen måte men vi kan godt bli stående å skravle litt når hun henter her hos oss.

Kan du/dere ikke bare innse at hvis mor vil ha kontakt med deg så tar hun sannsynligvis kontakt. Ikke treng deg på og skap evt ubehag for henne. Situasjonen er nok klein nok fra før om ikke hun skal måtte føle seg forpliktet til å ha noe med deg å gjøre.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er overhodet ikke interessert i å ha noe særlig kontakt med "biomor". Samboeren min og xen prater sammen daglig(!), så synes det holder at de har kontakt. Prater så klart med henne hvis vi treffes, men kommer ikke til å gå inn for å ha noe mer kontakt med henne. Har ingen felles interesser utenom barna, og vi er såpass forskjellige at samtalen somregel går trått.. :fnise:

AnonymBruker
Skrevet

Hadde min ex' nye dame kalt seg for barnas "bonusmor" i mitt påhør kunne jeg slått. Hun er ikke mor - jeg er. Og stemor blir hun ikke før de evt. har giftet seg. Hva barna velger å navngi henne med får være opp til dem selv, men voksne skal ikke tre det ned over hodene til noen.

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Hadde min ex' nye dame kalt seg for barnas "bonusmor" i mitt påhør kunne jeg slått. Hun er ikke mor - jeg er. Og stemor blir hun ikke før de evt. har giftet seg. Hva barna velger å navngi henne med får være opp til dem selv, men voksne skal ikke tre det ned over hodene til noen.

Er enig med deg!

Synes ikke noe om stemor heller jeg, om de er aldri så gift!

Hadde mor vært død fra barnet var veldig lite, eller på annen måte ikke vært så mye tilstede i barnets liv, mens farens kjæreste derimot var sammen med barnet siden det var lite, så kanskje.

Og muligens også i de tilfellene der far og mor omtrent ikke har bodd sammen etter at barnet var fødd, mens han har bodd sammen med en annen dame omtrent siden da. Men ikke ellers.

Er det så viktig å ha en tittel overfor andres barn egentlig??

Man har da et navn, og overfor bekjentskapskretsen og barnehage, skole osv. så er det da engang gjort å presentere seg og forklare hvilken rolle man har overfor barnet, f.eks. fars samboer. Så det er jo ikke akkurat noe man trenger å gjøre hver dag. Så om man en og annen sjelden gang må forklare seg og ikke kan gjøre det i et enkelt ord, er det så farlig om man må bruke en hel setning de få gangene det skjer?

Personlig så tror jeg det er mest for å få en "tittel", og med det gjerne litt rettigheter og hevde seg litt i forhold til mor!

AnonymBruker
Skrevet

1: Hvor lenge har dere vert sammen?

2: Hvor lenge har dere bodd sammen?

Føler det er litt vesentlig for å svare deg, for vet ikke om jeg skal syns det er rart dere bare har sett hverandre 1 gang.....

Hilsen ei som har vert bonusmamma i mange år :)

Gjest Gjest
Skrevet

Så du er totalt uinteressert i hva slags dame som bor sammen med barna dine halvparten av tiden. Slik jeg ser det, bryr du deg da heller ikke i hvordan barna dine blir oppdratt halvparten av livet.

Stemor er ikke interessert i eller tror at mor vil være interessert i henne. Det hun er ute etter, er at barnet får det best mulig. Det skjer ved at de to hjemmene har god dialog.

Jeg synes det er overraskende mange som mener at det kun er mor og far som skal være med å oppdra barnet. Så lennge barnet har to hjem, vil det måtte følge "reglene" i begge hjem. Disse reglene skapes av de som bor der. Det vil si at steforeldre også er med på å oppdra barna.

De to hjemmene bør da også prøve så godt som mulig å ha samme linje i oppdragelsen. Når det gjelder små barn vil det i svært mange tilfeller også komme søsken. Det er da viktig at søsken som bor sammen behandles likt, og ikke forskjellig fordi de ikke har samme mor eller far.

Tull. Barna er hos sin FAR halve tiden. Fantastisk at ikke menn sitter her og skriver om de bør be "biofar" på en øl for å forklare han at de ikke har tenkt å slå ihel ungene hans... "Stemødre" som SKYVER barna forran seg med "DRITER du i ungene dine eller?!" for å tvinge seg til en plass i livet til folk.

  • Liker 2
Gjest reebok
Skrevet

Er det så viktig å ha en tittel overfor andres barn egentlig??

Man har da et navn, og overfor bekjentskapskretsen og barnehage, skole osv. så er det da engang gjort å presentere seg og forklare hvilken rolle man har overfor barnet, f.eks. fars samboer. Så det er jo ikke akkurat noe man trenger å gjøre hver dag. Så om man en og annen sjelden gang må forklare seg og ikke kan gjøre det i et enkelt ord, er det så farlig om man må bruke en hel setning de få gangene det skjer?

Personlig så tror jeg det er mest for å få en "tittel", og med det gjerne litt rettigheter og hevde seg litt i forhold til mor!

Problemet er at både mor og jeg har samme navn! Blir det ikke da fryktelig forvirrende å presentere seg for barnehageansatte, lærere, andre som "Petronella" når man like så godt kan avklare hele greiene og kalle seg stemor/bonusmor?

Skrevet

Problemet er at både mor og jeg har samme navn! Blir det ikke da fryktelig forvirrende å presentere seg for barnehageansatte, lærere, andre som "Petronella" når man like så godt kan avklare hele greiene og kalle seg stemor/bonusmor?

"Jeg er Petronella. Samboer med Chanels pappa"

Hva er det egentlig å forklare? Hvis folk lurer så spør de.

Gjest Regine
Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor stemødre er så opptatt av å ha et vennskap med mor. Og ihvertfall ikke at de velger å kontakte mor selv! Jeg er selv stemor og jeg tenker som så at hvis mor vil ha et forhold til meg utover "hei" og "hadet" når vi treffes så får det være opp til henne. JEG er den som har trengt meg inn i livet til HENNES barn. Barnet har ikke valgt meg som stemor på noen måte, og selvom barnet trives med meg så er jeg fortsatt "bare" kjæresten til pappa. Jeg har riktignok et helt ok forhold til mor men det er og har vært på hennes premisser hele veien. Vi er ikke venner på noen måte men vi kan godt bli stående å skravle litt når hun henter her hos oss.

Kan du/dere ikke bare innse at hvis mor vil ha kontakt med deg så tar hun sannsynligvis kontakt. Ikke treng deg på og skap evt ubehag for henne. Situasjonen er nok klein nok fra før om ikke hun skal måtte føle seg forpliktet til å ha noe med deg å gjøre.

Jeg er overhodet ikke interessert i å ha noe særlig kontakt med "biomor". Samboeren min og xen prater sammen daglig(!), så synes det holder at de har kontakt. Prater så klart med henne hvis vi treffes, men kommer ikke til å gå inn for å ha noe mer kontakt med henne. Har ingen felles interesser utenom barna, og vi er såpass forskjellige at samtalen somregel går trått.. :fnise:

Tull. Barna er hos sin FAR halve tiden. Fantastisk at ikke menn sitter her og skriver om de bør be "biofar" på en øl for å forklare han at de ikke har tenkt å slå ihel ungene hans... "Stemødre" som SKYVER barna forran seg med "DRITER du i ungene dine eller?!" for å tvinge seg til en plass i livet til folk.

Måtte bare sitere disse, er helt enig!!!

Skrevet

Her var det mest naturlig at far først foreslo for moren at hvis hun hadde tid når hun hentet ungene en dag så kunne hun komme inn på kaffe. Noen dager etter sa hun at det passet for henne.

Etter den første korte og hyggelige bli-kjent-praten tok moren så kontakt og ba om at vi satt oss ned en ettermiddag og ble enige om en del felles grunnregler for barna i begge hjem osv. Det var under dette møtet det ble mest naturlig å formidle min kontaktinfo og si at hun også kunne kontakte meg ved behov.

Gjest Simra
Skrevet

Jeg er selv mor til en datter, og er skilt fra far. Far har fått en ny samboer, og min datter har fått en bonusmor.

Jeg Kan faktisk ikke huske hvem av oss som tok kontakt først, men uansett så har vi et veldig godt samarbeid, og bonusmor er oppriktig glad i datteren min.

Det er helt naturlig at vi har et samarbeid til beste for datter, hun, som de fleste kvinner med ny partner med barn, inntar en typisk kvinnerolle. Den består i typ ta ansvar for vask av klær, matinnkjøp, ha oversikt og planlegge, osv. Stort sett så er det kvinnene i forholdet som tar det største ansvaret i hus og hjem, og dermed indirekte for barna. Det er for mye forlangt at den nye partneren skal bo i hus og "serve" barnet mitt indirekte, men ikke delta aktivt i oppdragelse og planlegging. Det er uunngåelig at ny partner ikke blir involvert. Da er det like greit og ha en direkte kommunikasjon noen ganger. Dessuten så vil jeg på denne måten ha bedre kontroll over hva som blir gjort og fulgt opp på alle måter.

Dessuten så ønsker jeg dette, jeg VIL at hun skal engasjere seg og føle et "eierskap" til datteren min. Jeg vil at datteren min skal føle seg hjemme og ivaretatt når hun er hos far, fordi min største skrekk måtte jo vært en bonusmor som ikke brydde seg! I verste fall var kjip! Kvinner har stor innflytelse i hjemmet, så i verste fall kunne det føre til at min datter ikke følte seg velkommen hos far pga bonusmor.. Av ren egoisme, for mitt barns beste, ønsker jeg at hun involvererer seg.

Bonusmor vil alltid være bonusmor, og jeg vil alltid være mamma. Min rolle er jeg så trygg på, den kan ikke bli truet uansett hvor fantastisk bonusmor måtte være. Jeg blir bare stolt og glad når bonusmor bryr seg og tar ansvar. Hun inntar en rolle som en trygg voksen som er tilstede i livet hennes. Barn kan ikke blielsket av for mange! Min datter heldig i følge henne selv; hun har fire voksne som elsker henne over alt på jord (jeg har også ny samboer). Hvem som viser omsorg er likegyldig, hun vet at foreldre og bonuser bryr seg og vil hennes beste.

Til sist så vil jeg si til andre mammaer; dere eier ikke barna deres. Vi har de til låns for en periode av livet deres.

Det får meg til og lure på følgende:

-Er det en trussel for dere om barna deres skulle bli glad i fars nye partner og omvendt?

-Er det ikke ren skjær egoisme at dere ikke vil a noen flere få bli en positiv ressurs i barnet ditts liv?

- Er du så utrygg på din rolle som mor at du tror noen kan ta din plass?

-Er barnet et middel for og markere din posisjon som "mor til din eks sine barn", og gi signaler om at "denne plassen får du aldri i familien"?

Skjerp dere, tenk på barnets beste, ikke din egen stolthet. En god mor kjennetegnes ved ubetinget kjærlighet og ønske for sitt barns beste.

Bonusmødre gjør ofte en formidabel jobb og er faktisk de som oppriktig gir ubetinget kjærlighet og vil barna sitt beste, det er ikke barna deres engang og likevel bryr de seg ofte uten å få så mye som kred for dette. Et tankekors kanskje for en mamma?

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...